2 Bakgrunn – gjeldende rett

Barnetrygd og kontantstøtte gis for barn som er bosatt i Norge. Dette følger av barnetrygdloven § 2, jf. § 4 og kontantstøtteloven § 2.

Etter barnetrygdloven § 4 tredje ledd regnes ikke barnet lenger som bosatt i Norge ved fravær fra Norge som varer mer enn tre måneder. Tilsvarende regel følger av kontantstøtteloven § 2 andre ledd.

I tilfeller der det er usikkert om utenlandsoppholdet skal vare i mer enn tre måneder, opphører retten til barnetrygd og kontantstøtte fra og med måneden etter utreise, men med mulighet for etterbetaling dersom utenlandsoppholdet likevel viser seg å vare under tre måneder.

Hvis familien mister barnetrygd og kontantstøtte på grunn av utenlandsopphold, vil retten vanligvis oppstå igjen når familien returnerer til Norge. Et barn anses som bosatt i Norge når barnet har oppholdt seg eller skal oppholde seg her i mer enn 12 måneder. Dette følger av barnetrygdloven § 4 og kontantstøtteloven § 2. Retten til barnetrygd og kontantstøtte foreligger fra innflytting til Norge når det på dette tidspunkt er sannsynliggjort at oppholdet vil overstige 12 måneder. Dersom det ikke er sannsynliggjort at varigheten av oppholdet vil bli på minst 12 måneder, kan NAV avvente utbetalingen inntil varigheten av oppholdet er avklart. På det tidspunkt det er klart at oppholdet vil bli på minst 12 måneder, kan NAV etterbetale ytelsen tilbake fra måneden etter at barnet kom til Norge dersom øvrige vilkår er oppfylt.

Barnetrygdloven har enkelte unntak fra kravet om at barnet må være bosatt i Norge for å få rett til barnetrygd. Et barn som ikke lenger er bosatt i Norge etter § 4, kan etter § 5 likevel få barnetrygd. Familier som før utreise har fått innvilget barnetrygd etter barnetrygdloven § 5, berøres ikke av problemstillingen i denne proposisjonen. Det gjør heller ikke foreldre som har rett til barnetrygd og kontantstøtte etter EØS-avtalen.