5 Oppmodingsvedtak
5.1 Vedtak nr. 35, pkt. 8, 2. desember 2021
Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022):
«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om hvordan man kan likestille GA-kjøretøy som kjører på biogass, med el- og hydrogendrevne biler i bomringene snarest mulig og i løpet av 2022.»
En ordning med redusert takst/fritak for tunge kjøretøy på biogass kan ikke håndteres innenfor det tekniske bompengesystemet AutoPASS, jf. omtalen av anmodningsvedtak nr. 1008 av 27. mai 2021 i Prop. 1 S (2021–2022). Som det går frem av denne omtalen, er AutoPASS basert på kjøretøyregisteret. Det er der kun registrert om kjøretøyet er et gasskjøretøy. Gasskjøretøy kan fylle naturgass og biogass om hverandre, og det er ikke mulig å registrere om kjøretøyet har biogass eller naturgass på tanken ved bompassering.
Samferdselsdepartementet har derfor gitt Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide en løsning med egen takstgruppe for alle gassdrevne kjøretøy (GA) i takstgruppe 2 (tunge kjøretøy). Det legges opp til en ordning innenfor AutoPASS som omfatter alle GA-kjøretøy, og som det først og fremst legges til rette for i byer der det allerede i dag er mulighet for et takstsystem med tids- og miljødifferensierte takster, jf. veglova § 27 andre ledd. Dette kan gi grunnlag for redusert bompengetakst eller fritak for bompenger dersom det er lokalt ønske om det. Med en egen takstklasse for gasskjøretøy vil også kjøretøy som har naturgass på tanken, få redusert takst/fritak. Fordelingen mellom bruk av biogass og naturgass er avhengig av pris og tilgjengelighet. I en normal markedssituasjon er biogass dyrere enn naturgass, men den svært høye prisen på naturgass gjør i dag biogass mer konkurransedyktig enn naturgass som drivstoff. Gitt dagens situasjon, vil det være lite sannsynlig at det blir brukt naturgass. Dersom det skulle bli behov for eventuelle kontrollordninger som skal gjelde kjøretøy som går på biogass spesielt, vil dette måtte administreres av lokale myndigheter som ønsker en slik ordning.
Samferdselsdepartementet har videre, i samråd med Klima- og miljødepartementet, gitt Statens vegvesen og Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere hvilken effekt reduserte bomtakster/fritak for gasskjøretøy vil ha på de nasjonale klimagassutslippene og på lokal luftkvalitet i byområdene spesielt. I tillegg er Statens vegvesen bedt om å vurdere hvilken informasjon som kan og må innhentes for å kunne følge markedsutviklingen av andel brukt biogass sammenliknet med naturgass som drivstoff for tunge kjøretøy.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken.
5.2 Vedtak nr. 35, pkt. 22, 2. desember 2021
Ved behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) vedtok Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor Statens Vegvesen om å gjennomføre tiltak og reguleringer i dialog med Oslo kommune som kan redusere den lokale støy- og forurensningsbelastningen for beboere langs Riksvei 4 mellom Sinsen og Grorud.»
Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å gå i dialog med Oslo kommune for å finne gode løsninger for å bedre trafikksituasjonen på rv. 4 Trondheimsveien, Sinsen–Grorud, både på kort og lang sikt. Statens vegvesen og Oslo kommune samarbeider om prioritering av nye tiltak som skal gjennomføres, der det legges vekt på støytiltak og tiltak for bedre bomiljø og for å utvikle transportsystemet i hovedstaden. Nullvekstmålet er sentralt for staten i oppfølgingen av transportutviklingen i byområdet, jf. byvekstavtalen, og er rammen for alle aktørers planlegging.
Det er behov for helhetlige løsninger for det samlede hovedveisystemet i Groruddalen. Håndtering av næringstrafikk til Alnabru og gjennomgangstrafikken i Oslo mot nord, må avklares før det kan gjennomføres trafikkreduserende tiltak i Trondheimsveien. Dette er fordi effekten av veitiltak i Trondheimsveien vil kunne føre til overføring av trafikk til et allerede presset kommunalt veinett. Statens vegvesen har tidligere anbefalt at gjennomgangstrafikken blir ført ned på rv. 163 Østre Aker vei gjennom den såkalte «Fossumdiagonalen», men det har så langt ikke vært politisk interesse i Oslo for å gå videre med dette forslaget.
Statens vegvesen arbeider med en helhetlig plan for trinnvis utvikling av rv. 4 mellom Sinsen og Gjøvik. I Nasjonal transportplan 2022–2033 er rv. 4 en prioritert strekning. Det er stor støybelastning for den eldre bygningsmassen som ligger tett på Trondheimsveien. Vegvesenet kartlegger støy innendørs og tilbyr fasadetiltak der lydnivået overstiger grenseverdien i forurensingsforskriften. Mange har fått utført slike fasadetiltak, men det er fortsatt behov for slike tiltak. Statens vegvesen vil gjennomgå status for nødvendige tiltak og prioritere ytterligere fasadetiltak der støynivåene er spesielt høye. Vegvesenet har ansvaret for gang- og sykkelveitiltak på strekningen, og reguleringsplan for ny sykkelvei mellom Sinsen og Årvoll er under arbeid. For å redusere miljøbelastningen fra svevestøv er det innført miljøfartsgrense på strekningen i vintersesongen.
5.3 Vedtak nr. 211, 7.desember 2020
Ved behandlingen av Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven, jf. Innst. 131 L (2020–2021) fattet Stortinget dette vedtaket:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en lovhjemmel som gjør det mulig for norske myndigheter å tilbakeholde kjøretøyer som skylder bompenger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Samferdselsdepartementet svarte ut vedtaket i Prop. 1 S (2021–2022), men ved behandlingen av Meld. St. 4 (2021–2022) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021, jf. Innst. 141 S (2021–2022), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til Samferdselsdepartementets redegjørelse i Prop. 1 S (2021–2022) om at departementet ikke vil foreslå lovhjemmel for tilbakeholdelsesrett for manglende betaling av bompenger. Flertallet imøteser fremleggelse av en lovhjemmel eller forslag om oppheving av vedtaket fra departementet før oppfølgingen av vedtaket avsluttes.»
Samferdselsdepartementet viser til begrunnelsen for ikke å utarbeide en lovhjemmel for å holde tilbake kjøretøy som skylder bompenger i omtalen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2021–2022). På denne bakgrunn foreslår departementet å oppheve anmodningsvedtak nr. 211 fra stortingssesjonen 2020–2021, jf. forslag til romertallsvedtak.
5.4 Vedtak nr. 960, 20. mai 2021
Ved behandlingen av Dokument 8:179 (2020–2021) om medisinsk begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket for svaksynte, jf. Innst. 432 S (2020–2021), fattet Stortinget dette vedtaket:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket, slik at personer med nedsatt syn kan få førerrett i tråd med praksis som gjaldt frem til 2019.»
I Prop. 1 S (2020–2021) opplyste Samferdselsdepartementet at det, i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, utredet oppfølgingen av vedtaket. Statens vegvesen og Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede hvordan vedtaket kan følges opp. I svar på spørsmål nr. 1017 til skriftlig besvarelse ble det opplyst at vurderingen fra Statens vegvesen og Helsedirektoratet var ventet innen 1. mars 2022. Denne fristen er forlenget til 15. mai 2022, jf. svar på spørsmål nr. 1496 til skriftlig besvarelse. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.