2 Bakgrunn for forslagene
2.1 Innledning
Regjeringens hovedmål for transportpolitikken er at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Dette kalles nullvisjonen. Innføringen av nullvisjonen har vært av stor betydning for innretningen og gjennomføringen av trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Fra å rette innsatsen mot å redusere alle trafikkulykker, ble arbeidet i større grad målrettet mot de alvorligste trafikkulykkene med drepte og hardt skadde, jf. Meld. St. 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering.
De siste 20 årene har det vært en markant nedgang i antall drepte i trafikken i Norge. Selv om det fra år til år er noen variasjoner i ulik retning, viser den langsiktige tendensen i denne perioden en klar nedgang i antall drepte, fra mer enn 300 drepte på slutten av 1990-tallet til under 120 drepte i snitt de siste fire årene.
Ulykkesundersøkelser bekrefter at det som oftest er flere medvirkende faktorer til at en trafikkulykke inntreffer, og at det er flere forhold som påvirker hvor alvorlig konsekvensene av en trafikkulykke blir.
Mer kunnskap og informasjon om årsaker til trafikkulykker med dødelig utfall er svært viktig og vil kunne bidra til en enda bedre målretting av trafikksikkerhetstiltakene.
En rettsmedisinsk obduksjon av den trafikkdrepte bidrar til å avdekke faktisk dødsårsak og kan gi bedre kunnskap om hendelsesforløp, årsaksfaktorer og skademekanismer ved en trafikkulykke. Obduksjonsfunn kan være avgjørende for om dødsfallet skal klassifiseres som en ulykke, selvdrap ved kollisjon eller et naturlig dødsfall. Rettsmedisinsk obduksjon av trafikkdrepte kan derfor gi viktig underlagsinformasjon til ulykkesanalysegruppens analyse av ulykken, som igjen er helt nødvendig for trafikksikkerhetsarbeidet.
I dag rekvireres rettsmedisinsk obduksjon av trafikkdrepte etter straffeprosessloven dersom påtalemyndigheten finner det nødvendig. Obduksjonsfrekvensen er relativt lav og det er store forskjeller mellom politidistriktene. Dette kan ha uheldige konsekvenser for rettsikkerheten, trafikksikkerhetsarbeidet, dødsårsaksstatistikken og for de pårørende.
2.2 Tidligere utredninger av betydning for forslagene
Rapport Vei 2012/04 fra Statens Havarikommisjon for transport
Samferdselsdepartementet mottok i 2012 en sikkerhetstilråding fra Statens Havarikommisjon for transport (SHT) om å utrede muligheter for at alle som omkommer i veitrafikkulykker obduseres.
Tilrådingen er gitt i kommisjonens rapport nr. 4/2012 som omhandler en møteulykke mellom personbil og lastebil på E39 ved Try i Søgn den 10. september 2010. Fører og tre passasjerer i personbilen omkom. I denne dødsulykken ble det tatt en blodprøve av fører åtte timer etter at vedkommende omkom. Prøven viste en alkoholkonsentrasjon på 1,27 promille.
Undersøkelser fra SHT avdekket at dette resultatet kunne være feil, og SHT rekvirerte nye analyser av de innsendte prøvene. Resultatet fra prøvene viste at føreren ikke hadde inntatt alkohol før han døde, men at alkoholen var dannet i kroppen i tidsrommet fra føreren døde til prøvene var tatt.
Folkehelseinstituttet opplyste at fortolking av postmortale prøver, selv om de er foretatt av spesialister, alltid vil være mangelfulle og i verste fall misvisende dersom det ikke samtidig foretas en obduksjon.
Rapport om Statens vegvesens deling av informasjon fra ulykkesanalysearbeid (UAG-utvalgets rapport)
Samferdselsministeren nedsatte 15. mai 2014 et uavhengig utvalg som skulle vurdere hvordan Statens vegvesen har praktisert deling av informasjon fra ulykkesrapportene med politiet, pressen og andre interesserte. Utvalget avga sin rapport 1. juni 2015 med blant annet følgende anbefaling:
«Utvalget mener at UAG-legene må få hjemlet tilgang til helseopplysninger om førere av motorvogn i ulykkene som nødvendig del av kunnskapsgrunnlaget for fullgodt analysearbeid.
Alle dødsofre fra trafikkulykker må obduseres og UAG-legene må ha uinnskrenket tilgang til obduksjonsrapportene av samme grunn.»
Riksadvokatens publikasjoner nr. 4/2015 – Analyse av dødsulykker og straffesaksbehandlingen i trafikksaker
Utrykningspolitiet fikk oppdrag fra Riksadvokaten om å gjennomføre en analyse av alvorlige trafikkulykker. Rapporten avdekket betydelige svakheter og definerte flere oppfølgingstiltak for politiet, blant annet at flere trafikkdrepte burde obduseres. Det vises til rapportens kapittel 11 punkt 2:
«Arbeidsgruppen er av den oppfatning at flere omkomne i trafikken bør obduseres. Gruppen kan vanskelig se at det finnes så mange tilfeller der det ikke er nødvendig med slik undersøkelse, jf. bl.a. påtaleinstruksen §§ 13-1 og 13-2. Trafikkoffers død vil som regel være voldt ved en straffbar handling. Uansett bør i alminnelighet sakkyndig likundersøkelse skje når dødsårsaken antas å skyldes selvdrap og ulykke. Sakkyndig likundersøkelse vil kunne avdekke forløp av vedkommendes død, og avdekke eventuelle sykdommer eller skader som kan ha medvirket.»
Meld. St. 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering.
I denne meldingen til Stortinget ble det gitt en bred beskrivelse av organiseringen av trafikksikkerhetsarbeidet, den historiske ulykkesutviklingen og ulykkesbildet. Det ble gjort rede for områder med potensiale for økt trafikksikkerhet på vei gjennom bedre og mer effektiv samordning. Mer effektiv formidling, enklere tilgang og bedre utnyttelse av kunnskap fra ulykkesundersøkelser ble fremhevet som ett av fem satsingsområder. Innføring av krav om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte, økt tilgang til helseopplysninger fra trafikkdrepte, bedre retningslinjer for registering av vegtrafikkulykker og elektronisk utveksling av skade- og ulykkesdata, herunder skadegrad ble nevnt som mulige tiltak.
2.3 Rapport fra arbeidsgruppe
2.3.1 Oppnevning og mandat
For oppfølging av blant annet sikkerhetstilrådingen fra SHT, rapport Vei 2012/04, besluttet Samferdselsdepartementet å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede forslag om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte.
Arbeidsgruppen ble oppnevnt i januar 2017 og fikk følgende mandat:
beskrive gjeldende regelverk, retningslinjer, prosedyrer og praksis for rettslig obduksjon av trafikkdrepte i Norge,
beskrive regelverk og praksis for rettslig obduksjon av trafikkdrepte i de øvrige nordiske land,
vurdere rettslige hindre og eventuelle etiske problemstillinger for en ordning der alle trafikkdrepte blir obdusert,
utrede behov og foreslå nødvendige regelverksendringer og praktiske rutiner for å innføre obduksjon av alle trafikkdrepte, inkludert en adgang til unntak i særlige tilfeller,
utrede behov og foreslå nødvendige regelverksendringer for å gi UAG-legene tilgang til obduksjonsrapporten og helseopplysninger om den trafikkdrepte,
utrede økonomiske og administrative konsekvenser av å innføre obduksjon av alle trafikkdrepte,
merutgifter knyttet til eventuell utvidelse av obduksjon av trafikkdrepte skal dekkes innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.
Arbeidsgruppen ble ledet av Samferdselsdepartementet og hadde deltakere med juridisk, medisinskfaglig og trafikksikkerhetsfaglig bakgrunn.
Arbeidsgruppen leverte i april 2018 sin rapport «Forslag om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte m.m.» til Samferdselsdepartementet.
2.3.2 Arbeidsgruppens anbefalinger
Arbeidsgruppen gikk blant annet inn for:
plikt for politiet til å rekvirere rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte
bestemmelsene i strpl. § 228 og påtaleinstruksens kapittel 13 som angir hjemmelsgrunnlag og prosedyrer for politiet og påtalemyndigheten til å begjære rettsmedisinsk obduksjon, overføres til obduksjonsloven
forskriftshjemmel for departementet til å nærmere regulere rettsmedisinsk virksomhet
ny bestemmelse i vegtrafikkloven som lovfester oppgaven til Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) og hjemler tilgang til obduksjonsrapporten og helseopplysninger om den trafikkdrepte
forskriftshjemmel for departementet til nærmere å regulere UAGs virksomhet
ny bestemmelse i helsepersonelloven som hjemler plikt for helsepersonell til å utlevere helseopplysninger til Statens havarikommisjon for transport (SHT) og UAG til bruk i ulykkesundersøkelsen
2.3.3 Nærmere om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte
Arbeidsgruppen viste til at rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte vil gi bedre kunnskap om hendelsesforløp, årsaksfaktorer og skademekanismer ved trafikkulykker. Tiltaket vil være viktig for å kunne kvalitetssikre statistikk over dødsulykker i trafikken og frembringe oversikt over ulykkesomstendigheter, som kan inngå som datagrunnlag i utviklingen av fremtidige forebyggende trafikksikkerhetstiltak. Gruppen viste til at det er viktig å identifisere og gjennomføre tiltak for å redusere antall trafikkdrepte og hardt skadde, ikke minst av hensyn til andre som utsettes for eller blir berørt av ulykkene.
Et pålegg i loven om at politi eller påtalemyndighet skal rekvirere rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte vil synliggjøre samfunnets syn på betydningen av trafikksikkerhetsarbeid og avdekke faktisk dødsårsak.
Arbeidsgruppen mente det vil være mest oversiktlig å samle reglene om obduksjon i en og samme lov, slik tilfellet er både i Sverige, Danmark og Finland. Arbeidsgruppen anbefalte derfor at reglene om rettsmedisinsk obduksjon i straffeprosessloven og påtaleinstruksen flyttes til obduksjonsloven.
2.3.4 Høringen
Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sendte arbeidsgruppens rapport på høring 19. juni 2018, med høringsfrist 24. september 2018. Rapporten ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Barneombudet
Bioteknologirådet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Datatilsynet
Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM)
Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)
Den rettsmedisinske kommisjon
Domstoladministrasjonen
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet
Høyesterett
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
Pasientskadenemnda
Personvernnemnda
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sametinget
Spesialenheten for politisaker
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens havarikommisjon for transport
Statens helsepersonellnemnd
Statens helsetilsyn
Statens jernbanetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Statens vegvesen, Region øst
Statens vegvesen, Region vest
Statens vegvesen, Region sør
Statens vegvesen, Region nord
Statens vegvesen, Region midt
Statistisk Sentralbyrå
Statsadvokatembetene
Statsministerens kontor
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
De fylkeskommunale eldrerådene
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Forum for Bioteknologi
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helsetilsynet i fylkene
Lagmannsrettene
Landets fylkeskommuner
Landets fylkesmenn/Sysselmannen på Svalbard
Landets helseforetak
Landets kommuner
Landets regionale helseforetak
Landets høyskoler (m/helsefaglig utdanning)
Landets pasient- og brukerombud
Landets universiteter
Oslo politidistrikt
Oslo tingrett
Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Sør-Norge
Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Vest-Norge
Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Nord-Norge
Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Midt-Norge
Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Øst-Norge
Senter for medisinsk etikk, SME
Utdanningsforbundet
Utrykningspolitiet
Akademikerne
Amnesty International Norge
Apotekforeningen
Bioingeniørfaglig institutt (BFI)
Biskopene
DELTA
Den katolske kirke
Den norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske Tannlegeforening
Den norske Legeforening
Det norske Diakonforbund
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen FO
Farmasi Forbundet
Forbrukertilsynet
Forbrukerrådet
Forskerforbundet
Forskningsstiftelsen FAFO
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Fylkesrådene for funksjonshemmede
Finans Norge
Gatejuristen – Kirkens Bymisjon
Haraldsplass diakonale høgskole
Human-Etisk Forbund
Informasjonssenteret Hieronimus
Innovasjon Norge
Institutt for samfunnsforskning
Institutt for helse og samfunn HELSAM
IRIS
Islamsk Råd Norge
JURK
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
Kirkerådet
Kirkens Bymisjon
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Kreftforeningen
Laboratorium for Patologi AS
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Legeforeningens forskningsinstitutt
Legemiddelindustriforeningen
Likestillings- diskrimineringsombudet
MA-rusfri trafikk
Mental Helse Norge
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin – NAKOS
Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin – NAKOS
Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
Nettverket for private helsevirksomheter
Norges Automobilforbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Blindeforbund
Norges Farmaceutiske Forening
Nord universitet (trafikklærer)
Norges arktiske universitet – Det juridiske fakultet
Norges forskningsråd
Norges Handikapforbund
Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon (NITO)
Norges Juristforbund
Norges kristelige legeforening
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Lastebileier-Forbund
Norges Politilederlag (NPL)
Norges Røde Kors
Norges Taxiforbund
Norges Turbileierforbund
Norsk elbilforening
Norsk Forbund for psykoterapi
Norsk Forbund for Svaksynte
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Helsesekretærforbund
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Landsforening for laryngectomerte
Norsk Motorcykkel Union
Norsk Palliativ Forening
Norsk Pasientforening
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)
Norsk Presseforbund
Norsk Psykologforening
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk psykoanalytisk forening
Norsk Radiografforbund
Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk senter for stamcelleforskning
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norsk Transportarbeiderforbund
Nye veier
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Opplysningsrådet for vegtrafikk
Oslo Katolske Bispedømme Familiesenter
Oslo politidistrikt
Oslo Tingrett
PARAT
PARAT Helse
Pensjonistforeningen
Personskadeforbundet LTN
Politiets Fellesforbund (PF)
Politijuristene
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse
Rettspolitisk forening
Ruter AS
Rådet for psykisk helse
Samfunnsviterne
SINTEF
SPEKTER
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Stiftelsen Organdonasjon
TEKNA
Teknologirådet
Trafikkforsikringsforeningen
Transportbrukerenes fellesorganisasjon
Transportøkonomisk institutt
Trondheim Tingrett
Trygg Trafikk
UNIO
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Yngre legers forening
Yrkestrafikkforbundet
Zero
Departementet mottok svar fra 13 høringsinstanser som opplyste at de ikke avgir eller ikke har merknader til høringen:
Forsvarsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Utenriksdepartementet
Bioteknologirådet
Statens legemiddelverk
Norges Høyesterett
Borgarting lagmannsrett
Domstoladministrasjonen
Kirkerådet
Kristiansund kommune
Marker kommune
Narvik kommune
Følgende 24 høringsinstanser hadde merknader til rapporten:
Justis- og beredskapsdepartementet
Datatilsynet
Helsedirektoratet
Riksadvokaten
Statens havarikommisjon for transport
Statens helsetilsyn
Statistisk sentralbyrå
Nasjonal kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS)
Oslo universitetssykehus (UiO)
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Vest Agder
Meland kommune
Molde kommune
Stavanger kommune
Den norske legeforening
Den rettsmedisinske kommisjonen
MA-rusfri trafikk
Norges automobilforbund
Norges Farmaceutiske forening
Norges Lastebileierforbund
Norsk Motorcykkel Union
Norsk Transportarbeiderforbund
Personskadeforbundet
Trygg Trafikk