6 Øvrige bestemmelser

6.1 Formålsbestemmelsen

6.1.1 Gjeldende rett

I formålsbestemmelsen i midlertidig lov om beskyttelse av geografisk informasjon fremgår det at «[f]ormålet med denne lov er å legge forholdene til rette for effektivt å kunne motvirke trusler mot rikets selvstendighet, sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser ved å beskytte og utøve kontroll over geografisk informasjon.» Formålsbestemmelsen har tilsvarende formulering som sikkerhetslovens formålsbestemmelse. Dette skyldes at begge lover langt på vei er begrunnet i de samme sikkerhetsmessige hensyn. Departementet har også tidligere vurdert om forbudene bør inntas i sikkerhetsloven fremfor i egen lov. På grunn av evaluerings- og revisjonsarbeid med sikkerhetsloven, sett sammen med det tidspress departementet har vært under for å kunne fremme et lovforslag før nåværende lov trer ut av kraft 1. oktober 2017, har det imidlertid vært praktisk vanskelig å få dette til.

6.1.2 Høringsnotat

Departementet ønsker ikke at det settes større begrensninger på informasjonsflyt enn det som ut i fra nasjonale sikkerhetshensyn er nødvendig. Departementet mottok også et konkret innspill til formålsbestemmelse fra arbeidsgruppen, som tok utgangspunkt i at departementet skulle legge til rette for at sivile aktører skulle få tilgang til informasjon, samtidig som man skulle motvirke trusler mot rikets selvstendighet, sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Departementet har tatt innspillet til etterretning. Lovens primære formål og bærende hensyn er imidlertid ikke å være et instrument for å dele informasjon. Forslaget kunne derfor etter departementets oppfatning være noe misvisende og uriktig. For å synliggjøre intensjonen, fant imidlertid departementet at det kunne være hensiktsmessig å angi et prinsipielt utsagn om at det skulle legges opp til at informasjon skal gjøres tilgjengelig, med mindre nasjonale sikkerhetsbehov krever annet. Dette er det generelle utgangspunktet for all sikkerhetsgradering.

6.1.3 Høringsinstansenes syn

Statens jernbanetilsyn har foreslått å endre ordlyden til at «[l]oven skal øke sikkerheten mot trusler mot», som tilsynet mener er en mer dekkende beskrivelse av lovens formål.

Fiskeridirektoratet viser til at forslaget til formålsbestemmelse fra arbeidsgruppen ikke er fulgt, og at innretningen er helt ulik. Fra å ta utgangspunkt i de sivile aktørers behov, har den foreslåtte bestemmelsen motsatt utgangspunkt.

Generaladvokaten foreslår at formålsbestemmelsen omformuleres til å være samsvarende med sikkerhetsutvalgets forslag til formålsbestemmelse i ny sikkerhetslov. Det vises da særlig til at begge lover skal beskytte de samme interesser, og de er ment å forebygge, motvirke og forhindre sikkerhetstruende hendelser. Generaladvokaten påpeker også at sikkerhetsutvalget har fremhevet at «verden, trusselbildet og samfunnet som skal beskyttes er mer komplekst enn før, at staten på borgerens vegne må ha tilstrekkelig virkemidler for å møte disse utfordringene, at statens viktigste oppgave er å beskytte landets borgere og samfunnet de er en del av og at det har vært en negativ endring i risiko- og sårbarhetsbildet».

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har i en felles høringsuttalelse stilt seg kritisk til formålsbestemmelsen. De mener at før den vil ha noen verdi, burde andre ledd i foreslått formålsbestemmelse blitt inntatt som en pliktregel som kan gi rettslige konsekvenser ved eventuelle brudd. De finner det til å være på grensen til provokasjon at hovedpoenget med lovforslaget ikke er inntatt på en slik måte.

Politidirektoratet tiltrer første ledd i formålsbestemmelsen, men mener andre ledd har fått en uheldig formulering. Det fremheves at det er beskyttelsesbehovet som må være bestemmende for informasjonsdelingen. Etter deres syn bør formålet endres til at det bare er tillatt å dele informasjon der dette fremgår i lov og er forenlig med formålsbestemmelsens første ledd. Politidirektoratet mener at formålsbestemmelsens andre ledd ikke harmonerer med de tungtveiende hensyn loven skal ivareta, og kan gi urealistiske og ubegrunnede forventninger som ikke kan innfris. De er også i tvil om det faktisk foreligger tilstrekkelig tungtveiende reelle og rettslige hensyn som kan begrunne andre ledd. Politidirektoratet synes ikke det er riktig med henvisningen til geografisk informasjon i bestemmelsen, og viser også til at det ikke brukes i lovforslagets § 3.

HV ber departementet om å stryke formålsbestemmelsens andre ledd.

Det er flere høringsinstanser som har påpekt at det i formålsbestemmelsens andre ledd er inntatt «geografisk informasjon», til tross for at lovens tittel er foreslått endret bort fra slik språkbruk og at det i liten grad benyttes i lovforslaget for øvrig.

6.1.4 Departementenes vurderinger

Det underliggende formålet som lovforslaget skal videreføre, er å motvirke trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet. Dette gjøres blant annet ved at det legges til rette for at informasjon i nødvendig utstrekning skjermes fra å bli kjent for uvedkommende. Samtidig anerkjenner departementet at andre viktige samfunnsmessige og kommersielle interesser har stort behov for informasjonen. Departementet ønsker derfor å understreke at skjerming av informasjon ikke skal gjøres i større utstrekning enn nødvendig, og at det skal tilrettelegges for en effektiv informasjonsdeling der dette er sikkerhetsmessig forsvarlig. Selv om dette allerede følger av sikkerhetsloven § 11 andre ledd andre punktum, mener departementet at det av pedagogiske grunner kan være hensiktsmessig å gjenta dette prinsippet. Det er imidlertid viktig å presisere at det ikke er sivile aktørers behov for tilgang til informasjon som er det bærende hensynet bak lovforslaget.

Departementet har på bakgrunn av høringsinnspillene gjort enkelte mindre justeringer av ordlyden i forslaget.

6.2 Straff og håndheving

6.2.1 Gjeldende rett og høringsnotat

I dag er forbudene i midlertidig lov om beskyttelse av geografisk informasjon sanksjonert med et straffebud med strafferamme på 1 år. Det fremgår ikke av bestemmelsene hvilket skyldkrav som gjelder for forbudene.

I høringsnotatet foreslo departementet å innta en egen straffebestemmelse i loven, hvor dagens strafferamme videreføres. Departementet foreslo videre at skyldkravet skulle være forsett og uaktsomhet. I tillegg ble det foreslått at også brudd på foreslått taushetsplikt etter § 5 skulle være straffbart på tilsvarende måte som brudd på forbud mot opptak og bruk av informasjon.

6.2.2 Høringsinstansenes syn

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har gjort gjeldende at det må gjøres unntak for mediene. Det vises da til at journalister har fått et utvidet vern mot straffeforfølgning for innsamling av konfidensiell informasjon.

NRK mener straffebestemmelsene er problematisk sett opp mot ytrings- og informasjonsfriheten og EMK artikkel 10, og mener journalistisk arbeid må være unntatt forbudene.

Kartverket er enig i at det er viktig at regelverket håndheves på en effektiv måte, og at departementet bør se hen til tilstøtende regelverk og sørge for at disse tar høyde for regelverket, samtidig som berørte offentlige myndigheter er kjent med og tar hensyn til kravene i lovforslaget i deres saksbehandling.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har i sin høringsuttalelse gjort departementet oppmerksom på at unntak fra hovedregelen om forsett som skyldkrav bør begrunnes særskilt. JD har også gitt innspill av mer lovteknisk karakter.

Politidirektoratet mener at § 3 i forslaget ikke gir et klart forbud som kan overtres på straffbar måte. Det er en rekke forutsetninger og vilkår for straffansvar som skal klargjøres i eller i medhold av forskrift. Politidirektoratet mener det er betenkelig etter legalitetsprinsippet at materielle vilkår for et straffebud fremgår i forskrift. Alle forutsetninger for straffansvar bør tas inn i egen straffebestemmelse i loven eller i egen straffebestemmelse i forskrift som ligger innenfor lovens straffebestemmelse slik at vilkårene for straff fremkommer gjennom straffebudets objektive gjerningsinnhold.

Generaladvokaten uttaler at personell med militær politimyndighet etter lov om militær politimyndighet bør få hjemmel til å kunne gripe inn overfor sivile utenfor militært område og dets umiddelbare nærhet.

HV har etterlyst håndhevingsmulighet for å avklare hvorvidt personer er skyldig i forsøk på overtredelse av forbudet. Det vises til at straffbart forsøk på overtredelse av lovbestemmelsene forutsetter at det eksempelvis kan føres bevis for at informasjon er lagret på et medium. Det er imidlertid uklart hvordan man skal kunne avdekke en persons intensjoner og om det kan gjennomføres ransaking og beslag. Lovens formål om å motvirke trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet forutsetter at håndheving av forbudet kan gjøres på en effektiv og troverdig måte, hvor det kan bli nødvendig med en viss maktanvendelse. HV mener det bør gjennomgås og avklares hvilke hjemler som kan anvendes for å håndheve forbudene og i hvilke situasjoner.

6.2.3 Departementets vurdering

Som redegjort for i punkt 4.8 ovenfor, mener departementet at forbudene ikke vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser etter EMK artikkel 10. Departementet kan ikke se at lovforslaget vil innebære en innskrenkning av journalisters utvidede vern mot straffeforfølgning.

Departementet har foreslått at uaktsomhet er tilstrekkelig for å tilfredsstille skyldkravet. I forslaget er det sett hen til dagens regulering i sikkerhetsloven og sikkerhetsutvalgets anbefaling til ny sikkerhetslov. Det er også i sikkerhetsloven tilstrekkelig med uaktsomhet for å innfri den subjektive gjerningsbeskrivelsen. Departementet mener at det er naturlig at samme skyldkrav legges til grunn i denne lov, hensett at det er tilsvarende sikkerhetshensyn som begrunner loven. Videre vises det til at brudd på loven vil kunne gi alvorlige og irreversible konsekvenser for rikets sikkerhet. Det er derfor særs viktig at borgere har et bevisst forhold til hvilken informasjon som opptas og brukes.

Enkelte høringsinstanser har tatt til orde for at det bør etableres klare hjemler for håndhevelse av forbudene. For områder og objekter i Forsvarets besittelse vil, etter departementets oppfatning, lov om militær politimyndighet gi nødvendig hjemmelsgrunnlag for å kunne gripe inn på området og dets umiddelbare nærhet. En utvidelse av dette hjemmelsgrunnlaget, slik Generaladvokaten foreslår, vil kreve ytterligere utredning. For sivile områder eller sivile objekter, vil politiet ha nødvendig hjemmelsgrunnlag til å kunne gripe inn overfor den som handler i strid med forbudene.