6 Forskning, kunnskap og kompetanse

Forskning skal bidra til større kunnskap. Det er viktig både for å lykkes med forebyggende tiltak og for at barn og unge med psykiske plager og lidelser får behandling som har dokumentert effekt. Forskning utføres blant annet gjennom programmer i Norges forskningsråd, forskning i helseforetakene, i universitets- og høyskolesektoren, i instituttsektoren, gjennom Folkehelseinstituttet, forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten og i samarbeid om internasjonal forskning. For at forskning skal være nyttig for barn, unge og deres familier, for tjenestene og for forvaltningen, er det viktig at resultater gjøres kjent og tas i bruk. Det fordrer blant annet god faglig ledelse og riktig kompetanse på riktig sted.

Psykisk helse er et fagområde som mottar mye offentlige forskningsmidler innenfor helsefeltet.1 Likevel vet vi for lite om effektive tiltak for både forebygging og behandling. Som oppfølging av regjeringens strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet (2017–2022), har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Norges forskningsråd i oppdrag å gjennomgå forskningsaktivitet, forskningsaktører og ressurser innenfor psykisk helse. Målet er å bidra til å sikre best mulig utnyttelse av forskningsressursene.

Kapittel 6 baserer seg på regjeringens strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet, og har to hovedmål:

1. Økt kunnskap som styrker barn og unges psykiske helse og livskvalitet

2. Styrket kompetanse og ledelse

6.1 Økt kunnskap som styrker barn og unges psykiske helse og livskvalitet

Kommunene etterspør kunnskap i form av hvilke verktøy, metoder og tiltak som har effekt for psykisk helse i folkehelsearbeidet. Den forskningsbaserte evalueringen av tiltak som skal skje i regi av Folkehelseprogrammet (2017–2026) vil være et viktig bidrag for økt kunnskap i folkehelsearbeidet. Utvikling av nye indikatorer som kan tas inn i folkehelseprofilene og utvidelse av Ungdata til å inkludere Ungdata Junior, er også viktige tiltak.

Som omtalt i kapittel 5.3, har vi behov for mer forskningsbasert kunnskap om hva som virker i behandlingen av barn og unge med psykiske plager og lidelser. Det er behov for mer kunnskap om diagnostikk, behandlingsmetoder og behandlingskvalitet for både barn, unge og voksne.

Det samme gjelder for forskning og innovasjon i utviklingen av digitale verktøy og internettassistert behandling. Det er også et behov for mer forskning om bruk av legemidler hos barn og unge. Legemidler kan ha en annen effekt på barn enn på voksne, og det er nødvendig at legemidler også prøves ut på barn og at dette kvalitetssikres og følges opp over tid. Utprøving av legemidler på barn er etisk og metodisk krevende. Det er opprettet et klinisk forskningsnettverk med base i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, NorPedMed.

De fire regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RKBU/RBUP) er viktige ressurser som støtter kvalitetsforbedring og tjenesteutvikling både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Sentrene driver kompetansebygging, tjenesteutviklende forskning og kunnskapsformidling. Dette er viktige bidrag til effektivt folkehelsearbeid, kunnskapsbasert og brukerorientert praksis i tjenestene, og til at tjenestene oppnår bedre resultater. Andre bidragsytere til økt kunnskap og tjenesteutvikling er de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging (NSSF), Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) og kompetansesentrene for rus (KoRus).

Kompetansemiljøene er etterspurte utviklingspartnere for kommunene, spesialisthelsetjenesten og barnevernet, og vil kunne være viktige ressurser i implementeringen av opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Flere av kompetansemiljøene oppsummerer kunnskap og driver praksisnær forskning på barn og unges psykiske helse.

Fra og med 2020 skal forskningsfinanseringen for forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten legges om. Dette vil gi bedre oversikt over forskningsinnsatsen på området, og det vil utvikle et kunnskapssystem innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik mange aktører mener det er behov for.

Gode registerdata og forekomsttall er også viktig for å styrke kunnskapen om barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Ungdata-undersøkelsen gir regelmessig informasjon om helse- og levekår for barn og unge, og har blitt gjennomført siden 2010. Det gjør at man kan følge utviklingen over tid, og få et bilde av barn og unges opplevelse av psykisk helse og livskvalitet. Elevundersøkelsen samler inn data om elevenes læring, trivsel og omfang av mobbing. Disse undersøkelsene må ses i sammenheng med andre datakilder for å kunne gi et mer helhetlig bilde av barn og unges psykiske helse.

Det er etablert et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Registeret vil inkludere data fra blant annet allmennlegetjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og vil også kunne bidra til et bedre datagrunnlag om psykiske plager og lidelser. Informasjon om pasientbehandling i det nye registeret vil kunne supplere informasjonen som er tilgjengelig om pasientbehandling gjennom andre sentrale helseregistre som Norsk pasientregister (NPR), Medisinsk fødselsregister og Reseptregisteret.

De regionale helseforetakene er i oppdragsdokumentet for 2018 bedt om å legge til rette for at nasjonale medisinske kvalitetsregistre utvikles på områder der det er behov for kunnskap, for eksempel innenfor psykisk helsevern og rus. Helseanalyseplattformen som Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å utvikle, vil også kunne være et viktig bidrag i å styrke registerforskningen på området og gjøre det enklere for forskere å få tilgang på registerdata. Helseanalyseplattformen er en strategisk satsing som bidrar til tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. På sikt skal helseanalyseplattformen gi mulighet for mer avanserte analyser av norske helsedata og legge grunnlaget for nye typer medisinsk og helsefaglig forskning.

Som omtalt i regjeringens strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet (2017–2022), vil det være nødvendig å innhente nasjonale representative diagnosebaserte data for å få bedre oversikt over forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge.

Regjeringen vil

• Gi relevante regionale og nasjonale kompetansesentre i oppdrag å bidra i arbeidet med å implementere opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse og sikre videre kunnskapsspredning og kompetanseoppbygging om barn og unges psykiske helse

6.2 Styrket kompetanse og ledelse

Et bedre datagrunnlag gjør det enklere å drive god ledelse. God ledelse er avgjørende for å skape pasientens helsetjeneste og for å sikre effektiv ressursutnyttelse.

Å ta i bruk ny kunnskap er i stor grad et lederansvar. I forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring tydeliggjøres krav til styring av virksomhetene. Forskriften skal bidra til å gi den som har det overordnede ansvaret for virksomheten et godt verktøy for systematisk styring og ledelse, og for kontinuerlig forbedring. Formålet er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.

For å få til god samhandling i kommunale tjenester er det viktig med felles arenaer for kunnskapsutveksling, samhandling og utvikling mellom ledere. Regjeringen har bidratt til etableringen av en nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten. Utdanningen skal bidra til å styrke helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten i fylkeskommunene, og til å gjennomføre nødvendig omstilling og utvikling i tjenestene framover. Utdanningen tilbys på tvers av yrkesgrupper og tjenesteområder for å oppnå læring, kommunikasjon og samhandling.

God kompetanse på riktig nivå og riktig sted er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester. Behov for tilstrekkelig personell med riktig kompetanse og god bruk av tilgjengelige personellressurser er sentrale temaer både i Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) og i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste. Regjeringen har utarbeidet en plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Kompetanseløft 2020. Planen skal bidra til en faglig sterk tjeneste, og til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2020 følger opp primærhelsetjenestemeldingen Fremtidens primærhelsetjeneste, regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, og Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020).

Det er viktig at relevant forskningsbasert kunnskap inkluderes på en hensiktsmessig måte i utdanningene til alle som jobber med barn og unge. Tidligere har innholdet i utdanningene i stor grad vært styrt av enten rammeplaner fastsatt av Kunnskapsdepartementet eller av utdanningsinstitusjonene. Det har vært stor variasjon i kompetansen til kandidatene avhengig av utdanningssted. Utdanningene har vært statiske og tjenestene og helsemyndighetene har i liten grad hatt innflytelse over innholdet i utdanningene.

Som en oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, er det etablert et nytt system for styring av læringsutbyttet i de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene. I dette systemet er det fastsatt en felles, overordnet rammeplan for alle de 19 grunnutdanningene. Høsten 2017 startet arbeidet med å utarbeide nasjonale retningslinjer for hver enkelt grunnutdanning. Det er nedsatt programgrupper med representanter fra studentene, tjenestene og utdanningene som utarbeider forslag til læringsutbyttebeskrivelser. Det gir et mer dynamisk system for å utvikle og oppdatere innholdet i utdanningene i tråd med ny kunnskap og faktiske behov. Det vil også bidra til en nasjonal standard på utdanningene, slik at variasjonen mellom ulike utdanningsinstitusjoner reduseres. Det vil fortsatt bli utarbeidet detaljerte studieplaner for hver utdanning ved de ulike institusjonene. Dette betyr at utdanningsinstitusjonene fortsatt har mye av ansvaret for å sørge for at kunnskapen som kommer ut av forskningen faktisk blir reflektert i utdanningene.

I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste omtales behovet for at personell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har høyere og bredere kompetanse enn i dag. Regjeringen har innført krav om psykologkompetanse i kommunen. Dette trer i kraft fra 1. januar 2020. Det skal også etableres en ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie.

Regjeringen vil

• I samarbeid med relevante aktører følge opp Forskningsrådets kartlegging av forskningssvake områder innenfor psykisk helsefeltet