Del 4
Statlige styringssignaler
10 Oppgavefordeling og regelverk
10.1 Arbeids- og sosialdepartementet
10.1.1 Forslag om endringer i trygderettighetene for flyktninger og asylsøkere mv.
En rekke av folketrygdens særskilte bestemmelser for personer med flyktningstatus er foreslått opphevet. For uføretrygd og alderspensjon er det foreslått at særordningene skal erstattes med ordningen med supplerende stønad. Det er også foreslått endringer i folketrygdlovens botidskrav. Det vises til Prop. 85 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven, kontantstøtteloven og lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg (ny inntektssikring for eldre og uføre flyktninger og endrede botidskrav for rett til visse ytelser).
10.1.2 Forslag til endringer i sosialtjenestelovens taushetspliktbestemmelse
Arbeids- og sosialdepartementet la 21. april 2017 fram Prop. 108 L (2016–2017) Endringer i sosialtjenesteloven (kommunens adgang til å gi kontaktopplysninger og opplysninger om oppholdssted til politiet og kriminalomsorgen). Departementet foreslår et nytt fjerde ledd i sosialtjenesteloven § 44 slik at kommunen, uten hinder av taushetsplikten, gis adgang til å utlevere tjenestemottakerens kontaktopplysninger og opplysninger om tjenestemottakerens mulige oppholdssted til politiet og kriminalomsorgen. Disse organene kan be om å få utlevere disse opplysningene til bruk i deres tjeneste.
10.1.3 Servicehunder for personer med nedsatt funksjonsevne
Det har vært gjennomført et forsøksprosjekt i Arbeids- og velferdsetaten med servicehunder, hvor åtte brukere har hatt servicehund i en periode på to år. Prosjektet ble avsluttet våren 2016 og er evaluert av Oslo Economics. Regjeringen skal nå foreta en nærmere vurdering av hvorvidt det bør innføres en permanent ordning med servicehunder i offentlig regi og hvordan en slik ordning ev. skal reguleres og finansieres. Regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2018.
10.2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
10.2.1 Konsultasjonsplikt for kommuner og fylkeskommuner
Departementet konsulterer for tiden med Sametinget om samerettsutvalgets forslag til lovregler om konsultasjoner i NOU 2007: 13 Den nye sameretten. Som varslet i Meld. St. 22 (2015–2016) om nye folkevalgte regioner tar regjeringen sikte på å forankre konsultasjonsplikten for kommuner og fylkeskommuner i lov. En lovfesting av plikten vil sikre at den gjennomføres i tråd med de folkerettslige kravene. Samtidig vil en slik overordnet lovforankring være i tråd med prinsippet om rammestyring av kommunesektoren.
Prinsippet om rammestyring taler også for at det ikke gis detaljerte regler i forskrift om konsultasjoner på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. I stedet tas det sikte på å lage en veileder som skal beskrive nærmere hvordan den lovbestemte konsultasjonsplikten kan utøves i praksis. En veileder vil ikke være rettslig bindende og kan ikke pålegge kommunene forpliktelser i form av bestemte løsninger. Veilederen kan derimot peke på fleksible løsninger for gjennomføring av konsultasjonsplikten. Løsningene kan i stor grad bygge på allerede eksisterende ordninger for medvirkning i kommuner og fylkeskommuner. Departementet vil involvere KS og Sametinget i arbeidet med veilederen.
10.2.2 Ny lov om eierseksjoner
Regjeringen la 16. desember 2016 frem Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner. Lovforslaget bygger på NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven.
Kommunene kan kreve gebyr for arbeidet med en seksjoneringssak. Etter lovforslaget får kommunen mulighet til å kreve gebyrer som dekker de faktiske kostnadene (selvkostprinsippet).
Dagens lov setter ikke frister for kommunens behandling av en seksjoneringssak. Departementet foreslår i proposisjonen en saksbehandlingsfrist på åtte uker. I løpet av åtte uker skal kommunen ifølge forslaget registrere søknaden, behandle saken, treffe vedtak og føre seksjonene i matrikkelen. Tiden som går med til oppmålingsforretning for eventuelt uteareal skal imidlertid ikke medregnes i de åtte ukene.
Den som leier en bolig i en eiendom som skal seksjoneres, har etter dagens lov rett til å kjøpe boligen til 80 prosent av boligens salgsverdi. Kommunene bruker en del ressurser på å følge opp de kjøpeberettigede. I proposisjonen foreslås det å fjerne kjøperetten, noe som vil frigjøre de kommunale ressursene som i dag brukes på å gjennomføre kjøperetten.
Den nye loven vil antakelig tre i kraft 1. januar 2018.
10.2.3 Nye regler om behandling av personopplysninger i husbankloven
Regjeringen la våren 2017 fram en lovproposisjon med forslag om endringer i husbankloven, jf. Prop. 118 L (2016–2017). I proposisjonen foreslår regjeringen nye regler om behandling av personopplysninger. Det foreslås nye regler som gir kommunene rettslig grunnlag i husbankloven for å innhente en rekke personopplysninger og bruke disse til behandling av søknader om lån og tilskudd, uten at det er nødvendig med samtykke fra søkeren. Proposisjonen inneholder også nye hjemler for å innhente oppdaterte personopplysninger og til å kontrollere personopplysninger for å avdekke om utbetalinger har skjedd på et feilaktig grunnlag.
Regjeringen tar sikte på at lovendringene trer i kraft 1. juli 2017.
10.2.4 Digitalisering av byggesaksprosessen
Kommunene bruker om lag 1,5 mrd. kroner årlig på saksbehandling av byggesaker. Hvert år sender privatpersoner og profesjonelle aktører om lag 100 000 byggesøknader til kommunene. Byggesøknader som ikke er komplette er en stor tidstyv for både søkere og kommunene.
Staten ved Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) fortsetter arbeidet med å følge opp ByggNett-strategien, som skal bidra til bedre og mer effektive digitale tjenester for kommunene, innbyggere og byggsektoren. I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 6 mill. kroner til Fellestjenester BYGG.
Fellestjenester BYGG skal utvikles med funksjonalitet som blant annet bidrar til enhetlig innsending og kvalitetskontroll av byggesøknader, automatisk regelsjekk i byggesaker og anvendelse av bygningsinformasjonsmodeller i byggesøknader. For kommuner som har anskaffet nytt digitalt saksbehandlingssystem gjennom eByggeSak er gevinstpotensialet betydelig. I en mulighetsstudie utført av Devoteam AS på oppdrag fra DiBK anslås det et konservativt gevinstestimat på 1,5 mrd. kroner til kommune-Norge og 1,0 mrd. kroner for byggenæringen over de neste 15 år. På kort sikt ligger det største gevinstpotensialet for kommunene i redusert tid til registrering av søknader og mindre ressursbruk for oppfølging av mangelfulle søknader.
10.3 Kulturdepartementet
10.3.1 Regionreform – kulturområdet
Som varslet i Meld. St. 22 (2015–2016) har regjeringen foretatt en gjennomgang av tilskudd til ulike tiltak og institusjoner på kulturområdet der det kunne være aktuelt å overføre oppgaver til nye, større fylkeskommuner. Første fase av denne gjennomgangen ligger til grunn for forslag som er fremmet i Prop. 84 S (2016–2017) Regionreform – ny inndeling av regionalt folkevald nivå, med virkning allerede fra 2018. Forslaget omfatter en overføring av tilskuddene til et utvalg kunst- og kulturinstitusjoner, som i dag blir forvaltet av Kulturdepartementet og Norsk kulturråd, til regional forvaltning. Dette utgjør totalt tilskudd på om lag 119 mill. kroner.
10.3.2 Den kulturelle skolesekken
Etter omleggingen av Rikskonsertene har Kulturtanken det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS-ordningen). DKS-ordningen dekker hele bredden av kulturuttrykk til skoleelever fra 6–19 år over hele landet: scenekunst, visuell kunst, musikk, film, litteratur og kulturarv.
Rikskonsertenes skolekonsertordning har tidligere stått for størstedelen av musikktilbudet i DKS, gjennom avtaler med alle landets kommuner. Fra 2018 legges skolekonsertordningen ned, og musikktilbudet likestilles med de andre kunstuttrykkene i DKS-ordningen. Avtalene med kommunene om skolekonsertordningen termineres, og egenandelene erstattes av en forutsetning om regional medfinansiering. Tilskudd til DKS-ordningen finansieres fra 2017 i sin helhet av spilleoverskuddet til kulturformål, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Avtaleverk for deltakelse i ordningen vil reguleres i tilskuddsbrev fra Kulturtanken til fylkeskommuner og kommuner.
10.4 Kunnskapsdepartementet
10.4.1 Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Kunnskapsdepartementet er i ferd med å revidere rammeplanen, og en ny rammeplan skal tre i kraft 1. august 2017. Rammeplanen vil blant annet være basert på forslag i Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen og Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. 348 S (2015–2016). Kommunen som barnehageeier skal legge til rette for implementering av ny rammeplan i egne barnehager, og ny rammeplan vil utgjøre et fornyet grunnlag for kommunenes tilsyn med alle barnehagene i kommunen.
10.4.2 Utvidelse av rett til barnehageplass for barn født i november
Kunnskapsdepartementet la 5. april fram Prop. 101 L (2016–2017) Endringer i barnehageloven (rett til barnehageplass for barn født i november m.m.). Departementet foreslår at barn født i november skal få rett til plass i barnehage fra den måneden de fyller ett år, i tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017. I 2016 ble barnehageloven endret slik at barn født i september og oktober har rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år. Det er foreslått at lovendringen for barn født i november skal tre i kraft høsten 2017.
Da sektoren ble rammefinansiert i 2011 ble det overført midler for eksisterende barnehageplasser for barn uten lovfestet rett til plass (ettåringer født etter 31. august og nullåringer). Gjennom statsbudsjettene for 2015 og 2016 ble det bevilget til sammen 740 mill. kroner (2016-kroner) til 3 400 flere småbarnsplasser. Det er derfor rimelig å legge til grunn at forslaget om rett til barnehageplass for barn født i november, er finansiert fra statens side gjennom midler gitt ved overgangen til rammefinansiering og plasser det ble bevilget midler til i 2015 og 2016. Det vises for øvrig til Prop. 101 L (2016–2017).
10.4.3 Innføring av bemanningsnorm og styrkede kompetansekrav i barnehagene
Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2016–2017) at den i løpet av våren 2017 skal sende på høring et forslag om bemanningsnorm, og at regjeringen har som ambisjon at forslaget skal tre i kraft innen 2020. Videre varslet regjeringen i Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen at det øremerkede tilskuddet til flere barnehagelærere over kap. 231, post 60 skal finansiere økte kompetansekrav til ansatte i barnehagen gjennom en skjerping av pedagognormen.
Barnehagene finansieres i dag i all hovedsak gjennom kommunerammen. For å sikre en enhetlig finansiering foreslår regjeringen at det øremerkede tilskuddet til flere barnehagelærere overføres til kommunerammen for å dekke skjerpede krav i pedagognormen allerede i 2017.
Både forslag om bemanningsnorm og forslag om økte kompetansekrav vil sendes på høring før sommeren. Ikrafttredelsestidspunkt vil omtales i høringsnotatet.
10.4.4 Stortingsmelding om tidlig innsats og kvalitet i skolen
Kunnskapsdepartementet la 24. mars 2017 fram Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen. Tidlig innsats er avgjørende for å gi alle barn og unge en opplæring som ruster dem for fremtiden. Regjeringen vil derfor sende på høring et forslag om at kommunene skal få en plikt til å tilby intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving eller regning på 1.–4. trinn. For at kvalitetsforskjeller mellom skoler og innad på skoler skal bli mindre, vil regjeringen definere tydelige krav og forventninger til lokale myndigheter. Regjeringen vil legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal få handlingsrom til å drive kvalitetsutvikling, slik at de kan finne løsninger som er tilpasset lokale behov. Lærere og skoleledere skal få gode muligheter til å bygge og videreutvikle profesjonelle fellesskap.
10.4.5 Lovproposisjon med forslag om endringer i regler om skolemiljø
Kunnskapsdepartementet la 17. februar 2017 fram Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø). Forslaget innebærer at det innføres en rendyrket aktivitetsplikt for skolene og en ny håndhevingsordning som skal sikre oppfyllelse av aktivitetsplikten. I tillegg innebærer forslaget at det tas inn en ny reaksjonshjemmel slik at tvangsmulkt kan brukes som et pressmiddel overfor kommuner og fylkeskommuner som ikke oppfyller aktivitetsplikten til tross for pålegg fra håndhevingsmyndighetene.
10.4.6 Lovproposisjon med forslag om endringer i opplæringsloven
Kunnskapsdepartementet la 5. april 2017 fram Prop. 79 L (2016–2017) Endringar i opplæringslova (oppstart av grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring). Proposisjonen inneholder følgende forslag:
endre reglene om oppstartstidspunkt slik at barn som kommer til Norge, og som sannsynligvis skal oppholde seg her i mer enn tre måneder, skal få grunnskoleopplæring så raskt som mulig og senest innen én måned
innføre en rett til videregående opplæring for de med videregående opplæring fra utlandet som ikke blir godkjent som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge
fjerne enkelte begrensninger i ungdomsretten til videregående opplæring slik at det blir en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring.
10.4.7 Fagskoler – ny tilskuddsordning implementeres i statsbudsjettet for 2018
God utdanningskvalitet forutsetter at fagskolene har tilstrekkelig og gode økonomiske rammer, og at rammene er forutsigbare slik at fagskolene kan prioritere langsiktig. I Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden foreslår regjeringen å samle de tre tilskuddsordningene til fagskoler (midler gjennom fylkesrammen, tilskuddsordning for helse- og sosialfaglige utdanninger under Helse- og omsorgsdepartementet og tilskudd til private fagskoler under Kunnskapsdepartementet) i en felles tilskuddsordning til fylkeskommunene, og på sikt regionene. Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til at tilskuddet til fagskoleutdanning skal gå som et øremerket tilskudd til fylkeskommunene over statsbudsjettet, med Kunnskapsdepartementet som ansvarlig for tilskuddsordningen. Fylkeskommunene (regionene) får ansvaret for å fordele tilskuddet videre til private og offentlige tilbydere.
Den felles tilskuddsordningen for fagskoler settes sammen av et fast grunntilskudd og et resultatbasert tilskudd, der 20 prosent av midlene som legges inn når ordningen opprettes, skal gå til det resultatbaserte tilskuddet. Resultatbasert tilskudd fordeles på grunnlag av avlagte fagskolepoeng. Det resultatbaserte tilskuddet skal ha en åpen budsjettramme, slik at fagskolene får mulighet til økt tilskudd dersom produksjonen av fagskolepoeng øker.
10.5 Olje- og energidepartementet
10.5.1 Regelendringer for fjernvarme
Olje- og energidepartementet har satt i gang et arbeid med regelendringer på fjernvarmeområdet. Etter dagens regelverk behandler Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjoner for fjernvarmeanlegg etter energiloven. Det legges opp til å fjerne konsesjonsordningen for fjernvarme etter energiloven. Energifaglige reguleringsbehov knyttet til fjernvarmeanlegg skal sikres gjennom generelle regler etter energiloven. Kommunene har etter plan- og bygningsloven ansvaret for vedtak om eventuell tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurderer hvilke endringer som må gjøres i plan- og bygningsloven, herunder endringer i tilknytningsplikten til fjernvarme. Regjeringen legger vekt på at det er kommunene som har innsikt i tilgangen på lokale energiressurser, samtidig som utbygging av fjernvarme er tett knyttet til arealutnytting i kommunene. De kommende regelendringene vil klargjøre rollen til kommunen i utviklingen av fjernvarme.
10.5.2 Konsesjonsmyndighet for små vannkraftverk
Olje- og energidepartementet la 5. april 2017 fram Prop. 97 L (2016-2017) Endringer i vannressursloven og jordlova (konsesjonsplikt for grunnvannstiltak og unntak for omdisponeringsforbudet). Lovforslaget gir kommunene konsesjonsmyndighet for vannkraftverk på inntil 1 MW installert effekt. En slik overføring av myndighet følger av regjeringsplattformen og er omtalt i Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.
10.6 Barne- og likestillingsdepartementet
10.6.1 Barnevernsreformen
Barne- og likestillingsdepartementet fremmet våren 2017 Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform) for Stortinget. I proposisjonen foreslås endringer som vil gi kommunene økt ansvar for barnevernet. Målet for reformen er et bedre tilpasset tjenestetilbud for utsatte barn og familier og økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Proposisjonen setter barnevernets arbeid inn i et bredere perspektiv og understreker at samarbeid mellom profesjoner og tjenester er avgjørende for å komme tidlig inn med hjelp som virker.
Barnevernsreformen vil også omfatte en flerårig, nasjonal satsing på kompetanseheving i barnevernstjenestene. Departementet skal høsten 2017 legge frem en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet. Strategien skal gjelde for perioden 2018–2024, og vil innebære en trinnvis opptrapping av kompetansetiltak. Hovedelementene i kompetansestrategien vil være bedre tilbud om etter- og videreutdanning og bedre tilgang på kompetansemiljøer som kan bistå med faglig veiledning og lederstøtte. Innrettingen av og innholdet i kompetansetiltakene skal bygge på kartlegginger av hvilken kompetanse barnevernet trenger for å løse sine oppgaver.
Enkelte tiltak starter opp allerede høsten 2017. Ansatte skal tilbys opplæring i undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid i barnevernet, blant annet med vekt på brukermedvirkning og oppfølging av barn med traumer. Det skal også gjennomføres regionale dialogkonferanser rettet mot kommunenes politiske og administrative ledelse for å styrke den kommunale forankringen og styringen av barnevernet, samt legge til rette for lokale prosesser som gjør at den enkelte kommune er godt forberedt på ansvarsendringer.
For 2018 er 200 mill. kroner av den foreslåtte veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med tiltak for barn, unge og familier. Dette vil ruste kommunene for et større ansvar på barnevernsområdet.
10.6.2 Ny forskrift om fysisk sikring i krisesentertilbudet
Barne- og likestillingsdepartementet har våren 2017 fastsatt en ny forskrift om fysisk sikring i krisesentertilbudet. Forskriften konkretiserer kravene til fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet. Hensikten er å sikre både ansatte og brukere, inkludert barn. Forskriften fastsetter både en minstestandard og sikkerhetstiltak som bør settes i verk. Forskriften pålegger i tillegg krisesentrene å kartlegge brukernes trusselbilde slik at individuelle sikkerhetstiltak kan iverksettes. Forskriften fastslår at dersom den fysiske sikringen ved krisesenteret ikke er god nok til å beskytte brukeren, skal kommunen, i samarbeid med lokalt politi, flytte brukeren til et annet sikkert krisesentertilbud.
10.6.3 Overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunene
Regjeringen har nylig lagt fram Prop. 91 L (2016–2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Der blir det foreslått at vigselsmyndigheten som i dag ligger hos domstolene blir overført til kommunene.
Det foreslås å legge vigselsmyndigheten til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret gir slik myndighet. Forslaget innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Kommunens alminnelige vigselstilbud til disse gruppene skal være gratis og tilgjengelig. Dersom kommunen åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette.
Lovforslaget gir departementet hjemmel til å gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler. Et eventuelt forslag til forskrift vil bli sendt på offentlig høring.
Finansieringen av oppgaveoverføringen, herunder spørsmålet om overføringen av ressurser fra domstolene til kommunene, vil bli behandlet i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.
Det tas sikte på at lovendringen skal tre i kraft 1. januar 2018.
10.6.4 Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021)
Regjeringen la 28. oktober 2016 frem en opptrappingsplan mot vold og overgrep – Prop. 12 S (2016–2017). Planen synliggjør hovedutfordringer knyttet til vold og overgrep, særlig mot barn, og foreslår tiltak og strategier for å møte disse utfordringene. Opptrappingsplanen skal blant annet bidra til å tydeliggjøre kommunenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep. Videre skal planen bidra til å styrke samarbeidet mellom statlige og kommunale instanser, og styrke kompetansen om vold og overgrep i ulike kommunale tjenester. Det skal utarbeides retningslinjer og faglige anbefalinger for kommunenes arbeid mot vold og overgrep. Opptrappingsplanen ble behandlet i Stortinget den 25. april 2017. Regjeringen vil komme tilbake til videre oppfølging av planen i Prop. 1 S for 2018.
10.7 Klima- og miljødepartementet
10.7.1 Nye statlige planretningslinjer for klimatilpasning
Nye statlige planretningslinjer for klimatilpasning er under utarbeidelse i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hensikten med retningslinjene er å bidra til at klimatilpasning ivaretas i kommunal og regional planlegging. Det legges opp til at retningslinjene tas inn som en del av den eksisterende statlige planretningslinjen for klima- og energiplanlegging i kommunene. Forslaget stiller ikke nye eller utvidete plan- eller utredningskrav, men det spesifiseres hvordan hensynet til klimatilpasning passer inn og kan ivaretas gjennom gjeldende plansystem. Selv om kommunene gjennom sin planlegging også i dag skal ivareta hensynet til klimatilpasning, er det ikke alltid dette følges opp i tilstrekkelig grad. I disse tilfellene kan en del kommuner måtte bruke noe mer tid og ressurser på planarbeidet.
Det planlegges å sende forslag til statlige planretningslinjer for klimatilpasning på høring våren 2017.
10.7.2 Forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger
Forskriften gjelder forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger fra 2020. Formålet er å redusere klimagassutslipp fra oppvarming av bygninger, samtidig som forsyningssikkerheten ivaretas. Forskriften er ikke vedtatt, men har vært på høring og det tas sikte på at den vedtas før sommeren 2017. Forbudet vil uansett ikke tre i kraft før 1. januar 2020. Det er lagt opp til at kommunene og NVE har myndighet til å føre tilsyn og treffe vedtak i henhold til forskriften. Forskriften er en oppfølging av klimaforliket og flere stortingsvedtak.
10.7.3 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket skal utvides med nye områder fra og med 2017. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en oppfølging av nasjonale mål om å ivareta kulturlandskapet. Ordningen er et samarbeid og spleiselag mellom landbruksmyndigheter og miljømyndigheter. Det pågår et arbeid med utvelgelse av nye områder med sikte på å inngå frivillige kontrakter med grunneiere i løpet av 2017 og fram mot 2020. Det er fylkesmannen som forvalter ordningen mens kommunene har en sentral rolle som tilrettelegger og kontaktpunkt.
10.8 Forsvarsdepartementet
10.8.1 Kommunale heimevernsnemnder
I 2017 vil de kommunale heimevernsnemndene avvikles og erstattes av heimevernsnemnder på distriktsnivå (11 stk.). Tiltaket er hjemlet i forskrift til Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m (forsvarsloven) (Innst. 375 L (2015–2016), jf. Prop. 102L (2015–2016)). Forskriften vil tre i kraft i løpet av våren 2017. Avviklingen av de kommunale heimevernsnemndene har ikke økonomiske konsekvenser for kommunene da kostnader forbundet med arbeidet i nemndene i hovedsak er dekket av Forsvaret. Avviklingen vil bidra til effektivisering av statsforvaltningen.
10.9 Helse- og omsorgsdepartementet
10.9.1 «Leve hele livet» – en kvalitetsreform for eldre
Regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny reform for eldre. Målet med reformen er flere gode leveår der den aldrende befolkningen beholder god helse lengre og i større grad mestrer eget liv, pårørende som ikke blir utslitt og ansatte som opplever at de har et godt arbeidsmiljø der de får brukt sin kompetanse og gjort en faglig god jobb. Det er også et mål å redusere uønsket variasjon i kvaliteten på tilbudet mellom og i kommuner. Arbeidet skal omhandle de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: Mat, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Det skal arrangeres dialogmøter med eldre og pårørende, ansatte og ledere i kommunene, frivillige, fagfolk og forskere. Gjennom denne prosessen er målet å få frem eksempler på tiltak som har vist god effekt og som andre kommuner kan gjennomføre, forslag til verktøy som kommuner kan bruke i endringsarbeidet og forslag til tiltak fra statens side som kan understøtte kommunenes endringsarbeid. Arbeidet skal bygge videre på de stortingsmeldinger og strategier som er fremmet tidligere, blant annet Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, samt regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn Flere år – flere muligheter og Omsorg 2020. Det planlegges å fremme en stortingsmelding våren 2018 der det gis en oppsummering og statusoversikt over igangsatte tiltak, og hvor det fremmes forslag til nye tiltak og virkemidler i reformarbeidet. Reformen skal iverksettes nasjonalt fra 2019.
10.9.2 Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020)
Opptrappingsplanen er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet, og planen tar for seg de tre innsatsområdene forebygging, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester. Stortinget vedtok planen ved behandlingen av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020).
Styrking av rusfeltet innenfor veksten de frie inntektene til kommunene
For 2018 er 300 mill. kroner av den foreslåtte veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Midlene foreslås fordelt etter sosialhjelpsnøkkelen.
10.9.3 Omsorg 2020
Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Planen skal bidra til at kommunene utvikler gode og bærekraftige løsninger for å møte framtidens utfordringer på omsorgsfeltet. Den omfatter tiltak for å styrke kapasitet, kvalitet og kompetanse i sykehjem, hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud. De mest sentrale tiltakene i Omsorg 2020 er:
Investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser
I årene framover blir det viktig å få flere heldøgns omsorgsplasser for å møte den store økningen i antallet brukere som vil komme fram mot 2030. Stortinget besluttet i Innst. 11 S (2016–2017) å endre dagens investeringstilskudd, slik at det fra 2021 utelukkende gis investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser som gir netto tilvekst. Det er lagt opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i 2017–2020. I disse årene vil henholdsvis 20 prosent, 40 prosent, 60 prosent og 80 prosent av tilsagnsrammen forbeholdes plasser som gir netto tilvekst.
Løpende plansamarbeid med KS
Regjeringen og KS har et løpende samarbeid om å kartlegge og utrede framtidig behov for heldøgns tjenestetilbud og utbygging av sykehjem og omsorgsboliger innenfor planperioden for Omsorg 2020.
Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester
Lovendringene som presiserer retten til sykehjemsplass og tilsvarende bolig, og kommunenes plikt til å utarbeide forskrift med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen, ble satt i kraft 1. juli 2016, jf Prop. 99 L (2015–2016) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister). For å gi kommunene tid til å vedta kommunale forskrifter og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter etter disse ikraftsettes, varslet Helse- og omsorgsdepartementet i brev av 24. juni 2016 landets kommuner at det tas sikte på å sette i kraft de resterende lovendringene fra 1. juli 2017. Senest fra samme tidspunkt skal de kommunale forskriftene tre i kraft.
Trygghetsstandard
Som et ledd i satsingen på kvalitet i tjenesten, ble det i 2014 igangsatt et prosjekt for å lage en trygghetsstandard for sykehjem. Sluttproduktet skal være et kvalitetsutviklingssystem for sykehjem som kan tas i bruk i hele landet. Helsedirektoratet har utarbeidet en første versjon av Trygghetsstandard. Denne er nå under pilotering på sykehjem i fire kommuner – Tromsø, Sortland, Kristiansund og Eidskog. Prosjektet avsluttes i 2018.
Pårørendestøtte
Stortinget har vedtatt endringer i helse- og omsorgstjenesteloven med sikte på å samle og tydeliggjøre kommunens plikt til pårørendestøtte (Innst. 239 L (2016–2017)). En ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor dem som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Etter bestemmelsen skal kommunene tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning. Kommunen får med dette en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak om tiltak. Samlet sett representerer forslaget en ny og forbedret rettsstilling for pårørende.
Velferdsteknologi
Velferdsteknologi gir store gevinster når teknologien brukes riktig. Flere nasjonale rapporter viser gode resultater ved bruk av velfersteknologi mht. tjenestekvalitet, arbeidsmiljø, redusert behov for hjemmesykepleie, redusert tidsbruk for helsepersonell mv. Som del av Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi har det vært gitt tilskudd til utprøving av velferdsteknologi i 31 utviklingskommuner. Satsingen gikk fra 2017 over i en spredningsfase, der det innenfor tilskuddsordningen gis midler til andre kommuner til å implementere velferdsteknologiske løsninger. Midlene inngår i det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet, som forvaltes av fylkesmannsembetene.
10.9.4 Primærhelsetjenestemeldingen: Primærhelseteam
I Primærhelsetjenestemeldingen (Meld. St. 26 (2014–2015)) har regjeringen varslet en utredning av hvordan det kan legges til rette for etablering av primærhelseteam. Primærhelseteam er en utvidet allmennlegepraksis, der legekontoret i første omgang knytter til seg sykepleiere for å bedre tilgjengeligheten, bedre oppfølgingen av pasienter med kronisk sykdom og med store og sammensatte behov og bedre pasientopplæringen. Regjeringen tar sikte på å gjennomføre en pilot med primærhelseteam i utvalgte kommuner, med oppstart i 2018, jf. Prop. 26 S (2016–2017). Piloten vil ha en tidsramme på om lag tre år fra oppstart og vil bli evaluert. Helsedirektoratet har fått oppgaven med å planlegge og eventuelt gjennomføre piloten. Planleggingen skjer i samarbeid med blant annet KS og de berørte yrkesorganisasjonene. Deltakelse i piloten vil være frivillig.
10.9.5 Oppfølging av folkehelsemeldingen
Program for folkehelsearbeid i kommunene
For 2017 er det satt av totalt 56,1 mill. kroner til programmet hvorav 46,1 mill. kroner til en ny tilskuddsordning. Det fremgår av Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet at programmet starter opp i noen fylker i 2017 og utvides til å omfatte alle fylker i løpet av 2018 og 2019. Regjeringen vil legge fram andre fase i programopplegget i budsjettframlegget for 2018.
Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold
Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle ble lagt fram våren 2017. Planen er tverrdepartemental og er signert av 8 statsråder. Planen skal bidra til å bedre kostholdet i befolkningen og vil være et viktig verktøy for fylker og kommuner både i det brede folkehelsearbeidet og for å styrke ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene. Barn og unge, barnefamilier og eldre er hovedmålgrupper. Planen legger særlig vekt på måltidsglede, psykisk helse og bærekraft.
10.9.6 Registrerings- og tilsynsordning for salg av tobakk
I Prop. 109 L (2016–2017) Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og helseberedskapsloven (registrerings- og tilsynsordning for salg av tobakksvarer mv.) har regjeringen foreslått å innføre en registrerings- og tilsynsordning for salg av tobakk. Proposisjonen ligger til behandling i Stortinget. Ordningen skal sikre at utsalgsstedene overholder tobakksskadelovens regler, samtidig som ordningen er minst mulig inngripende overfor handelsnæringen. Ordningen skal bidra til å fremme folkehelsen, og bl.a. forhindre salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater til mindreårige. Forslaget om endringer i tobakksskadeloven vil erstatte bevillingsordningen for salg av tobakk. Denne bevillingsordningen ble vedtatt i mars 2013, men har ikke blitt satt i kraft av fordi regjeringen mente den var unødvendig omfattende og byråkratisk.
Ordningen innebærer at virksomheter som driver stedlig salg av slike varer til forbruker og grossister plikter å registrere seg i et nasjonalt register. Forslaget innebærer også at detaljistene får en plikt til å etablere internkontroll, og at kommunene får ansvar for å føre tilsyn med detaljistene. Helsedirektoratet skal etter forslaget føre tilsyn med grossistene.
10.9.7 Varslede lovendringer
Lovproposisjon – Overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret og lovfesting av kompetansekrav m.m.
Helse- og omsorgsdepartementet fremla 31. mars 2017 Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.). Lovendringsforslagene er oppfølging av blant annet Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Forslagene i proposisjonen innebærer blant annet:
Lovfesting av kompetansekrav i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). For det første foreslås det lovfestet at kommunen skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, helsesøster og jordmor knyttet til seg. Det tas sikte på at lovendringen skal tre i kraft fra 1. januar 2018. For det andre foreslås det lovfestet at kommunene også skal ha psykolog, ergoterapeut og tannlege knyttet til seg. Når det gjelder disse tre gruppene tas det sikte på at lovendringene først skal tre i kraft fra 1. januar 2020.
Lovfesting av at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ha en veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten som tilsvarer den veiledningsplikt som i dag gjelder for spesialisthelsetjenesten overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 6-3.
Endringer i blant annet helse- og omsorgstjenesteloven for å tydeliggjøre de kommunale helse- og omsorgstjenestenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Tilsvarende lovendring foreslås i spesialisthelsetjenesteloven og lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven).
Lovendringer som er nødvendige for å overføre ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunen til kommunen. Det foreslås å regulere kommunens plikter knyttet til tannhelsetjenester i helse- og omsorgstjenesteloven, mens pasientens rettigheter foreslås regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Det tas sikte på at forslag til lovendringer som er nødvendige for å overføre ansvaret for tannhelsetjenester til kommunene, skal tre i kraft fra 1. januar 2020.
Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter
Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter gjelder fra 1. januar 2017 også for pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Forskriften fastsetter prosesskrav, herunder varslingsplikt og nødvendig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Regjeringen vil foreslå endringer i forskriften slik at også betalingsplikten fra 2019 gjelder pasienter innen psykisk helsevern og TSB. Det skal samtidig vurderes andre endringer i forskriften. Det viktigste spørsmålet er om det skal være folkeregistret kommune eller oppholdskommunen som skal få betalingsplikt.
Direkte tilgang til fysioterapeut uten henvisning og forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester
Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å oppheve kravet om henvisning til fysioterapeut fra lege eller annen henvisende instans for å få dekket utgifter til behandlingen gjennom folketrygdloven § 5-8. Formålet er å gi brukerne en bedre tilgjengelig tjeneste og mer effektiv bruk av de samlede ressursene. Saken har vært på høring. Lovforslaget er nå til behandling i Stortinget (Prop. 71 L (2016–2017)).
Direkte tilgang til behandling hos fysioterapeut stiller større krav til fysioterapeuter og deres utøvelse av sin virksomhet. Helse- og omsorgsdepartementet har nå på høring et forslag til ny forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester. Forskriften regulerer fysioterapeuttjenester som ytes av selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med kommunal avtale. Forskriften tydeliggjør krav til avtalefysioterapeutenes virksomhet som skal bidra til å sikre kommunale fysioterapitjenester av god kvalitet.
Lovproposisjon – Styrking av barns rettsstilling
Helse- og omsorgsdepartementet fremla 31. mars 2017 også Prop. 75 L (2016–2017) Endringar i pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m. (styrking av rettsstillinga til barn ved yting av helse- og omsorgstenester m.m.) I denne proposisjonen foreslås det blant annet endringer som gjelder barns rett til medvirkning og medbestemmelse, samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn etter barnevaksinasjonsprogrammet og helsepersonells ivaretakelse av barn som pårørende til søsken med alvorlige helseproblemer og som etterlatte etter foreldre og søsken som dør. Videre foreslås det en tydeliggjøring av at kommunen skal ha tilbud om nødvendige helse- og omsorgstjenester for barn som er plassert utenfor hjemmet etter barnevernloven.
Ny drikkevannsforskrift stiller krav om å ta drikkevannshensyn i kommunale planer
I tråd med Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen har regjeringen gjennomgått regelverket på drikkevannsområdet og fastsatt ny drikkevannsforskrift som trådte i kraft 1. januar 2017. Det stilles eksplisitt krav til kommunen om å ta drikkevannshensyn når kommunen utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner samt når kommunen gir tillatelser etter relevant regelverk. Kommunen skal om nødvendig ta initiativ til interkommunalt plansamarbeid for å ivareta drikkevannshensynet der vannforsyningssystemet ligger i flere kommuner. Kommunen skal i samarbeid med vannverkseieren vurdere om det er behov for restriksjoner for å beskytte råvannskilder og vanntilsigsområder. Fylkeskommunen skal på tilsvarende måte ta drikkevannshensyn når den utarbeider regionale planer. Videre skal fylkeskommunen sikre at drikkevannshensynet ivaretas i de regionale vannforvaltningsplanene etter vannforskriften.
10.9.8 Kommunenes kontingent til Norsk Helsenett SF for tilknytning til helsenettet
Kommunene betaler en årlig kontingent til Norsk Helsenett SF for å være tilknyttet helsenettet som er en sikker digital arena for alle aktører i helsesektoren. Fra 1.1.2018 vil den samlede kontingenten utgjøre 32,554 mill. kroner. I dag skjer overføringen av kontingent til Norsk Helsenett SF som månedlige innbetalinger fra den enkelte kommune. For å forenkle og effektivisere betalingen, vil regjeringen vurdere om finansieringen av kontingenten fra budsjettåret 2018 kan flyttes fra kommunerammen og tildeles direkte til Norsk Helsenett SF.