2 Bakgrunn
2.1 De offentlige ferjesambandene. Beslutninger om midlertidig stans av manuell billettering som følge av utbruddet av covid-19
De offentlige ferjesambandene er en viktig del av infrastrukturen i Norge. I Norge drives ferjetransport i rute av ferjeselskaper/rederier. Ferjetransport i rute i tilknytning til riksvegene driftes av ferjeselskaper med grunnlag i løyve gitt av Statens vegvesen, jf. yrkestransportlova § 7, jf. § 13. For ferjetransport i rute i tilknytning til fylkesvegene, gis løyvene av fylkeskommunene. Løyvene lyses ut som offentlige kontrakter iht. regelverket om offentlige anskaffelser, jf. yrkestransportlova § 8. Ferjetilbudet er en del av den samfunnskritiske infrastrukturen.
Ferjetilbudet delfinansieres over de offentlige budsjettene, henholdsvis over Statens vegvesens budsjett og over fylkeskommunenes budsjetter. I tillegg til den offentlige finansieringen av ferjene, kommer billettinntekter basert på takster for kjøretøy og passasjerer. Disse inntektene skjer gjennom billettering på ferjene, med hjemmel i forskrift om transport med ferje § 7 og det enkelte løyvet.
Inntektene fra ferjebillettene er en nødvendig del av finansieringen av ferjetilbudet i Norge. For statens del dekker billettinntektene ca. 50 prosent av kostnadene ved driften. Billettinntektene utgjør om lag 4,8 millioner hver dag i normal drift. Fylkeskommunene har inntekter fra billettsalg på fylkesvegferjene som samlet ligger på omtrent samme nivå som for staten. Drift av riksvegferjer baserer seg på både brutto- og nettokontrakter. I bruttokontraktene tilfaller inntekene oppdragsgiver, og kontrakten gjelder drift. I nettokontrakter er det ferjeselskapet som har risikoen for inntektene fra ferjebillettene, med enkelte kontraktsregulerte unntak.
De omfattende nasjonale tiltakene som ble iverksatt av Helsedirektoratet 12. mars 2020 mot spredning av covid-19, førte til sterk nedgang i trafikken. Foreløpig analyse viser at trafikken har gått ned med om lag 30 prosent i riksvegferjedriften.
For at en ferje skal kunne holdes i drift i henhold til norsk lov, må den ha en viss sikkerhetsbemanning. Det er mannskapet som er en del av sikkerhetsbemanningen som normalt utfører billetteringen på de offentlige ferjesambandene. Eventuell spredning av covid-19 til sikkerhetsmannskapet vil ha konsekvenser for mulighetene til å holde ferjesambandene i Norge åpne for trafikk.
For å hindre at billettering på ferje skal bli en kilde til spredning av covid-19 mellom passasjerer og mannskap på riksvegferjer, besluttet Statens vegvesen for statens del at det fra 15. mars 2020 og inntil videre var nødvendig å stanse all manuell betaling av ferjebilletter på riksvegferjene. Flere fylkeskommuner fattet tilsvarende beslutninger for sine respektive ferjesamband. Beslutningene er begrunnet med samfunnets behov for å holde ferjene åpne for trafikk.
2.2 Nærmere om behovet for en midlertidig ordning for billettering på ferje
Statens vegvesen fremmet i brev datert 19. mars 2020 til Samferdselsdepartementet forslag om at det fastsettes en midlertidig forskrift om billettering på ferje med hjemmel i koronaloven § 2. Det ble her foreslått en ordning som legger til rette for at ferjemannskapet midlertidig kan gjennomføre all billettering på ferjene ved bruk av elektronisk registrering av kjøretøyenes kjennemerker eller AutoPASS-brikke. Ordningen gjør det mulig med smittefri billettering, slik at inntektene fra ferjebillettene kan sikres. Dette er en ordning som kunne iverksettes raskt, gjennom enkle midler og ved bruk av allerede tilgjengelig teknologi på mange ferjesamband.
Det er i dag to regulativer for ferjedriften, riksregulativ for ferjetakster og AutoPASS-regulativ for ferjetakster. Riksregulativet brukes i samband uten brikkebetaling, mens AutoPASS-regulativet i hovedsak brukes i ferjesamband med brikkebetaling. Etter riksregulativet er det takster for både kjøretøy og passasjerer, mens etter AutoPASS-regulativet er det bare takster for kjøretøy. Det er oppdragsgiveren/løyvemyndigheten for det enkelte ferjesamband som avgjør om det er Riksregulativet eller AutoPASS-regulativet som skal brukes.
Den metoden for billettering som for tiden brukes på flest ferjesamband i landet, er manuell billettering etter riksregulativet for ferjetakster. Her gjør trafikanten opp billetten ved bruk av kontanter, bankkort eller AutoPASS-ferjekort om bord på ferja. Billetteringen starter med dialog igjennom bilvinduet mellom billettør og kunde, for å fastslå antall passasjerer mm., som er nødvendig for å bestemme korrekt pris. Deretter leveres betalingsmiddelet fra trafikanten til billettøren, som etter gjennomført transaksjon returnerer reisebevis, bankkort eller vekslepenger til trafikanten. Dette gjentas for hvert kjøretøy og passasjerer som er ombord i ferja. I mange tilfeller er det kort tid til rådighet for å rekke dette for alle.
Den andre metoden som brukes er AutoPASS-billettering. Her identifiseres kjøretøyet gjennom avlesing av en AutoPASS-brikke. Denne metoden er kjent fra bompengeinnkreving på de offentlige vegene, men i ferjesammenheng brukes den kun på kunder som har en brikke, med eller uten rabattavtale hos AutoPASS for ferje / Sentral tjenesteleverandør. Det er ikke betaling for passasjerer på samband som benytter AutoPASS-regulativ, og det er ikke behov for interaksjon mellom den reisende og mannskap for å gjennomføre billetteringen, med mindre kunden ønsker å betale med kort eller kontant. Uavhengig av om trafikanten har avtale med AutoPASS for ferje eller en AutoPASS-utsteder uten rabattavtale, vil kundens avtale hjemle behandling av personopplysninger.
AutoPASS-teknologien brukes for å sikre komplett billettering på ferjer som bruker AutoPASS-regulativet. Ved rullering av statens kontrakter for drift av riksvegferjer, lyses ferjeløyvene som hovedregel ut med AutoPASS-regulativ og AutoPASS-teknologi. Reisende uten brikke eller AutoPASS ferjekort, betaler manuelt eller løser billett i billettautomat/billettbod der dette er installert.
AutoPASS ferjeavtale gir trafikanten rett til rabatt på ferjene som er med i det nasjonale samarbeidet. Ved opprettelse av denne avtalen får trafikanten en konto hos Sentral tjenesteleverandør. For å opprette en avtale må det innbetales et forskudd iht. de takster som fremkommer av takstregulativene. Det kan knyttes et AutoPASS-ferjekort til bruk i samband som benytter riksregulativet eller en AutoPASS-brikke til bruk i samband som har innført brikkebetaling for hvert kjøretøy i avtalen. Privatkunder kan knytte to kjøretøy til en rabattavtale og oppnå 50 prosent rabatt ved betaling av forskudd. Bedriftskunder kan knytte et fritt antall kjøretøy til en rabattavtale og oppnå 40 prosent rabatt ved betaling av forskudd. For bedriftskunder betales det forskudd for hvert kjøretøy. På tilsvarende måte vil også en AutoPASS-brikke bli knyttet til avtalen hvis kjøretøyet har det. Når det gjennomføres en reise på ferje, trekkes kostnaden ved reisen inkludert ev. rabatt fra forskuddet. Begge betalingsmidler kan benyttes for å trekke reisens kostnad fra det innbetalte forskuddet.
På ferjesamband som bruker AutoPASS-regulativet selges om lag 70 prosent av billettene ved bruk av AutoPASS-teknologi. Dette er både de med AutoPASS-ferjeavtale med forskuddsinnbetaling som oppnår full rabatt (50 prosent for privatkunder og 40 prosent for bedriftskunder) og de som har brikke og avtale fra en brikkeutsteder (men ikke AutoPASS-ferjeavtale) som oppnår 10 prosent rabatt. Ved årsskiftet 2019/2020 hadde 10 av 16 riksvegferjesamband innført AutoPASS-regulativet og brikkebetaling, mens på fylkesvegferjesambandene var AutoPASS-regulativet og brikkebetaling innført på 19 samband.
I slutten av mars 2020 kunne bare reisende med AutoPASS-brikke billetteres på statens samband som benytter AutoPASS-regulativet. De øvrige passasjerene på ferjene reiste gratis. For staten gjelder dette de seks av statens ferjesamband som ordinært benytter riksregulativet. For det fylkeskommunale ferjetilbudet, gjelder det en større andel av ferjesambandene.
Dette er en situasjon som innebærer forskjellsbehandling av trafikantene. Over noe tid ville det måtte ventes at mange av trafikantene som benytter ferjetjenestene ved bruk av avtale ville si opp sine avtaler dersom det ikke ble innført en alternativ måte for billettering i situasjonen med covid-19. Dersom det ikke hadde blitt innført tiltak, ville konsekvensen ha vært ytterligere svekkede billettinntekter. Det ville også vært ventet at det pågående arbeidet med en mer effektiv billettering av reisende på ferjene hadde blitt undergravet.
I Statens vegvesens framlegg for departementet er det vurdert at ordningen som på best mulig måte tilfredsstiller behovet for å kunne utføre billettering uten kontakt med trafikantene og samtidig ivaretar behovet for billettinntekter, er at ferjemannskapet midlertidig går over til å registrere alle kjøretøy ved hjelp av kjennemerkegjenkjenning, eller eventuelt AutoPASS-brikke der det er tilgjengelig utstyr for brikkelesing. Ved å registrere kjøretøyenes kjennemerke eller AutoPASS-brikke, kan eierens kjøretøy billetteres uten interaksjon mellom billettør og trafikant. Ved begge typer registrering blir kjøretøy som er registrert med avtale fakturert for reisen iht. avtalen. Kjøretøy som ikke er utstyrt med AutoPASS-brikke, vil bli registrert med kjennetegn. Eierne av disse kjøretøyene vil bli fakturert for reisen etter at reisen er gjennomført.
Den midlertidige løsningen er omtrent den samme som løsningen for bompengeinnkreving etter veglova § 27. Ordningen for bompengeinnkreving er en løsning som både er velutprøvd og godt fungerende, og det er gjort grundige vurderinger knyttet til både økonomiske, tekniske og juridiske forhold ved løsningen. For ferjebillettering etter denne ordningen er det for statens del behov for at både brikkelesing og kjennemerkegjenkjenning kan brukes hver for seg for å identifisere kjøretøyet.
2.3 Hjemmelsgrunnlaget for den midlertidige forskriften
Ordinær billettering av passasjerer og kjøretøy på ferjene er i gjeldende rett regulert av forskrift om transport med ferje § 7, fastsatt med hjemmel i yrkestransportlova §§ 3, 33 og 35. Tiltaket med midlertidig elektronisk billettering i anledning spredning av covid-19 er en form for billettering som avviker fra ordinær forskriftsregulering, og det er derfor nødvendig å fastsette tiltaket i et særskilt rettsgrunnlag, med hjemmel i lov eller forskrift.
Den midlertidige forskriften om billettering på ferje i anledning utbrudd av covid-19 som gjelder på tidspunktet for framlegget av denne proposisjonen, er fastsatt med hjemmel i koronaloven § 2, jf. yrkestransportlova § 35. Yrkestransportlova § 35 gir normalt en vid adgang for departementet til å fastsette utfyllende forskrifter til loven, slik som bl.a. forskriftsbestemmelser om billettering av reisende med ferje, jf. forskrift om transport med ferje § 7. Yrkestransportlova gir i § 36 også departementet vide fullmakter til å gi pålegg til løyvehavere (slik som ferjeselskap) under særskilte forhold når det er nødvendig. Loven gir videre i § 37 departementet hjemmel til å fastsette unntak fra loven ved ekstraordinære forhold. Årsaken til at yrkestransportlova § 35 ikke er benyttet som eneste lovhjemmel for den midlertidige forskriften, er at yrkestransportlova ikke har egne bestemmelser om behandling av personopplysninger for passasjerer på ferjene.
I henhold personopplysningsloven § 1 gjelder personvernforordningen (GDPR) som norsk lov. Personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav a) fastsetter at personopplysninger skal behandles på en lovlig, rettferdig og åpen måte med hensyn til den registrerte («lovlighet, rettferdighet og åpenhet»). Forordningen artikkel 6 nr. 2 og 3 åpner for at medlemsstatene kan fastsette nærmere regulering av områder som krever behandling av personopplysninger i den nasjonale retten.
Spørsmålet om forskriftsregulert behandling av personopplysninger der det ikke på forhånd er rettsgrunnlag i avtale eller lov, er omtalt i forarbeidene til koronaloven, jf. Prop. 56 L (2019–2020) kapittel 4.3. I henhold til uttalelsene åpner koronaloven § 2 for at det kan fastsettes nærmere bestemmelser om behandling av personopplysninger i forskrift til loven. Koronaloven § 2 gir hjemmel til å gi midlertidige forskrifter som kan utfylle, supplere eller fravike 62 lover angitt i bestemmelsens andre ledd så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål, herunder yrkestransportlova, jf. henvisningen i § 2 første ledd. Forskriftsmyndigheten er lagt til Kongen i statsråd. Lovens formål er å legge til rette for forsvarlige og effektive og forholdsmessige tiltak som er nødvendige for å begrense forstyrrelser av sentrale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet av covid-19 og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig. Tiltakene må rette seg mot følger av utbruddet av covid-19. Når forskrifter skal fastsettes med hjemmel i koronaloven § 2, må det i henhold til forarbeidene til loven sikres at tiltaket er nødvendig, enten for å begrense forstyrrelser av sentrale samfunnsfunksjoner, eller for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor eller samfunnet for øvrig. Av begrunnelsen må det videre fremgå hvilke forhold forskriften er ment å begrense eller avhjelpe, og hvorfor dette anses nødvendig.
Etter departementets vurdering er den midlertidige forskriften om billettering på ferje av den typen midlertidige ordninger som faller under koronalovens formål og virkeområde.
Den nærmere begrunnelsen for dette er gitt i kgl.res. av 3. april 2020 om fastsettelsen av forskriften. Det ble her også gitt vurderinger om av om tiltaket i forskriften er forsvarlig, effektiv og forholdsmessig, jf. vilkårene for bruk av koronaloven § 2 som er oppstilt i Prop. 56 L (2019–2020) og Innst. 204 L (2019–2020). Departementet konkluderte med at samtlige vilkår for å benytte hjemmelen i koronaloven § 2 er oppfylt.
Departementet vurderte for øvrig i fastsettelsesgrunnlaget også om forskriften kunne fastsettes med hjemmel i smittevernloven § 7-12. Denne lovbestemmelsen gir Kongen svært vide fullmakter til å fastsette forskrifter for å trygge folkehelsen og verne befolkningen når det er utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom. Covid-19 er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-4, og utbruddet er vurdert å true folkehelsen. Ettersom den midlertidige forskriften om billettering på ferje også har en økonomisk side, ble det konkludert med at forskriften ikke skulle fastsettes med hjemmel i smittevernloven § 7-12.
Departementet vurderte i kgl.res. 3. april 2020 om det var mulig å legge fram ordningen som forskriften regulerer i et eget lovforslag for Stortinget i stedet for fastsettelse i forskrift. Et lovforslag krever ytterligere tidsbruk enn arbeid med å fastsette en forskrift. Etter departementets vurdering ville framlegg av et lovforslag i saken betydd forsinkelse av ordningen på minimum 1 – 2 uker. Etter departementets vurdering tilsa behovet for å sikre fortsatt inntekter fra ferjebillettene og hensynet til en mest mulig rettferdig billettering av alle som benytter ferjetilbudet, at tiltaket som forskriften regulerer ikke kunne vente på et ordinært lovforslag til Stortinget. Departementet la også vekt på at tiltaket er en midlertidig ordning, som i hovedsak fraviker forskriftsregulerte bestemmelser om billettering. Bestemmelsene som hadde behov for et særlig rettsgrunnlag, er bestemmelsene om behandling av personopplysninger for reisende som ikke fra før har AutoPASS-ferjeavtale eller AutoPASS-avtale. Etter departementets vurdering var dette tilfredsstillende regulert i forskriften §§ 5, 6 og 7, sammen med omtalen i kgl.res. Tiltaket etter forskriften var dessuten vurdert å falle direkte under koronalovens formål og virkeområde.
2.4 Bestemmelsene i den midlertidige forskriften
Forskriften har som formål å regulere billettering på ferjer som har løyve til å drive persontransport med fartøy i rute etter yrkestransportlova § 7 under utbruddet og spredningen av covid-19, slik at dette kan gjøres på en måte som ikke bidrar til fare for spredning av smitte og for at tap av inntekter fra ferjebilletter kan begrenses. Dette er regulert i § 1.
Forskriften åpner i § 2 for at billettering kan utføres ved bruk av skiltgjenkjenning eller AutoPASS-teknologien. Forskriften gir dermed Statens vegvesen og fylkeskommunene mulighet til å benytte kjent og tilgjengelig teknologi for å sikre at billettinntektene fortsatt kan kreves inn etterskuddsvis og bidra til nødvendig dekning av kostnadene knyttet til drift av ferjene. Forskriften er nøytral med hensyn til alternative systemer for registrering av skilt og skiltgjenkjenning. Den er således ikke til hinder for at fylkeskommuner kan benytte annen teknologi for skiltgjenkjenning enn statens systemer. Ved billettering iht. den midlertidige forskriften, kan ferjetaksten ikke gjøres opp om bord på ferja.
Forskriften § 2 er utformet som en alternativ form for billettering. Forskriften er således ikke til hinder for at billettering fortsatt kan utføres i henhold til ordinære bestemmelser i forskrift om transport med ferje. Ved fastsettelsen var departementet kjent med at fylkeskommuner hadde utviklet alternative billettordninger på fylkesvegferjene som ikke baserer seg på skiltgjenkjenning, jf. bl.a. omtalen av en løsning for betaling med app for mobiltelefon i punkt 4.2. Slike løsninger er av departementet vurdert som mulige å benytte iht. de ordinære reglene om billettering på ferje, og det ble derfor ikke vurdert nødvendig å ta inn regulering av denne typen teknologi i forskriften.
I forskriften § 3 er det gitt en bestemmelse om hvilken takst som skal benyttes for billetteringen. Ved billettering iht. forskriften legges gjeldende takstregulativ og sone til grunn for det aktuelle ferjesambandet. Kjøretøyet takseres i den takstgruppe kjøretøyet måles til å tilhøre, inklusive last. Ved billettering iht. forskriften tas det kun betaling for kjøretøy, ikke personer.
I forbindelse med at forskriften ble fastsatt, endret departementet som en egen sak takstregulativene for statens ferjesamband som benyttet riksregulativ med betaling for passasjerer. Disse ble erstattet med AutoPASS-regulativ der det kun betales for kjøretøy. Reduserte billettinntekter for personer er her utlignet på kjøretøygruppene, ved at disse blir justert med litt høyere takster. Endringen kunne gjøres provenynøytralt for staten. For trafikanter som reiser alene i bil blir taksten høyere enn tidligere, mens for kjøretøy med flere passasjerer blir taksten lavere enn tidligere. Dette er en virkning som uansett ville inntrådt når det kommer ny kontrakt for driften av det aktuelle samband som setter krav om AutoPASS-teknologi og AutoPASS-regulativ.
I forskriften § 4 er det er det gitt en bestemmelse om betalingsansvar. Bestemmelsen regulerer ansvaret for å betale ferjetaksten etter at reisen er gjennomført. Etter forskriften legges betalingsansvaret til avtalepart, der kjøretøyet er registrert med en avtale som gir rabatt på ferje eller annen avtale som gir grunnlag for oppgjør eller fakturering av ferjetaksten. Betalingsansvaret vil også være regulert i avtalevilkårene. For kjøretøy som ikke er registrert med avtale, er det eieren av kjøretøyet som er ansvarlig for at riktig takst blir betalt, eller eventuelt den som har skaffet kjennemerke når kjøretøyet er utstyrt med prøvekjennemerke.
Forskriften §§ 5, 6 og 7 regulerer behandling av personopplysninger. For trafikanter som billetteres på bakgrunn av avtale, vil behandlingen av personopplysninger være regulert av avtalen, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1. Avtalekunden/trafikanten har ved aksept av avtalevilkårene samtykket til behandlingen av personopplysninger. For trafikanter som ikke har avtale, gir bestemmelsene i §§ 5 og 6 de nødvendige hjemlene for behandling av personopplysninger i tilknytning oppgavene med å gjennomføre billettering, etterfølgende fakturering og lagring mv. I § 5 angis hvilke personopplysninger som kan behandles for reisende uten avtale. Dette er opplysninger om kjøretøyets kjennemerke, reist strekning, reisetidspunkt og takstgruppe kjøretøyet tilhører.
Forskriften gir ikke hjemmel til å behandle særlige kategorier av personopplysninger, jf. bestemmelsen i § 5 andre ledd og henvisningen til personvernforordningen artikkel 9 nr. 1. Personopplysninger skal lagres i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser etter norsk lov, jf. bl.a. bokføringsloven med forskrifter. Opplysningene skal ikke lagres lenger enn nødvendig.
Forskriften angir i § 6 hvilke myndigheter og aktører som vil utføre nødvendig behandling av personopplysninger, herunder løyvemyndigheten og selskaper/aktører som etter avtale med denne utfører oppgaver/tjenester innen ferjeområdet som er nødvendige for å gjennomføre billettering på ferjene. Bestemmelsen må leses i sammenheng med bestemmelsene i § 2 om billettering, oppgjør og fakturering.
I § 7 gis det en bestemmelse om utlevering av personopplysninger. Personopplysninger kan bare utleveres til den registrerte selv, til offentlig myndighet med hjemmel til å kreve slike opplysninger og til selskap eller juridisk person som utfører tjenester på ferjeområdet når det er nødvendig for å gjennomføre billetteringen.
I § 8 fastsettes forskriftens ikrafttredelse. Forskriften trådte i kraft én dag etter at Stortinget fikk midlertidig meddelelse om forskriften. Meddelelse til Stortinget ble gitt 3. april 2020, samme dag som fastsettelsen.
Det er ikke gitt bestemmelser om forskriftens varighet. Departementets vurdering på fastsettelsestidspunktet var at det er sannsynlig at det vil være behov for tiltaket som forskriften regulerer så lenge det foreligger restriksjoner/tiltak mot utbrudd av covid-19 i Norge, og minst så lenge koronaloven var fastsatt å gjelde.
2.5 Høring
Departementet gjennomførte offentlig høring av et eget høringsbrev om forskriften fra 27. mars kl. 9.00 til mandag 30. mars kl. 9.00. I høringsbrevet ble det redegjort nærmere for behovet for en midlertidig ordning for billettering på ferje, departementets vurderinger av hjemmelsgrunnlaget for å fastsette forskriften og det ble gitt merknader til forståelsen av forskriften. Videre ble det gitt vurderinger av forholdet til Grunnloven og menneskerettighetene, konsekvenser for personvernet, EØS-rettslige vurderinger og vurderinger av forslagets økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser.
Den korte høringsfristen var begrunnet ut fra hensynet til å unngå smittespredning på ferjene og de økonomiske sidene knyttet til inntjening av betaling fra passasjerene på ferjene under utbruddet av covid-19, slik det er regulert i § 1. Departementet vurderte at det var behov for å fastsette forskriften snarest mulig. En offentlig høring av forskriften med lengre frist ville etter departementets vurdering ikke være praktisk gjennomførlig, jf. forvaltningsloven § 37 fjerde ledd bokstav a).
Høringsbrevet ble publisert på regjeringens internettsider og var åpen for at alle som ønsket kunne uttale seg. Høringsbrevet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Agder fylkeskommune
Datatilsynet
Innlandet fylkeskommune
Møre og Romsdal fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Troms og Finnmark fylkeskommune
Trøndelag fylkeskommune
Vestfold og Telemark fylkeskommune
Vestland fylkeskommune
Viken fylkeskommune
NHO Sjøfart
Norges Automobil-forbund
Norges Lastebileier-forbund
Departementet mottok høringsuttalelse fra følgende instanser:
Datatilsynet
Møre og Romsdal fylkeskommunene
Trøndelag fylkeskommunene
Viken fylkeskommunene
NHO Sjøfart
Norled AS
Norsk sjømannsforbund.
Departementet har utover dette mottatt uttalelser av teknisk karakter fra Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.