4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene anslås på usikkert grunnlag samlet å tilføre petroleumsselskapene betydelig likviditet, i størrelsesorden 100 mrd. kroner for årene 2020 og 2021. Forslagene kan bidra til å sette selskap i stand til å gjennomføre planlagte investeringer. Provenytapet i 2020 anslås til om lag 59 mrd. kroner påløpt og 11 mrd. kroner bokført, mens provenytapet i 2021 anslås til 40 mrd. kroner påløpt og 62 mrd. kroner bokført. I beregningen av provenytapet for 2020 og 2021 sammenlignes det med dagens regler.

Over tid vil provenytapet på kort sikt motsvares av økt proveny som følge av at fremtidige fradrag for avskrivninger, friinntekt og rentefradrag faller bort. Departementet anslår at forslaget samlet sett vil øke provenyet over tid med om lag 14 mrd. kroner, målt som nåverdi med risikofri rente etter skatt. Provenyanslagene er basert på investeringsanslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2020, og anslagene vil avhenge av hvordan investeringene utvikler seg.

Det samlede forslaget innebærer at det over flere år vil gjelde parallelle regelverk for den skattemessige behandlingen av utgifter til erverv av produksjonsinnretninger og rørledninger og underskudd mv. Videre reiser forslaget om umiddelbar utgiftsføring for kostnader som er omfattet av planer mv. etter petroleumsloven, mange avgrensningsspørsmål. Dette øker de administrative byrdene for selskapene og skattemyndighetene ved skattefastsettingen. De administrative byrdene reduseres ved at forslagene dels bygger på kriterier som en har tidligere erfaring med, og at de har en klar tidsramme.