2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen

2.1 Utbruddet av covid-19

Verdens helseorganisasjon erklærte 11. mars 2020 at utbruddet av covid-19 er en pandemi. Utbruddet har påvirket det norske samfunnet. For å avhjelpe konsekvensene av utbruddet har regjeringen iverksatt en rekke tiltak som hovedsakelig er besluttet med hjemmel i smittevernloven og helseberedskapsloven. Tiltakene er ment å begrense smittespredningen, beskytte liv og helse, og sørge for at samfunnskritiske funksjoner opprettholdes.

Regjeringen varslet at det i tillegg til tiltak etter smittevernloven og helseberedskapsloven er behov for tiltak som vil kreve rettslig grunnlag som ikke finnes i gjeldende lover. Midlertidig lov 27. mars 2020 nr. 17 om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven) ble vedtatt av Stortinget 21. mars 2020. Loven ga på nærmere vilkår Kongen myndighet til å fastsette forskrifter om nødvendige og forholdsmessige tiltak som kan utfylle, supplere eller fravike gjeldende lovgivning. Forskriftene skulle være midlertidige, og de kunne bare gis dersom lovens formål ikke kan ivaretas gjennom normal lovbehandling i Stortinget. Et mindretall på en tredjedel av stortingsrepresentantene kunne bestemme at forskriftene skal oppheves, helt eller delvis, før de trådte i kraft. Det vises til Prop. 56 L (2019–2020) og Innst. 204 L (2019–2020) for en nærmere gjennomgåelse av bakgrunnen for loven. Loven trådte i kraft 27. mars 2020. Det fremgikk av lovens § 7 at den skulle oppheves 27. april 2020. Ved endringslov 24. april 2020 nr. 34 vedtok Stortinget å forlenge koronalovens varighet til 27. mai 2020, jf. koronaloven § 7. Det vises til Prop. 76 L (2019–2020) og Innst. 240 L (2019–2020) for nærmere gjennomgang av bakgrunnen for forlengelsen.

2.2 Forskrift fastsatt med hjemmel i koronaloven § 2

Med hjemmel i koronaloven § 2 har Kongen i statsråd fastsatt Midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 734 om unntak fra regler om fysisk årsmøte og generalforsamling mv. i eierseksjonssameier, borettslag og boligbyggelag for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 («koronaforskriften»).

Forskriften gir midlertidige unntak fra kravene i boligbyggelagsloven, borettslagsloven og eierseksjonsloven om fysisk oppmøte på generalforsamling og årsmøte, og om fysisk signatur i de samme lovene. Forskriften legger videre til rette for at borettslag og boligbyggelag kan kommunisere elektronisk også med medlemmer som ikke har forhåndssamtykket til elektronisk kommunikasjon.

Nærmere om departementets vurderinger ved fastsettelsen av forskriften finnes i kongelig resolusjon 8. april 2020 om midlertidig forskrift om unntak fra regler om fysisk årsmøte og generalforsamling mv. i eierseksjonssameier, borettslag og boligbyggelag for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.

2.3 Behovet for en midlertidig lov

Myndighetenes pålegg og anbefalinger som følge av covid-19-utbruddet, slik som restriksjoner på hvor mange som kan samles, avstand mellom personer mv., kan forhindre eller vanskeliggjøre gjennomføring av fysisk møte i boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier. Det kan medføre at generalforsamling og årsmøte ikke kan behandle saker og treffe beslutninger i tråd med lovenes saksbehandlingsregler, eller at ordinær generalforsamling eller ordinært årsmøte ikke kan avholdes innenfor lov- eller vedtektsfestede frister.

For å avhjelpe situasjonen, har Kongen i Statsråd med hjemmel i koronaloven § 2 fastsatt en midlertidig forskrift om unntak fra krav til fysisk møte mv. Forskriften har samme varighet som koronaloven. Departementet viser til omtalen i punkt 2.2.

Stortinget vedtok å forlenge koronaloven til 27. mai 2020. I lovproposisjonen som ligger til grunn for forlengelsen, jf. Prop. 76 L (2019–2020), skriver Justis- og beredskapsdepartementet på side 5 at «departementet ser ikke for seg en forlengelse ut over dette». Da koronaloven ble opphevet 27. mai 2020, bortfalt forskriften omtalt i punkt 2.2 samtidig.

Ingen vet hvor lenge offentlige pålegg og anbefalinger, for eksempel om hvor mange som kan samles mv., vil vare. Selv om restriksjonene nå er lempet på med tanke på hvor mange som kan samles, vil det, særlig for de større boligbyggelagene, borettslagene og eierseksjonssameiene, fortsatt kunne være vanskelig å gjennomføre generalforsamling og årsmøte samtidig som smittevernhensyn skal ivaretas. Enkelte andels- og seksjonseiere vil også kunne vegre seg for å delta i fysiske møter med mange deltakere selv om smittesituasjonen i Norge kommer mer under kontroll. Departementet har mottatt innspill både fra forretningsførere og en rekke enkeltpersoner om at unntak fra krav til fysisk møte mv. bør gjelde ut over koronalovens gyldighetsperiode. Mange har også spilt inn at fristen for å holde generalforsamling og årsmøte må forlenges.

I en slik situasjon er det viktig å gi boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier forutsigbarhet, slik at de kan planlegge og avholde møtene. Det tilsier at det gis mulighet til å avholde møter uten krav til fysisk deltakelse mv. i en begrenset periode også etter at den midlertidige forskriften ble opphevet 27. mai 2020.

Etter departementets syn er det derfor behov for å forlenge unntakene fra reglene om fysisk møte, samt muligheten for elektronisk signatur mv. Det er også behov for å fravike lovbestemte og vedtektsfestede frister for å avholde ordinær generalforsamling og årsmøte.

2.4 Høringsnotat 30. april 2020

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 30. april 2020 forslag om endringer i boligbyggelagsloven, borettslagsloven og eierseksjonsloven på høring. Høringen ble samtidig offentliggjort på regjeringen.no. I tillegg ble en pressemelding om høringen publisert 2. mai 2020. Høringsfristen var 8. mai 2020.

Etter utredningsinstruksen skal høringsfristen normalt være tre måneder, og ikke kortere enn seks uker. Høring kan unnlates dersom den ikke vil være praktisk gjennomførbar, kan vanskeliggjøre gjennomføringen av tiltaket eller må anses åpenbart unødvendig. Den korte høringsfristen på åtte dager hadde flere årsaker. Det er for det første avgjørende at forlenget frist for å gjennomføre generalforsamling og årsmøte kan komme på plass før den lovbestemte fristen utløper 30. juni. For det andre la departementet vekt på at det også i tiden fremover kan være vanskelig å overholde lovbestemte krav om fysisk oppmøte uten samtidig å bryte smittevernanbefalinger. For det tredje la departementet vekt på at lovforslagene ikke innebærer pålegg overfor private eller inngrep i noens rettigheter, men kun en utvidelse av mulighetene til å kommunisere og treffe beslutninger. Departementet la i tillegg vekt på at forslaget bygger på reglene som er fastsatt i midlertidig forskrift, og som hadde vært på høring i slutten av mars. Høringsdokumentene og høringsuttalelsene er tilgjengelige på regjeringen.no.

Forslaget ble sendt til disse høringsinstansene:

• Departementene

• Datatilsynet

• Digitaliseringsdirektoratet

• Finanstilsynet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Husbanken

• Konkurransetilsynet

• Statsbygg

• Asker og Bærum Boligbyggelag (ABBL)

• Bate boligbyggelag

• BOB boligbyggelag

• Boligbyggelaget Nord (BONORD)

• Boligbyggelaget TOBB

• Boligbyggelaget USBL

• Boligmentoren – Norges Huseierforbund

• Den norske advokatforening

• Eiendom Norge

• Finans Norge

• Frittstående Boligforvalteres Interesseorganisasjon (FBIO)

• Handelshøyskolen BI, Institutt for rettsvitenskap og styring

• Huseierne

• Jussbuss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kommunale boligadministrasjoners landsråd (KBL)

• KS

• Leieboerforeningen

• Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF)

• Norges Juristforbund

• Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

• Norsk Eiendom

• OBOS

• Regnskap Norge

• Revisorforeningen

• Utleiemegleren

Høringsfristen gikk ut 8. mai 2020. Departementet fikk 31 høringssvar. Disse instansene tok opp realiteten i ett eller flere av forslagene:

• Forsvarsdepartementet

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Oslo byfogdembete

• ABBL

• Advokatforeningen

• Bate Boligbyggelag

• Boligbyggelaget Usbl

• BoligMentoren – Norges Huseierforbund

• Eiendom Norge

• Else Marie Aa

• Fredrik S. Ruud

• Huseierne

• Hwang Flater Analyse

• Liv Eli Brynhildsvoll

• NBBL SA

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• OBOS BBL

• Ole J. Børseth

• Pensjonistforbundet

• Revisorforeningen

• Thor Olaf Tengesdal

I tillegg ga to privatpersoner høringsinnspill uten å oppgi navn.

Disse instansene har positivt uttrykt at de ikke har høringsinnspill:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Utleiemegleren

2.5 Departementets arbeid med lovproposisjonen

Det forslaget departementet sendte på høring 30. april 2020, var primært et forslag til permanente lovendringer, som departementet tok sikte på at Stortinget kunne vedta før sommeren. Høringsnotatet inneholdt imidlertid også forslag om en midlertidig forlengelse av fristen for å gjennomføre generalforsamling og årsmøte i 2020. Høringsfristen var på åtte dager. En begrunnelse for den korte høringsfristen er inntatt i punkt 2.4. Høringsinnspillene viste at flere var kritiske til den korte høringsfristen, og noen ga positivt uttrykk for at den korte fristen gjorde det umulig å gi et gjennomarbeidet innspill til forslaget. Høringsinnspillene avdekket for øvrig også at enkelte problemstillinger krever noe mer utredning enn det departementet først så for seg. Departementet har forståelse for synspunktet om at fristen var for kort. Derfor foreslår departementet i denne proposisjonen – i stedet for permanente lovendringer – i første omgang en midlertidig lov. Den midlertidige loven bygger på koronaforskriften. Departementet presiserer at også koronaforskriften var på høring før den ble fastsatt. Departementet har derfor i to omganger fått innspill til de problemstillingene den midlertidige loven skal regulere.

Departementet vil sende forslaget om permanente lovendringer på ny høring, og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon høsten 2020.