6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Mål og rammer for oppgjøret

Kapittel 1–5 gjennomgår premissgrunnlaget for forhandlinger om ny jordbruksavtale. I kapittel 1 omtales jordbrukskapittelet i Hurdalsplattformen kort, regjeringens forslag til endringer i budsjettet for 2022 og budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti, samt Stortingets behandling av Klimaplan for 2021–2030 og Klimaavtalen med jordbruket.

I hovedavtalen heter det at jordbruksavtalens formål er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. Jordbruksavtaler står tilbake for lover og stortingsvedtak, og kan heller ikke kreves gjennomført i strid med traktater som er bindende for staten.

Hovedmålene i jordbrukspolitikken

Gjeldende mål for landbrukspolitikken er gjengitt i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2022, jf. figur 6.1. Jordbruksoppgjørets oppgave er å utvikle virkemidlene med sikte på en best mulig måloppnåelse, samlet sett.

Forstørr bilde

Det viktigste bidraget fra regjeringens side til å sikre norsk jordbruk og matproduksjon er gjennom de årlige forhandlingene med jordbruket. Jordbruksavtalen er i praksis en plan for hvordan man skal å oppnå sosial-, økonomisk- og miljømessig bærekraft i jordbrukssektoren. En variert bruksstruktur som er tilpasset Norges naturressurser og geografi, gir de beste mulighetene til å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte over hele landet.

Arbeidet med grønn omstilling og utvikling av et miljømessig bærekraftig landbruk står sentralt, blant annet gjennom kunnskapsutvikling, styrking av miljørettede tiltak og tiltak for å øke opptak av og redusere utslipp av klimagasser.

Partene er enige om å styrke distriktslandbruket og små og mellomstore bruk, særlig gjennom å styrke gjeldende ordninger med distrikt- og strukturprofil. En variert bruksstruktur og geografisk produksjonsfordeling gir matproduksjon over hele landet, med tilhørende industri og øvrig verdikjede. Investeringsbehov for å imøtekomme dyrevelferdshensyn og små og mellomstore bruk vil bli prioritert ved utformingen av investeringsvirkemidlene. Virkemidler som kommunene og fylkeskommunene forvalter bidrar til utvikling regionalt og lokalt, og støtter opp under rekruttering og attraktivitet i sektoren. Det etableres en forsterket satsing rettet mot bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nordområdene.

Det er viktig å styrke arbeidet med alle de tre bærekraftsdimensjonene. Inntektsløft og styrking av velferdsordningene er avgjørende for den sosiale og økonomiske bærekraften i norsk jordbruk og matproduksjon.

En ekstraordinær situasjon

Koronapandemien, flaskehalser i logistikk, kraftige prisøkninger på energi og andre innsatsfaktorer, nasjonalt og internasjonalt, og krigen i Ukraina har satt verdens og Norges matproduksjon i en ekstraordinær situasjon. Verdens matpriser nådde i mars sitt høyeste nivå noensinne iflg. FAO. Pandemitiltakene ga en midlertidig vekst i hjemmemarkedet som bidro til økte inntekter fra kjøtt og meieriprodukter. Matnæringene var blant sektorene som kom seg best gjennom pandemien. Etter at Stortinget vedtok jordbruksoppgjøret i juni i fjor, har jordbruket opplevd en ekstraordinær kostnadsvekst for gjødsel, bygningsmaterialer, fôr, strøm, drivstoff, emballasje, frakt m.m., jf. figur 6.2.

Forstørr bilde

Situasjonen er krevende for norsk jordbruk og matproduksjon. Prisøkningene på en rekke innsatsfaktorer er i en størrelsesorden vi ikke har sett før. Ustabilitet i verdensmarkedene skaper også usikkerhet om den videre utviklingen, og om når vi er over kostnadstoppen og markedene normaliseres.

Regjeringens politiske plattform og den inngåtte avtalen viser at jordbruket og norsk matproduksjon prioriteres høyt. Både husholdningene og store deler av næringslivet har hatt, eller har, betydelige utfordringer pga. pandemien, energisituasjonen, nedstenging og omveltninger i markedene. Staten har brukt betydelige ressurser for å dempe konsekvensene for husholdninger og næringsliv, men alle sektorer har også et eget ansvar for å komme seg gjennom en krevende situasjon.

Partene vil bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med sterk kostnadsvekst. Ekstraordinære situasjoner krever ekstraordinære tiltak. Det er viktig at en del av tiltakene er midlertidige, slik at norsk jordbruksproduksjon opprettholder sin konkurransekraft overfor import. Det vil være avgjørende i arbeidet med å øke selvforsyningen.

Bærekraft

FNs bærekraftsmål vedtatt i 2015 er verdens felles handlingsplan for bærekraftig utvikling frem mot 2030 og utgjør en overbygning for alle land og samfunnsområder. Målene for landbruks- og matpolitikken er i likhet med bærekraftsagendaen tuftet på en gjensidig avhengighet mellom sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Gode virkemidler for å gjennomføre bærekraftsmålene handler blant annet om gode samarbeidsmekanismer og institusjoner. I Norge er de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og næringsorganisasjonene i jordbruket med på å sikre medvirkning og muligheter for å utforme rammevilkårene for jordbruket i felleskap. Virkemidlene omfatter en rekke ulike ordninger som skal bidra til oppnåelse av målene i landbrukspolitikken og av bærekraftsmålene. Innretningen av virkemidlene vurderes hvert år i forbindelse med forhandlingene. Proposisjonen til Stortinget om jordbruksoppgjøret er derfor i praksis en plan for bærekraftig utvikling i jordbrukssektoren.

Partene er enige om at årets jordbruksoppgjør er et viktig bidrag til å gjøre norsk jordbruk og matproduksjon mer bærekraftig.

Prioritere matproduksjon og klima og miljø

I år er hensynet til matproduksjon og matsikkerhet svært viktig. Samtidig må håndteringen av den ekstraordinære situasjonen kombineres med at avtalen styrker klima- og miljøarbeidet. Den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring, og jordbruksavtalen må vris i en mer klima- og miljøvennlig retning. Satsing på klima og miljø må inngå i de nødvendige avveiningene mellom de landbrukspolitiske målene. Partene er enige om å øke de målrettede klima- og miljøordningene betydelig. Videre prioriteres en satsing på vannmiljøtiltak som en oppfølging av tiltaksplan for Oslofjorden og en satsing som skal styrke oppslutning om klimatiltak og kunnskapsgrunnlaget som skal bidra til oppfølging av klimaavtalen mellom staten og jordbruket. I tillegg er partene enige om en satsing på kulturlandskap og utmarksbeite.

Internasjonale forhold

Matsektorens konkurransekraft er avgjørende for å opprettholde en høy hjemmemarkedsandel. Tilstrekkelig konkurransekraft er fundamentet for et aktivt og variert norsk jordbruk og for måloppnåelsen på alle områder. Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for jordbruket og matindustrien. Importen av jordbruksprodukter har økt over tid, ikke minst for bearbeidede produkter, som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK-varer) i henhold til EØS-avtalens protokoll 3. Jordbruket eksponeres i økende grad for prissvingninger på verdensmarkedet, bl.a. for fôrråvarer, gjødsel og energi. Samtidig gir sterkt økende råvarepriser internasjonalt også midlertidig styrket konkurransekraft.

Over tid er det gjennomført flere tilpasninger i markedsordningene for å holde virkemidlene i tråd med WTO-regelverket. Adgangen til reguleringseksport er avviklet, administrerte priser for kjøtt og egg er avviklet og sektorene har en volumbegrenset adgang til fellesfinansiert reguleringslagring. Over halvparten av markedsinntektene i jordbruket er nå i sektorer som ikke har målpriser og virkemidler for markedsprisstøtte. Det innebærer at jordbruksavtalens mulighet til å regulere priser er sterkt redusert. Det reduserer også muligheten for å forhandle om, og påvirke inntektsutviklingen.

Senest i fjor ble målprisen for svin avviklet, og sektoren ble overført til den såkalte volummodellen for markedsbalansering. Det var en tilpasning til internstøtteforpliktelsene i WTO-avtalen. Norges maksimale adgang til handelsvridende støtte («gul boks»/AMS, Aggregate measurement of support) er på 11,449 mrd. kroner. Taket kan ikke inflasjonsjusteres. Etter fjorårets endring anslår Landbruksdirektoratet et handlingsrom i den «gule boksen» på 2 600 mill. kroner. Jordbruksavtalen må være innenfor Norges internasjonale forpliktelser, jf. Hovedavtalen.

Markedsordningene er utformet for en situasjon der norske priser er klart høyere enn internasjonale priser. Nå er verdensmarkedsprisene for korn høyere enn gjeldende målpriser for korn. Partene er enige om en midlertidig tilpasning i markedsordningen for korn.

Toll er ikke forhandlingstema i jordbruksoppgjøret.

Partene understreker viktigheten av et velfungerende tollvern og peker på handlingsrommet innenfor WTO-avtalen.

Tiltak det siste året

Etter at regjeringen Støre tiltrådte har det vært gjennomført flere tiltak for å redusere konsekvensene av kostnadsbølgen for jordbruket. I februar ble det utbetalt 754 mill. kroner ekstraordinært som følge av tilleggsforhandlingene som ble sluttført 28.10.21. I tilleggsnummeret til statsbudsjettet 2022 ble det bevilget 200 mill. kroner til investeringer og varslet en mindre utvidelse av jordbruksfradraget. Senere er det etablert midlertidig strømstøtte for jordbruket og veksthusnæringen, med et usikkert anslått bevilgningsbehov på 500 mill. kroner i tillegg til det som gis over husholdningsordningen. Det er også tilrettelagt for høyere prisuttak for kjøtt, egg og tomater gjennom justeringer i inngått jordbruksavtale og gitt tidlig signal om betydelig økning i målpris på matkorn.

I sum er det, etter Stortingets vedtak om fjorårets oppgjør, bevilget om lag 1,5 mrd. kroner ekstra til jordbruket, og lagt til rette for høyere prisuttak i markedet. Det viser den sterke prioriteringen av jordbruket, og viljen til å bidra til mest mulig forutsigbarhet i en usikker tid. Endringene som er gjort mellom to jordbruksoppgjør gjør at bevilgningen til jordbruksavtalen (kapittel 1150) ved inngangen til forhandlingene er på 18,45 mrd. kroner. Dette har likevel ikke kunnet hindre et betydelig inntektsfall ifølge Budsjettnemndas grunnlagsmateriale for 2022.

Inntekt

Ved behandlingen av den siste jordbruksmeldingen, Innst. 251 S (2016–2017), skriver Næringskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre, erkjenner at det er vanskelig å måle inntekt for selvstendig næringsdrivende og sammenligne dette med lønnsmottakere. Flertallet viser til at Totalkalkylen utarbeidet av Budsjettnemnda for jordbruket er egnet til å beskrive inntektsutvikling, og i mindre grad egnet til å måle inntektsnivå. Inntektsnivået i jordbruket varierer betydelig mellom bruk, men er gjennomgående lavt.

Komiteen vil understreke at inntekt både er et mål og det viktigste virkemiddelet for å nå andre landbrukspolitiske mål. For å gi aktører i jordbruket forutsigbarhet og sikre rekruttering er det viktig at Stortinget formulerer et klart inntektsmål.

Komiteen legger til grunn at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet. Inntektsmulighetene må være til stede innenfor en variert bruksstruktur for at norsk jordbruk skal kunne utnytte landets produksjonsmuligheter. For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»

På bakgrunn av Stortingets behandling av Prop. 200 S (2020–2021) om jordbruksoppgjøret 2021, nedsatte regjeringen den 12. august 2021 et offentlig utvalg, ledet av professor Ola Honningdal Grytten som skal:

«…drøfte og klargjøre prinsipper og metoder, samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter for jordbruket som sektor og for bønder som private næringsdrivende, samt grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter med lønn for arbeidstakere.»

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil:

«legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Opptrappingen skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen og baseres på et nytt tallgrunnlag.»

Årets jordbruksoppgjør ble gjennomført før disse prosessene er ferdigstilte. Partene er derfor enige om å legge Budsjettnemndas framlagte grunnlagsmateriale til grunn.

Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) viser betydelig inntektsvariasjon fra år til år i Totalregnskapet, bl.a. som følge av ekstremvær, pandemi, markedsutvikling og variasjon i renter, energi-, fôr- og gjødselpriser. Inntektsutviklingen i jordbruket må vurderes over flere år. Over halvparten av markedsinntektene i jordbruket er nå i sektorer som ikke har noen offentlig administrert målpris. Jordbruksoppgjøret kan bare gi næringen inntektsmuligheter og oppgjørets direkte innflytelse på prisdannelsen er avtakende. Budsjettnemnda understreker at prognosen for inntektsutviklingen til 2022 er uvanlig usikker.

Bønder er selvstendig næringsdrivende med stort ansvar for, og påvirkning på, egen nettoinntekt. Inntektsvariasjonen er stor, også for likeartede bruk. Gjennomsnittsinntektene sier lite om inntektsmulighetene i næringen og er lite egnet til nivåsammenligninger med andre grupper. Regjeringen har et meget ambisiøst inntektsmål for næringen, men inntekt er også et virkemiddel og må vurderes opp mot måloppnåelsen for andre jordbrukspolitiske mål. Bevilgningene til jordbruksavtalen må prioriteres opp mot andre formål på statsbudsjettet.

Partene viser til regjeringens politiske plattform og Innst. 8 S (2021–2022) og legger til grunn at årets jordbruksoppgjør er starten på å tette et inntektsgap og at regjeringen vil komme tilbake til saken etter at Grytten-utvalget har lagt fram sin rapport.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Etter en inntektsvekst per årsverk på om lag 5 pst. (vel 20 000 kroner) i 2021, prognoserer Budsjettnemnda, på usikkert grunnlag, med en inntektsreduksjon på 9,5 pst., eller vel 40 000 kroner per årsverk i 2022. Resultatet inkluderer verdien av jordbruksfradraget, slik Stortinget har forutsatt. Totalt anslås kostnadene (inkl. renter) å øke med 5,5 mrd. kroner fra 2020 til 2022. Kostnadsveksten er særlig stor for gjødsel, kraftfôr, bygningsmaterialer, drivstoff og strøm. Før endringer i jordbruksavtalens målpriser og andre prisendringer i 2022, anslås brutto inntektsvekst til 4,2 mrd. kroner i samme periode, inkludert bevilgningsøkningen som følge av tilleggsforhandlingene høsten 2021. På inntektssiden er det i hovedsak inntekter fra melk og kjøtt som øker, knyttet til endringer i hjemmemarkedet ifm. pandemien.

Forstørr bilde

For perioden 2020 til 2022 er utviklingen om lag 14 ½ pst. (59 000 kroner) svakere enn lagt til grunn i fjor, tilsvarende om lag 2 400 mill. kroner. Det skjer til tross for at kompensasjonsordningene for gjødsel og bygningsmaterialer etter tilleggsforhandlingene høsten 2021, og midlertidig strømstøtte er innarbeidet i kalkylen. Partene protokollerte 28.10.21:

«Partene vil vurdere særskilt hvor stor kostnadsveksten ble for gjødsel, bygningsmaterialer og elektrisk kraft i 2021/2022 og håndtere dette som en del av helheten, både på inntekts- og kostnadssiden, med utgangspunkt i et nytt fullstendig grunnlagsmateriale til forhandlingene i 2022.»

Partene er enige om at svikten i forhold til forutsetningene i Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2021 utgjør 2 400 mill. kroner skal kompenseres i 2022. Under normale omstendigheter ville årets oppgjør i hovedsak ha dreid seg om rammebetingelser for 2023. Normalt vil en eventuell kompensasjon for «etterslep» gis for forhandlingsåret 2023. Slik situasjonen er nå, er partene enige om at det er viktig å kompensere jordbruket for inntektssvikten så raskt som mulig. Det er i oppgjøret derfor i realiteten forhandlet om rammevilkår for to kalenderår; både 2022 og 2023.

6.3 Økte inntektsmuligheter

Avtalen innebærer en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 mrd. kroner sammenlignet med 2022 før oppgjør, jf. tabell 6.1.

Avtalen innebærer økning i målpriser, som med fullt årsutslag tilsvarer økte markedsinntekter på 1 488 mill. kroner. I totalkalkylen og referansebrukene ligger priser før effekt av oppgjøret inne i budsjettet for 2022 for hele årets produksjon for korn, poteter og grøntsektoren, siden Budsjettnemnda ikke kan prognosere utfallet av forhandlingene. Derfor regnes også målprisøkningen fra 1. juli i oppgjøret inn på hele volumet når det beregnes inntektseffekt av rammen. For melk vil målprisøkningen i 2022 bare påvirke et halvt års produksjon, og det kommer en ytterligere inntektseffekt i 2023. Effekten av målprisøkningene i 2022, slik de blir regnskapsført er 1 207 mill. kroner, jf. tabell 6.1. Fra 2021 til 2022 er det 63 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse midlene disponeres som en del av rammen i 2022. Med prognosene slik de er vist i tabell 6.1 og 6.2, øker verdien av jordbruksfradraget med 298 mill. kroner i 2022 og 367 mill. kroner i 2023.

Bevilgningen til jordbruksavtalen (kap. 1150) ved inngangen til oppgjøret er på 18 450 mill. kroner. Som følge av den ekstraordinære situasjonen, med kraftig kostnadsøkning og stor usikkerhet, er partene enige om å gi økte inntektsmuligheter allerede i 2022, ut over de 2 400 mill. kronene som gir kompensasjon for inntektssvikten i forhold til forutsetningene som ble lagt til grunn i fjor.

Avtalen innebærer en økning i bevilgningen over statsbudsjettet på 2 000 mill. kroner i 2022. Ytterligere bevilgningsøkning i 2023 blir dermed 3 505 mill. kroner. I sum for 2022 og 2023 økes bevilgningen over jordbruksavtalen med 7 505 mill. kroner mer enn budsjettet før oppgjør. I tillegg finansieres avtalen med overførte midler fra 2022 og økt verdi av jordbruksfradraget som følge av inntektsveksten. Budsjettnemnda regner med at jordbruksfradraget får effekt på 25 pst. av en økning i vederlag til arbeid og kapital.

Avtalen innebærer en økning i målpriser, og et anslag på prisøkninger i produksjoner uten målpris, som anslås å gi en økt utgift til mat på vel 1 300 kroner per husholdning i året. Det isolerte utslaget av økningen i råvarepriser på prisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer anslås til 1,8 pst.

Begrepet «ramme» består normalt av et fullt årsutslag av endring i verdien av målpriser og budsjett, utbetaling av overførte midler og økt verdi av jordbruksfradraget, sammenlignet med året før – før oppgjør, dvs. uten effekten av målprisøkningene for inneværende år. Over tid har innholdet i det som kalles ramme blitt mindre etter hvert som målpriser har blitt avviklet. Prisendringer i produksjoner uten målpris vil bidra til inntektsøkning uten å inngå i rammebegrepet.

Partene er enige om de tekniske forutsetningene for avtalen, vist i tabell 6.3.

Avtalen legger til rette for en nivåheving av inntektsmulighetene i 2022 ut over kostnadskompensasjonen og sviktende inntektsutvikling, sammenlignet med forutsetningene fra Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2021. I tillegg kommer en ytterligere nivåheving i 2023, ut over inntektsveksten for andre grupper. Til sammen utgjør nivåhevingen om lag 40 000 kroner per årsverk fra 2022, etter full kostnadskompensasjon.

Under forhandlingene fikk partene informasjon om at nitratprisene i det norske markedet ble redusert med vel 30 pst. fra mai. Det ventes at prisene på fullgjødsel også vil falle betydelig i inngangen til ny sesong 1. juli. Partene har likevel opprettholdt anslagene i tabell 6.3. Det gir jordbruket trygghet for at de økte inntektsmulighetene kan realiseres også ved et høyere prisnivå på gjødsel enn ved inngangen til kommende sesong.

Med et klart lavere prisnivå på gjødsel ville de økte inntektsmulighetene kunne vært realisert med langt lavere økonomisk ramme. Vesentlig lavere gjødselpriser enn i tabell 6.3, vil gi større vekst i inntektsmulighetene enn lagt til grunn for avtalen. Partene kan møtes høsten 2022 for en ny vurdering av om det er nødvendig å nedjustere kompensasjonen for gjødselpriser.

6.3.1 Midlertidige omlegginger og kompensasjon

Av hensyn til næringens konkurransekraft legger partene til grunn at deler av prisøkninger og kostnadskompensasjon kan reverseres dersom kostnader og verdensmarkedspriser går tilbake til mer normale nivåer. Det vil blant annet gjelde midlertidig omlegging av markedsordningen for korn, økning i øvre prisgrenser, målpriser og annen særskilt kompensasjon.

6.3.2 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det kvantumsfaste isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i avtalen for 2023, jf. tabell 6.4. Beregningene inkluderer forutsetninger om pris- og kostnadsendringer og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene i tabell 6.3.

Omtale av kompensasjon og utslag på referansebrukene for 2022 er vist i kapittel 7.1.

6.4 Andre hovedpunkter

Distrikts- og strukturprofil

De fleste ordningene i gjeldende jordbruksavtale er innrettet slik at de differensierer på struktur og/eller distrikt. Det eksisterer med andre ord gode verktøy som kan brukes for å oppnå de landbrukspolitiske målene. Avtalepartene prioriterer små og mellomstore bruk både i direkte tilskudd og i investeringsvirkemidlene (IBU). De direkte tilskuddene har en klar prioritering av produksjon med sau og ammeku. Også økonomien i kornproduksjonen styrkes betydelig.

I regjeringens politiske plattform heter det at regjeringen vil: Innføre tak på tilskot i all produksjon. For mange ordninger er det allerede ulike varianter av tak på tilskuddene, mens det for andre ordninger ikke er tak. Avtalepartene er enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gjøre en samlet vurdering av strukturdifferensiering og tak på tilskudd over jordbruksavtalen.

Avtalepartene er enige om å igangsette et områderettet tiltak for landbruket i Nord-Norge. Målet for satsingen er å styrke sårbare produsentmiljøer i Finnmark, Troms og Nordland, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken og heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk. Avtalepartene er enige om at det avsettes 17 mill. kroner til satsingen, og at minimum 5 mill. kroner av satsingen settes av til forskning og øvrig kunnskapsutvikling.

Et betydelig løft for satsing på miljø og klima

I regjeringens politiske plattform heter det at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk. Partene vektlegger arbeidet med grønn omstilling og å ivareta et bærekraftig landbruk, både knyttet til biobasert sirkulærøkonomi og arbeid med miljørettede tiltak, ivaretakelse av naturmangfold og reduksjon av klimagasser. Jordbruksavtalen skal vris i en mer klima- og miljøvennlig retning. Miljø- og klimasatsingen over jordbruksavtalen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Flere av miljøordningene bidrar også til bedre agronomi. Avtalepartene vektlegger følgende i årets jordbruksforhandlinger på miljø- og klimaområdet:

• Oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden med betydelig styrking av tilskuddsmidler som skal stimulere til avrenningsreduserende tiltak. I tillegg foreslås det å forbedre kunnskapsgrunnlaget for tilførselsberegninger og for bedre nitrogenforvaltning. Av en økning på 185 mill. kroner til Regionale miljøprogram er 70 mill. kroner øremerket til særskilt satsing på Oslofjorden.

• Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket med styrking av tilskuddsordninger som bidrar til reduserte utslipp og videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget.

• Økt miljø- og klimainnsats i norsk jordbruk, både i form av målrettede tiltak og forbedring av kunnskapsgrunnlaget, herunder betydelig styrking av Regionale miljøprogram, Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket, SMIL-ordningen og tilskudd til dyr på utmarksbeite.

Avtalen innebærer at avsetningen til tiltak som har klima- og miljøvirkning økes med 1 661 mill. kroner fra 2022 til 2023.

Landbrukets utviklingsfond

Landbrukets utviklingsfond omfatter virkemidler innen næringsutvikling, kunnskapsutvikling og klima- og miljøtiltak. I årets jordbruksoppgjør prioriteres bl.a. investeringsvirkemidler for å imøtekomme løsdriftskravet for små- og mellomstore melkebruk. I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 200 mill. kroner ekstra i investeringsstøtte over IBU-ordningen fra og med 2022. Gjennom årets jordbruksavtale styrkes ordningen med ytterligere 271 mill. kroner, slik at ordningen samlet sett er styrket med 471 mill. kroner for 2023 sammenlignet med fjorårets jordbruksoppgjør. I tillegg prioriteres ordninger med klima- og miljøinnretning, skogbrukstiltak og en særskilt satsing på bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord. Bevilgningen til fondet økes med 480 mill. kroner til 2 059 mill. kroner for 2023. Tilskuddsrammen fra fondet økes med 430 mill. kroner til 2 321 mill. kroner. Det er nødvendig å styrke fondet for å bedre fondets egenkapital.

Velferdsordninger

Avtalepartene prioriterer en styrking av velferdsordningene i jordbruket. Det er viktig for rekruttering, ferie og fritid, sikkerhet ved sykdom og bidrar til å opprettholde god dyrevelferd. Tilskuddet til avløsning ved ferie og fritid økes med vel 10 pst. og taket per foretak heves tilsvarende. Videre heves satsene i tilskuddet til avløsning ved sykdom og fødsel med 25 pst. Tilskuddet til landbruksvikarordningen økes med 10 500 kroner per årsverk.

Ekstra utbetaling i 2022

Avtalepartene er enige om å kompensere inntektssvikten i 2022 på 2 400 mill. kroner, og i tillegg gi økte inntektsmuligheter. Dette gjøres gjennom målprisendringer fra 1.7.2022, der 1 207 mill. kroner beregnes å ha inntektsvirkning i 2022, og en tilleggsbevilgning over statsbudsjettet på 2 000 mill. kroner i 2022. Fordeling på satser og ordninger fremgår av kapittel 7.1.

Ordningen med prisnedskriving av norsk korn med økte satser videreføres, i tillegg til en midlertidig ordning med prisnedskriving av importerte råvarer til kraftfôr.

Avtalepartene er enige om at ekstraordinær utbetaling av produksjonstilskudd skal skje i september, og baseres på søknadsrundene i oktober 2021 og mars 2022. De som starter opp i 2022 får utbetaling i februar 2023.

Midlertidig tilpasning i markedsordningen for korn

Partene er enige om at det i en situasjon med unormalt høye priser på korn og kraftfôrråvarer internasjonalt er behov for å gjøre midlertidige endringer i markedsordningen for korn. Avtalepartene er enige om en løsning der prisnedskrivingstilskuddet for korn blir videreført og økt tilsvarende økning i prisen for fôrkorn, samt at prisnedskriving også vil kunne benyttes for importert karbohydratråvare. Endringen i markedsordningen for korn sikrer at råvarekostnadene for karbohydratråvare til kraftfôr ikke skal endres som følge av endrede målpriser på korn, eller ustabile priser på karbohydratråvarer internasjonalt.

Prisnedskrivingstilskuddet skal fortsatt gjelde for matkorn. Avtalepartene er enige om at de ekstraordinære høye prisene for matkorn på verdensmarkedet gir norsk matmel og bakeindustri en styrket konkurransesituasjon ift. importere produkter. Matkorntilskuddet settes derfor midlertidig til null fra 1. juli 2022.

Dyrevelferd

God dyrevelferd er viktig. Det er et gode for samfunnet og et konkurransefortrinn for norsk mat. Norsk jordbruk har, og skal fremdeles ha, en dyrevelferd i verdenstoppen. For å sikre dette må det opprettholdes og utvikles et godt og strengt regelverk for dyrevelferd, basert på kunnskap om dyrenes behov. Det skal utarbeides en Stortingsmelding om dyrevelferd.

Avtalepartene er enige om at arbeidet med dyrevelferd vektlegges i årets jordbruksoppgjør. Dette gjøres særlig gjennom å prioritere og legge føringer for investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU). I tillegg mener partene det er viktig å bidra til at bønder jobber systematisk med dyrevelferd i egen besetning. Partene vil derfor legge til rette for å innføre dyrevelferdstilskudd.