3 Tvisten mellom Akademikerne og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
3.1 Utvikling og omfang av tvisten
Akademikerne iverksatte den varslede streiken 24. mai. Det var i første omgang varslet et uttak på om lag 1 230 medlemmer. Det er mindre avvik i henholdsvis Riksmeklerens, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets og Akademikernes lister over uttak. Departementet forstår at dette skyldes ulike forhold, herunder mindre inkurier i forbindelse med de varslede fratredelsene. Dette har ikke betydning for departementets vurderinger.
Akademikernes første uttak rammet flere statlige virksomheter. Det ble blant annet tatt ut om lag 150 ansatte i Kripos, 237 i Mattilsynet, 295 i Norges vassdrags- og energidirektorat og 230 i Oslo politidistrikt.
Streiken ble utvidet 27. mai med ytterligere 697 medlemmer, hvorav om lag 211 ansatte i Direktoratet for medisinske produkter. Det ble også tatt ut ytterligere 32 ansatte i Mattilsynet, 58 ansatte i Norges vassdrags- og energidirektorat og 46 i Oslo politidistrikt.
Akademikerne varslet videre en ytterligere opptrapping av streiken fra mandag 3. juni. Den varslede opptrappingen omfattet 221 ansatte i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, som senere ble korrigert til 201. Det var også varslet et ytterligere uttak på 15 ansatte i Direktoratet for medisinske produkter, 24 ansatte i Mattilsynet, 36 ansatte i Norges vassdrags- og energidirektorat og 68 ansatte i Oslo politidistrikt.
3.2 Virkninger av konflikten mellom Akademikerne og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har hatt løpende kontakt med berørte departementer. Via fagdepartementene har Arbeids- og inkluderingsdepartementet mottatt rapporter om konsekvensene av streikene fra de ulike departementenes underordnede etater. De to streikene har i hovedsak rammet ulike virksomheter, men enkelte virksomheter og politidistrikt ble rammet både av Akademikerne og Unios uttak.
I konflikten mellom Akademikerne og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet omfattet de første to uttakene et stort antall ansatte i Oslo politidistrikt.
Justis- og beredskapsdepartementet har rapportert løpende om streikenes konsekvenser for politisektoren.
Justis- og beredskapsdepartementet rapporterte etter andre uttak, 29. mai, om at streiken på dette tidspunkt hadde alvorlige konsekvenser på flere områder. I Kripos hadde streikeuttaket store operative konsekvenser, særlig innenfor påtale, narkotika- og våpenanalyse, nasjonal kommunikasjonskontroll, internasjonalt politisamarbeid og etterretning. Når det gjaldt uttak av påtalejurister viste Justis- og beredskapsdepartementet til Oslo politidistrikts egen rapport, hvor det het:
Streikeuttaket innen påtale er det mest kritiske for OPD, der ca. 60% av de ansatte er tatt ut i streik. Konsekvensene vil bli store allerede denne uken, og øke etter hvert som streiken varer. Videre er det begrenset kapasitet på etterforskningssiden, som vil medføre lengere saksbehandlingstid, tekniske spor kan gå tapt og stor sannsynlighet for at gjerningspersoner må løslates.
Justis- og beredskapsdepartementet viste videre til flere konsekvenser, blant annet for grenseovervåking.
Departementet mottok deretter, lørdag 1. juni, en ny rapport fra Justis- og beredskapsdepartementet om konsekvensene i deres sektor. Dette i forbindelse med den varslede nye opptrappingen fra mandag 3. juni. I rapporten står det blant annet:
Uttaket av påtalejurister innebærer at Oslo politidistrikt ikke lenger har en gripbar påtaleressurs, og representerer en betydelig fare for liv og helse og vil ha stor effekt på etterforskning og etterretning.
Oslo politidistrikt er avhengig av at innsendte dispensasjonssøknader innen påtale innvilges for å kunne ha forsvarlig drift som ikke medfører fare for liv og helse. Dette er ikke tilfellet og vi har innen siste døgn mottatt 43 avslag på dispensasjonssøknader for påtale i Oslo.
I Kripos medfører uttaket av påtalejurister til at de ikke har mulighet til å følge opp internasjonale etterlysninger (SIRENE). Dette innebærer at etterlyste ikke blir pågrepet og utlevert. Når tunge kriminelle får gå fri, øker risikoen for ny kriminalitet. Et konkret eksempel er at en etterlyst drapsdømt utlending ble løslatt som følge av redusert kapasitet hos påtalemyndigheten. Videre vil rettsanmodninger fra utlandet ikke bli saksbehandlet til riktig tid.
Det var videre dialog om situasjonen i politiet mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet gjennom dagen søndag 2. juni. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ba Justis- og beredskapsdepartementet konkretisere hvilke oppgaver og funksjoner som var berørt, hvilke konkrete konsekvenser det medførte og hvilke eventuelle kompenserende tiltak som var iverksatt. Justis- og beredskapsdepartementet/Polidirektoratet pekte i rapport av 2. juni kl. 15.40 blant annet på følgende:
Oslo har for tiden over 200 personer i varetekt. For 70 av dem er det berammet forlengede fengslinger i kommende uke. Flere av disse er del av kriminelle nettverk og er blant annet siktet for drap, drapsforsøk, organisert kriminalitet, overgrep og annen alvorlig vold.
Dersom disse fengslingsmøtene ikke kan gjennomføres vil disse måtte løslates. En løslatelse vil innebære en umiddelbar og konkret fare for at de begår ny alvorlig vold, drap, overgrep, at noen av dem forlater landet og at vitner kan bli påvirket, truet eller hevnet på.
Det er videre berammet [antall] tilrettelagte avhør kommende uke i saker der det er mistanke om pågående overgrep mot barn som ikke vil bli gjennomført.
Oslo politidistrikt håndterer videre flere hundre besøksforbud og 8 personer med omvendt voldsalarm. Dette er tiltak som må følges opp av påtale og eventuelt begjæres forlenget ved behov. Streikeuttaket vil medføre at disse personene ikke blir fulgt opp og innebærer en umiddelbar og konkret fare for liv og helse for de som har krav på beskyttelse, men ikke får det.
Oslo politidistrikt registrerer 1500 nye straffesaker i uken. Påtalejuristene har ansvar for å beslutte nødvendige og umiddelbare beskyttelsestiltak og tvangsmiddelsbruk slik som varetekt, opprettholdelse av pågripelser, utstedelse av kontakt- og besøksforbud, omvendt voldsalarm eller andre tiltak. Når påtale er tatt ut i streik vil disse tiltakene verken bli vurdert eller iverksatt, noe som medfører en umiddelbar fare for at vold utøves mot de som trenger vern.
Grunnet en inkurie i forbindelse med varsling om plassfratredelse, ble det klart at opptrappingen av streiken for politijurister ville bli utsatt til tirsdag 4. juni.
På kvelden lørdag 1. juni mottok Arbeids- og inkluderingsdepartementet en rapport fra Justis- og beredskapsdepartementet vedlagt to brev fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet vedrørende det varslede streikeuttaket i Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Med virkning fra 3. juni var det varslet et uttak på 221 ansatte som senere ble korrigert til 201. Uttaket omfattet således om lag halvparten av de ansatte i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet søkte Akademikerne om dispensasjon fra streiken for 86 av sine ansatte. Av rapporten fremgår det at søknadene var basert på Nasjonal sikkerhetsmyndighets vurdering av hvilke funksjoner som var nødvendige for å opprettholde Nasjonal sikkerhetsmyndighets evne til å håndtere sine kjerneoppgaver gjennom hele krisespekteret. Nasjonal sikkerhetsmyndighet la til grunn at etaten til enhver tid må ha nødvendig personell tilgjengelig for å ivareta beredskap for håndtering av uønskede hendelser. De viste i denne sammenheng til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, basert på behov i den til enhver tid gjeldende situasjon, skal evne å opprettholde, utvide, legge om eller legge ned leveranser på en planlagt og prioritert måte. Nasjonal sikkerhetsmyndighet må til enhver tid ha tilgjengelig det personellet som kreves for å ivareta de funksjoner og tjenesteleveranser som understøtter nasjonal sikkerhet, Forsvarets operative evne og NATOs operative evne. Nasjonal sikkerhetsmyndighet må gjennom hele krisespekteret være i stand til å utføre sine hovedoppgaver på tvers av militær sektor og sivile sektorer.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet opplyste at de fremsatte dispensasjonssøknadene hadde til hensikt å sikre ivaretakelse av følgende kjerneoppgaver:
Evne til å ivareta egen sikker driftsevne og intern sikkerhet.
Bidra til nasjonal situasjonsforståelse og beslutningsevne innenfor forebyggende sikkerhet (Hovedinstruks for Nasjonal sikkerhetsmyndighet).
Ivareta nasjonal oversikt over grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF), virksomheter som er avgjørende eller av vesentlig betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, samt skjermingsverdige verdier, sikkerhetsklarert personell og sikkerhetsklarerte leverandører.
Drive en nasjonal responsfunksjon for alvorlige digitale angrep og et nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur (VDI).
Ivareta rollen som National Security Authority (NSA) i henhold til Nato Security Policy med det nasjonale ansvaret for sikker håndtering av NATO-gradert og nasjonalt gradert informasjon, militært og sivilt, i inn- og utland.
Ivareta rollen som Competent Public Regulated Services Authority (CPA) overfor EU i tilknytning til bakkeinfrastruktur for satellitt navigasjonssystemet Galileo på norsk territorium.
Det ble også opplyst at dispensasjon var vurdert konkret med hensyn til Nasjonal sikkerhetsmyndighets aktiviteter som direkte adresserer verdier og sårbarheter som treffes av Etterretningstjenestens (ETJ) og Politiets oppjusterte sabotasjetrussel.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet opplyste at dersom dispensasjoner ikke ble innvilget, ville de ikke kunne ivareta sine kritiske oppgaver ved uønskede hendelser og levere deres tjenester som understøtter nasjonal sikkerhet og Forsvarets operative evne i henhold til Hovedinstruksen, Nasjonalt beredskapssystem og Forsvarsjefens operative krav. Selv dersom alle dispensasjonssøknader ble innvilget ga Nasjonal sikkerhetsmyndighet uttrykk for at etaten ville få redusert kapasitet og evne på viktige leveranser.
Det fremgikk av rapporten at 84 av 86 dispensasjonssøknader var avslått. Det heter i det vedlagte brevet fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet:
Vurdering av konsekvenser av avslag på søknader om dispensasjon etter Hovedavtalens § 48
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) viser til søknader om dispensasjon fra streik i henhold til Hovedavtalen i staten § 48 oversendt 30. og 31. mai til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Det ble totalt søkt om dispersjon/unntak for 86 ansatte. To søknader ble innvilget og 84 søknader ble avslått. Dette innebærer at 201 ansatte ved NSM er varslet tatt ut i streik med virkning fra mandag 3. juni.
Dette dokumentet er NSMs vurdering av konsekvenser av avslag på ovennevnte søknader om dispensasjon.
I skriv av 31. mai (vår ref. B-24/0077-1) redegjør NSM for hvilke kjerneoppgaver som må ivaretas gjennom hele krisespennet og som er lagt til grunn for søknadene om dispensasjon.
Vi legger til grunn at etaten til enhver tid må ha nødvendig personell tilgjengelig for å ivareta beredskap for håndtering av uønskede hendelser og som kreves for å ivareta de funksjoner og tjenesteleveranser som understøtter nasjonal sikkerhet, Forsvarets operative evne, NATOs operative evne og våre forpliktelser iht. EU-samarbeid.
For søknadene om dispensasjon som er fremmet er det lagt til grunn et minimum av personell som kreves for å kontinuerlig kunne ivareta disse særskilt sentrale oppgavene for nasjonal sikkerhet.
NSM vurderer at avslag på søknadene om dispensasjoner medfører at NSM ikke vil kunne ivareta våre kritiske oppgaver ved uønskede hendelser og levere våre tjenester som understøtter nasjonal sikkerhet, Forsvarets operative evne, NATOs operative evne i henhold til Hovedinstruks for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Nasjonalt beredskapssystem og Forsvarssjefens operative krav gjennom hele krisespennet.
3.3 Departementets vurderinger
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderte søndag 2. juni situasjonen slik at tvisten mellom Akademikerne og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet måtte løses ved tvungen lønnsnemnd. Årsaken til dette var Justis- og beredskapsdepartementets vurdering om at utvidelsen av streiken fra mandag 3. juni ville medført at Nasjonal sikkerhetsmyndighet ikke ville kunne ivareta sine kritiske oppgaver ved uønskede hendelser og levere deres tjenester som understøtter nasjonal sikkerhet, Forsvarets operative evne og NATOs operative evne i henhold til Hovedinstruks for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Nasjonalt beredskapssystem og Forsvarssjefens operative krav gjennom hele krisespennet. Om lag halvparten av alle ansatte i Nasjonal sikkerhetsmyndighet ville fra 3. juni vært tatt ut i streik.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet er en av Norges tre etterretnings- overvåkings- og sikkerhetstjenester. Tjenestens hovedoppgave er å bedre Norges evne til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler.
Justis- og beredskapsdepartementet og etatens vurderinger var at det høye antallet i streik, og at de hadde fått avslag på 84 av 86 dispensasjonssøknader medførte at Nasjonal sikkerhetsmyndighet ikke vil kunne ivareta sine kritiske oppgaver.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderte at det varslede uttaket ville medført en fare for samfunnsmessige konsekvenser av en så alvorlig karakter, at det ville være uforsvarlig å ikke gripe inn i konflikten før dette uttaket ble iverksatt. På denne bakgrunn ble det derfor besluttet å gripe inn i konflikten søndag, kvelden før den varslede opptrappingen.
På denne bakgrunn innkalte statsråden partene til møte søndag 2. juni kl. 21.00. På statsrådens forespørsel bekreftet partene at de ikke så noen mulighet for å komme til enighet i tvisten mellom dem. I lys av dette informerte statsråden partene om at Regjeringen ville gripe inn med tvungen lønnsnemnd. På anmodning fra statsråden sa arbeidstakerne seg villig til å gjenoppta arbeidet slik at streiken ble avsluttet.