4 Tvisten mellom Unio og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

4.1 Utvikling og omfang av tvisten

Unio iverksatte den varslede streiken 24. mai med uttak av 21 ansatte i ulike statlige virksomheter.

Streiken ble trappet opp 27. mai med uttak av ytterligere 1 593 ansatte, herunder om lag 500 ansatte i flere politidistrikt og 10 ansatte i Kripos.

Streiken ble trappet opp ytterligere 3. juni, med uttak av 1 736 nye medlemmer. Uttaket omfattet blant annet om lag 600 medlemmer i ulike politidistrikt, 35 ansatte i Kripos, samt 8 ansatte ved Meteorologisk institutt.

Unio varslet deretter en ytterligere opptrapping av streiken fra 5. juni med uttak av 163 medlemmer. Den varslede opptrappingen omfattet blant annet 15 ansatte i Oslo politidistrikt, 38 ansatte i Vest politidistrikt, 35 ansatte i Øst politidistrikt og 52 ansatte ved Meteorologisk institutt.

4.2 Virkninger av konflikten mellom Unio og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Unios første uttak var begrenset, med kun 21 ansatte i ulike virksomheter.

Det andre uttaket fra 27. mai hadde større konsekvenser, særlig i politiet hvor om lag 500 ble tatt ut i streik. Politisektoren var rammet av både Akademikerne og Unios uttak. Departementet mottok etter hvert flere rapporter fra Justis- og beredskapsdepartementet om virkningen av begge streikene i politisektoren, jf. redegjørelsen ovenfor.

I brev til Justis- og beredskapsdepartementet av søndag 2. juni ba Arbeids- og inkluderingsdepartementet om at konsekvensene av streikene som redegjort for i rapport av 1. juni, ble ytterligere konkretisert. Det ble understreket at det i tillegg var viktig å tydeliggjøre hvilke yrkesgrupper som var berørt for å kunne vurdere om det var Akademikernes eller Unios streikeuttak som medførte de aktuelle konsekvensene.

I brev av 2. juni kl. 21.11 uttalte Justis- og beredskapsdepartementet at det ikke forelå en umiddelbar og konkret fare for liv og helse eller andre alvorlige samfunnsmessige konsekvenser som følge av Unios uttak i politiet. Via Justis- og beredskapsdepartementet opplyste Kripos at faren for liv og helse var reell, men ikke konkret og umiddelbar slik situasjonen var på dette tidspunkt. Kripos understreket imidlertid at dette fort kunne endre seg.

Mandag 3. juni gikk ytterligere 1 736 Unio-medlemmer ut i streik, herunder over 600 i politiet.

Unio varslet enda en opptrapping med virkning fra 5. juni.

Tirsdag 4. juni kl. 20.49 mottok Arbeids- og inkluderingsdepartementet melding fra Justis- og beredskapsdepartementet der en vurdering fra Politidirektoratet var vedlagt. JD skrev:

Se vedlagte vurdering fra POD. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon, våre forpliktelser etter Schengen og dagens trusselsituasjon er JDs oppfatning at dette betyr at streiken må avsluttes.

Det fremgår av rapporten at det fra 5. juni kun ville være én ansatt ved grensekontrollen i Vest politidistrikt som ikke var tatt ut i streik. Det var søkt om dispensasjon for fire ansatte, men samtlige søknader var avslått. Dette innebar at luftgrensen på Flesland enten måtte stenges eller være ubetjent. Videre ble det rapportert at for sjøgrensen innebar dagens uttak at samtlige forhåndsplanlagte kontroller på cruisebåter utgikk. I tillegg ville heller ikke av- og påmønstring av sjømenn bli gjennomført, slik at det allerede på dette tidspunkt var en åpen sjøgrense i Vest politidistrikt.

Av rapporten fremgikk det at yttergrensekontrollen på Gardermoen på dette tidspunktet var basert på en minimumsbemanning, slik at identitetskontroll og dokumentundersøkelser ble gjennomført i mindre utstrekning enn nødvendig. I Sør-Vest politidistrikt var 13 personer tatt ut i streik, og bemanningen kraftig redusert. I enkelte perioder var det ingen på jobb, og uten kapasitet til å gjennomføre minimumskontroll måtte grensene stenges eller være ubetjente. Bemanningen ved sjøgrensen i Sør-Vest politidistrikt ville bli ytterligere redusert med økt risiko for ukontrollerte passeringer.

Det heter i rapporten:

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon, med et skjerpet trusselbilde, er det nødvendig med grensekontroll. For luft gjelder det hele risikospekteret og inkluderer samtlige kjente trusler. For sjøgrensen er det også grunn til å fremheve etterretningsaktivitet fra sivile fartøy som ifølge Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i nasjonal trusselvurdering pågår til enhver tid i norske farvann. Mange russiske sjøfolk mønstrer av og på i Vest politidistrikt, samtidig som russiske sjømenn befinner seg om bord på en rekke skip langs hele den norske kysten som mannskap.

[…]

Konklusjon

Schengen avtalen skal sikre indre reisefrihet mellom alle deltagende land som er tilsluttet denne. Dette innebærer at Norge som medlemsland også påtar seg ansvaret for inn- og utreisekontroll av reisende i Schengen-området på vegne av alle øvrige medlemsstater. Dette er en internasjonal forpliktelse som Norge ikke kan velge bort og er en forutsetning for å være en del av dette samarbeidet.

Politiet er gitt i oppgave å gjennomføre grensekontrollen på vegne av den norske stat og har ansvar for å kontrollere personer ved inn og utreise som kan utgjøre en trussel mot nasjonale sikkerhetsinteresser til samtlige medlemsland. Streiken medfører at politiets grensekontroll i Vest politidistrikt enten må stenges eller være ubemannet. Ettersom det ikke er mulig å stenge sjøgrensen vil denne imidlertid stå åpen.

Samlet vurderes dette som så alvorlig at det direkte påvirker politiets evne til å opprettholde våre internasjonale forpliktelser og utgjør en trussel mot nasjonale sikkerhetsinteresser.

Videre rapporterte Politidirektoratet om flere konsekvenser for vakt og beredskap. Særlig alvorlig var det at 10 systemoperatører ved helikoptertjenesten ville bli tatt ut i streik fra onsdag 5. juni. Det var sendt 5 søknader om dispensasjon som alle var blitt avslått. Konsekvensen av dette var at helikoptrene ikke ville kunne fly. Det var dialog om dette mellom departementene utover kvelden 4. juni. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ba i den forbindelse om ytterligere presiseringer og konkretiseringer av effekten av uttak. Justis- og beredskapsdepartementet rapporterte:

Konsekvensen er at vi ikke har noen helikopterkapasitet verken til politioppdrag (søk og redning) eller transportoppdrag.

Etter 22. juli 2011 ble det besluttet at helikoptrene skulle ha en beredskap på maks 15 minutter. Dette var en direkte følge av at helikoptret ikke var tilgjengelig den dagen grunnet ferieavvikling. Det forutsettes at helikopter skal kunne være i luften i løpet av få minutter for å utføre livreddende hasteoppdrag. […]

Når helikoptrene ikke kan fly innebærer det at politiet ikke vil kunne utføre livreddende oppdrag i saker der personer er f.eks. er savnet eller suicidale. Dette betyr at NB vil få en vesentlig lengre responstid på oppdrag utenfor det sentrale Østlandet. NB er vår nasjonale ressurs ved terror-, krise og naturhendelser og er en forutsetning for oppfyllelse av politiets samfunnsoppdrag. Behovet for helikopter oppstår både jevnlig og plutselig, og å sette helikoptrene på bakken har en vesentlig samfunnsmessig konsekvens. Helikoptrene flyr mellom 1500 og 2000 oppdrag i året og redder livet til flere personer hvert år.

Oppsummert konkluderte Politidirektoratet:

Streikeuttaket medfører at politiets evne til grensekontroll er så svekket at vi ikke lenger vil kunne utføre våre internasjonale forpliktelser, ikke oppfylle den grunnleggende funksjon om lov og orden, jf. sikkerhetsloven 1-5 nr. 2. Dette innebærer en økt risiko for at kriminelle og andre trusselaktører kan komme inn til Norge via luft og sjø. Det vises til trusselbildet fra PST, etterretningstjenesten og politiets trusselvurdering.

Vi legger også til grunn til at bortfall av helikoptertjenesten reduserer politiets evne til å håndtere alvorlige hendelser i betydelig grad. Dersom helikoptrene ikke kan fly, mener vi dette vil kunne få alvorlige og direkte følger for liv og helse. Det vises til nevnte eksempler overfor som viser at det i slike tilfeller ikke er tid å miste av hensyn til å utføre livreddende oppdrag.

Vi vurderer at hver av disse forhold innebærer alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.

4.3 Departementets vurderinger

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderte situasjonen slik at tvisten mellom Unio og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet måtte løses ved tvungen lønnsnemnd før arbeidsdagens begynnelse onsdag 5. juni. Årsaken til dette var Justis- og beredskapsdepartementets vurdering om at utvidelsen av streiken fra onsdag 5. juni ville medført et bortfall av helikoptertjeneste, som ville redusert politiets evne til å håndtere alvorlige hendelser i betydelig grad. Dette ville kunne fått alvorlige og direkte følger for liv og helse, og ble av Justis- og beredskapsdepartementet alene vurdert som en alvorlig samfunnsmessig konsekvens.

Justis- og beredskapsdepartementet vurderte videre at det varslede streikeuttaket ville medført en stor sikkerhetsmessig trussel som følge av svekkelsen av politiets grensekontroll, som også ville medføre fare for alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderte på bakgrunn av rapportene fra Justis- og beredskapsdepartementet at det varslede uttaket fra 5. juni ville medført en fare for samfunnsmessige konsekvenser av en så alvorlig karakter, at det ville være uforsvarlig å ikke gripe inn i konflikten før dette uttaket ble iverksatt.

På denne bakgrunn innkalte statsråden partene til møte onsdag 5. juni kl. 07.30. På statsrådens forespørsel bekreftet partene at de ikke så noen mulighet for å komme til enighet i tvisten mellom dem. I lys av dette informerte statsråden partene om at Regjeringen ville gripe inn med tvungen lønnsnemnd. På anmodning fra statsråden sa arbeidstakerne seg villig til å gjenoppta arbeidet slik at streiken ble avsluttet.