3 Oppfølging av anmodningsvedtakene
3.1 Innledning
Stortingets vedtak nevnt ovenfor, må følges opp i ulike former. Dette kapittelet redegjør kort for hvordan regjeringen vil følge opp de ulike vedtakene. Enkelte av vedtakene som blir fulgt opp i forbindelse med gjennomføringen av trygdeoppgjøret for 2021, vil ha budsjetteffekter for 2021. De krever derfor at Stortinget vedtar nødvendige bevilgninger før de kan gjennomføres i form av økte utbetalinger. Oppfølgingen av disse anmodningsvedtakene beskrives mer detaljert i kapittel 4, herunder hvilke bevilgningsendringer som kreves for å gjennomføre dem.
3.2 Vedtak 525
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag snarest mulig og senest innen utgangen av 1. kvartal 2021 om en engangsøkning på 4 000 kroner i minste pensjonsnivå for enslige for de som er pensjonister i 2020. Dette skal ikke ha varig virkning.»
Oppfølgingen av vedtak 525, fattet 18. desember 2020, må ses i sammenheng med oppfølgingen av vedtak 620, fattet 16. februar 2021, og som omtales nedenfor. Regjeringen vil i forskrift øke minste pensjonsnivå, særskilt sats enslige, med 4 000 kroner med virkning fra 1. mai 2020 og der økningen for perioden 1. mai 2020–30. april 2021 etterbetales som en engangssum i 2021. Se nærmere omtale i kapittel 4.
3.3 Vedtak 615
«Stortinget ber regjeringen om å orientere Stortinget på egnet måte om Pensjonsutvalgets vurderinger når det gjelder minstenivåer, samt hvordan Pensjonsutvalgets innstilling vil bli fulgt opp.»
Utvalget er bedt om å levere sin innstilling innen 1. mars 2022. Regjeringen vil på egnet måte orientere Stortinget om Pensjonsutvalgets vurderinger og hvordan innstillingen vil bli fulgt opp i etterkant av dette.
3.4 Vedtak 616
«Stortinget ber regjeringen om at den årlige meldingen til Stortinget om regulering av pensjoner og pensjonisters inntektsforhold rapporterer om utviklingen i antall mottakere av minste pensjonsnivå, samt utviklingen i lavinntekt blant alderspensjonistene.»
Regjeringen vil rapportere om utviklingen i antall mottakere av minste pensjonsnivå, samt utviklingen i lavinntekt blant alderspensjonistene i stortingsmeldingen som fremmes for Stortinget i etterkant av de årlige trygdeoppgjørene.
3.5 Vedtak 617
«Stortinget ber regjeringen be Pensjonsutvalget vurdere hva som er et rimelig minstenivå i folketrygden for ulike stønadsgrupper, herunder vurdert opp mot hensynet til sliternes mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år, og hva som er rimelig i forhold til yrkesaktives rettmessige forventninger om å få noe igjen for sin innbetaling av trygdeavgift.»
Regjeringen har i et brev til utvalget presisert at utvalget i sitt arbeid skal vurdere forholdet mellom de ulike minsteytelsene i pensjonssystemet og også hva som er hensiktsmessige minstenivåer. Utvalget er bedt om å vurdere forholdet mellom standardsikringen og minstesikringen i pensjonssystemet og ta hensyn til at nivået på minsteytelsene påvirker muligheten til å ta ut pensjon før 67 år. Utvalget er videre bedt om å vurdere minsteytelsene i pensjonssystemet opp mot andre minsteytelser i folketrygden.
3.6 Vedtak 618
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene, kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.»
Regjeringen vil legge fram forslag om slik regelfesting i forbindelse med oppfølgingen av Stortingets vedtak 622.
3.7 Vedtak 619
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2021 legge inn en kompensasjon for trygdeoppgjøret 2020, tilsvarende differansen mellom dagjeldende reguleringsprinsipper og regulering som faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.»
Regjeringen vil i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2021 fastsette regler i forskrift som sikrer at alderspensjon i 2021 oppreguleres slik at pensjon etter oppregulering blir lik det nivået det ville vært på dersom alderspensjon i 2020 var blitt regulert med ett gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Se nærmere omtale i kapittel 4.
3.8 Vedtak 620
«Stortinget ber regjeringen sikre at beløpet på 4 000 kroner vedtatt i desember 2020 videreføres som en permanent økning av minstepensjonen for enslige, fra 1. januar 2021, og legge dette på toppen av trygdeoppgjøret for 2021.»
Oppfølgingen av vedtaket må ses i sammenheng med oppfølgingen av vedtak 525, omtalt ovenfor. Regjeringen vil i forskrift fastsette regler slik at beløpet på 4 000 kroner, vedtatt i desember 2020, videreføres som en permanent økning av minstepensjon for enslige. Se nærmere omtale i kapittel 4.
3.9 Vedtak 621
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å innføre pensjon fra første krone med sikte på innføring fra 1. januar 2023. Stortinget ber regjeringen vurdere midlertidige, kompenserende økonomiske tiltak for arbeidsgiversiden og overgangsregler som gjør at pensjon fra første krone kan innføres over noe tid, for eksempel 3 år etter virkningstidspunktet.»
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til slike lovendringer, slik at de kan tre i kraft fra 1. januar 2023, med en vurdering av midlertidige, kompenserende tiltak for arbeidsgiversiden og overgangsregler. Regjeringen legger dette til grunn for oppfølgingen av høringen av arbeidsgrupperapporten om pensjon fra første krone og første dag i privat tjenestepensjon, og tar sikte på å fremme lovforslag på bakgrunn av Stortingets vedtak og høringen.
3.10 Vedtak 622
«Stortinget ber regjeringen om å legge frem et lovforslag for Stortinget om å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, som får virkning fra 2022.»
Det vises blant annet til omtale i kapittel 2. Der framgår det at bakgrunnen for at det i lovforslaget som fulgte opp Stortingets to pensjonsforlik i 2005 og 2007, ble foreslått at Stortingets vedtak om at alderspensjon skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten skulle gjennomføres ved reguleringen med lønnsvekst fratrukket en fast faktor, blant annet var at dette gir store systemfordeler. Med en slik regulering kan delingstallene og forholdstallene utformes slik at samlet utbetalt pensjon over livsløpet forventningsvis vil utgjøre verdien av opptjent alderspensjon, uansett når man velger å ta ut pensjonen. Dette gjør det blant annet mulig å åpne for at alderspensjon fritt kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes, og uten at dette påvirker samlede utgifter til alderspensjon over tid.
Det politisk bredt sammensatte utvalget, som ble satt ned før sommeren 2020, og som skal evaluere pensjonsreformen, har i sitt mandat fått i oppdrag å vurdere den praktiske gjennomføringen av regulering av pensjoner under utbetaling, og eventuelt komme med alternative forslag til reguleringsregler som ikke svekker bærekraften i pensjonssystemet. Utvalgets innstilling vil kunne danne grunnlag for hvordan reglene for regulering av alderspensjon under utbetaling med et faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisveksten kan kombineres med reglene for levealdersjustering og uttak av alderspensjon som ivaretar hensynet til at samlet utbetaling skal være uavhengig av når man tar ut pensjon. Videre vil utvalgets innstilling danne grunnlag for å fremme forslag om hvordan vilkåret for å ta ut alderspensjon før 67 år skal utformes når alderspensjonen skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Utvalget har fått et omfattende mandat, og skal legge fram sin utredning med tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. mars 2022.
Stortingets vedtak om at regjeringen skal legge fram et lovforslag om nye regler for regulering av alderspensjon, som skal tre i kraft fra 2022, innebærer at reglene for regulering legges om før man vet hvordan de øvrige elementene i pensjonssystemet må tilpasses, og at reglene for uttak av pensjon fra 2022 og fram til utvalgets forslag kan vedtas og implementeres, ikke lenger vil være nøytrale for uttakstidspunktet. Det vil derfor være nødvendig å komme tilbake til Stortinget etter at utvalgets har levert sin innstilling, med forslag til hvordan man eventuelt kan gjøre justeringer i regelverket som kan gjeninnføre nøytrale uttaksregler.
Arbeids- og sosialministeren har i brev til evalueringsutvalget presisert at utvalget bes om å utrede et konkret forslag til hvordan en varig omlegging av reguleringsreglene for alderspensjon kan gjennomføres og vurdere om en omlegging tilsier at det bør gjøres andre endringer i pensjonssystemet.
3.11 Vedtak 623
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre praksis med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget i vårsesjonen, fra og med trygdeoppgjøret for 2021.»
Regjeringen vil fra og med trygdeoppgjøret for 2021 legge frem trygdeoppgjøret som en egen sak for Stortinget i vårsesjonen.
3.12 Vedtak 624
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner med sikte på å etablere kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene, der saker av betydning for pensjonister kan drøftes.»
Regjeringen vil i den løpende dialogen med pensjonistenes organisasjoner ta initiativ til at det etableres kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene, og vil komme tilbake til Stortinget med resultatet av denne dialogen.