3 Nærmere om endringsbeslutningen

De viktigste endringene som følger av endringsbeslutningen, er å styrke europeisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Styrkingen gjennomføres dels ved økte bevilgninger til den sivile beredskapsreserven (tidligere kalt «Voluntary Pool»), og dels ved opprettelse av rescEU. Endringsbeslutningen legger også opp til en styrking av det forebyggende arbeidet i medlemsstatene.

Endringene er gjennomført ved å gjøre en rekke endringer i artiklene i beslutning nr. 1313/2013/EU.

3.1 Forebygging

I endringsbeslutningen er forebygging gitt en sentral plass, jf. blant annet artikkel 6. Det presiseres at det på dette området er behov for ytterligere innsats. Endringsbeslutningen gir derfor anvisning om at medlemsstatene blant annet skal videreutvikle nasjonale og regionale risikovurderinger, risikohåndteringsevne, samt planlegging og håndtering av katastroferisiko. Artikkel 6 gir også anvisning om at medlemsstatene regelmessig skal sende sammendrag av risikovurderinger og nasjonale vurderinger av dette til Europakommisjonen.

Det fremheves at dersom en deltakerstat hyppig ber om samme form for bistand eller assistanse til samme type hendelse eller katastrofe, kan Europakommisjonen be om nærmere grunnlag og supplerende opplysninger for å forebygge og planlegge mot ytterligere tilfeller av samme type hendelse. Skulle en stat be om samme type assistanse til samme type hendelse tre ganger innenfor et tidsrom på tre år, kan Europakommisjonen foreslå ytterligere tiltak og oppfordre til styrket beredskap på feltet, jf. artikkel 6.

I tillegg etableres et kunnskapsnettverk som skal bidra til å samle kunnskapen som finnes i medlemsstatene, jf. artikkel 13. Kunnskapsnettverket skal også bidra til gjennomføring av opplæring, øvelser, erfaringsbasert læring og kunnskapsformidling.

3.2 Beredskap og respons

Den sivile beredskapsreserven (tidligere kalt EERC eller Voluntary Pool) videreføres i stor grad, jf. artikkel 11. Den sivile beredskapsreserven er en frivillig europeisk reserve bestående av deltakerstatenes eksisterende innsatskapasiteter, og omfatter moduler, andre beredskapsressurser og andre kategorier eksperter. Det er medlemsstatene som velger om de ønsker å melde inn kapasiteter, basert på behov i beredskapsreserven. Bistanden og assistansen som en deltakerstat yter gjennom den europeiske sivilberedskapsreserven supplerer eksisterende kapasiteter i anmodende stat, uten at dette berører deltakerstatenes primære ansvar for forebygging mot og innsats ved kriser og katastrofer.

Pr. 15. mars 2019 er det innmeldt (registrert, sertifisert og i prosess) 106 ulike kapasiteter fordelt på 23 stater. Norge har én innmeldt kapasitet, Emergency Medical Team (NOR-EMT).

Nytt i endringsbeslutningen er at det legges opp til en rekke forenklinger i bruken av beredskapsreserven, samt at de innmeldte kapasitetene blant annet vil kunne motta en høyere grad av finansiering til tilpasning, reparasjon og operativ drift under anvendelse/deployering, jf. artikkel 23.

Nytt i endringsbeslutningen er også opprettelsen av rescEU, jf. artikkel 12. RescEU er en reserve av ressurser som kan anvendes ved kriser i medlemsstatene når nasjonale kapasiteter og den sivile beredskapsreserven ikke er tilstrekkelig. Eksempler på hvilke ressurser som skal tilligge rescEU, er skogbrannhelikopter/-fly.

Europakommisjonen er ansvarlig for å beslutte hvilke ressurser det er behov for i rescEU. Endringsbeslutningen gir anvisning om at det skal tas hensyn til identifiserte og nye risikoer, samlede ressurser og mangler på europeisk nivå, og da spesielt innenfor skogbrannslokking fra luften, kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske hendelser og akuttmedisinsk beredskap. Hvilke kapasiteter rescEU skal bestå av vedtas ved gjennomføringsrettsakter, jf. artikkel 30.

Det er medlemsstatene som er ansvarlig for kjøp, innleie eller leasing av ressursene i rescEU, men de vil i stor grad finansieres gjennom EUs ordning for sivil beredskap. Det innebærer at Europakommisjonen får påvirkning på bruken av ressursene i rescEU.

Det understrekes i endringsbeslutningen at kravet til god og tilstrekkelig nasjonal beredskap ligger fast. Ordningen kommer ikke til erstatning for det ambisjonsnivået en stat forventes å ha på egen beredskapskapasitet innenfor kjente trusler og krisescenarier. Medlemsstatene kan med andre ord ikke lene seg på at rescEU er opprettet, men rescEU skal være en nødvendig forsterkning ved større katastrofer. Det kan også dreie seg om spesielt langvarige hendelser eller sjeldne hendelser der nasjonal kapasitet er begrenset.

3.3 Overgangsbestemmelser

RescEU vil ikke være fullt operativ før i 2025. Det er derfor innført overgangsbestemmelser om at Europakommisjonen kan yte direkte finansiering for å sikre rask tilgang på relevante nasjonale kapasiteter, jf. artikkel 35. Dette innebærer at Europakommisjonen kan yte direkte finansielt tilskudd til deltakerstatene uten å gå veien om gjennomføringsrettsakter. Ressursene i overgangsperioden skal betegnes som «rescEU-ressurser», jf. artikkel 35 annet ledd.

Endringsbeslutningen gir også uttrykk for at Europakommisjonen og medlemsstatene bør bestrebe seg på å innhente ytterligere ressurser, herunder brannslokkingshelikoptre i forkant av skogbrannsesongen 2019. Medlemsstatene fikk dermed våren 2019 mulighet til å melde at de var interessert i å bidra i rescEU med skogbrannhelikopter/-fly for sommeren mot en dekning av om lag 75 pst. av utgiftene. Norge har ikke meldt inn noen interesse.