2 Konsekvenser av tørken

Vekstsesongen 2018 ble preget av svært lite nedbør og høye temperaturer i store deler av landet. Tørken ga stor skade på planteveksten, og er den mest omfattende avlingssvikten på svært lang tid. Landbruks- og matdepartementet hadde god dialog med næringen og iverksatte løpende tiltak, særlig med sikte på å bidra til økt tilgang på grovfôr. Hensikten var, så langt som mulig, å redusere usikkerhet om tilgangen på grovfôr. Det var viktig for å unngå unødig slakting, spesielt av mordyr, som vil kunne gå ut over produksjonsevnen i lang tid.

2.1 Gjennomførte tiltak utenom tilleggsforhandlingene

I begynnelsen av juli 2018 vurderte Landbruks- og matdepartementet situasjonen med fôrmangel som så spesiell at det var behov for å klargjøre overfor bønder og forvaltning hva det offentlige kunne bidra med av støtte. Den 6. juli 2018 sendte derfor departementet et brev til Landbruksdirektoratet med presiseringer av hvordan regelverkene for avlingsskadeerstatning1 og produksjons- og avløsertilskudd2 skulle praktiseres, og enkelte endringer i dette regelverket.

I brevet ble det understreket at alle som kunne dokumentere klimabetinget svikt i avlingene ut over 30 pst. av gjennomsnittet, ville ha krav på erstatning. At området var rammet av tørke ble regnet som god nok dokumentasjon i seg selv, og det ble understreket at det ikke var et krav at kommunene skulle kontrollere arealene. Det ble besluttet at de produsentene som valgte å ensilere kornavlingen kunne få innvilget arealtilskudd til korn. Videre ble det besluttet å sette tollen for import av høy og halm til null med virkning fra 13. juli 2018. Departementet understreket at Landbruksdirektoratet så sterkt som mulig skulle anmode fylkesmennene og kommunene til å prioriterer dette arbeidet, og sette inn ekstra ressurser slik at erstatningene kunne bli betalt ut raskt.

Landbruks- og matministeren hadde den 23. juli et møte med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. I dette møtet ble det enighet om å iverksette følgende tiltak for skadeåret 2018:

1. Forskuddsutbetaling for avlingsskade skulle økes fra 50 til 70 pst.

2. Rask saksbehandling av søknader etter avlingsskadeordningen skulle prioriteres.

3. Det ble gitt dispensasjon fra kravet om at hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket skulle skje på beite.

4. For å gi mulighet til innførsel av fôr over andre havner enn de to ESA-godkjente kontrollstasjonene i Oslo og Borg havn, ble det åpnet for å etablere midlertidige kontrollsteder.

5. Mattilsynet skulle prioritere tilsyn med innførsel av fôr og omsetning av dette. Krav for import av høy og halm fra land utenfor EØS skulle vurderes nærmere.

6. Næringen skulle anmodes til å ta vare på mest mulig halm, for å avhjelpe fôrsituasjonen.

7. Mattilsynet ble bedt om å behandle søknad om å bruke matkorn som såkorn for sesongen 2019.

8. Økologisk grønngjødslingsareal kunne brukes til fôr eller beite uten å miste tilskudd.

9. Areal med fangvekster kunne høstes uten å miste tilskudd.

10. Behovet for å bygge opp større såkornlagre i regi av markedsregulator skulle vurderes.

11. En administrativ gjennomgang av avlingsskadeordningen skulle gjennomføres.

Den 3. august gikk Landbruks- og matdepartementet ut med en presisering av tolkningen av regelverket for tilskudd til ingen/endret jordarbeiding. De som høster korn tidlig og sår en ettervekst, for eksempel raigras, som overvintrer i stubb, vil fortsatt være berettiget tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding under Regionale miljøprogram. Tidlig i august utlyste også Landbruksdirektoratet ekstraordinære kvoter for import av korn og kraftfôrråvarer.

Landbruksdirektoratet opphevet den 21. august 2018 bestemmelsen i sats- og beregningsforskriften der det het at kommunen skulle delta i oppmåling av grovfôrlageret hos produsenter som søker avlingsskadeerstatning. Dette betyr at det er grovfôrprodusenten som skal gjennomføre oppmålingen, og har ansvaret for å oppgi riktige tall.

Forholdstall for produksjon av kumelk ble den 22. august 2018 økt fra 0,99 til 1,04, for å sikre leveranse til industrien og ha tilfredsstillende lager ved inngangen til 2019.

Den 31. august fastsatte Landbruks- og matdepartementet en midlertidig endring i Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, der det ble gitt en utsettelse av fristen for å spre husdyrgjødsel til 1. oktober i områdene som er hardest rammet av tørken.

Formålet med mange av tiltakene som ble gjennomført gjennom sommeren var å redusere virkningen av tørken og varmen, gjennom å bidra til bedre tilgang på fôr. I tillegg var hensikten å lette situasjonen for gårdbrukerne og å forenkle søknadsbehandlingen. Enkelte av tiltakene krever endring av ordlyden i jordbruksavtalen, jf. vedlegg 1.

Tiltak gjennomført av næringen selv

Næringen selv, og jordbruksorganisasjonene, iverksatte også en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen. Det ble blant annet opprettet nettsider for formidling av grovfôr, det ble iverksatt import av grovfôr, kornbønder ble oppfordret til å ta vare på halmen og det ble iverksatt økt rådgivning for å tilpasse fôringen til tilgangen på fôr.

2.2 Prognoser for avlingstap og konsekvenser

Tørken rammet særlig Østlandsfylkene. For å få en best mulig oversikt over situasjonen ba Landbruksdirektoratet om en ekstraordinært tidlig første prognose for avlingene og mulig utbetaling over avlingsskadeordningen. De første prognosene ble summert opp per 1. august og viste at avlingsprosenten (avling i 2018 i pst. av et normalt år) for korn lå an til å bli på 54 pst. i gjennomsnitt. I viktige kornområder ble det meldt om avlingsprosenter ned i 30–40 pst. Norske Felleskjøps prognose per 16. august viste en tilgang av norsk korn til matmel- og kraftfôrindustrien på 55 pst. av gjennomsnittet de siste 5 år. Det innebærer en produksjon som er 5–600 000 tonn lavere enn normalt, jf. figur 2.1. Augustprognosen anses som sikrere enn vanlig fordi innhøstingen startet vesentlig tidligere enn normalt.

For grovfôr viste prognosene per 1. august også en betydelig avlingssvikt, i gjennomsnitt bare noe bedre enn for korn. Særlig var noen Agder- og Østlandsfylker rammet. Det berører husdyrprodusenter med egen grovfôrproduksjon spesielt, fordi det var lite overlagret grovfôr etter en svært våt sommer og høst på Vestlandet i 2017. Fylkesmannsembetene understreket at prognosene per 1. august var svært usikre, blant annet fordi mye av vekstsesongen gjensto på det tidspunktet, og nedbør ville kunne endre totalproduksjon i sesongen som helhet.

For poteter, bær og grønnsaker ble det også prognosert avlingssvikt, men med høyere avlingsprosenter enn for korn og grovfôr, blant annet fordi mye av disse arealene vannes.

Samlet prognoserte fylkesmennene, per 1. august, en utbetaling over jordbruksavtalens avlingsskadeordning (post 71) på over en milliard kroner. Det ble understreket at anslaget var meget usikkert.

Prognoser for slakting av 5. september

Mange av tiltakene som er gjennomført siden forsommeren hadde som formål å skape størst mulig trygghet for at det skal bli nok fôr tilgjengelig gjennom vinteren, for å unngå omfattende utslakting og redusert produksjonsevne. Nortura ga 5. september prognose for tilførsler av slaktedyr og for markedsbalansen. For storfekjøtt var marsprognosen for tilførslene til slakteriene i 2018 på 85 400 tonn. I prognosen 5. september hadde dette anslaget økt til 88 000 tonn (3 pst.). Noe av dette er fremskyndet slakting og noe er utslakting. Nortura anslo i prognosen at tilførslene i 2019 blir redusert til 84 900 tonn. Slaktevektene ventes å holde seg lave utover vinteren og våren, men ta seg opp i andre halvår 2019.

Prognose for avlingsskadeerstatning per 15. september

Den 15. september avga Landbruksdirektoratet ny prognose for utbetalinger over avlings-skadeordningen, på grunnlag av innspill fra fylkesmennene. For korn, frukt og bær er prognosene tilnærmet uendret fra anslagene 1. august. For grønnsaker er prognosene for erstatningsbeløp 35 mill. kroner høyere. For grovfôr er avlingsprosentene gjennomgående litt høyere enn i augustprognosen. Samlet prognoseres likevel et høyere erstatningsbeløp for grovfôr, blant annet som følge av et underestimat i ett fylke 1. august. Samlet viser prognosen per 15. september at utbetalingene over avlingsskadeordningen kan komme opp i om lag 1,3 mrd. kroner. Det er fortsatt betydelig usikkerhet ved anslaget. Figur 2.2 viser utbetalinger over Katastrofefondet for planteproduksjon/Tilskudd til erstatninger siden 1971, regnet i 2017-kroner, inkludert foreløpig prognose for 2018 per 15. september. Over en så lang periode har regelverk og innhold i ordningen endret seg noe. Figuren gir likevel et godt inntrykk av omfanget på avlingsskaden i 2018.