2 Om Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Selskapet ble stiftet i 1916 og har kullgruvedrift på Svalbard som sin hovedvirksomhet. I 1973 ervervet staten en tredjedel av aksjene i selskapet og fra 1976 har staten eid 99,94 pst. av aksjene jf. St.prp. nr. 125 (1975–76). Konsernet består av morselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS med de heleide datterselskapene Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS og Store Norske Boliger AS, samt datterselskapet Pole Position Logistics AS hvor SNSK eier 55 pst. av aksjene. Hovedkontoret ligger i Longyearbyen.
Gruvevirksomheten foregår i hovedsak i Svea Nord-gruven og Lunckefjell ved Svea. Om lag 95 pst. av kullproduksjonen eksporteres. I tillegg har konsernet noe produksjonsdrift i Gruve 7 nær Longyearbyen, hvor om lag 35 pst. av kullet leveres til det lokale energiverket. Samlet kullproduksjon utgjorde i 2014 om lag 1,7 mill. tonn.
SNSK-konsernet eier 2 006 km2 grunneiendom på Svalbard, inkludert grunnen i Longyeardalen, ved Svea (Indre Lågfjord) og Adventdalen der bl.a. Gruve 7 ligger. SNSK eier ca. 380 boliger i Longyearbyen gjennom Store Norske Boliger. SNSK-konsernet er også den største innehaveren av utmål på Svalbard, med 316 utmål.
SNSKs kullvirksomhet gikk i mange år med underskudd og ble opprettholdt med tilskuddsbevilgninger over statsbudsjettet. Bakgrunnen for statens engasjement i selskapet og den økonomiske støtten, var i hovedsak nasjonale hensyn. Kullvirksomheten ble ansett som et sentralt virkemiddel for å sikre norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. Arbeidsplassene knyttet til kullgruvedriften har bidratt vesentlig til stabil, helårig norsk industriell aktivitet og bosetting i Longyearbyen.
I 1997 startet SNSK utredning av mulighetene for å videreføre kulldriften i Svea Nord. Ved behandlingen av St.prp. nr. 2 (2001–2002) Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Svea Nord-prosjektet, jf. Innst. S. nr. 67 (2001–2002) og Stortingets vedtak av 19. desember 2001, ble det lagt til grunn at gruvedriften skulle drives ut fra bedriftsøkonomiske forutsetninger og uavhengig av statlig støtte. Videre ble det gitt tilslutning til at gruvedriften i Svea ved årsskiftet 2001/2002 skulle skilles ut i et heleid datterselskap av SNSK, som fikk navnet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS. Samtidig vedtok Stortinget en bevilgning på 150 mill. kroner i ny aksjekapital til SNSK. Det var forutsatt at disse midlene skulle benyttes som egenkapital i SNSG.
I årene etter ble SNSG stilt overfor utfordringer i Svea Nord-gruven som vanninntregning, brann og andre driftsavbrudd. Brannen i Svea Nord-gruven i 2005 krevde tilførsel av likviditet i påvente av forsikringsoppgjøret. Dette ble gjort i form av et ansvarlig lån til markedsmessige betingelser fra staten på 250 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007 og Innst. nr. 230 for 2006–2007 og Stortingets vedtak av 15. juni 2007. SNSK innfridde lånet i 2008.
Styret i SNSK vedtok i 2010 en forretningsplan for kullgruve i Lunckefjell, og søkte om tillatelse til dette hos Sysselmannen på Svalbard. Selskapet utarbeidet en konsekvensutredning etter svalbardmiljøloven. Sysselmannen anbefalte til daværende Miljøverndepartementet at SNSG fikk åpne kullgruve i Lunckefjell i 2011, og det ble gitt tillatelse til dette i desember 2011. Med bakgrunn i forretningsmessige vurderinger meddelte daværende Nærings- og handelsdepartementet styret i SNSK at departementet ikke ville motsette seg selskapets planer for åpning av kullgruve i Lunckefjell.
Prosjektet representerte en betydelig investering med relativt stor forretningsmessig risiko med betydning for bl.a. selskapets egenkapital og utbyttekapasitet. Nærings- og handelsdepartementet engasjerte i 2011 Deloitte til å foreta en bedriftsøkonomisk vurdering av forretningsplanen for den nye gruven. Deloitte vurderte prosjektet til å ha positiv forventet avkastning gitt en risikojustert diskonteringsrente.
Det første kullet ble tatt ut av Lunckefjell i oktober 2013. Samlet investeringskostnad er beregnet til om lag 1,2 mrd. kroner. Selskapet har frem til nå finansiert gjennomføring av prosjektet gjennom opparbeidet egenkapital.
Statens mål med eierskapet i SNSK fremgår av Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, som ble behandlet av Stortinget i februar 2015:
«Målet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.
Statens mål med eierskapet ivaretas gjennom at staten er eier i selskapet og ikke ved særskilte føringer fra eier på selskapets operative virksomhet.»