3 Departementets vurderinger og forslag

3.1 Kringkastingsloven

3.1.1 Endringer som følge av ny finansieringsmodell for NRK

Kringkastingsloven inneholder en rekke bestemmelser om kringkastingsavgift som det i utgangspunktet ikke lenger er relevant å beholde i loven. Samtidig vil NRK også etter 1. januar 2020 kreve inn utestående avgiftskrav knyttet til perioden før overgang til ny finansieringsmodell 1. januar 2020. I denne forbindelse kan det også etter 1. januar 2020 være behov for data for å identifisere nye avgiftspliktige fra siste halvdel av 2019 eller tidligere. Det kan også være behov for å ilegge tilleggsavgift eller på annen måte sanksjonere overtredelser eller manglende oppfyllelse av pliktene i kringkastingsloven §§ 8-1, 8-2 og 8-5 etter 1. januar 2020. Det er derfor nødvendig å beholde de fleste bestemmelsene om kringkastingsavgift, med enkelte presiseringer, se nærmere nedenfor. Departementet vil foreslå å oppheve de relevante bestemmelsene når behandlingen av utestående avgiftskrav er sluttført.

Bestemmelsen i kringkastingsloven § 8-3 første ledd om at Stortinget fastsetter kringkastingsavgift foreslås opphevet, jf. overgangen til ny finansieringsmodell. For øvrig er gjeldende § 6-4 første punktum om finansiering av NRK foreslått endret i Prop. 1 LS (2019–2020) til at NRK finansieres ved tilskudd over statsbudsjettet. Gjeldende § 6-4 siste punktum om at kringkastingsavgift fastsettes av Stortinget er av samme grunn foreslått opphevet i Prop. 1 LS (2019–2020).

Hjemmelen for innkreving av kringkastingsavgiften er gitt i nåværende § 8-3 andre ledd, som etter forslaget blir nytt første ledd. NRKs enkeltvedtak om innkreving av avgift og tilleggsavgift er myndighetsutøvelse som krever hjemmel på vedtakstidspunktet. Departementet foreslår derfor at forskriftshjemmelen i gjeldende § 8-3 andre ledd beholdes, samtidig som det presiseres at den gjelder kringkastingsavgift og tilleggsavgift og at den bare gjelder for den som ble avgiftspliktig før 1. januar 2020. Tidspunktet settes slik fordi november 2019 er siste måned der anskaffelse av kringkastingsmottaker fører til ny avgiftsplikt, jf. forskrifter om fjernsynsmottakere § 2 andre ledd. Det følger av samme bestemmelse at «[a]vgiftsplikt inntrer fra og med måneden etter at mottakeren ble anskaffet/tatt i bruk», noe som innebærer at anskaffelser i desember 2019 ikke fører til ny avgiftsplikt. Presiseringen av forskriftshjemmelen om innkreving av avgift innebærer at krav som ble etablert i 2019 eller tidligere fortsatt kan innkreves etter 1. januar 2020.

Bestemmelsen i § 8-3 tredje ledd (om fritak for avgift), som etter forslaget blir nytt andre ledd, videreføres, med den presisering at den gjelder kringkastingsavgift og tilleggsavgift. Også gjeldende § 8-4 (om inndriving av avgift) videreføres. Dette skyldes at både fritaksadgangen og reglene om inndrivelse er relevante der behandling av krav fra 2019 (eller tidligere) foretas etter omleggingen til ny finansieringsmodell.

Departementet foreslår videre at § 8-1 andre ledd om meldeplikt ved overdragelse av kringkastingsmottaker bare skal gjelde for overdragelser som har skjedd før 1. desember 2019. Skjæringspunktet settes slik fordi innehav av mottakere etter 30. november 2019 ikke utløser ny avgiftsplikt, jf. forskrifter om fjernsynsmottakere § 2 andre ledd. For overdragelser etter dette tidspunktet avvikles derfor meldeplikten. Forskriftshjemmelen i § 8-1 andre ledd andre punktum oppheves, ettersom slik hjemmel også er gitt i § 8-2 første ledd andre punktum. Hjemmelen til å gi forskrifter om meldeplikt og unntak fra meldeplikt gis nå i § 8-2 første ledd andre punktum, og forslaget innebærer ingen realitetsendringer.

Det foreslås også at § 8-2 første ledd første punktum om meldeplikt ved omsetning mv. av kringkastingsmottaker bare skal gjelde for omsetning mv. som har skjedd før 1. desember 2019. Det vises til omtale av skjæringspunktet ovenfor. For omsetning mv. etter dette tidspunkt avvikles meldeplikten. Gjeldende andre, tredje og fjerde ledd foreslås derfor opphevet. I den generelle forskriftshjemmelen om meldeplikt i første ledd andre punktum spesifiseres det at forskrifter bare gis for den som ble avgiftspliktig før 1. januar 2020, se ovenfor om dette tidspunktet.

Det foreslås videre en endring i bestemmelsen i kringkastingsloven § 8-5 første ledd om opplysninger om kundeforhold hos betal-TV-tilbyderne, som brukes for å avdekke manglende registrering av fjernsynsmottaker hos NRK. Forslaget innebærer at retten til innsyn bare gjelder for kundeforhold som ble inngått før 1. januar 2020. Dette medfører at innsynsretten avvikles fra 2020, men at NRK samtidig også etter omleggingen sikres rett til innsyn i kundelister for 2019 og tidligere.

Departementet vil vurdere å foreta justeringer i henhold til lovforslaget i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester, forskrifter 23. oktober 1980 nr. 8798 om fjernsynsmottakere, forskrift 23. oktober 1980 nr. 8777 om radiohandleres meldeplikt til Norsk rikskringkasting og forskrifter 15. juni 1981 nr. 8629 om radiohandlerkontroll.

3.1.2 Endringer som følge av inkurie

Departementet foreslår i tillegg å rette opp en inkurie som oppstod ved endring av kringkastingsloven § 3-1 i lov 21. juni 2019 nr. 58 om endringer i kringkastingsloven mv. (Kringkastingsrådet, tilgjengeliggjøring for personer med funksjonsnedsettelser mv.), jf. Prop. 58 L (2018–2019) s. 24. Ved lovendringen, som trådte i kraft 1. juli 2019, ble daværende fjerde ledd opphevet. Henvisningen i nåværende § 3-1 fjerde ledd om «varigheten av meldinger og innslag etter fjerde ledd» ble, ved en inkurie, stående. Henvisningen foreslås fjernet, ettersom den ikke gir mening når bestemmelsen det henvises til er opphevet.

Departementet foreslår videre å slå sammen forskriftshjemlene i nåværende § 3-1 tredje og fjerde ledd til én forskriftshjemmel i nytt tredje ledd. Dette innebærer blant annet at forskriftskompetansen til å gi regler om reklamesendingers innhold mv. og varighet av meldinger fra kringkastere i forbindelse med egne programmer og tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene, samles i én bestemmelse. Endringen er kun av lovteknisk art og medfører ingen materielle endringer.

3.2 Endringslov til diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven

Departementet foreslår en endring i den reviderte bestemmelsen om arbeidsgivers aktivitetsplikt i likestillings- og diskrimineringsloven. Forslaget innebærer at likestillings- og diskrimineringslovens endrede bestemmelse i § 26 tredje ledd blir nytt andre ledd, andre punktum. Endringen gjenspeiler spesialmerknadene til likestillings- og diskrimineringsloven § 26 i Prop. 63 L (2018–2019) side 114, der bl.a. følgende fremgår:

«Bestemmelsens annet ledd viderefører gjeldende rett når det gjelder beskrivelsen av arbeidsmetoden som offentlige virksomheter og større private virksomheter skal følge i likestillingsarbeidet. Men likevel slik at arbeidsområdet for arbeidsmetoden utvides til å omfatte arbeidsgivere i private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte, når en av partene i virksomheten krever det, jf. annet ledd annet punktum.»

Bestemmelsene som beskriver innholdet i den lovbestemte aktivitetsplikten er, ved en inkurie, inndelt i to ledd (§ 26 andre og tredje ledd). Inndelingen kan skape tvil om rekkevidden av bestemmelsen om arbeidsgivers redegjørelsesplikt etter § 26 a. Sammenhengen mellom plikten til å følge arbeidsmetoden og redegjørelsesplikten bør derfor tydeliggjøres.

Ordlyden i § 26 a viser til at arbeidsgivere som «har plikter etter § 26 andre ledd», har redegjørelsesplikt. Arbeidsgivere i private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte har plikter etter § 26 andre ledd, dersom dette kreves av en part, se § 26 tredje ledd. Det vises til forarbeidene i Prop. 63 L (2018–2019) på side 82, der følgende fremgår:

«Redegjørelsen for status om kjønnslikestilling skal inneholde opplysninger om kjønnsbalanse i virksomheten, om resultatene etter lønnskartlegging fordelt på kjønn og om resultatene etter kartleggingen av ufrivillig deltidsarbeid. I tillegg skal andelen deltidsarbeid, andelen av midlertidig ansettelse, andelen foreldrepermisjon i virksomheten oppgis i redegjørelsen. For å få en nyttig oversikt er det viktig at andelene av hvert kjønn på hver[t] element oppgis, i den aktuelle virksomheten. Dette er et obligatorisk minimumskrav for de arbeidsgivere som er pålagt å følge arbeidsmetoden etter den foreslåtte, reviderte likestillings- og diskrimineringsloven § 26 annet ledd.»

Det var lovgivers intensjon at plikten til å følge arbeidsmetoden og til å redegjøre for likestillingsarbeid henger sammen. Inndelingen av bestemmelsen i ledd må rettes opp slik at det klart fremgår av reglene at dersom arbeidsgiveren har en plikt til å følge arbeidsmetoden i sitt likestillingsarbeid, har arbeidsgiveren også alltid redegjørelsesplikt. Endringen innebærer at § 26 tredje ledd blir nytt andre ledd andre punktum.