6 Administrative og økonomiske konsekvenser

EØS-komiteens beslutning vil innebære en økonomisk tilleggsforpliktelse for Norge. Som følge av endringsbeslutningen øker den totale kontingenten for medlemsstatene i programperioden 2014–2020 med 205 millioner euro, fra 368 millioner euro til 573 millioner euro. Beslutningen får ikke tilbakevirkende kraft, den økte kontingenten fordeler seg kun på gjenværende år (fordeles også delvis på årene i etterkant av den formelle programperioden, da det forventes igangsatt en del prosjekter/ innkjøp de neste par årene hvor utgifter forfaller).

Norges andel ifølge opprinnelig ordning var på nærmere 106 millioner kroner for perioden 2014–20201. Den nye ordningen innebærer en tilleggsforpliktelse for Norge på 44,2 millioner kroner2. Samlet økonomisk forpliktelse for Norge i gjenværende periode 2019 og 2020 er i størrelsesorden 76 millioner kroner.3 Innbetalingen for 2019 beregnes til om lag 9,62 millioner kroner, og er del av opprinnelig forpliktelse for opprinnelig ordning. Denne dekkes derfor innenfor eksisterende rammer på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Den resterende samlede forpliktelsen på om lag 66 millioner kroner vil fordeles i årene 2020–2025, men slik at de største beløpene forfaller først og deretter antas å være suksessivt synkende. Som orientert om i Prop. 105 S (2013–2014) er årsaken til at innbetalingene ikke avsluttes samtidig med at programperioden formelt er over i 2020, blant annet at det igangsettes prosjekter sent i programperioden som vil pågå etter den formelle avslutningen av programperioden.

Beslutningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer.

Regjeringen kommer tilbake med forslag til håndtering av de økonomiske konsekvensene av fortsatt deltakelse i den nye ordningen i de årlige fremleggelsene av Prop. 1 S.