3 Departementets vurderinger og forslag
Da regjeringen foreslo å redusere arbeidsgiverperioden fra 15 til to dager, var det behov for å iverksette tiltak raskt, men samtidig svært vanskelig å forutse hvor omfattende konsekvensene av koronaepidemien ville bli. Det ble derfor varslet at behovet for ytterligere endringer i permitteringsreglene ville bli vurdert løpende.
Arbeidsgiverperioden med lønnsplikt har erfaringsmessig variert med konjunkturene. Antall lønnspliktdager har aldri tidligere vært lavere enn tre dager, og under finanskrisen ble lønnspliktperioden redusert til fem dager.
Koronaepidemien og smitteverntiltakene innebar at mange bedrifter hadde få andre muligheter enn å permittere sine ansatte da inntektene og de vanlige arbeidsoppgavene brått forsvant. Redusert arbeidsgiverperiode var et målrettet og virkningsfullt tiltak for de bedriftene som ble direkte rammet.
For bedrifter som ikke var like direkte rammet av koronaepidemien, kan permittering i større grad ha vært et valg. Som påpekt av ekspertgruppen ledet av Steinar Holden som har vurdert de samfunnsøkonomiske konsekvensene av koronatiltakene, kan lavere kostnader ved permittering ha gjort permittering til et mer attraktivt alternativ for disse bedriftene. Det høye omfanget av permitteringer i Norge sammenlignet med tilsvarende ordninger i våre naboland, kombinert med at arbeidsgivers kostnader ved bruk av permittering er lavere i Norge, taler for at denne forskjellen har hatt betydning, ifølge ekspertgruppen. Det er derfor nødvendig å vurdere bedriftenes kostnader knyttet til permittering, nå som koronaepidemien er i en ny fase.
Frischsenteret har sett på hvem som har blitt rammet av permitteringer og ledighet de første ukene under koronavirusutbruddet, og finner at en av tre dagpengesøkere kom fra bedrifter som var direkte berørt av koronatiltak, mens to av tre dagpengesøkere kom fra bedrifter som ikke var direkte berørt av restriksjoner gjennom koronatiltak. De aller fleste dagpengesøkerne, om lag 90 prosent, gjelder permitteringer. Det er videre tegn på at permitteringer etter hvert brukes av flere typer bedrifter og næringer, og de økonomiske rammevilkårene kan derfor ha stadig større betydning for bedriftenes beslutninger om permittering.
Fra 10. mars til 19. mai har om lag 415 000 personer registrert seg som arbeidssøkere. Av disse har nærmere 85 prosent oppgitt permittering som begrunnelse for registrering som arbeidssøker. Fra 20. april har regjeringen gradvis lettet på smitteverntiltakene, og mange virksomheter har gjenopptatt virksomheten. Det er dermed ikke like stort behov for fortsatt permittering, og grunnlaget for en svært begrenset lønnsplikt blir gradvis mindre.
Utgangspunktet for reduksjonen i arbeidsgiverperioden var at den skulle være midlertidig og reverseres når den ekstraordinære situasjonen knyttet til koronaepidemien avtok. Når mange av smitteverntiltakene nå er opphevet eller er under utfasing, og det forventes at aktiviteten og arbeidskraftetterspørselen tar seg opp, tilsier det at arbeidsgiverperioden utvides igjen. Når økonomien tar seg opp bør ikke arbeidsgivere kunne permittere tilnærmet kostnadsfritt. Det ville kunne bidra til flere permitteringer enn nødvendig og at arbeidsgiver heller bruker permittering i tilfeller hvor oppsigelse er det riktige. Det kan hindre nødvendig omstilling. Bedriftene som ble hardest rammet av krisen, har trolig allerede gjennomført permitteringer, og blir derfor mindre berørt av en endring i arbeidsgiverperioden med lønnsplikt nå.
Det vil likevel trolig ta tid før arbeidsledigheten er nede på mer normale nivåer. Fortsatt usikkerhet om utviklingen framover, både når det gjelder smitte, behovet for eventuelle nye smitteverntiltak og utvikling i arbeidsmarkedet og norsk og internasjonal økonomi, tilsier at vi ikke reverserer den midlertidige ordningen tilbake til 15 dagers lønnspliktperiode fullt ut nå. Ekspertgruppen som har vurdert de samfunnsøkonomiske konsekvensene av koronatiltakene anbefaler at antall dager med lønnsplikt økes, for eksempel til ti dager.
Etter en samlet vurdering foreslår regjeringen derfor at arbeidsgiverperiode I utvides fra to til ti dager fra 1. september 2020. Endringen fra to til ti dager utformes som ny alminnelig varighet i loven og ikke som en ny midlertidig endring fram til utgangen av oktober. Se pkt. 5 og vedlagt forslag til endring av permitteringslønnsloven § 3 første ledd.
Arbeidsgivers lønnspliktperiode må ses i sammenheng med 18-dagers lønnskompensasjonsordning, som ble innført for å kompensere arbeidstakerne for redusert lønnsplikt. Når lønnspliktdagene øker, faller begrunnelsen for å kompensere arbeidstakerne bort. Det foreslås derfor å avvikle den midlertidige ordningen om 18-dagers lønnskompensasjon fra samme tidspunkt. Lønnskompensasjonsordningen er regulert i forskrift fastsatt av Kongen i statsråd, og oppheves på samme måte.
Permitteringslønnsloven § 3 b om en midlertidig arbeidsgiverperiode I på to dager, trådte i kraft 20. mars, og var forutsatt å gjelde midlertidig. Bestemmelsen gir i tillegg departementet hjemmel til å gi forskrifter om beregning av arbeidsgiverperioden. Forskriftshjemmelen er ikke benyttet, og antallet lønnspliktdager foreslås økt, jf. ovenfor. På bakgrunn av dette foreslås § 3 b opphevet med virkning fra 1. september.
Det vises til vedlagte lovforslag.
Lovendringsforslaget er en nødvendig oppfølging av forslaget til endringer i statsbudsjettet jf. Prop. 127 S (2019–2020), hvor det forutsettes iverksetting fra 1. september. Det har derfor ikke vært mulig å gjennomføre alminnelig høring.