3 Fremme barn og unges psykiske helse, livskvalitet og opplevelse av mestring

Psykisk og fysisk helse, livskvalitet, trivsel og mestring bygges gjennom hele livet. Regjeringen har bestemt at psykisk helse skal være en likeverdig del av det nasjonale og lokale folkehelsearbeidet. For barn og unge betyr det blant annet at kunnskap om psykisk helse skal være like viktig som kunnskap om fysisk helse på alle de arenaer hvor de lever sine liv: i familien, barnehagen, skolen, på fritidsarenaer og i lokalmiljøer.

Familien er den viktigste arenaen for opplevelse av trygghet, omsorg og kjærlighet, men kan også være en arena for utrygghet og utsatthet. Beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at 410 000 barn har én eller to foreldre med en psykisk lidelse og 90 000 barn har minst en forelder som misbruker alkohol.1 Disse barna har selv økt risiko for å utvikle psykiske lidelser. Vi vet at barn og unge som utsettes for vold og overgrep kan få store fysiske og psykiske skader, som for en del kan fortsette langt inn i voksen alder.2 Å støtte foreldre som trenger det og å forebygge vold og overgrep, er en viktig del av folkehelsearbeidet.

Utenfor familien er barnehager, skoler, fritidsarenaer og lokalmiljøer de viktigste helsefremmende arenaene for barn og unges psykiske helse. Men disse arenaene kan også være steder hvor barn og unge utsettes for mobbing, trakassering, utestenging og rasisme. Barnehager og skoler har gjennom lovverk og kompetent personale virkemidlene til å fremme god psykisk helse for barn og unge.

Sosiale medier kan være en arena som både fremmer og hemmer god psykisk helse og livskvalitet. En rapport fra NOVA viser at mange ungdommer opplever sosiale medier som avlastende og lystbetont, og at det å bruke sosiale medier i liten grad må forstås som en kilde til stress i seg selv. Samtidig kan sosiale medier fungere som en formidler av ulike typer press, spesielt press relatert til kropp og utseende, og forventninger om å være sosial og delta i de «riktige» sosiale aktivitene.3 Barn og unge må ha kunnskap om og strategier for å mestre den digitale hverdagen.

Hvordan barn og unge lever har betydning for deres psykiske helse og livskvalitet. Det er økende bevissthet rundt hvilken betydning fysisk aktivitet, mat og måltider, søvnvaner, røyking, rusmidler og alkohol har for den psykiske helsen. Den kunnskapen vi har på området må spres, samtidig som vi må arbeide systematisk for å få mer kunnskap om betydningen av barn og unges levevaner for deres psykiske helse og livskvalitet.

Dette kapitlet har fem hovedmål:

1. Et samfunn som fremmer barn og unges psykiske helse og livskvalitet og reduserer sosiale forskjeller

2. En familie og oppvekst hvor barn og unge opplever omsorg og trygghet

3. Et leke- og læringsmiljø som fremmer barn og unges livsmestring og god psykisk helse

4. En trygg digital hverdag

5. Økt kunnskap om betydningen av levevaner for barn og unges psykiske helse og livskvalitet

3.1 Et samfunn som fremmer barn og unges psykiske helse og livskvalitet og reduserer sosiale forskjeller

Et helsefremmende samfunn kjennetegnes av den enkeltes frihet til å gjøre egne valg, god sosial støtte, en høy forventet levealder med god helse og høy tillit til myndighetene.4 Norge er ifølge gjentatte FN-kåringer et av verdens beste land å bo i. Likevel er det samfunnsforhold i Norge som kan redusere barn og unges psykiske helse og livskvalitet: En høy andel barn og unge lever i familier med lav inntekt, mange unge fullfører ikke opplæring og utdanning og stadig flere unge rapporterer om psykiske plager, ensomhet og stress i hverdagen. Noen barn og unge utsettes også for vold, overgrep og omsorgssvikt.

To rapporter de siste årene har vist at mange kommuner opplever utfordringer og mangler tiltak for å fremme god psykisk helse i sin befolkning:

Riksrevisjonens gjennomgang av folkehelsearbeidet i kommunene (2014–2015) viste at over halvparten av kommunene rapporterte at psykisk helse var blant deres største folkehelseutfordringer, mens bare 32 prosent oppga at dette var blant områdene der kommunen har iverksatt flest tiltak.5 Kommunene forklarte blant annet dette med at psykisk helse ikke har vært del av folkehelsearbeidet på samme måte som levevaner. De rapporterte både om manglende kunnskap om hva som virker, men også om mangel på tiltak og verktøy.

En nyere kartlegging utført av by- og regionsforskningsinstituttet NIBR viser tilsvarende resultater for arbeidet med barn og unge: Over 60 prosent av kommunene rapporterte i 2017 at psykiske helseplager hos barn og unge var deres fremste hovedutfordring i folkehelse- og forebyggingsarbeidet.6 Andelen har økt fra under 50 prosent i 2011.

Kilde: NIBR/NOVA 2017

Regjeringen vil tydeliggjøre kommunenes ansvar for psykisk helse etter plan- og bygningsloven, i tillegg til folkehelseloven. Prosjekter eller tiltak som prøves ut og har dokumentert effekt, bør forankres i kommunenes planarbeid. Det er viktig for arbeidet med psykisk helse generelt og for barn og unges psykiske helse spesielt. Ifølge plan- og bygningsloven (§ 5-1) har kommunen et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Barn og unge vet selv best hvor skoen trykker.

Det er flere aktuelle verktøy som kan gi kommunene kunnskap til å møte utfordringene: Helsedirektoratets veivisere for lokalt folkehelsearbeid, Folkehelseinstituttets rapport om forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak for barn og unges psykiske helse og Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler. Også Helsedirektoratets veileder God oversikt – en forutsetning for god folkehelse fra 2013, kan være et nyttig verktøy. Denne er en veileder til folkehelseloven § 5 og forskrift om oversikt over folkehelsen. Veilederen er nå under revisjon og utvidelse med bakgrunn i de erfaringer som er gjort fra 2012 og fram til i dag. Arbeidet med å revidere veilederen ferdigstilles i løpet av våren 2019.

Hvert år lager Folkehelseinstituttet fylkes- og kommunehelseprofiler som gir oversikt over viktige folkehelseutfordringer i det enkelte fylke og i den enkelte kommune. Profilene gir nyttig informasjon som kan brukes i det lokale folkehelsearbeidet. Andre tiltak finnes blant de mange gode eksemplene fra kommuner som har bidratt til at barn og unge har fått en bedre hverdag. Gjennom Program for folkehelsearbeid i kommunene (Folkehelseprogrammet) skal det utvikles og evalueres nye tiltak som vil være viktige i det videre folkehelsearbeidet.

3.1.1 Barn og unges psykiske helse og livskvalitet skal være tydelig i nasjonal, regional og lokal planlegging

Psykisk helsefremmende arbeid hvor barn og unge står i sentrum kan ha mange og positive ringvirkninger både på kort og lang sikt. For barne- og ungebefolkningen vil det på kort sikt handle om å fremme forhold som gjør at de har det bra og trives, og som styrker evnen til å mestre motgang og de utfordringer livet byr på. På lengre sikt handler det om at det er lønnsomt å investere i barn og unges psykiske helse. Det kan spare samfunnet for store kostnader forbundet med frafall i skolen, svak deltakelse i arbeidslivet og økt risiko for psykiske plager og lidelser.7

Psykisk helse og livskvalitet som del av det systematiske folkehelsearbeidet er under utvikling både lokalt og nasjonalt. Tverrsektorielt samarbeid i kommunene, der også planavdelingen deltar i kommunens tjeneste- og virksomhetsplanlegging, gir ofte bedre utnyttelse av faglig kompetanse og bedre løsninger for å oppnå gode fysiske og sosiale oppvekstvilkår for barn og unge. Kommunereformen er også viktig i denne sammenhengen. En kommunestruktur som både sikrer gode fagmiljøer og legger til rette for god dialog og nærhet til innbyggerne, vil gjøre kommunene bedre rustet til å finne gode løsninger og sikre psykisk helsefremmende lokalsamfunn.

Barn og unges psykiske helse som satsingsområde må tydeliggjøres innenfor de rammene som gir muligheter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir hvert fjerde år ut Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og hvert år tildelingsbrev til fylkesmennene. Begge dokumentene gir gode muligheter til å løfte fram psykisk helse generelt og psykisk helse blant barn og unge spesielt. Barn og unges medvirkning må komme tydelig fram i disse dokumentene og prioriteres.

I tillegg har mange kommuner utviklet og tatt i bruk verktøy som kan benyttes i det lokale psykiske folkehelsearbeidet. Et eksempel er stiftelsen MOT, som bidrar med verktøy for å motvirke vold, kriminalitet, mobbing og psykiske plager. MOTs visjon er å styrke unge og bidra til et inkluderende fellesskap. MOT har inngått samarbeid med flere aktører i næringslivet og har inngått partnerskap med videregående skoler, ungdomsskoler og kommuner.

Godt over 20 prosent av barn og unge rapporterer om ensomhet og vanskeligheter med å finne venner. Tiltak for å forebygge ensomhet bør inngå i kommunenes planverk. Regjeringen vil derfor vurdere om ensomhet bør tas inn i folkehelseloven § 7. Dette ble også foreslått av Stortinget i et anmodningsvedtak da de behandlet et representantforslag om å bekjempe ensomhet (Dokument 8: 133 S (2017–2018)). Regjeringen har lagt fram en egen strategi mot ensomhet som del av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn, med særskilte tiltak rettet mot blant annet barn og unge.

Helsedirektoratet har laget en veiviser om psykisk helse og livskvalitet til bruk i kommunene. Veiviseren skal videreutvikles gjennom erfaringer som gjøres i Folkehelseprogrammet om god praksis og lovende tiltak med særlig vekt på barn og unge. Veiviseren bør evalueres slik at man får kunnskap og forbedringspunkter for kommunene i deres planlegging og gjennomføring av det lokale folkehelsearbeidet.

Lett tilgang til natur og naturopplevelser kan ha positiv virkning på psykisk helse og bidra til god livskvalitet.8 Enkelte studier tyder på at mennesker som lever i urbane områder med grøntarealer har mindre angst og depresjoner enn de som lever i tilsvarende områder uten grøntarealer. Et lokalmiljø med nærhet til natur og mulighet til fysisk aktivitet kan være viktig for å skape psykisk helsefremmende miljøer for barn og unge. Kontakt med dyr kan også være positivt for den fysiske og psykiske helsa. Det er viktig at samfunnsplanleggingen legger til rette for dette.

Godt integreringsarbeid er god folkehelsepolitikk. Regjeringen la i 2018 frem integreringsstrategien Integrering gjennom kunnskap (2019–2022). Formålet med strategien er økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv blant innvandrere. Målgrupper er alle innvandrere og deres barn, herunder flyktninger, arbeidsinnvandrere og familiegjenforente. Strategien gir tydelig retning for integreringsarbeidet fremover og viser bredden av tiltak som må til på tvers av sektorer. De fire innsatsområdene i strategien er: kvalifisering og utdanning, arbeid, hverdagsintegrering og retten til å leve frie liv. Innsatsområdene skal blant annet bidra til å bedre tilværelsen og fremme god psykisk helse hos barn og unge med innvandrerbakgrunn.

Utvikle tiltak for barn og unges psykiske helse: Program for folkehelsearbeid i kommunene (2017–2026) – (Folkehelseprogrammet)

Folkehelseprogrammet er en tiårig satsing. Programmet skal bidra til å utvikle kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid og består av flere deler. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe, og kommunene skal selv utvikle forslag til hvordan barn og unges psykiske helse og livskvalitet kan styrkes. Programmet skal bidra til å møte kommunens utfordringer gjennom utvikling av verktøy og tiltak som har vært lokalt forankret. Tiltakene skal evalueres, og programmet har en viktig rolle i arbeidet med å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Folkehelseinstituttet bidrar med støtte til evaluering.

Utviklingsarbeidet som skal skje i kommunene skal ta utgangspunkt i lokale utfordringer og forankres i kommunens planer etter plan- og bygningsloven. Arbeidet i kommunene skal skje innen rammen av systematikken i folkehelseloven. På sikt skal programmet derfor bidra til at færre kommuner rapporterer om psykisk helse som deres største folkehelseutfordring. Programmet startet i 2017, og fra 2019 vil alle fylker få mulighet til å innlemmes i tilskuddsordningen som er en del av programmet. Det er bevilget 77 millioner kroner til Folkehelseprogrammet for 2019. I tillegg er det bevilget 3 millioner kroner slik at ett fylke kan vurdere og prøve ut hvordan arbeidet mot vold og overgrep kan utvikles og samkjøres med de andre nærliggende temaene i programmet. Ensomhet skal også synliggjøres i programmet.

I tilskuddsforvaltningen legger Helsedirektoratet vekt på at det foreligger en plan for medvirkning fra ungdom i programperioden, både lokalt og regionalt. Det skal også rapporteres i hvilken grad barn og unge har blitt involvert og har fått innflytelse i arbeidet – både i utvikling og gjennomføring av tiltak. Flere kompetansesentre, som de regionale kunnskapssentrene for barn og unge (RKBU/RBUP), kompetansesentrene på rusfeltet (KoRus), de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), bidrar med kompetansestøtte og kvalitetssikring overfor fylkeskommuner og kommuner.

Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på at tilskuddsmidlene i Folkehelseprogrammet innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene etter programperioden. For å sikre at fylkeskommunenes utviklingsarbeid på folkehelseområdet opprettholdes som en varig oppgave, vil Helse- og omsorgsdepartementet vurdere å tydeliggjøre fylkeskommunens oppgaver i folkehelseloven.

Følge med på utviklingen av barn og unges psykiske helse og livskvalitet

Utviklingen av barn og unges psykiske helse og livskvalitet bør følges over tid, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Det er behov for regelmessige innsamlinger av data med god kvalitet. Det er også behov for en helhetlig presentasjon av disse som gjør det enkelt å bruke oversikten til å sette inn tiltak. I dag er det en rekke datakilder som hver for seg gir en viss oversikt over barn og unges psykiske helse og livskvalitet.

Ungdata-undersøkelsen i kommuner og fylkeskommuner startet i 2010 og gjennomføres av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, i samarbeid med kompetansesentrene på rusområdet (KoRus). Undersøkelsen er en viktig datakilde fordi den dekker mange områder av betydning for helse og oppvekstvilkår. NOVA utgir årlig en samlet oversikt basert på nasjonale tall, slik at man kan følge utviklingen over tid. I 2017 ble det også gjennomført en pilotundersøkelse blant 10–12-åringer i Asker og Bærum (Ungdata junior). Flere kommuner ble inkludert i 2018. Det er foreslått at Ungdata junior blir del av Ungdata fra 2020.

Folkehelseprofiler for fylker og kommuner har enkelte indikatorer som omhandler barn og unges trivsel, skolegang og helse. Disse er i hovedsak hentet fra Ungdata, Elevundersøkelsen og KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjon). Data fra KUHR angir psykiske symptomer/lidelser for unge i alderen 15 til 29 år. Folkehelseprofilene inneholder også et folkehelsebarometer som viser tilstanden i det enkelte fylke og kommune, og hvordan fylket eller kommunen ligger an sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommunen kan på denne måten se om de har spesielle utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse, ensomhet og trivsel.

Folkehelseinstituttet har også sett på andre indikatorer som bør vurderes. Det kan være indikatorer knyttet til barnehage og skole, til familiestruktur og -relasjoner og til psykiske plager og lidelser, digital mobbing, trivsel og livskvalitet. Datakilder vil i hovedsak være SSB, Elevundersøkelsen og Ungdata, men også Nasjonalt pasientregister (NPR). En arbeidsgruppe har gjennomgått hvordan indikatorer om vold og overgrep kan inngå i folkehelseprofilene. Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å starte arbeidet med å klargjøre data i 2019.

Helsedirektoratet har i samarbeid med Folkehelseinstituttet, SSB og NOVA utarbeidet anbefalinger for hvordan vi kan måle livskvalitet i befolkningen.9 Anbefalingen dekker aldersgruppen fra 16 år og oppover. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan dette følges opp.

Det finnes ytterlige datakilder fra ulike studier i Norge, men vi har behov for en samlet presentasjon av barn og unges helse, livskvalitet og oppvekstvilkår som gjør det enkelt å følge med på utviklingen nasjonalt og lokalt. Det er også behov for å inkludere data som inneholder bakgrunnsvariabler som fødeland og botid i landet. Det bør vurderes om Folkehelserapportens kapittel om barn og unges helse, miljø og oppvekstvilkår skal videreutvikles, slik at det gir en samlet oversikt basert på de viktigste indikatorene som kan hentes fra ulike datakilder.

Forebygge vold og seksuelle overgrep

Barn og unge som utsettes for vold eller overgrep i oppveksten har økt risiko for å utvikle emosjonelle, kognitive og atferdsmessige vansker.10 De har også økt risiko for å bli utsatt for ny vold.11 Selv om vi ikke har sikre tall på den reelle forekomsten av vold og overgrep blant barn og unge i Norge, tyder flere undersøkelser på at omfanget kan være betydelig.12 Antallet anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn og unge har økt markant de siste årene, spesielt nettrelaterte overgrep (se kapittel 3.4.2).

Ifølge en forekomststudie om vold og overgrep mot barn og unge gjennomført blant 18–19-åringer, har 21 prosent av ungdom i Norge opplevd fysisk vold fra minst én forelder i løpet av oppveksten. For de fleste innebærer det at de én eller flere ganger har opplevd at foreldrene har lugget, kløpet, dyttet, ristet eller slått dem med flat hånd. Denne formen for vold forekommer med relativt tilfeldig fordeling i befolkningen, og det har vært en nedgang av slik vold de siste årene. Når det gjelder grovere former for vold, viser undersøkelsen at unge fra familier med dårlig råd, med ikke-vestlig bakgrunn og unge som har foreldre med alkoholproblemer, har større risiko for å være utsatt enn andre unge. Det har ikke vært noen nedgang i denne formen for vold.13

Flere foreldrestøttende tiltak for å forebygge vold i familien har vist seg effektive og kan derfor anses som viktige forebyggende tiltak overfor alle foreldre (se kapittel 4.1). Regjeringen prioriterer arbeidet mot vold og overgrep høyt, og følger opp tiltakene i Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). Regjeringen har blant annet prioritert styrking av det foreldrestøttende arbeidet i kommunene og en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Andre viktige tiltak er å øke barn og unges kunnskap om vold og overgrep, og om hva som er ulovlig å gjøre mot barn. En kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet viser at barn som får undervisning eller annen informasjon om vold og overgrep, bedre forstår at dette er feil og har lettere for å fortelle om selvopplevde overgrep. De mest effektive tiltakene synes å være de som er lengre og mer omfattende.14

Videre er det behov for å øke kompetansen om vold og overgrep blant ansatte i tjenester som møter barn og unge. Ansatte i barnehager og skoler må ha kunnskap om vold og overgrep, og kompetanse til å snakke med barn om slike vanskelige tema. De må også vite hvordan de skal handle eller henvise videre dersom de mistenker at noe er galt.

Sentralt i det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep er også utviklingsarbeidet som skal gjennomføres i regi av Folkehelseprogrammet, og utvikling av indikatorer om vold og overgrep, slik at kommunene kan følge med på utviklingen i sin befolkning.

Regjeringen vil

• Tydeliggjøre psykisk helse i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Tydeliggjøre forventninger til fylkesmennene om psykisk folkehelsearbeid for barn og unge

• Vurdere å tydeliggjøre psykisk helsefremmende arbeid i folkehelseloven

• Inkludere ensomhet i folkehelseloven § 7

• Gjennomføre og følge utviklingen av Folkehelseprogrammet (2017–2026), herunder tiltak for å forebygge vold og overgrep og synliggjøring av ensomhet

• Sikre at Helsedirektoratets Veiviser for psykisk helse og livskvalitet evalueres, videreutvikles og revideres, med spesiell vekt på barn og unge

• Videreutvikle folkehelseprofilene med flere indikatorer om barn og unges helse og trivsel, herunder indikatorer om vold og overgrep

• Planlegge for at Ungdata Junior skal inngå som del av den nasjonale Ungdata-undersøkelsen

• Vurdere å utarbeide og regelmessig utgi en samlet framstilling av barn og unges oppvekstvilkår, livskvalitet og helse, inkludert periodiske gjentakelser av SHoT-undersøkelsen

• Spre gode eksempler som MOT og SMART

3.1.2 Styrke psykologkompetansen i kommunene for å bidra til helsefremmende arbeid til beste for alle barn og unge

Mange kommuner har i dag ansatt psykologer, og Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse fra 1. januar 2020. Hittil i 2019 har 369 kommuner/bydeler mottatt tilskudd til 590 psykologstillinger. Rapportering til Helsedirektoratet viser at kommunene i 2018 i snitt benyttet 39 prosent av stillingene til system- og samfunnsrettet arbeid, mens 18 prosent er rettet mot helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er fylkesvise forskjeller i rekrutteringen. Majoriteten av psykologer er ansatt i kommuner med 10 000 eller flere innbyggere.

Når lovkravet trer i kraft, er det viktig at kommunene benytter psykologkompetansen på best mulig måte, slik at de både kan delta i det samfunnsrettede og helsefremmede arbeidet som kan komme alle barn og unge til gode, og til tiltak rettet mot det enkelte barn og ungdom. Flere kommuner har eksempler på hvordan de har funnet løsninger som tilfredsstiller dette, og hvor psykologen samarbeider med for eksempel barnehager, rådmann, helsesjef og andre. En del kommuner har tverretatlige team eller tjenester som Familiens hus. Det bidrar til å se ulike lovhjemler og mandat i sammenheng, slik at barn og unge får helhetlig og god hjelp. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er revidert i forbindelse med krav om psykologkompetanse fra 2020. For å gi kommunene større frihet til også å bruke psykologkompetansen til befolkningsrettet, forebyggende arbeid etter helseregelverket, kan det være aktuelt å hjemle krav til psykologkompetanse i folkehelseloven, i tillegg til dagens hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven. For kommunene innebærer ikke dette et økt krav til kompetanse, men at kommunene blir friere til å bruke sin psykologfaglige/samfunnspsykologfaglige kompetanse også inn i det systematiske folkehelsearbeidet.

Ved neste revisjon av folkehelseloven bør det derfor vurderes hvorvidt § 27 om samfunnsmedisinsk kompetanse bør utvides til at kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk og psykolog-/samfunnspsykologfaglig kompetanse. Oppgaver som da kan ivaretas er samfunnsmedisinsk og samfunnspsykologisk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid (jf. §§ 4–7) og hastekompetanse på kommunenes vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig og psykososial beredskap. Gjennom en slik lovfesting vil flere kommuner kunne utnytte psykologisk/samfunnspsykologisk kompetanse i sitt arbeid, og psykologen får en lovfestet mulighet til å bidra med psykologisk rådgivning i lokalt folkehelsearbeid. Sammen med blant annet helsestasjons- og skolehelsetjenesten, vil psykologisk samfunnsrettet kompetanse være en ytterligere styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet.

Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo har revidert studieprogrammet for profesjonsstudiet med virkning fra høsten 2019. Helsefremmende og forebyggende arbeid vil få en bredere plass og bidra til å utdanne psykologer med kompetanse på samfunnsrettet arbeid. Utdanningen vil revideres igjen som del av prosjektet om Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS). Retningslinjene er en del av et nytt styringssystem, og målet er at utdanningene selv, tjenestene og brukerne får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene.

Regjeringen vil

• Vurdere om krav til psykologfaglig/samfunnspsykologfaglig kompetanse skal forankres i folkehelseloven (§ 27) på samme måte som krav til samfunnsmedisinsk kompetanse

3.1.3 Barn og unge skal ha like muligheter: innsats for barn og unge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt

De fleste barn i Norge vokser opp i trygge familier med gode økonomiske kår. Samtidig er det familier som faller utenfor på grunn av dårlige levekår eller svak økonomi. Dette rammer barna. Fattigdom påvirker helse, utdanningsmuligheter og sosialt liv. Regjeringens førsteprioritet i den sosiale politikken er derfor å bekjempe fattigdom. Særlig gjelder det barnefamilier. I Granavolden-plattformen har regjeringen slått fast at barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, må gis muligheter for utvikling og deltakelse. Trygg og god omsorg og gode barnehager og skoler er grunnleggende for å sikre like muligheter og gode levekår for alle. Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen fremtid som alle andre. De skal få omsorg, bo trygt, kunne etablere stabile vennskap i oppveksten, ha håp og føle seg verdifulle i samfunnet. Fra 1. mars 2019 økte barnetrygden til 1 054 kroner i måneden. Regjeringen går i Granavolden-plattformen inn for å øke barnetrygden med 7 600 kroner fra 0 til og med fylte 6 år i løpet av perioden. I tillegg vil regjeringen sørge for at økningen i barnetrygd også kommer familier til gode som er avhengige av ytelser etter lov om sosiale tjenester og lov om bostøtte. Engangsstønaden er økt betydelig de siste årene og fra 1. januar 2019 ble den økt med 20 000 kroner til 83 140 kroner.

Tiltak som bidrar til at foreldrene kommer i arbeid bedrer barnas og familiens levekår og muligheter, både på kort og på lang sikt. Å hjelpe personer som står utenfor arbeidslivet og som trenger bistand for å få en jobb, er en sentral oppgave for NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører i perioden 2016–2019 en systematisk utprøving av en modell for helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier ved 29 NAV-kontorer. Målgruppen er barnefamilier som mottar økonomisk sosialhjelp. Tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med NAV-kontoret styrkes med 10 millioner kroner i 2019. Se kapittel 4.3.1 for nærmere omtale av NAVs særskilte arbeid for unge.

Andelen og antallet barn som lever i risiko for fattigdom har økt de siste årene. Tall fra SSB viser at det i perioden 2015–2017 var 106 000 barn under 18 år som levde i familier med vedvarende lavinntekt. Dette utgjør 10,7 prosent av alle barn i denne aldersgruppen.

Etter 2012 er flertallet av barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt barn med innvandrerbakgrunn. I noen innvandrergrupper er andelen lavinntektsfamilier stor, selv etter lang botid i Norge. Blant andre grupper minker andelen økonomisk utsatte barn med økt botid.15 Selv om det først og fremst er et økt innslag av barn med innvandrerbakgrunn som forklarer økningen i vedvarende lavinntekt blant barn de siste årene, har det etter 2011 også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Mye av dette kan forklares med at flere barn i lavinntektsgruppen bare har én forsørger.

Regjeringen vil utarbeide en strategi for å øke barns muligheter. Arbeidet med utsatte barnefamilier skal styrkes. Det skal legges til rette for at alle barn får mulighet til å gå i barnehage og gjennomføre grunnskole og videregående opplæring, økt deltakelse og inkludering i fritid, kultur og idrett, et godt helsetilbud til alle og bedre tilgang til arbeidsliv for ungdom og foreldre. Regjeringen vil invitere frivilligheten, sosiale entreprenører og næringslivet til et tettere samarbeid om å redusere ulikheter i barns mulighet til deltakelse og utvikling. Målet er å stimulere til økt lokal aktivitet og deltakelse på en rekke viktige områder i barns oppvekst.

Kommunene har gjennom sitt ansvar for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen en sentral rolle i å fremme sosial og økonomisk trygghet. Dette ansvaret omfatter forebyggende sosialt arbeid og individuelle tjenester som opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram.

Regjeringen vil videreføre redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage for barn av foreldre med lav inntekt. I budsjettet for 2019 er ordningen med gratis kjernetid utvidet til også å gjelde for toåringer fra familier med lav inntekt. Fra 1. august 2019 vil dermed 44 800 barn fra familier med inntekt under 548 500 kroner ha rett til gratis kjernetid 20 timer per uke. Tidligere var inntektsgrensen 450 000 kroner.

Regjeringen vil arbeide for sosial deltakelse for barn og unge, og støtte frivillige organisasjoner som driver med sosial inkludering i lokalsamfunnet. Regjeringen styrker innsatsen ytterligere i 2019. Et viktig tiltak er å styrke tilskuddsordningen Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom med 20 millioner kroner i 2019. Gjennom denne ordningen kan kommunene ansette loser som følger opp unge i alderen 12–24 år. Tilbudet skal gis til unge som har utfordringer knyttet til omsorgssituasjonen hjemme, som har svakt sosialt nettverk, helseproblemer eller som har falt ut, eller står i fare for å falle ut av videregående skole. Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier er styrket med ytterligere 35 millioner kroner i 2019. Av disse går 5 millioner kroner til ferietiltak, henholdsvis 3 millioner kroner til tiltaket Ferie for alle i regi av Røde Kors og 2 millioner kroner til ferietiltak i regi av Den Norske Turistforening. 10 millioner kroner skal gå til et pilotprosjekt for å se på løsninger for å dekke individuelle utgifter til deltakelse i fritidsaktiviteter. Regjeringen vil videre innføre et fritidskort for alle barn i alderen 6–18 år. Kortet skal kunne dekke deltakeravgift for fritidsaktiviteter etter mønster fra ordningen på Island. Ordningen skal være ubyråkratisk, og det skal være mulig for kommunene å legge på en lokal andel. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2019 å omdisponere 10 millioner kroner til utredning og pilotprosjekt knyttet til en fritidskortordning. Midlene vil blant annet gå til utprøving av fritidskort i to forsøkskommuner, i tillegg til utredning. Utredningen vil gi kunnskap om hvordan en fritidskortordning kan skaleres opp.

Det er satt av 18 millioner kroner til inkludering i idrettslag for 2019, en økning på 2,5 millioner kroner fra 2018. Det er viktig å senke terskelen for barn og unges deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. Målet med bevilgningen er å gi et bedre tilbud til barn og unge fra familier med lav betalingsevne, herunder familier med innvandrerbakgrunn.

I 2019 er det bevilget 2,8 millioner kroner til et nytt prosjekt i regi av Friluftsrådenes Landsforbund. Prosjektet skal kartlegge og videreutvikle vellykkede aktivitetstiltak innenfor friluftsliv for barn og unge. Regjeringen vil med dette få mer kunnskap om hvilke tiltak som virker best for denne gruppen, slik at enda flere barn og unge kan få oppleve friluftsliv som en kilde til god helse og livskvalitet.

Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet en nettside om barnefattigdom i kommunene. Der kan kommunene finne tall for sin kommune, sammenlikne seg med andre kommuner og utvikle egne lokale tiltak mot fattigdom.

I 2018 lanserte Bufdir en veileder for tverrsektorielt arbeid for barn som lever i fattigdom. Veilederen skal gi kommunene kunnskap om hvordan arbeid mot barnefattigdom kan innrettes. Inkludering av fattigdomstematikk i kommunenes langsiktige planarbeid, samt helhetlig arbeid og oppfølging gjennom tverrsektorielt arbeid, står sentralt. I tillegg inneholder veilederen eksempler på arbeidsmetoder og tiltak som kan ha overføringsverdi og være til inspirasjon for flere kommuner.

Bedre boforhold blant barnefamilier med lavinntekt

Å eie egen bolig innebærer oftere en tryggere og mer stabil bosituasjon fordi man ikke risikerer at leiekontrakten blir sagt opp. Ofte betyr det også bedre boligstandard og bedre bomiljø for barn og unge. Den nasjonale strategien Bolig for velferd (2014–2020) gir retningen for arbeidet med boliger og oppfølgingstjenester for vanskeligstilte på boligmarkedet til og med 2020. Strategien skal sikre en mer koordinert bruk av statlige virkemidler, slik at de i større grad bidrar til at vanskeligstilte på boligmarkedet får en varig og stabil bosituasjon.

Barn og unge i lavinntektsfamilier bor ofte dårligere og trangere enn andre, og de bor sjeldnere i en bolig som familien selv eier. Barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger har ofte en dårligere bostandard og mer utrygge bomiljøer enn andre lavinntektsfamilier som bor i en bolig de selv eier. De mest utsatte barnefamiliene er familier med innvandrerbakgrunn og enslige forsørgere. En NOVA-rapport fra 2012 viste at familier med bakgrunn fra Somalia, Afghanistan og Irak er særlig utsatt.16

Regjeringen vil at så mange som mulig av de som ønsker det, skal kunne eie egen bolig. Startlån og tilskudd til etablering er, i tillegg til bostøtten, Husbankens viktigste økonomiske virkemidler for å bidra til dette. Husbanken har som oppgave å stimulere til flere leie-til-eie-overganger, spesielt blant barnefamilier. Det er kommunene som tildeler lån og tilskudd fra Husbanken til den enkelte bruker. Husbanken skal gjennom tilskudd og lån fremme god tilgang på egnede utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Barnefamilier og unge vanskeligstilte er en prioritert målgruppe, i tråd med prioriteringene i Bolig for velferd (2014–2020).

Flere bydeler i bykommuner opplever at det i enkelte områder er en konsentrasjon av innbyggere med store og sammensatte levekårsproblemer. Områdene preges ofte av dårlige bomiljø, trangboddhet, høy arbeidsledighet, høy andel barn og unge fra familier med lav betalingsevne, lav utdanning, høy andel innvandrere og mye kriminalitet. Mange opplever stor grad av utenforskap til skole, arbeids- og samfunnsliv.

I tillegg til å tilrettelegge for egnede boliger for vanskeligstilte barnefamilier, er det derfor sentralt å arbeide med bomiljøet. Bomiljø er også viktig for barnefamiliers preferanser for hvor de ønsker å bo. Nabolaget er en sentral del av oppvekstmiljøet og har betydning for barn og unges utvikling.

Flere tiltak er styrket: bostøtteordningen for barnefamilier og andre store husstander, områdesatsing i byer og tilskudd til sosialt entreprenørskap. Som et ledd i bekjempelsen av barnefattigdom styrker regjeringen bostøtten for barnefamilier og andre store husstander med 60 millioner kroner i 2019. Regjeringen øker boutgiftstakene for husstander med to eller flere personer. Dette vil bety at om lag 21 000 husstander med barn, og om lag 2 600 andre husstander, gjennomsnittlig får om lag 2 700 kroner mer i årlig bostøtte.

Regjeringens integreringsstrategi, Integrering gjennom kunnskap (2019–2022), ble lagt frem i oktober 2018, og har et tiltak om å målrette innsatsen i boområder med levekårs- og integreringsutfordringer. Regjeringen har over lang tid sørget for bevilgninger til områderettet innsats mot byområder med særlige behov. Det er inngått samarbeid om egne områdesatsinger i Oslo (Groruddalen, indre Oslo øst og Oslo sør), Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Alle barn skal ha rett til lek og fritid: Fritidserklæringen

Fritidserklæringen ble signert av regjeringen, frivillige organisasjoner og KS i juni 2016. Erklæringen bygger på FNs barnekonvensjon artikkel 31 om barns rett til lek og fritid. Målet er at alle barn skal ha muligheten til å delta jevnlig i minst én fritidsaktivitet – uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Partene i Fritidserklæringen vil fremme betydningen av å satse på lokale lag og foreningers aktivitetstilbud som et viktig virkemiddel for sosial inkludering av barn og unge i lokalsamfunnet, og formidle gode ideer og lokale eksempler på hvordan kommuner og frivillighet kan samarbeide.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er sekretariat for arbeidet. De har etablert en samarbeidsgruppe som består av KS, organisasjonene som har signert, Ungdom og Fritid samt representanter fra Kulturdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Fritidserklæringen forplikter alle partene som har underskrevet erklæringen, men de konkrete praktiske løsningene finnes i lokalsamfunn over hele Norge.

Sentrale statlige tilskuddsordninger som støtter opp om formålet i Fritidserklæringen er styrket. Blant disse er nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier, inkludering i idrettslag og tilskudd til lokale lag og foreninger som driver idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for barn og unge.

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt, og bedre rammebetingelsene til frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke lokalt. Ordningen utgjør om lag 200 millioner kroner.

Tilskudd til lokale lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og unge, er i 2019 på 367 millioner kroner, en økning med 203 millioner kroner fra 2013. Formålet er å styrke grunnlaget for frivillig, medlemsbasert idrettsaktivitet for barn og unge i alderen 6–19 år, med særlig vekt på jenter og barn og unge fra familier med lav betalingsevne.

18 millioner kroner er satt av til inkludering i idrettslag for 2019. Beløpet er 2,5 millioner kroner høyere enn tilskuddet for 2018. Å senke terskelen for barn og unges deltakelse i idrett og fysisk aktivitet er et viktig formål. Målet er særlig å gi et bedre tilbud til jenter og gutter fra familier med lav betalingsevne og familier med innvandrerbakgrunn.

I 2019 er det satt av 61,5 millioner kroner til friluftslivstiltak i regi av organisasjonene over Klima- og miljødepartementets budsjett, fordelt over to ulike tilskuddsordninger. Den ene er generell, mens den andre er rettet inn mot personer med innvandrerbakgrunn. Barn, unge og barnefamilier er prioritert i begge ordningene, med vekt på tiltak i nærmiljøet som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelige. Begge ordningene gir dermed tilskudd til tiltak og aktiviteter som alle kan nyttiggjøre seg av, uavhengig av økonomisk evne og kompetanse i friluftsliv.

Regjeringen vil

• Tilrettelegge for at vanskeligstilte barnefamilier bor i egnet bolig i gode bomiljø

• Videreføre og styrke redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage for barn av foreldre med lav inntekt

3.1.4 Frivillighet, kultur, fritid og idrett skal bidra til god psykisk helse og forebygge ensomhet og utenforskap

Deltakelse i frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter gir tilgang til opplevelser, mestring, venner og sosial tilhørighet, og kan bidra til å redusere opplevelsen av ensomhet blant barn og unge. Fritidsaktiviteter kan gjøre det enklere å få venner og oppleve fellesskap med jevnaldrende.

Frivillighet bidrar til lokalt engasjement, fellesskap, integrering og kulturell og demokratisk bevissthet. Å legge til rette for deltakelse på ulike fritidsarenaer i lokalsamfunnet er av stor betydning for en god oppvekst og integrering. Det bidrar også til å forberede barn og unge til samfunnsdeltakelse på mer formelle arenaer senere i livet.

I Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, er det varslet at det skal legges frem en barne- og ungdomskulturmelding som blant annet skal løfte fram barn og unge som målgruppe og aktive deltakere, og bidra til å heve statusen og kvaliteten på kultur som blir skapt og formidlet til barn og unge.

I 2018 var det om lag 130 landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjoner med nærmere 450 000 betalende medlemmer under 26 år.17 Det er særlig blant de yngste at deltakelsen er høy. Idretten står i en særstilling, og det har særlig vært en kraftig vekst i barneidretten det siste tiåret. Deltakelsen i idretten er imidlertid synkende når barna blir tenåringer, og særlig reduseres aktiviteten i overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole. Mens seks av ti elever i ungdomsskolen er med i et idrettslag, gjelder det bare fire av ti elever på videregående skole.18

Ungdata junior er en av flere studier som viser en sammenheng mellom foreldrenes bakgrunn og om barn og unge deltar i fritidsaktiviteter eller ikke.19 Barn med foreldre som har høy inntekt og høy utdanning deltar oftere i fritidsaktiviteter enn andre. Som gruppe deltar barn og unge med innvandrerbakgrunn i langt mindre grad i tradisjonelle fritidsaktiviteter. Særlig gjelder det for jenter med innvandrerbakgrunn. Barn og unge med nedsatt funksjonsevne deltar også i mindre grad enn sine jevnaldrende.20

Ungdatasenteret ved OsloMet og Norges idrettshøgskole har inngått et langsiktig forskningssamarbeid for å studere unges idrettsdeltakelse. Målet er å få mer kunnskap om idrettens posisjon og status blant unge. For å få et bedre grep om hva idrett og trening betyr for unge, skal prosjektet belyse hvorfor unge driver med idrett. Det skal også undersøke idrettens posisjon i forhold til andre fritidsaktiviteter unge driver med. Gjennom Ungdata og kvalitative feltarbeidsstudier skal forskerne undersøke forhold som fremmer og hemmer unges idrettsdeltakelse og treningsaktiviteter, og hva som ligger bak manglende deltakelse.

Det er et mål at alle som ønsker det skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet, uavhengig av funksjonsnivå. Regjeringen prioriterer derfor å tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne. For å kunne motta statlig tilskudd til bygging av kulturbygg og anlegg for idrett og fysisk aktivitet, er det en forutsetning at anlegget er universelt utformet. Et idrettsanlegg skal kunne brukes av alle, og alle skal ha adgang til samtlige aktivitetsflater, klubblokaler, møterom, publikums- og serviceområder.

I hovedfordelingen av spillemidler til idrett øremerkes tilskudd til idrettsutstyr for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder rekrutteringsutstyr som kjøpes inn av særforbund i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og lånes ut til idrettsklubbene. Idrettsforbundet administrerer ordningen. Tilskudd gis til tiltak i regi av idrettslag i utsatte bydeler i Oslo, samt i randkommuner utenfor Oslo der en relativt stor andel av befolkingen har innvandrerbakgrunn.

Friluftsliv er for mange barn og unge en viktig kilde til fysisk aktivitet. For barn og unge som ikke trives med organiserte idretter, eller som faller fra når de blir tenåringer, kan friluftsliv ha stor verdi som aktivitetsform. Friluftsliv er velegnet til å motivere til fysisk aktivitet fordi det vanligvis er uten konkurranse og kan utøves av alle. Gjennom organisert eller uorganisert friluftsliv kan alle barn og unge finne en aktivitet som passer for dem på deres eget nivå. Det er derfor viktig å bevare naturområder for lek, rekreasjon og friluftsliv i nærheten av boligområder, og å støtte opp under friluftslivsorganisasjonenes arbeid.

Det er også viktig å legge til rette for åpne og tilgjengelige møteplasser hvor man kan drive med ulike aktiviteter sammen med jevnaldrende. Noen ungdommer oppsøker disse tilbudene fordi de ikke kan være hjemme, og fordi de trenger gode voksne å snakke med. Organisasjonen Ungdom og fritid har etterlyst både flere fritidsklubber og flere voksne ansatte som kan lytte til de unge.

Vi trenger de møteplassene som kan legge til rette for nær sagt hva som helst og som hører på ungdommen (…) 2 500 ungdomsarbeidere er ikke nok, vi trenger å stimulere til flere og ruste opp de 600 eksisterende kommunale ungdomsklubbene.

Kilde: Ungdom og fritid, innspillsmøte mai 2018

Det er en økende andel unge som sier de opplever ensomhet. Tall fra Ungdata i 2018 viser de høyeste tallene på opplevd ensomhet siden Ungdata-undersøkelsen startet i 2010. 12,1 prosent av guttene og 27,4 prosent av jentene oppga at de hadde vært ganske eller veldig mye plaget av ensomhet. Godt over 20 prosent mener det er vanskelig å få venner. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2018 viste at tre av ti studenter opplever ensomhet, en økning fra 20 prosent i 2014.

Ved de fleste nybygg og rehabiliteringer av studentboliger er det nå vanlig å prioritere fellesarealer og kjøkken for felles aktiviteter. Oftest er planløsningen slik at alle hyblene har dør mot fellesrommet slik at studentene møter andre beboere. På den måten blir det ikke like lett å isolere seg, og medstudenter oppdager lettere at noen trenger hjelp og oppmuntring.

Regjeringen har lagt fram en ny strategi mot ensomhet som del av folkehelsemeldingen Gode liv i eit trygt samfunn. Strategien legger særlig vekt på tiltak rettet mot barn, unge og eldre ensomme, og omhandler blant annet hvordan møteplasser på tvers av generasjoner kan bidra til å fremme livskvalitet og forebygge ensomhet.

Legge til rette for møter mellom generasjoner

Møteplasser på tvers av generasjoner kan forebygge ensomhet og bidra til meningsfulle aktiviteter både for unge og eldre. En undersøkelse blant eldre i Oslo viste et ønske om flere møteplasser på tvers av generasjoner. Regjeringens kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, legger vekt på å etablere møteplasser på tvers av generasjoner til glede for både unge og eldre. Barn og unge kan være besøksvenner i eldreomsorgen, og eldre mennesker kan bidra i barnehager og skoler med måltidsservering, å lese eventyr, med leksehjelp og gjennom å formidle historie, kultur- og håndverkstradisjoner. Elever på ungdomstrinn og videregående skole kan også ha praksis i eldreomsorgen. I lokalmiljøet kan slike generasjonsmøter gjøres lettere ved at lokalisering og utforming av skoler, barnehager, omsorgsinstitusjoner, offentlige møteplasser og arrangementer gjør det lett å møtes på tvers av generasjonene. Gjennom iverksettingen av Leve hele livet og i Program for et aldersvennlig Norge skal regjeringen bidra til å fremme denne typen generasjonsmøter. Det er viktig med møteplasser som ikke krever medlemskap og som er gratis å bruke. I regjeringens Handlingsplan for friluftsliv fra 2018 oppfordres kommunene til å tilrettelegge egne områder for trening og aktivitet med hund. Hundeparker kan også legge til rette for møter på tvers av generasjoner.

I en bydel i Oslo har studenter flyttet inn i et seniorhus som er et bo- og aktivitetssenter for eldre. Der får de hybel til sterkt redusert pris, samtidig som de skal gjøre aktiviteter med de eldre beboerne.

I 2018 bevilget Sykehjemsetaten i Oslo 2,6 millioner kroner til trivselstiltak ved langtidshjem og helsehus i Oslo. Et av kriteriene for tilskudd er at tiltaket skal stimulere til generasjonsmøter med barn og unge for samspill og etablering av sosiale nettverk på tvers av generasjoner.

Regjeringen vil

• Legge til rette for generasjonsmøter på lokale arenaer som sykehjem, omsorgsboliger, skoler og friområder/parker, som del av ny strategi mot ensomhet

3.2 En familie og oppvekst hvor barn og unge opplever omsorg og trygghet

Både familie, barnehage og skole er sentrale arenaer for barn og unges helse og utvikling. Mens barnehage og skole er felles strukturer utenfor privatlivet, er familien en privat arena hvor virkemidlene må være annerledes enn på offentlige arenaer.

Foreldrene er som oftest de viktigste personene i barns liv. I familien skal barn få kjærlighet, trygghet til å være seg selv og støtte til å vokse og utforske verden på egen hånd. I familien legges grunnlaget for fremtidig samfunnsdeltakelse og overføring av verdier mellom generasjoner. Nettopp fordi familie spiller en så viktig rolle for barnets utvikling, øker også risikoen for psykiske vansker blant barn og unge dersom belastningene i familien er store og varer over tid.21 Å støtte opp om familien som institusjon er derfor av stor betydning for regjeringen.

I hverdagen, på ferie, gjennom småbarnsfaser og ungdomsfaser, møter alle foreldre dilemmaer, vanskeligheter og små og store kriser. Det er normalt å føle at man av og til ikke strekker til som forelder. For noen er situasjonen mer alvorlig. Familier med sammensatte problemer skal være trygge på at det sosiale sikkerhetsnettet fungerer og fanger opp utfordringer i tide. Godt foreldreskap starter i svangerskapet og må følges opp. Fødselsdepresjon rammer mellom 10 og 15 prosent, noe som igjen kan ha betydning for barnets psykiske og fysiske helse. En undersøkelse viste at det særlig er omsorgssvikt og psykisk vold som gir størst utslag for barn og unge, og som gir de høyeste nivåene av depresjon og angst når de voldsutsatte barna er blitt voksne.22 Prosjektet Familieforsk ved Folkehelseinstituttet samler i 2019 og 2020 inn data som skal bidra til bedre forståelse av hvordan forhold i og rundt familien henger sammen med barns utvikling og trivsel. På oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet gjennomfører Folkehelseinstituttet en kunnskapsoppsummering om konsekvensene av ulik foreldreprakis. Oppsummeringen forventes publisert høsten 2019.

Regjeringen fremmet i 2018 en strategi for foreldrestøtte.23 Strategien skal bidra til å forebygge at barn vokser opp under mangelfull eller skadelig omsorg, og at foreldre skal få hjelp til det de ikke mestrer. Kommunene er den viktigste aktøren i å gi støtte til foreldrene. Et mål med strategien er at tilbudet om foreldrestøtte skal bli mer likeverdig, og at alle kommuner skal tilby kvalitetssikret foreldrestøtte. Strategien har tiltak som både retter seg mot hele befolkningen og mot foreldre med behov for ekstra foreldrestøttende tiltak. Tiltak rettet mot foreldre med særlige behov omtales i kapittel 4.1.

Barn trenger støtte fra sine foreldre og omsorgspersoner for å kunne trives og delta aktivt i barnehage og skole. En slik støtte forutsetter at voksne har kjennskap til det norske samfunnet og hvordan barnehage og skole fungerer. Det er derfor viktig at foreldre med innvandrerbakgrunn har gode norskkunnskaper og kjennskap til det norske samfunnet, slik at de kan være den støtten som barna trenger. Det er behov for å styrke samarbeidet mellom foreldre med innvandrerbakgrunn og barnehagen og skolen for eksempel gjennom hjemmebesøk og fadderordning. En Oslo-skole har innført egne foreldremøter på somali hvor foreldrene får informasjon om norsk skolesystem, barneoppdragelse og likestilling. Det er også viktig at minoritetsspråklige barn får mulighet til å gå i barnehage. I 2017 gikk 80 prosent av minoritetsspråklige 1–5 åringer i barnehage, mot 94 prosent av den øvrige barnegruppen i alderen ett til fem år. Forskjellen er større jo yngre barna er.24

Barn og unge har en digital hverdag som foreldrene ofte har liten kjennskap til og kunnskap om, og det kan være behov for økt foreldreveiledning på dette området. På politiets nettsider ligger gode råd til hvordan foreldre kan følge med og bidra til at barn og unge ikke blir utsatt for seksuelle overgrep på nettet, eller avtaler fysiske møter med personer de har truffet på nettet.25 Organisasjonen Barnevakten har skreddersydde opplegg for elever og foreldre om temaet digital dannelse og nettvett. Med 25 aktive foredragsholdere besøker Barnevakten årlig over 350 skoler og møter om lag 50 000 elever og foreldre i barne- og ungdomsskoler i Norge.

Foreldrenes digitale hverdag kan også være en utfordring. De siste årene har det vært økt oppmerksomhet om hvilken betydning omsorgspersoners skjermbruk har for samspillet med barna. Enkelte studier viser til en negativ innvirkning på tidlig tilknytning.26 Jordmødre og helsesykepleiere har blitt mer oppmerksomme på denne utfordringen og informerer foreldre og omsorgspersoner om betydningen av tilstedeværelse og kontakt fra barnet er nyfødt.27 I Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten omtales betydningen av samspill som uttrykk for kommunikasjonen mellom barnet og foreldrene. Samspillet mellom foreldre og barn er av avgjørende betydning for barnets fysiske, psykiske, intellektuelle og psykososiale utvikling. Utstrakt bruk av digitale verktøy, som for eksempel smarttelefon, kan forstyrre samspillet og bidra til at barnets behov ikke blir fanget opp. Det bør innhentes mer kunnskap om betydningen av foreldrenes bruk av digitale medier og hvordan det påvirker samspillet og tilknytningen til barnet.

Regjeringen vil

• Øke og spre kunnskapen om sosialt samspill mellom foreldre og barn, herunder betydningen av foreldres skjermbruk på tilknytning og psykisk helse

3.3 Et leke- og læringsmiljø som fremmer barn og unges livsmestring og god psykisk helse

Et godt leke- og læringsmiljø omfatter både det fysiske og det psykososiale miljøet. Viktige kjennetegn ved et godt psykososialt miljø er inkluderende vennskap, trygge voksne, forebygging av sosial ekskludering og krenkelser som diskriminering, trakassering, vold og mobbing. Barnehagen skal fremme et inkluderende og stimulerende miljø hvor alle barn skal oppleve å bli sett og kan delta i lek. Miljøet skal støtte opp om barns lyst til å leke, utforske, lære og mestre.

I barnehageloven § 3 omtales også barns rett til medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, de skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet og deres synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet.

På samme måte skal et godt inkluderende læringsmiljø i skolen både fremme elevenes læring og legge grunnlaget for at elevene kan bli trygge, kreative og selvstendige. Opplæringsloven slår fast at skolen aktivt og systematisk skal arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø. Også skoleelever skal medvirke i egen skolehverdag. Det slås fast i kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø at «Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid». Flere kompetansemål i fagenes læreplaner omtaler barn og unges medvirkning.28

Forebygge mobbing, ekskludering og trakassering i barnehagen og skolen

Mobbing, sosial ekskludering og krenkelser skjer både i barnehage og skole. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft 1. august 2017. Der understrekes det at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og være en arena hvor fysisk og psykisk helse skal fremmes. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av likeverd, samtidig som barnehagen skal forebygge krenkelser, mobbing, diskriminering, vold og overgrep. I rammeplanen står det eksplisitt at dersom et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Rammeplanen sier også at personalet skal bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp og respekt for andres grenser.

Forskning om mobbing i barnehagen viser at 8–12 prosent av barnehagebarna opplever mobbing, noen både av barn og av voksne.29 Tidligere studier viser at flere av elevene som faller fra i videregående opplæring har vært utsatt for mobbing allerede i barnehagen.30

I elevundersøkelsen fra 2018 svarte 6,1 prosent av elevene at de mobbes på skolen 2–3 ganger i måneden eller oftere.31 Forskning viser at barn og unge med særlige behov er mer utsatt for mobbing. Blant annet har barn og unge med atferdsvansker eller sosiale og emosjonelle vansker høyere risiko for dette.32 I Hørselshemmedes Landsforbunds mobbeundersøkelse svarer mer enn hver fjerde hørselshemmede elev (28 prosent) at de blir mobbet flere ganger i måneden. Analyser av Ungdata-undersøkelsen viser at mobbing er mer utbredt blant unge med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Unge i denne gruppen er ikke bare oftere utsatt for mobbing – de deltar også oftere selv i plaging og utfrysning av andre.33

Antirasistisk senter ga i 2017 ut en rapport om opplevd rasisme blant ungdom.34 Rapporten viser at svært mange ungdommer har hatt opplevelser med rasisme på skolen. Av 247 respondenter hvor én eller begge foreldrene er født i et annet land enn Norge, oppgir 24 prosent at de har opplevd rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling regelmessig (2–3 ganger i måneden eller oftere) mens de gikk på barneskolen. 25,6 prosent har opplevd det samme mens de gikk på ungdomsskolen.

Opplevelse av rasisme og diskriminering har innvirkning på den psykiske helsen. En kunnskapsoppsummering fra NOVA om etnisk diskriminering av barn og unge i Norge, viser at rasisme og diskriminering kan ha betydelige negative konsekvenser, blant annet kan det gi symptomer på angst og depresjon.35

Regjeringen har lansert nye tiltak mot mobbing i barnehage og skole. Tiltakene omfatter lovendringer, kompetanseheving, støtte og veiledning til barn og unge som utsettes for mobbing og andre krenkelser, og til deres familier.36 Hovedsatsingen for å styrke de voksnes kompetanse til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing i både barnehager og skoler, er en kompetansepakke som nå brukes av mer enn 800 skoler og barnehager over hele landet, sammen med sine respektive kommuner. Kompetansepakken inneholder ulike tiltak, fra svært omfattende skolering med eksterne veiledere for kommuner med store mobbeutfordringer i barnehager og skoler, til nettbaserte tilbud for kommuner som selv er i stand til å håndtere disse utfordringene. Innsats mot digital mobbing er en del av alle satsingsområdene.

Regjeringen har, sammen med 13 organisasjoner, forpliktet seg til et langsiktig samarbeid mot mobbing gjennom Partnerskap mot mobbing. Partnerskapet ble etablert i 2016 og forplikter til både felles tiltak og tiltak i den enkelte organisasjon. Partnerne skal blant annet bidra til å utvikle kompetanse lokalt om virkemidler for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og krenkelser, spre informasjon og bygge lokale nettverk. Høsten 2018 ble en nasjonal ordning med mobbeombud etablert for alle barn og elever i barnehage og grunnskole i alle fylker. Den nye ordningen skal sikre at mobbeombudene får arbeide uavhengig av skoleeier. Ombudene skal også bidra til et godt samarbeid med eksisterende elev- og lærlingombud om skolemiljø i videregående opplæring. Ordningen er frivillig for fylkeskommunene, men samtlige ønsker å delta. Den vil bli finansiert som et spleiselag mellom staten og fylkeskommunene. Oppfølging av barn og unge som utsettes for mobbing omtales nærmere i kapittel 5.2.5.

Mobbing skjer også på digitale arenaer. Medietilsynets Barn- og medier-undersøkelse avdekker at hele 28 prosent av 9–18-åringene i undersøkelsen har opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på nett, spill eller mobil.37 Tiltak mot digital mobbing er utviklet både for å forebygge negative psykososiale konsekvenser av å oppleve digital mobbing, samt å hindre eller redusere forekomsten av digital mobbing.38 Innholdet i tiltakene varierer imidlertid mye og målgruppene er ulike (barne- og ungdomsskole og videregående skole). Folkehelseinstituttet har utgitt en rapport som gir en systematisk oversikt over evalueringer av eksisterende tiltak rettet mot digital mobbing. Det er også gjort en vurdering av kvaliteten på studiene.39

3.3.1 En barnehage som fremmer trygghet, deltakelse og sosial støtte gjennom lek og fellesskap

Å møte barns behov for omsorg, trygghet og anerkjennelse, og å sikre at barna får ta del i og medvirke i felleskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. En god barndom som er preget av trivsel, vennskap og lek, er grunnleggende for videre utvikling. Barnehagens ansatte skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den man er, og bidra til å synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. I barnehager med god kvalitet har ansatte kunnskap om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og utvikling, slik at de kan gi alle barn et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen.

Barnehagen kan ha viktige forebyggende effekter på barns utvikling. Forutsetningen er at barnehagen har god kvalitet. Forskningsprosjektet GoBaN (Gode barnehager for barn i Norge) har synliggjort at kvaliteten i norske barnehager ikke er så god som mange har trodd, og at det er store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene.40

Internasjonal forskning skiller ofte mellom strukturell kvalitet (bygninger, plass, uteområdet, tilgjengelig pedagogisk materiale, personalets utdanning m.m.) og prosesskvalitet (kvaliteten i relasjoner og mellommenneskelige prosesser i barnehagen). Prosesskvalitet regnes som særlig viktig, men har til nå vært lite undersøkt i Norge. Nå gjennomføres imidlertid flere forskningsprosjekter som vil gi ny kunnskap om prosesskvaliteten i barnehagen. Ved Folkehelseinstituttet ble det i 2018 igangsatt en studie som del av Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa Kinder). Studien går over fire år og skal se på hvordan barnehager kan fremme god psykisk helse og livskvalitet hos barn. Målet er at kunnskapen fra studien skal brukes til å styrke det helsefremmende potensialet i norske barnehager. Selv om det ikke er utarbeidet nasjonale systemer for hvordan ny kunnskap tas i bruk, er det tydelige føringer i forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen skal være en lærende organisasjon som oppdaterer seg, og planleggingen av det pedagogiske arbeidet skal baseres på kunnskap om barns trivsel og utvikling.

Et av satsingsområdene i Regjeringens kompetansestrategi for barnehagene (2018–2022), er at personalet skal få økt kompetanse i å fremme et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø. Barnehagens arbeid med å forebygge, avdekke, stoppe og følge opp mobbing er spesifikt nevnt som et mulig tema for kompetanseutvikling. Barns rettigheter og hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt og helsefremmende barnehagemiljø inngår også i rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

1. august 2018 trådte ny norm for pedagogisk bemanning i barnehagen i kraft. Det innebærer at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk bemanning, med minst én pedagogisk leder per sju barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Ett barn til utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder. Fra samme dato trådte også en ny bemanningsnorm i kraft. Bemanningsnormen stiller krav om minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Både skjerpet pedagognorm og innføring av bemanningsnorm skal sikre at det pedagogiske tilbudet i barnehagen blir styrket og at det er nok voksne til å gi barna trygg og god omsorg.

Dagens barnehagelov har ikke regler som direkte regulerer det psykososiale miljøet eller det fysiske barnehagemiljøet. I et anmodningsvedtak fra Stortinget i 2016 bes regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen. Regjeringen vil igangsette et lovarbeid om dette.

Regjeringen vil

• Følge opp ny forskrift om rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver

• Sette i gang et lovarbeid om et trygt og godt barnehagemiljø

• Følge opp ny bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm i barnehagen

• Ta i bruk kunnskap fra MoBa Kinder, GoBaN, SOL-studien, Stavanger-prosjektet og bidra til at kunnskap fra andre studier om kvalitet i barnehagene blir tatt i bruk

• Følge utviklingen med fylkesvise og regionale mobbeombud

3.3.2 Skolen som arena for læring og livsmestring

Alle barn og elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø uten mobbing. Med læringsmiljø menes kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Opplæringsloven har regler som tydelig lovfester enhver elevs rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er også lovfestet at skolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Høsten 2017 ble det innført nye regler om skolemiljø som stiller strenge krav til skoler og skoleeiere, blant annet gjennom innføring av en aktivitetsplikt. Det nye regelverket skal legge til rette for at elevene får hjelp enklere og raskere. Loven slår nå fast at alle som arbeider i skolen har plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har også plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får det trygt og godt på skolen. Regelverksendringene skal evalueres i 2019.

Kunnskapsdepartementet satte i 2017 i gang arbeidet med å fornye alle fagene i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring. Fagfornyelsen skal gjøre skolens innhold mer tilpasset den kompetansen barn og unge trenger i fremtiden. Fagene skal få mer relevant innhold, tydeligere prioriteringer og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Gjennom fagfornyelsen skal det også innføres tre tverrfaglige temaer. Ett av disse temaene er folkehelse og livsmestring. Aktuelle områder innenfor dette temaet kan være fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, forbruk og personlig økonomi. Læreplangrupper har konkretisert innholdet i læreplanene. Planene sendes på høring våren 2019 og fastsettes høsten 2019. De nye læreplanene skal tas i bruk høsten 2020.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har samlet innspill fra barn og unge og fagpersoner om behov, innhold og løsninger for livsmestring i skolen. I rapporten Livsmestring i skolen. For flere små og store seiere i hverdagen, kommer de med flere anbefalinger om hva som skal til for å øke mestringskompetanse, og hvordan dette konkret kan se ut som del av skolehverdagen.

Enkelte skoler har på eget initiativ satt psykisk helse og livsmestring på dagsorden. Høsten 2017 fikk niendeklassinger ved en skole i Trondheim livsmestring som eget tema på timeplanen. Østfold har, som det første fylket i landet, satt livsmestring og psykisk helse på timeplanen i alle videregående skoler gjennom tiltaket Tankekraft – et livsmestringsprogram. Østfold har fått midler fra Folkehelseprogrammet til å prøve ut tiltaket, og alle lærerne i fylket kurses i arbeid med psykisk helse som tema i skolen. Tiltaket får også støtte fra Extrastiftelsen og skal evalueres av Folkehelseinstituttet.

Nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene, utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet Lærerutdanning, stiller krav til hvilke tverrfaglige temaer som skal inngå i institusjonenes programplaner. Her er psykisk helse ett av temaene. I Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn heter det for eksempel:

Lærerutdanningen skal sikre at studenten får den nødvendig ferdighet, kunnskap og kompetanse som en lærer må ha for å skape et trygt psykososialt skolemiljø og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utdanningen må gi studenten kunnskap og kompetanse til å møte ulike likestillingsutfordringer i skolen. Studenten skal kunne ivareta et normkritisk perspektiv og ha øye for elevenes psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. På bakgrunn av faglige vurderinger skal studenten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

I skolen kom det høsten 2018 en norm for lærertetthet, flere lærerspesialister og en plikt for raskt å tilby intensiv opplæring for elever på 1.–4. trinn som blir hengende etter i lesing, skriving eller regning.

Prosjektet Et lag rundt eleven ble igangsatt skoleåret 2017/2018, og handler om hvordan bruk av flerfaglig kompetanse i skolen kan bidra til å styrke skolens generelle lærings- og arbeidsmiljø.41 Kunnskapsdepartementet har satt i gang en evaluering som skal gi ny kunnskap om hvordan det er hensiktsmessig å bruke flerfaglig kompetanse i skolen. Dette kan handle om økt tverrfaglig samarbeid mellom aktører i og rundt skolen, styrking av utvalgte ressurser eller kombinasjoner av dette. Evalueringen skal undersøke hvilken effekt utvalgte tiltak har for læringsmiljø og læringsutbytte. Innsatsen skal særlig komme elever på 5.–7. trinn til gode. Delfunn blir publisert som fagartikler og vitenskapelige artikler, og sluttrapportene leveres i juni 2020.

Stoltenberg-utvalget ble nedsatt for å bygge et nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag om hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår. Den overordnede utfordringen som utvalget har utredet er det faktum at gutter er overrepresentert på flere negative statistikker, for eksempel frafall og svake skoleprestasjoner. I utredningen som ble levert 4. februar 2019 (NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring – Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp), foreslås en rekke tiltak.

Redusere stress og press og øke livsmestring i skolen

Ungdata og flere andre studier viser at det har vært en økning i psykiske plager de siste årene, særlig blant unge jenter. I en rapport fra 2017 har NOVA undersøkt hva som ligger bak unges selvrapporterte psykiske plager, og har sett på skolepress, kroppspress og sosiale medier. Utgangspunktet er fokusgruppeintervjuer med 29 ungdommer på 10. klassetrinn i Oslo, og data fra spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015. Undersøkelsen peker blant annet på en tydelig sammenheng mellom skolestress og psykiske plager som depressive symptomer. Den viser også at langt flere jenter enn gutter opplever skolerelatert press. Ungdommene som deltok i fokusgruppeintervjuene opplevde at det var en meningssammenheng mellom psykisk helse, stress og krav fra skolen. Ifølge ungdommene handlet presset både om vedvarende prestasjonspress i hverdagen, og mer langsiktig press knyttet til utdanning og karriere. Resultatene fra studien kan imidlertid ikke si noe om hvorvidt det er en årsakssammenheng mellom skolestress og psykiske problemer, og kan heller ikke generaliseres til unge fra hele landet. Studien konkluderer med at det er behov for mer forskning om hvorfor skolen oppleves å skape mye press og hva man kan gjøre med det.

Kunnskapsdepartementet bestilte i 2017 en systematisk kunnskapsoversikt om årsaker til skolestress. Stress i skolen skyldes ifølge kunnskapsoversikten en opplevd ubalanse mellom krav og forventninger på den ene siden og støtte fra skolen på den andre siden. Det handler både om forventninger elevene har til seg selv, og forventninger fra skolen, lærerne, foreldrene og samfunnet hvor de skal få en jobb og lykkes. Kunnskapsoversikten har fire konkrete råd til hva skolen kan gjøre for å motvirke stress: 1) engasjerende undervisning, 2) godt læringsmiljø, 3) jevn arbeidsbelastning, 4) unngå utvikling av «stresskultur» på skolen.42

Lekser er ikke pålagt eller regulert fra nasjonalt hold, men norsk skole har tradisjon for at elevene forbereder seg eller øver og repeterer på oppgaver hjemme. Rådene fra kunnskapsoversikten viser at det er behov for koordinering og bevissthet rundt elevenes totale belastning på skolen. Flere skoler har prøvd ut tiltak knyttet til leksefri eller mindre lekser og prøver for å redusere skolestress blant elevene. I Moss skal to barneskoler og en ungdomsskole teste å være leksefri neste skoleår. Også Tønsberg kommune har satt stress og psykiske problemer på dagsorden og vil innføre en standard for hvor mye lekser elevene skal ha. I tillegg skal ingen elever ha mer enn to prøver eller store innleveringer i løpet av en uke. Prosjektet varer ut 2019 og skal deretter evalueres.

Vi trenger skoler som inkluderer alle, hvor man møtes med varme, trygghet og forståelse.

Forandringsfabrikken, innspillsmøte med barne- og ungdomsorganisasjoner, 2. mai 2018

Barn og unge trenger å høre at det ikke er unormalt å slite med å mestre livet hele tiden og godta dette.

Kristiansand ungdomsråd, innspillsmøte med barne- og ungdomsorganisasjoner, 2. mai 2018

På innspillsmøter har barn og unge etterlyst mer kunnskap om psykisk helse i skolen og hvordan de kan mestre livet. Programmene under tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen har pågått over flere år. Helsedirektoratet gjennomfører en evaluering av kommuner og skolers implementering og bruk av psykisk helse-programmene i skolen. Målet er å sikre kunnskap om i hvilken grad kommuner og skoler benytter programmene i tilskuddsordningen og i hvilken grad programmene inngår i kommunenes systematiske og helhetlige arbeid for barn og unges psykiske helse. Evalueringen skal også kartlegge spredningen av programmene som inngår i tilskuddsordningen på kommune- og skolenivå, og vurdere hvordan stat og frivillig sektor mer systematisk kan støtte kommunene i arbeidet med psykisk helse hos elevene utover å implementere skoleprogrammene. Helse- og omsorgsdepartementet vil, på bakgrunn av evalueringsrapporten, vurdere videre oppfølging.

Psykologistudenter ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo har utviklet et nytt undervisningsopplegg om psykisk helse i skolen: Psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge (POFU). Opplegget drives og videreutvikles av frivillige studenter ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Psykologistudentene besøker klasser i ungdomsskolen og holder undervisning om psykisk helse. Med et tretimers opplegg går de sammen med elevene gjennom viktige temaer. Hensikten med undervisningsopplegget er å styrke ungdommenes psykiske helse. Samtidig får psykologistudentene viktig trening i forebyggende arbeid og kunnskap om psykisk helse hos ungdom. Dette kan gi et godt grunnlag for senere arbeid som psykologer i kommunene.

Prosjektet Skolen som arena for barn og unges psykiske helse har sett på hvordan skolen kan være en psykisk helsefremmende arena. Målet har vært å få mer kunnskap om hvordan skoler og kommunale tjenester kan styrke barn og unges psykiske helse. Forskerne har fulgt skoler i fire kommuner og gitt innspill til skolenes lærings- og endringsprosesser underveis. De konkluderer med at arbeid med barn og unges psykiske helse med fordel kan inngå i et helhetlig skoleutviklingsarbeid. Prosjektet viste at skolenes forståelse av begrepet psykisk helse endret seg over tid. Fra å snakke om psykisk uhelse, gikk skolene over til å snakke om skolen som forebyggende arena for barn og unges psykiske helse. Deltakelse i prosjektet hadde også en positiv effekt på samarbeidet mellom lærere og andre faggrupper. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Fysisk aktivitet i skolen kan være viktig for å fremme både læring, fysisk og psykisk helse. Norges idrettshøyskole har gjennomført en studie om utprøving av økt fysisk aktivitet for elever på ungdomstrinnet som ser på effekten av økt fysisk aktivitet på læring, læringsmiljø, fysisk og psykisk helse. Det viste seg at elevene som fikk bevege seg mer, også lærte bedre. I tillegg førte det til mer trivsel, bedre læringsmiljø og at mange kom i bedre fysisk form. Studien er oppfølging av et tiltak i folkehelsemeldingen Mestring og muligheter (Meld. St. 19 (2014–2015)).43

Skolefritidsordningen og Aktivitetsskolen (SFO/AKS)

Barn skal få omsorg og tilsyn, og ha mulighet for leke-, kultur- og fritidsaktiviteter tilpasset barnas og foreldrenes behov. Opplæringsloven § 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for 1.–4. trinn, og for barn med særskilte behov på 1.–7. trinn. Opplæringsloven kapittel 9a, Elevane sitt skolemiljø, omhandler både det fysiske og det psykososiale skolemiljøet til elevene, og tydeliggjør også elevenes rett til medvirkning. Kravene til skolemiljøet gjelder også for skolefritidsordningen. I tillegg til opplæringsloven, gjelder forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen. Opplæringsloven stiller krav til medvirkning for foreldre og barn i saker som angår deres skolemiljø. Dette gjelder også for SFO. Uavhengig av rammer, ressurser og aktivitetstilbud, er utøvelsen av voksenrollen kanskje den viktigste kvalitetsfaktoren for barns og foreldres opplevelse av SFO. Voksenrollen handler om hvordan SFO-ansatte forholder seg til barna, men også om hvordan de SFO-ansatte forholder seg til hverandre, til foreldrene og til skolepersonalet. Innholdet i SFO bør planlegges og organiseres, slik at det gis mulighet for barns medvirkning.

Fysisk lek utgjør en betydelig del av barnas SFO-tid, og er viktig for barnas læring. I den frie leken oppnår barna høyere puls, mer utholdenhet og større kroppslige utfordringer enn ved voksenstyrt aktivitet.44 Mange kommuner har fysisk aktivitet som et satsingsområde i SFO. Evalueringen av prosjektet Helhetlig skoledag viser at deltakerne i forsøket vurderer fysisk aktivitet som positivt for barnas konsentrasjon, ro og orden.45 Fysisk aktivitet er også et område der mange skoler samarbeider med eksempelvis lokale idrettslag og idrettslinjen på videregående skole.

Måltider i skole- og SFO-hverdagen er viktig for utvikling av et sunt kosthold og en god helse. Nordiske erfaringer viser at det å tilby sunn mat og hindre tilgang til usunn mat kan være et virkemiddel for å endre kostholdet til barna. Disse erfaringene tilsier at det også er viktig hvordan man legger opp måltidet. Måltidet kan brukes som en arena for læring og etablering av gode sosiale samspill. Både Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen (2015) og regjeringens Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) understreker betydningen av mat og måltidsglede både i skolen og SFO/AKS.

NTNU Samfunnsforskning har gjennomført en nasjonal evaluering av skolefritidsordningene. Rapporten blir del av kunnskapsgrunnlaget for stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap, som skal legges fram høsten 2019.

Regjeringen vil

• Følge opp forskningsbasert evaluering av programmene Psykisk helse i skolen

• Vurdere om tilskudd til psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge (POFU) skal videreføres

• Videreføre tilskuddsordningen Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk

• Innføre folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrfaglige temaer i læreplanverket, i tråd med føringene i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet og overordnet del av læreplanverket

3.4 En trygg digital hverdag

Digitale medier spiller en sentral rolle i hverdagen til barn og unge, og mediebruken er i stadig endring. Nye og andre medier kommer til, de sosiale rammene rundt bruken endres, og tidsbruken har økt kraftig. Ni av ti barn og unge i alderen 9–18 år oppgir at de bruker ett eller flere sosiale medier.46

De nye medievanene gir nye muligheter for utvikling og læring, men også nye utfordringer. Digitale medier kan bidra til økt selvtillit, sosial kapital og sosial støtte, være kilder til hjelp og informasjon og gi muligheten til å åpne seg for andre. Blant de negative sidene kan være økt kroppspress, sosial isolasjon, opplevelse av ensomhet, økt sammenlikning med andre, økt eksponering for skadelig og støtende innhold, økt sannsynlighet for å bli mobbet på nett og økt risiko for å bli utnyttet (grooming). Det er behov for å finne ut mer om årssaksammenhenger knyttet til barn og unges mediebruk for å kunne fremme mer målrettede tiltak.

I Medietilsynets Barn- og medier-undersøkelse svarer 95 prosent av barn og unge mellom 9 og 18 år at de har sin egen smarttelefon. Økningen har særlig vært stor blant 9–11-åringer: Mens 67 prosent i denne aldersgruppen hadde sin egen smarttelefon i 2014, er andelen i 2018 på 87 prosent. 49 prosent oppgir at de hadde brukt telefonen sin i to timer eller mer dagen i forveien. 45 prosent mener de bruker for mye tid på mobilen.47

Bruk av internett kan være en kilde til konflikt og uenighet mellom foreldre og barn. 20 prosent av 9–16-åringer svarer at de er uenige med foreldrene om hva de skal få lov til å gjøre på internett, mens 55 prosent rapporterer om uenighet knyttet til tidsbruk.48 Medietilsynets undersøkelse fra 2018 viser at nesten halvparten av norske 9–18-åringer foretrekker sosiale medier som kilde til nyheter. Snapchat og Instagram er de to mest populære sosiale mediene.

Regjeringen vil følge opp et anmodningsvedtak fra Stortinget om å utarbeide nasjonale retningslinjer for barnehage- og skoleeiere, slik at de tar i bruk løsninger som skjuler alvorlig skadelig innhold på nettbrett, PC og andre digitale enheter som deles ut til, eller er tilgjengelige for barna (anmodningsvedtak nr. 592 og Dokument 8:124 S (2017–2018)). Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide de nasjonale retningslinjene. Målsettingen med retningslinjene er at barnehage- og skoleeier iverksetter egnede tiltak for å forhindre at de yngste barna blir utsatt for alvorlig skadelig innhold. Utdanningsdirektoratet skal også vurdere om det er nødvendig med veiledning rettet mot barn og unge på høyere skoletrinn. I denne sammenheng kan det også vises til at et av tiltakene i Opptrappingsplan mot vold og overgrep (Prop. 12 S (2016–2017)) er å gjøre barnehager og skoler bedre i stand til å informere barn og foreldre om nettvett og internettrelaterte overgrep. Justis- og beredskapsdepartementet leder arbeidet med en egen strategi mot internettrelaterte overgrep.

3.4.1 Kroppspress, selvbilde og psykisk helse

Mange unge rapporterer om økt kroppspress og dårlig selvbilde i møte med en sminket virkelighet på sosiale medier. Kroppspress bidrar trolig til dårlig selvbilde og psykiske plager, men det er relativt få norske studier som kan si noe sikkert om årsakssammenhenger. I rapporten Stress og press blant ungdom, har Velferdsforskningsinstituttet NOVA undersøkt sammenhenger mellom psykiske helseplager og skolepress, kroppspress og sosiale medier.49 Rapporten viser en relativt sterk sammenheng mellom kroppspress og depressive plager blant jenter, men en noe svakere sammenheng blant gutter. Forskere har påpekt at det mangler kunnskap om gutter og deres forhold til psykisk helse og kropp, og at det kan være behov for andre tilnærminger når man skal undersøke hvordan gutter snakker om og opplever egen selvtillit og eget selvbilde.50

Negativt kroppsbilde kan bidra til ulike spiseforstyrrelser, undervekt og fedme. Flere internasjonale studier viser til sammenhenger mellom kroppspress og dårlig selvbilde blant barn og unge. En gjennomgang av 20 studier viste at bruk av sosiale medier har sammenheng med dårlig selvbilde og spiseforstyrrelser, både blant gutter og jenter.51 Gjennomgangen konkluderer med at selv om det å begrense tiden på sosiale medier kanskje ville være det beste, er det neppe gjennomførbart. Forskerne anbefaler heller å øke unges kunnskap og bevissthet om de mulige konsekvensene av å bruke sosiale medier. Det er viktig å vurdere hvordan myndighetenes informasjons- og kommunikasjonsarbeid om kosthold og fysisk aktivitet kan utformes for å unngå at det bidrar til økt kroppspress.

Regjeringen har i Granavolden-plattformen sagt at det skal gjennomføres tiltak for å motvirke usunt kroppspress og for å fremme et positivt selvbilde og selvtillit hos barn og unge. For å øke barn og unges bevissthet omkring reklame, har Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Mediekompasset, Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og SIFO utarbeidet et arbeidshefte om reklame til bruk i skolen. Heftet beskriver både hvor reklamen finnes, hvordan den påvirker, og hvilke virkemidler og kanaler reklamebransjen benytter seg av. Siden høsten 2016 er det sendt ut over 60 000 hefter, og det er fortsatt stor etterspørsel. Utviklingen innenfor sosiale medier og reklame går raskt. Barne- og familiedepartementet vurderer derfor om heftet bør revideres. Medietilsynet har utgitt rapporter og veiledningsmateriell for foreldre og barn og unge, blant annet brosjyren Det er så mye foreldre ikke forstår, som er rettet mot foreldre med barn mellom 7 og 12 år.

Barne- og familieministeren og eldre- og folkehelseministeren arrangerte i juni 2018 et rundebordsmøte der bloggere, andre påvirkere/influensere, nettverk og annonsører ble invitert for å finne gode tiltak for å motvirke kroppspress. Etter møtet har Medietilsynet utarbeidet en skisse til etiske retningslinjer rettet mot bloggere/påvirkere, nettverk og annonsører. Forbrukertilsynet har bidratt som en faglig ressurs. Tilsynet har fått i oppdrag å prioritere tilsynsoppgaver med markedsføring rettet mot barn og unge som bidrar til uønsket kroppspress. På bakgrunn av skissen har Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vært i dialog med aktørene, slik at de kan ferdigstille endelige etiske retningslinjer. Å opprette et faglig utvalg for influensermarkedsføring, etter modell av matbransjens faglige utvalg, er blant foreslåtte tiltak som det arbeides videre med.

Regjeringen følger også opp en rekke anmodningsvedtak fra Stortinget (vedtak 839, og 850–853 (2017–2018)), om å gjennomgå og fremme forslag som gjelder regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner, sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge, utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, og vurdere å foreslå endringer i markedsføringsloven.

Regjeringen vil

• Utarbeide nasjonale retningslinjer for barnehage- og skoleeiere om bruk av løsninger som skjuler alvorlig skadelig innhold på nettbrett, PC og lignende digitale enheter som barn og unge bruker i barnehagen og på skolen

• Legge til rette for det videre arbeidet med etiske retningslinjer for påvirkere, nettverk og annonsører

• Sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame rettet mot barn og unge

• Gjennomgå og vurdere endringer i regelverket for tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner

• Gjennomgå og vurdere innstramminger i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi

• Foreslå endringer i markedsføringsloven § 2 for å presisere at annonsører skal sørge for at reklamen ikke viser et urealistisk eller usunt skjønnhetsideal

• Foreslå endringer i markedsføringsloven § 21 for å motvirke kroppspress mot barn og unge

3.4.2 Internettrelaterte overgrep og seksuell trakassering

Barn og unge kan bli utsatt for seksuelle krenkelser og handlinger gjennom egen nett- og mobilbruk. Seksuelle krenkelser på nett kan ta ulike former, fra språklig sjikane til alvorlige seksuelle overgrep. Det er viktig å skille mellom seksuell atferd mellom likeverdige i ungdomstiden, og seksuelle handlinger der en voksen krenker barnet.52

Medietilsynets undersøkelse fra 2018 om barn og unges nettbruk viser at 26 prosent av jentene og 10 prosent av guttene i alderen 13–18 år hadde fått seksuelle kommentarer som de opplevde som sårende, ubehagelige eller truende.53 Totalt 13 prosent i alderen 13–18 år hadde sendt nakenbilder av seg selv. 37 prosent av jentene som hadde sendt nakenbilder sier at de har følt seg presset til å sende bildene, mens kun 11 prosent av guttene sier det samme.

Politiet oppgir at saksomfanget knyttet til ulovlig deling av overgrepsmateriale, intime bilder og filmer har økt. Det er stort behov for å utvikle forbyggende tiltak og mer effektiv etterforskning av denne kriminaliteten.

I Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), vises det til at mange voldsformer i dag har en digital dimensjon. Dette kan handle om:

• eksponering for et seksualisert språk eller å få tilsendt bilder med et seksualisert eller voldelig innhold

• trakasserende og grove meldinger på nett

• trusler eller tvang via meldinger om spredning av bilder og filmer

• overvåking og kontroll via mobiltelefon eller sosiale medier

• salg/bytte av seksuelle handlinger

• å bli presset til å ta bilder eller filme seksuelle handlinger med seg selv eller andre

Teknologi skaper nye utfordringer med hensyn til å forebygge og bekjempe spredning av overgrepsmateriale av barn via nettsider og fildelingstjenester, samt spredning av materiale hvor barn eksponerer seg selv og hvor dette knyttes til utpressing og tvang.

I oppfølgingen av opptrappingsplan mot vold og overgrep skal det utarbeides en egen strategi mot internettrelaterte overgrep. Arbeidet er forankret i det interdepartementale samarbeidet mot vold og overgrep. Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer arbeidet med strategien.

Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag å vurdere å etablere et fremtidig nasjonalt forskernettverk og analysesamarbeid på området barn, risiko og internett.

Politiets tilstedeværelse på nett

Politidirektoratet la i 2018 frem strategien Kriminalitetsforebygging som politiets primærstrategi (2018–2020). Planen er en del av gjennomføringen av nærpolitireformen, og målet er å gi et kvalitetsløft for det forebyggende arbeidet – på tvers av politiets virksomhetsområder og overfor alle kriminalitetsformer. Politiet skal styrke sin tilstedeværelse på digitale arenaer, evnen til å forebygge via digitale kanaler og styrke forebyggingen av kriminalitet på internett og sosiale medier.

Et av tiltakene i Strategi for foreldrestøtte handler om hvordan barnehager og skoler kan settes bedre i stand til å informere barn og foreldre om ulike utfordringer som barna møter gjennom bruk av internett og sosiale medier. Utdanningsdirektoratet vil følge opp tiltaket sammen med andre relevante fagdirektorater, jf. tiltak i opptrappingsplan mot vold og overgrep.

Regjeringen vil

• Utarbeide en egen strategi mot internettrelaterte overgrep

• Vurdere etablering av et nasjonalt forskernettverk og analysesamarbeid på området barn, risiko og internett

3.5 Økt kunnskap om betydningen av levevaner for barn og unges psykiske helse og livskvalitet

Gode levevaner er viktig gjennom hele livsløpet, og grunnlaget legges tidlig. Vi har etter hvert fått økt kunnskap gjennom en rekke studier som peker i samme retning: De levevanene som er positive for den fysiske helsen, er også positive for den psykiske helsen – enten det handler om fysisk aktivitet, kosthold, røyking eller søvnvaner. De fleste undersøkelsene omhandler ulike levevaner og psykisk helse blant voksne. Det er færre studier som sier noe om sammenhengen mellom levevaner og psykisk helse hos barn og unge, selv om tendensen også her går i samme retning. Det er viktig å formidle den kunnskapen vi har, samt gjennomføre systematiske kunnskapsoppsummeringer og igangsette studier som kan gi svar på det vi ikke vet om effekten av levevaner på psykisk helse blant barn og unge.

På ung.no omtales enkelte levevaner, men ikke i sammenheng med psykisk helse. Det er behov for en gjennomgang og oppdatering av informasjon og kunnskap på dette området, slik at det blir tilpasset unge.

Kosthold og psykisk helse

HEVAS-undersøkelsen54 viser at mange barn og unge har sunne spisevaner i form av regelmessig inntak av frukt og grønt, lite brus og godteri i hverdagen og inntak av frokost, lunsj og middag de fleste av ukens dager.55 Undersøkelsen viser imidlertid at spisevanene blir mindre sunne med økende alder, og at jenter spiser sunnere enn gutter. Når unge flytter hjemmefra for å studere, er det viktig at de oppmuntres til å bygge og beholde gode kostholdsvaner.

Barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status har ifølge HEVAS-undersøkelsen mindre sunne spisevaner enn sine jevnaldrende med høyere sosioøkonomisk status. Også kulturell bakgrunn spiller inn: Barn og unge med innvandrerbakgrunn kan leve i familier med andre kostholdsvaner enn de man finner i den øvrige befolkningen.56

I denne sammenhengen er også tannhelsen viktig. Dårlig tannhelse kan oppleves som stigmatiserende, og kan også være en indikator på overgrep eller omsorgssvikt (se kapittel 5.2.5). Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er en viktig aktør i det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) skal følges opp. Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å gjennomføre kunnskapsoppsummeringer om sammenhenger mellom kosthold og psykisk helse. Kunnskapsoppsummeringene kan også inkludere sammenhenger mellom psykisk helse, livskvalitet og måltider/matfellesskap. På bakgrunn av kunnskapsoppsummeringene skal det gis råd for det videre arbeidet, herunder en vurdering av hvordan eksisterende datainnsamlinger kan anvendes for å belyse kosthold og psykisk helse.

Regjeringen har tatt initiativ til å synliggjøre, samle og spisse innsatsen på flere sentrale politikkområder knyttet til mat, matglede og måltider under overskriften Matnasjonen Norge. Mat griper inn i hverdagen til alle og betyr mye for identitet, fellesskap, psykisk og fysisk helse. Kommunikasjon som i større grad legger vekt på trivsel, samvær, glede og mestringsaspektet ved å ha gode mat- og måltidsvaner, kan skape trygghet og bevissthet og gjøre barn og unge mer kritiske til kroppspress fra omgivelsene. Det inviteres til samarbeid med næringslivet og frivillige organisasjoner om dette.

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Tall fra Ungdata viser at barn og unge opp til 16-årsalder jevnt over er fysisk aktive. Aktivitetsnivået synker imidlertid med alderen, og jenter er mindre fysisk aktive enn gutter. HEVAS-undersøkelsen viser at barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status er mindre fysisk aktive og trener mindre enn barn i familier med høyere sosioøkonomisk status.57 Ifølge Helsedirektoratet oppfyller bare 50 prosent av 15-åringene anbefalingen om 60 minutters daglig aktivitet.

For voksne er det godt dokumentert at fysisk aktivitet både kan forebygge og redusere angst og depresjon.58 Vi har mindre kunnskap om denne sammenhengen blant barn og unge, men flere studier peker i samme retning som for voksne.59

Søvnvaner og psykisk helse

Studier viser at ungdommer sover langt færre timer enn anbefalt (6,5 timer mot anbefalte 8–9 timer). Det har vært en generell økning i innsovningsvansker blant unge, og én av fire unge oppfyller de formelle kriteriene for en insomni-diagnose (vedvarende søvnvansker). Studier viser at barn som hadde søvnvansker både ved 7–9-årsalder og ved 11–13-årsalder, hadde fordoblet risiko for å tilfredsstille diagnosekriteriene for søvnvansker i ungdomstiden.60

Blant unge synes økt skjermbruk å henge tett sammen med søvnvansker, spesielt før leggetid. En studie blant norske elever viste at bruk av for eksempel nettbrett, smarttelefon og datamaskiner den siste timen før leggetid øker risikoen for kortere søvnlengde.61

Hos barn henger kort søvnlengde og nattlige oppvåkninger sammen med høyere nivå av emosjonelle vansker, atferdsmessige problemer og høyere risiko for å utvikle symptomer på psykiske problemer. Når det gjelder søvnvansker hos unge, viser funn fra Norge at både insomni og kort søvnlengde er forbundet med økt risiko for psykiske vansker, selvskading, rusmiddelproblemer, høyt skolefravær og dårligere skoleprestasjoner.62

Rusmidler, røyking og psykisk helse

Ungdata-undersøkelsen viser at det i de senere år har vært en nedgang i ungdomsskoleelevers alkoholforbruk. Blant videregåendeelever har det derimot vært en viss økning i andelen som har vært beruset, særlig blant guttene. Andelen unge som røyker har gått ned, men flere av røykerne, og særlig gutter, har gått over til snus.63 Ifølge tall fra HEVAS-undersøkelsen, er bruken av alkohol og tobakk høyere blant unge fra familier med lav sosioøkonomisk status.64 Ungdataundersøkelsen fra 2018 peker på en økning i bruk av cannabis blant unge, særlig blant gutter på videregående.

En studie fra 2017 viser at videregående elever med symptomer på angst og depresjon har et større alkoholforbruk enn jevnaldrende uten slike plager.65 Det er videre grunn til å tro at alkoholbruk kan forsterke symptomene ved for eksempel angst- og depresjonslidelser. Også når det gjelder røyking viser studier til sammenhenger mellom røyking og psykiske plager. En gjennomgang av 26 studier viste at røykeslutt hadde sammenheng med mindre angst og depresjon, mindre stress og bedre livskvalitet.66

Psykiske lidelser er svært utbredt blant personer med rusbrukslidelser.67 Det er imidlertid uklart om psykiske lidelser utvikler seg som følge av rusmiddelbruken eller omvendt, eller om de samme risikofaktorene fører til både psykisk uhelse og rusmiddelbruk. Antakelig er det en gjensidig påvirkning mellom rusbruk og psykiske plager og lidelser.68 Studier viser at omfattende rusbruk kan føre til utvikling av symptomer på psykose, og gi varige psykiske endringer som påvirker evnen til affektregulering, konsentrasjon og hukommelse.69

Regjeringen vil

• Inkludere informasjon om betydningen av levevaner for psykisk helse på ung.no

• Gjennomføre kunnskapsoppsummeringer og initiere forskning om betydningen av levevaner for psykiske helse hos barn og unge

• Arbeide for matens rolle og betydning for barn og unges psykiske og fysiske helse og matkulturens betydning for deres identitet og fellesskap, blant annet gjennom Matnasjonen Norge og oppfølging av Nasjonal plan for bedre kosthold