7 Departementets vurderinger
7.1 Overordnede avveininger
Henvendelsen fra styret i SNSK reiser grunnleggende spørsmål om SNSK-konsernets videre utvikling og rolle på Svalbard.
Det er ulike hensyn knyttet til statens eierskap i SNSK. Departementet viser i denne sammenheng til Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. På den ene side skal selskapet bidra til å understøtte de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk og gruvedriften har i mange år bidratt vesentlig til stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. Videre eier SNSK-konsernet betydelige grunneiendommer og infrastruktur. På den annen side skal selskapet drives på forretningsmessig grunnlag med sikte på å levere en konkurransemessig avkastning. Dette har vist seg krevende de siste årene bl.a. som følge av en betydelig forverring av markedsforholdene. Støtte til kullvirksomhet på ikke-forretningsmessig grunnlag er dessuten uheldig av klimapolitiske hensyn.
Departementet har i sin vurdering av styrets henvendelse søkt etter løsninger som kan kombinere de ovennevnte hensynene på en god måte.
Svalbardsamfunnet har over de siste årene fått flere ben å stå på, og både forskning og reiseliv er i dag viktig for sysselsettingen, jf. omtale i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard. Selv om mange ansatte i SNSG pendler fra fastlandet, er det departementets vurdering at SNSG fortsatt har stor betydning for svalbardsamfunnet. Stortinget har ved flere anledninger vist til betydningen av opprettholdelse av norske samfunn på Svalbard, jf. bl.a. St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard og Innst. S. nr. 336 (2008–2009). Departementet anser at det er viktig å legge til rette for videre drift i SNSG i en viss periode. Dette understøttes av Multiconsults vurderinger. En nedleggelse av kullvirksomheten nå kan få utilsiktede konsekvenser. Samtidig erkjenner departementet at utsiktene for gruvevirksomheten er krevende med dagens kullpriser, noe også styret i SNSK viser til i sin henvendelse og som understøttes av Deloittes vurderinger. Regjeringen vil komme tilbake med en egen stortingsmelding om Svalbard, der situasjonen for svalbardsamfunnet vil sees i lys av den negative utviklingen i SNSG.
Etter departementets vurdering vil den foreslåtte finansieringsløsningen, der staten får eiermessig kontroll over sentrale grunneiendommer og infrastruktur på Svalbard, og der SNSG tilføres likviditet til minimumsproduksjon i 2015–2016, ivareta de ulike hensynene staten har med eierskapet i SNSK på en god måte.
Samtidig er det ønskelig at den foreslåtte løsningen ikke svekker SNSK-konsernets grunnlag for videre drift på sikt. Dette forutsetter at konsernet inntil videre får anledning til å leie tilbake grunneiendommer og infrastruktur, som staten kjøper på forretningsmessige vilkår, og som er relevant for selskapets virksomhet. Grunneiendommer og infrastruktur som eventuelt ikke leies tilbake, kan bli forvaltet av SNSK på vegne av staten.
7.2 Foreslått løsning
Med utgangspunktet som beskrevet over har departementet, med forbehold om Stortingets samtykke, forhandlet med SNSK/SNSG, samt med SNSGs bankforbindelse og kommet frem til en løsning som alle parter har kunnet slutte seg til.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at SNSK-konsernet tilføres 500 mill. kroner. Midlene foreslås tilført gjennom eiendomskjøp (295 mill. kroner) og lån (205 mill. kroner), og stilles til rådighet for drift i SNSG. Rammen er noe høyere enn det styret ba om i sin henvendelse, med bakgrunn i bl.a. at markedsforholdene har forverret seg siden departementet mottok styrets henvendelse i januar.
Departementets forslag legger et finansielt grunnlag for minimumsdrift i SNSG i 2015 og 2016, i tråd med hvordan dette er skissert av selskapets styre i henvendelsen til departementet. Videre drift etter 2016 avhenger bl.a. av at markedsforholdene bedres og at selskapet lykkes med kostnadsreduserende tiltak, samt ny finansiering for videre oppfaring. Forhandlingene med banken ga en løsning der SNSGs tap på valutasikringer delvis betjenes og banken også bidrar til en løsning.
Når det gjelder styrets henvendelse om 50 mill. kroner for å utvikle nye forretningsområder, må det foreligge konkrete forretningsplaner før dette kan tas stilling til. Videre må det vurderes hvilken rolle SNSK bør ha i næringsutvikling på Svalbard. De 500 mill. kroner som er omtalt over inkluderer ikke midler til nye forretningsområder.
Departementet vil følge markedsutviklingen og situasjonen i selskapet tett, og vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om den videre utviklingen av SNSK-konsernet.
For å gi staten som eier nødvendig fleksibilitet og handlingsrom til å vurdere problemstillingene rundt SNSK-konsernets utvikling fremover, er det departementets vurdering at staten, som eier av mer enn 90 pst. av aksjene i SNSK, bør benytte sin rett til å innløse resterende aksjonærer i SNSK, jf. aksjeloven § 4-26. Departementet ber med bakgrunn i dette Stortinget om fullmakt til å kunne innløse øvrige aksjeeiere.
Regjeringen vil gjøre oppmerksom på at finansieringsløsningen som foreslås på kort sikt, og som innebærer at midlene fra eiendomskjøp og lån stilles til rådighet for drift i SNSG, medfører stor risiko for tap. Departementet viser i denne sammenheng til finansiell rådgivers vurderinger. Regjeringen viser også til at det foreligger særskilte hensyn for statens eierskap i SNSK og forslaget innebærer en samlet løsning som gir staten direkte eierskap til grunneiendommer og infrastruktur av strategisk verdi i tillegg til at staten opptrer som ansvarlig eier. Vektlegging av slike særskilte hensyn er i samsvar med det som kan regnes som ansvarlig eierskapsutøvelse både blant statlige og private aktører, jf. også vurderingene fra departementets juridiske rådgiver.
7.3 Kjøp av grunneiendommer og infrastruktur fra SNSK-konsernet
Departementet foreslår at grunneiendommer, med størstedelen av den naturlig tilhørende infrastruktur, som i dag eies av SNSK eller SNSG kjøpes av staten. Dette innebærer følgende grunneiendommer: Longyeardal, Adventdal, Grønnfjordbotn, Grøndal, Colesbukta, Saksedal og Indre Billefjord(eies av SNSK) og Indre Lågfjord (eies av SNSG). Tilhørende infrastruktur som flyplass og kai i Indre Lågfjord vil inngå i kjøpet, og grunneiendommer og infrastruktur overtas fri for pant. Totalt legger departementet, med forbehold om Stortingets godkjennelse, opp til å inngå avtale med SNSK og SNSG om kjøp av grunneiendommer og infrastruktur for 295 mill. kroner.
Grunneiendommene og infrastrukturen som i dag eies av SNSK har staten en alminnelig indirekte kontroll over gjennom sitt eierskap i selskapet. Grunneiendommene og infrastrukturen som i dag eies av SNSG (Indre Lågfjord) har selskapets bankforbindelse pant i, men staten har en forkjøpsrett på grunneiendommen. Departementet har likevel vurdert det som hensiktsmessig at grunneiendommene overføres til direkte statlig eie som ledd i en løsning for å tilføre likviditet til SNSG.
Departementet har forhandlet med SNSK om kjøp av grunneiendommene og infrastrukturen og er kommet til enighet om pris og øvrige hovedvilkår med forbehold om Stortingets samtykke. Det legges opp til at staten skal betale 295 mill. kroner til selskapet for samtlige grunneiendommer og infrastruktur som kjøpes. Selskapets bankforbindelse har samtidig, som et ledd i finansieringsavtalen med selskapet, frasagt seg pantet i grunneiendommene.
Departementet har innhentet to uavhengige verdivurderinger fra henholdsvis Deloitte og Advokatfirmaet Selmer av konsernets eiendeler, inklusiv grunneiendommer og infrastruktur. Prisene det er enighet om ligger innenfor intervallene departementets rådgivere anser som rimelige.
Som det også pekes på av departementets rådgivere, er det stor usikkerhet om verdien av grunneiendommer og infrastruktur på Svalbard. Det gjelder særlig arealene det ikke er knyttet forutsigbare kontantstrømmer til i form av leieinntekter og eventuelt lønnsomme forekomster av mineraler.
Salg av aktiva fra SNSK til staten må forelegges generalforsamlingen i SNSK etter reglene i aksjelovens § 3-8.
7.4 Tilbakeleie
Departementet, i overensstemmelse med selskapet, legger opp til at grunneiendom og infrastruktur som staten kjøper, og som er relevant for selskapets drift, på visse vilkår leies tilbake til selskapet. Grunneiendommer og infrastruktur som eventuelt ikke leies tilbake, kan forvaltes av selskapet på vegne av staten. En slik løsning legger til rette for at driften i selskapet kan fortsette som i dag og for at selskapet kan utnytte kompetansen selskapet har på eiendomsutvikling på Svalbard. Det legges opp til at både staten og selskapet har mulighet til å bringe avtalen til opphør under gitte forutsetninger.
Inntekter fra etablerte utleieforhold som selskapet i dag mottar fra grunneiendommer som kjøpes av staten, vil i første omgang tilfalle staten som ny grunneier. Det er imidlertid en ambisjon at utleieforholdene kan overføres til SNSK ved fremleie så raskt dette lar seg praktisk og juridisk gjennomføre, eventuelt inngå annen avtale som setter SNSK i posisjon som om selskapet fremleide grunneiendommene.
Leieforholdene mellom SNSK og staten er i utgangspunktet langsiktige, men slik at hver av partene har rett til oppsigelse på visse vilkår, herunder skal det være en mulighet til å si opp avtalene om ca. to år. Det vil i løpet av de neste ett til to årene trolig avdekkes om kulldriften fortsatt kan drives lønnsomt. Staten som eier må i forbindelse med dette ta stilling til hvilken rolle SNSK skal ha i utviklingen av ny virksomhet på Svalbard.
Selskapets leiekostnad, som vil bli fastsatt ut fra markedmessige vilkår i en endelig avtale mellom departementet og selskapet, legges opp til å bli betalt etterskuddsvis og første gang etter omkring to år. Årlig leiebeløp vil trolig ligge på om lag 5–10 mill. kroner, avhengig av bl.a. omfanget av leie.
Departementet anser en slik ordning som hensiktsmessig, ettersom SNSKs egen drift forventes å gi begrensede inntekter i en periode mens det utvikler nye aktiviteter og fordi hvilken rolle SNSK skal ha i utvikling av statens grunneiendommer og infrastruktur på Svalbard vil bli avklart i mellomtiden.
Selskapet vil på markedsmessige vilkår motta en årlig godtgjørelse fra staten for det forvaltnings- og utviklingsarbeidet som selskapet skal utføre knyttet til statens grunneiendommer og infrastruktur. Det legges opp til at denne godtgjørelsen vil bli fastsatt i en endelig avtale mellom departementet og selskapet.
Staten vil stille krav til selskapets forvaltning av statens grunneiendommer og infrastruktur, herunder at dette skal utføres innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk.
Det er også enighet om å inngå avtale om flere operative forhold, inklusiv vederlag for investeringer som eventuelt vil bli gjennomført. Når det gjelder ansvar for opprydding og forurensning på eiendommene legges det opp til at verken staten eller selskapet skal få større eller mindre ansvar som følge av overdragelsene enn de har i dag.
7.5 Lån til SNSK
Departementet foreslår at det bevilges et lån fra staten til SNSK på 205 mill. kroner. Lånet skal stilles til rådighet for drift i SNSG.
Lånet skal gis på markedsvilkår, og slik at tilbakebetaling og rentebetaling avhenger av driften og likviditetssituasjonen i SNSG. Renten på lånet settes til 15 pst. Renten skal ikke betales i låneperioden, men akkumuleres og legges til hovedstolen. Påløpt rente betales sammen med hovedstol ved forfall.
Departementet anser en slik ordning for tilbakebetaling som hensiktsmessig gitt at samlet tilførsel fra staten skal tilføres SNSG og at det følgelig ligger til grunn at risikoen for lånet skal knyttes til gruvedriften, samtidig som SNSKs egen drift forventes å gi begrensede inntekter i en periode fremover, jf. omtale over.
Et lån fra staten til SNSK må forelegges generalforsamlingen i SNSK etter reglene i aksjelovens § 3-8.
7.6 Tilførsel av kapital til SNSG
Hensikten med eiendomskjøp og lån til SNSK som beskrevet over, er for det første å gi staten eierskap til sentrale grunneiendommer og infrastruktur på Svalbard. For det andre skal likviditetstilførselen gi grunnlag for videreføring av bankfinansiering og drift i SNSG, og slik muliggjøre restrukturering med sikte på mulighet for fremtidig lønnsom kullvirksomhet. Kullvirksomheten vil foregå i begrenset omfang i 2015 og 2016, men senere, dersom bl.a. kullprisene bedrer seg, kostnadsreduksjonene lykkes og ny finansiering kommer på plass, også på lengre sikt.
Selv om eiendomskjøpet kan sees uavhengig av eventuell tilførsel av kapital til SNSG, bør staten, gitt situasjonen i SNSG, ikke tilføre SNSK kapital som igjen tilføres SNSG uten begrensninger på anvendelse. Dersom Stortinget slutter seg til eiendomskjøp og lån til SNSK, vil departementet inngå avtale med SNSK, SNSG og selskapets bankforbindelse DNB om vilkår for tilførsel av totalt 500 mill. kroner fra SNSK til SNSG.