4 Departementets vurderinger og forslag

4.1 Behov for midlertidig unntak

Som følge av covid-19-pandemien kan det oppstå tilfeller der barn og foreldre oppholder seg i utlandet og blir forhindret fra å reise tilbake til Norge. Hvis utenlandsoppholdet overstiger tre måneder, vil barnetrygd og kontantstøtte stanses etter de ordinære reglene, se kapittel 2 over.

Som følge av covid-19-pandemien er det mange som mister eller får redusert sin inntekt. Det er satt i gang omfattende og kostbare tiltak for å avdempe konsekvensene. Tiltak bør først og fremst rettes mot de som mister arbeid og inntekt eller som på annen måte har særlig store kostnader som følge av krisen. Slik sett er ikke dette tiltaket opplagt nødvendig. For de fleste familier som mister barnetrygd (og eventuelt også kontantstøtte) for noen måneder, vil tapet være håndterbart. For familier med lavest inntekt, betyr imidlertid barnetrygden langt mer enn for dem med høyere inntekt. For familier med flere barn, blir tapet åpenbart større enn for dem med ett barn.

Det er etter Barne- og familiedepartementets oppfatning ikke rimelig at familier som ville beholdt barnetrygd og kontantstøtte hvis de hadde hatt mulighet til å reise tilbake til Norge som planlagt innenfor tre måneder, skal miste ytelsen hvis de på grunn av covid-19-pandemien må bli værende i utlandet. Det bør derfor vedtas et midlertidig unntak fra de ordinære reglene for denne gruppen.

4.2 Nærmere om forslaget

Midlertidige unntak fra de ordinære reglene i barnetrygdloven og kontantstøtteloven må utformes slik at de treffer dem som på grunn av covid-19-pandemien ikke klarer å returnere til Norge som planlagt, og som dermed mister barnetrygd og kontantstøtte. Det er ikke aktuelt å gi ytelser til familier som uansett hadde planlagt et lengre utenlandsopphold.

Det er en forutsetning for rett til barnetrygd og kontantstøtte etter unntaksregelen at utenlandsoppholdet overstiger tre måneder som følge av covid-19-pandemien. Dersom familien uansett hadde planlagt et lengre utenlandsopphold, kan det ikke gis barnetrygd eller kontantstøtte etter unntaksregelen.

Foreldre som mottar barnetrygd og kontantstøtte har en generell plikt til å melde fra til NAV før de reiser utenlands hvis oppholdet skal vare lenger enn en måned. Hvis oppholdet varer lenger enn planlagt, må foreldrene også gi beskjed om dette. Slik melding til NAV i forkant kan være informasjon som taler for at familien kan få unntak. Et eksempel kan være en familie som har meldt fra om at de skal ha opphold i utlandet fra 1. februar til 15. april 2020, men som likevel ikke klarer å komme seg tilbake til Norge før etter 1. mai.

En annen form for dokumentasjon av reiseplaner kan være returbillett innen tre måneder fra utreisedatoen. Dersom familien ikke har returbillett, kan søknad eller melding om fravær sendt til skole eller barnehage før utreise være opplysninger som taler for at unntaksbestemmelsen får anvendelse.

Barne- og familiedepartementet viser til at myndighetene 12. mars 2020 vedtok en rekke tiltak for å begrense smittespredning. Utenriksdepartementet frarådet 14. mars 2020 reiser som ikke er strengt nødvendige og oppfordret samtidig alle norske borgere på reise i utlandet til å vurdere å reise hjem så snart som mulig, på en trygg og rolig måte, i samråd med sitt reise- eller flyselskap. UD har også arbeidet for å bistå nordmenn slik at flest mulig kan komme tilbake til Norge. Barne- og familiedepartementet legger til grunn at NAV ikke trenger å vurdere i hvilken grad den enkelte forelder har gjort tilstrekkelig innsats for å komme seg hjem, og om det hadde vært mulig med retur i tide fra det stedet familien befinner seg. Et slikt krav ville vært svært krevende for NAV å håndtere. UDs reiseråd er råd og ikke et forbud mot å reise utenlands eller pålegg om å reise tilbake til Norge.

I midten av mars var situasjonen i Norge og globalt blitt så alvorlig, at det etter Barne- og familiedepartementets oppfatning ikke er aktuelt å gi unntak for familier som likevel har valgt å reise utenlands senere. Departementet understreker at heller ikke alle familier som har reist ut tidligere vil få unntak. Det er en forutsetning at utenlandsoppholdet overstiger tre måneder som følge av covid-19-pandemien.

Departementet understreker at alle øvrige vilkår i barnetrygdloven og kontantstøtteloven fortsatt vil gjelde.

Endringene foreslått i denne proposisjonen, vil ikke bli vedtatt før tidligst i juni 2020. Det innebærer at enkelte familier allerede kan ha mistet barnetrygd og kontantstøtte. Lovendringene må derfor få virkning tilbake i tid for å nå de tilfellene unntakene er ment å dekke. Det innebærer at i tilfeller der NAV vurderer at vilkårene er oppfylt, kan barnetrygd og kontantstøtte etterbetales.

På det nåværende tidspunktet er det fortsatt usikkert når flyselskaper og andre reiseselskaper vil starte opp virksomheten slik at det er mulig å reise tilbake til Norge. Hvilke muligheter man har, kan også variere etter hvor man befinner seg. Det er derfor vanskelig å anslå et tidspunkt for når alle nordmenn som ønsker det, vil ha mulighet til å returnere til Norge. Departementet foreslår derfor ingen konkret dato for hvor lenge man kan påberope seg unntaksreglene. Departementet foreslår imidlertid at det skal framgå av lovteksten at unntakene kun gjelder der utenlandsoppholdet varer mer enn tre måneder på grunn av utbrudd av covid-19, og der det dokumenteres at utenlandsoppholdet var planlagt å skulle vare under tre måneder. Dermed unngår man at unntaksregelen får virkning for en lengre periode enn det er behov for som følge av utbrudd av covid-19.

Departementet understreker at selv om familien har mistet ytelsen, vil retten vanligvis gjenoppstå når familien kommer tilbake til Norge. Et barn anses som bosatt i Norge, og utløser rett til barnetrygd og kontantstøtte, når barnet har oppholdt seg eller skal oppholde seg her i mer enn 12 måneder, se om gjeldende rett i punkt 2.

Siden unntaket skal være midlertidig, må det gis en bestemmelse om opphevelse av loven. Selv om unntaket bare skal omfatte perioden fram til det er mulig å returnere til Norge igjen, foreslår departementet at loven ikke oppheves før 1. januar 2021. Dermed vil unntaksbestemmelsen stå i loven noe utover perioden unntaket i praksis vil gjelde for. Det sikrer at det ikke oppstår tvil i etaten med hensyn til om saker som kommer inn, kan behandles etter unntaksbestemmelsene. At unntaksbestemmelsene blir stående i lovteksten noe lengre, åpner også for at foreldre som unntaket kan være relevant for, fanger dette opp. For eksempel kan dette gjelde for familier som nylig har kommet tilbake fra reise og som ikke har fått gjort seg kjent med bestemmelsen tidligere.

Departementet viser for øvrig til de ordinære reglene om etterbetaling. Barnetrygd kan gis for opptil tre år før den kalendermåneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene for rett til stønad var oppfylt i denne perioden, jf. barnetrygdloven § 11. Kontantstøtte kan gis for opptil tre måneder før den måneden søknad ble framsatt, jf. kontantstøtteloven § 8. Det betyr at krav kan settes fram etter 1. januar 2021, og ytelsen kan etterbetales dersom vilkårene har vært til stede. Eksempel: En forelder krever i januar 2021 etterbetaling av barnetrygd og kontantstøtte for perioden mai og juni 2020. Familien ble fratatt barnetrygd og kontantstøtte for disse månedene fordi barnet på det tidspunktet hadde vært utenlands mer enn tre måneder. NAV finner at vilkårene for bruk av unntaksregelen er oppfylt. Barnetrygd kan etterbetales. Kontantstøtte kan ikke etterbetales fordi kontantstøtte kun gis for opptil tre måneder før den måneden søknad ble framsatt.