1 Convention between the Kingdom of Norway and the Federative Republic of Brazil for the elimination of double taxation with respect to taxes on income and the prevention of tax evasion and avoidance

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Federative Republic of Brazil,

Desiring to further develop their economic relationship and to enhance their co-operation in tax matters;

Intending to conclude a Convention for the elimination of double taxation with respect to taxes on income without creating opportunities for non-taxation or reduced taxation through tax evasion or avoidance (including through treaty-shopping arrangements aimed at obtaining reliefs provided in this Convention for the indirect benefit of residents of third States),

have agreed as follows:

Article 1

Persons Covered

• 1. This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

• 2. For the purposes of this Convention, income derived by or through an entity or arrangement that is treated as wholly or partly fiscally transparent under the tax law of either Contracting State shall be considered to be income of a resident of a Contracting State but only to the extent that the income is treated, for purposes of taxation by that State, as the income of a resident of that State. In no case shall the provisions of this paragraph be construed so as to restrict in any way a Contracting State’s right to tax the residents of that State.

Article 2

Taxes Covered

• 1. The existing taxes to which the Convention shall apply are:

  • a) in the case of Norway:

    • (i) the national tax on income;

    • (ii) the county municipal tax on income;

    • (iii) the municipal tax on income;

    • (iv) the national tax relating to income from the exploration for and the exploitation of submarine petroleum resources and activities and work relating thereto, including pipeline transport of petroleum produced; and

    • (v) the national tax on remuneration to non-resident artistes;

    (hereinafter referred to as “Norwegian tax”);

  • b) in the case of Brazil:

    • (i) the federal income tax;

    • (ii) the social contribution on net profit;

    (hereinafter referred to as “Brazilian tax”).

• 2. The Convention shall apply also to any identical or substantially similar taxes that are imposed after the date of signature of the Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes that have been made in their taxation laws.

Article 3

General Definitions

• 1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires:

  • a) the term “Norway” means the Kingdom of Norway, and includes the land territory, internal waters and the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies (“biland”);

  • b) the term “Brazil” means the Federative Republic of Brazil and, when used in a geographical sense, means the territory of the Federative Republic of Brazil, as well as the area of the sea-bed, its subsoil and the superjacent water column adjacent to the territorial sea, wherein the Federative Republic of Brazil exercises sovereign rights or jurisdiction in conformity with international law and its national legislation for the purpose of exploring, exploiting, conserving and managing the living and non-living natural resources or for the production of energy from renewable sources;

  • c) the term “person” includes an individual, a company and any other body of persons;

  • d) the term “company” means any body corporate or any entity that is treated as a body corporate for tax purposes;

  • e) the terms “enterprise of a Contracting State” and “enterprise of the other Contracting State” mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;

  • f) the term “international traffic” means any transport by a ship or aircraft except when the ship or aircraft is operated solely between places in a Contracting State;

  • g) the term “competent authority” means:

    • (i) in Norway, the Minister of Finance or the Minister’s authorised representative;

    • (ii) in Brazil, the Minister of Economy, the Special Secretary of the Federal Revenue of Brazil or their authorised representatives;

  • h) the term “national”, in relation to a Contracting State, means:

    • (i) any individual possessing the nationality or citizenship of that Contracting State; and

    • (ii) any legal person, partnership or association deriving its status as such from the laws in force in that Contracting State;

• 2. For the purposes of Articles 5 and 23, a person or enterprise is closely related to an enterprise if, based on all the relevant facts and circumstances, one has control of the other or both are under the control of the same persons or enterprises. In any case, a person or enterprise shall be considered to be closely related to an enterprise if one possesses directly or indirectly more than 50 per cent of the beneficial interest in the other (or, in the case of a company, more than 50 per cent of the aggregate vote and value of the company’s shares or of the beneficial equity interest in the company) or if another person or enterprise possesses directly or indirectly more than 50 per cent of the beneficial interest (or, in the case of a company, more than 50 per cent of the aggregate vote and value of the company’s shares or of the beneficial equity interest in the company) in the person and the enterprise or in the two enterprises.

• 3. As regards the application of the Convention at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that State for the purposes of the taxes to which the Convention applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that State.

Article 4

Resident

• 1. For the purposes of this Convention, the term “resident of a Contracting State” means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any political subdivision or local authority thereof. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State.

• 2. Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident of both Contracting States, then his status shall be determined as follows:

  • a) he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both States, he shall be deemed to be a resident only of the State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

  • b) if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has an habitual abode;

  • c) if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident only of the State of which he is a national;

  • d) if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement.

• 3. Where by reason of the provisions of paragraph 1 a person other than an individual is a resident of both Contracting States, the competent authorities of the Contracting States shall endeavour to determine by mutual agreement the Contracting State of which such person shall be deemed to be a resident for the purposes of the Convention, having regard to its place of effective management, the place where it is incorporated or otherwise constituted and any other relevant factors. In the absence of such agreement, such person shall not be entitled to any relief or exemption from tax provided by this Convention except to the extent and in such a manner as may be agreed upon by the competent authorities of the Contracting States.

Article 5

Permanent Establishment

• 1. For the purposes of this Convention, the term “permanent establishment” means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.

• 2. The term “permanent establishment” includes especially:

  • a) a place of management;

  • b) a branch;

  • c) an office;

  • d) a factory;

  • e) a workshop; and

  • f) a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.

• 3. The term “permanent establishment” also encompasses:

  • a) A building site, a construction, assembly or installation project or supervisory activities in connection therewith, but only if such site, project or activities last more than six months;

  • b) The furnishing of services, including consultancy services, by an enterprise through employees or other personnel engaged by the enterprise for such purpose, but only if such activities of that nature continue (for the same or connected project) within a Contracting State for a period or periods aggregating more than 183 days in any 12-month period commencing or ending in the fiscal year concerned.

• 4. For the sole purpose of determining whether the six month period referred to in subparagraph a) of paragraph 3 a) has been exceeded,

  • a) where an enterprise of a Contracting State carries on activities in the other Contracting State at a place that constitutes a building site or construction, assembly or installation project or supervisory activities in connection therewith and these activities are carried on during periods of time that do not last more than six months, and

  • b) connected activities are carried on at the same building site or construction, assembly or installation project or supervisory activities in connection therewith during different periods of time, each exceeding 30 days, by one or more enterprises closely related to the first-mentioned enterprise,

    these different periods of time shall be added to the period of time during which the first-mentioned enterprise has carried on activities at that building site or construction, assembly or installation project or supervisory activities in connection therewith.

• 5. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term “permanent establishment” shall be deemed not to include:

  • a) the use of facilities solely for the purpose of storage, display or delivery of goods or merchandise belonging to the enterprise;

  • b) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage, display or delivery;

  • c) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;

  • d) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise or of collecting information, for the enterprise;

  • e) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity;

  • f) the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in subparagraphs a) to e),

  provided that such activity or, in the case of subparagraph f), the overall activity of the fixed place of business, is of a preparatory or auxiliary character.

• 6. Paragraph 5 shall not apply to a fixed place of business that is used or maintained by an enterprise if the same enterprise or a closely related enterprise carries on business activities at the same place or at another place in the same Contracting State and

  • a) that place or other place constitutes a permanent establishment for the enterprise or the closely related enterprise under the provisions of this Article, or

  • b) the overall activity resulting from the combination of the activities carried on by the two enterprises at the same place, or by the same enterprise or closely related enterprises at the two places, is not of a preparatory or auxiliary character,

  provided that the business activities carried on by the two enterprises at the same place, or by the same enterprise or closely related enterprises at the two places, constitute complementary functions that are part of a cohesive business operation.

• 7. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, but subject to the provisions of paragraph 9, where a person is acting in a Contracting State on behalf of an enterprise and, in doing so, habitually concludes contracts, or habitually plays the principal role leading to the conclusion of contracts that are routinely concluded without material modification by the enterprise, and these contracts are

  • a) in the name of the enterprise, or

  • b) for the transfer of the ownership of, or for the granting of the right to use, property owned by that enterprise or that the enterprise has the right to use, or

  • c) for the provision of services by that enterprise,

  that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 5 which, if exercised through a fixed place of business (other than a fixed place of business to which paragraph 6 would apply), would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph.

• 8. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, an insurance enterprise of a Contracting State shall, except in regard to re-insurance, be deemed to have a permanent establishment in the other Contracting State if it collects premiums in the territory of that other State or insures risks situated therein through a person other than an agent of an independent status to whom paragraph 9 applies.

• 9. Paragraph 7 shall not apply where the person acting in a Contracting State on behalf of an enterprise of the other Contracting State carries on business in the first-mentioned State as an independent agent and acts for the enterprise in the ordinary course of that business. Where, however, a person acts exclusively or almost exclusively on behalf of one or more enterprises to which it is closely related, that person shall not be considered to be an independent agent within the meaning of this paragraph with respect to any such enterprise.

• 10. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.

Article 6

Income from Immovable Property

• 1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. The term “immovable property” shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property, livestock and equipment used in agriculture and forestry, rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property.

• 3. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property.

• 4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise and to income from immovable property used for the performance of independent personal services.

Article 7

Business Profits

• 1. Profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits that are attributable to the permanent establishment in accordance with the provisions of paragraph 2 may be taxed in that other State, but only so much of them that is attributable to that permanent establishment.

• 2. Subject to the provisions of paragraph 3, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment.

• 3. In determining the profits of a permanent establishment, there shall be allowed as deductions expenses which are incurred for the purpose of the permanent establishment, including executive and general administrative expenses so incurred, whether in the State in which the permanent establishment in situated or elsewhere.

• 4. For the purposes of the preceding paragraphs, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary.

• 5. Where the profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

Article 8

Shipping and Air Transport

• 1. Profits of an enterprise of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that State.

• 2. The provisions of paragraph 1 shall also apply to profits derived from the participation in a pool, a joint business or in an international operating agency.

Article 9

Associated Enterprises

Where

• a) an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or

• b) the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State,

and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly.

Article 10

Dividends

• 1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed:

  • a) 10 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a company (other than a partnership) which holds directly at least 25 per cent of the capital of the company paying the dividends at least in the 365 days preceding the day of the payment of the dividend (for the purpose of computing that period, no account shall be taken of changes of ownership that would directly result from a corporate reorganisation, such as a merger or divisive reorganisation, of the company that holds the shares or that pays the dividend);

  • b) 15 per cent of the gross amount of the dividends in all other cases.

  This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid.

• 3. Where dividends are beneficially owned by the Government of a Contracting State, such dividends shall be taxable only in that State. For the purposes of this paragraph, the term “Government of a Contracting State” shall include:

  • a) In the case of Norway:

    • (i) the Central Bank of Norway;

    • (ii) the Government Pension Fund Global (“Statens pensjonsfond utland”); and

    • (iii) a statutory body or any entity wholly or mainly owned by the Government of Norway as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States;

  • b) In the case of Brazil:

    • (i) the Central Bank of Brazil; and

    • (ii) a statutory body or any entity wholly or mainly owned by the Government of Brazil as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States.

• 4. The term “dividends” as used in this Article means income from shares or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as income from other corporate rights that is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the State of which the company making the distribution is a resident.

• 5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 15, as the case may be, shall apply.

• 6. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment or a fixed base situated in that other State, nor subject the company’s undistributed profits to a tax on the company’s undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other State.

Article 11

Interest

• 1. Interest arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, such interest may also be taxed in the Contracting State in which it arises and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the interest is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed:

  • a) 10 per cent of the gross amount of the interest if the beneficial owner is a bank and the loan has been granted for at least five years for the financing of the purchase of equipment or of investment projects;

  • b) 15 per cent of the gross amount of the interest in all other cases.

• 3. Where interests are beneficially owned by the Government of a Contracting State, such interests shall be taxable only in that State. For the purposes of this paragraph, the term “Government of a Contracting State” shall include:

  • a) In the case of Norway:

    • (i) the Central Bank of Norway;

    • (ii) the Government Pension Fund Global (“Statens pensjonsfond utland”);

    • (iii) Export Finance Norway (Eksfin); and

    • (iv) a statutory body or any entity wholly or mainly owned by the Government of Norway as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States;

  • b) In the case of Brazil:

    • (i) the Central Bank of Brazil;

    • (ii) the Brazilian Development Bank (BNDES); and

    • (iii) a statutory body or any entity wholly or mainly owned by the Government of Brazil as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States.

• 4. The term “interest” as used in this Article means income from debt-claims of every kind, whether or not secured by mortgage and whether or not carrying a right to participate in the debtor’s profit, and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures.

• 5. The provisions of paragraph 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 15, as the case may be, shall apply.

• 6. Interest shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the interest, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the indebtedness on which the interest is paid was incurred, and such interest is borne by such permanent establishment or fixed base, then such interest shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment or fixed base is situated.

• 7. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest, having regard to the debt-claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 12

Royalties

• 1. Royalties arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, such royalties may also be taxed in the Contracting State in which they arise and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the royalties is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed:

  • a) 15 per cent of the gross amount of the royalties arising from the use or the right to use trademarks;

  • b) 10 per cent of the gross amount of the royalties in all other cases.

• 3. The term “royalties” as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work including cinematograph films, or films or tapes used for radio or television broadcasting, any patent, trademark, design or model, plan, secret formula or process, or for the use of, or the right to use, industrial, commercial or scientific equipment or for information concerning industrial, commercial or scientific experience.

• 4. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties arise through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 15, as the case may be, shall apply.

• 5. Royalties shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the royalties, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the liability to pay the royalties was incurred, and such royalties are borne by such permanent establishment or fixed base, then such royalties shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment or fixed base is situated.

• 6. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 13

Fees for Technical Services

• 1. Fees for technical services arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, notwithstanding the provisions of Article 15 and subject to the provisions of Articles 8, 17 and 18, fees for technical services arising in a Contracting State may also be taxed in the Contracting State in which they arise and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the fees is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 10 percent of the gross amount of the fees.

• 3. The term “fees for technical services” as used in this Article means any payment in consideration for any service of a managerial, technical or consultancy nature, unless the payment is made:

  • a) to an employee of the person making the payment;

  • b) for teaching in an educational institution or for teaching by an educational institution; or

  • c) by an individual for services for the personal use of an individual.

• 4. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of fees for technical services, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the fees for technical services arise through a permanent establishment situated in that other State, or performs in the other Contracting State independent personal services from a fixed base situated in that other State, and the fees for technical services are effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such cases the provisions of Article 7 or Article 15, as the case may be, shall apply.

• 5. For the purposes of this Article, subject to paragraph 6, fees for technical services shall be deemed to arise in a Contracting State if the payer is a resident of that State or if the person paying the fees, whether that person is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the obligation to pay the fees was incurred, and such fees are borne by the permanent establishment or fixed base.

• 6. For the purposes of this Article, fees for technical services shall be deemed not to arise in a Contracting State if the payer is a resident of that State and carries on business in the other Contracting State or a third State through a permanent establishment situated in that other State or the third State, or performs independent personal services through a fixed base situated in that other State or the third State and such fees are borne by that permanent establishment or fixed base.

• 7. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner of the fees for technical services or between both of them and some other person, the amount of the fees, having regard to the services for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the fees shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 14

Capital Gains

• 1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 and situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or of movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise) or of such fixed base, may be taxed in that other State.

• 3. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft operated in international traffic, or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft, shall be taxable only in that State.

• 4. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of shares of the capital stock of a company the property of which consists directly or indirectly principally of immovable property situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 5. Gains arising in a Contracting State from the alienation of any property, other than that referred to in the preceding paragraphs, may be taxed in that State.

Article 15

Independent Personal Services

• 1. Income derived by a resident of a Contracting State in respect of professional services or other activities of an independent character shall be taxable only in that State, except in the following circumstances, when such income may also be taxed in the other Contracting State;

  • a) if he has a fixed base regularly available to him in the other Contracting State for the purpose of performing his activities; in that case, only so much of the income as is attributable to that fixed base may be taxed in that other Contracting State; or

  • b) if his stay in the other Contracting State is for a period or periods amounting to or exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period commencing or ending in the fiscal year concerned; in that case, only so much of the income as is derived from his activities performed in that other State may be taxed in that other State.

• 2. The term “professional services” includes, especially, independent scientific, technical, literary, artistic, educational or teaching activities as well as the independent activities of physicians, lawyers, engineers, architects, dentists and accountants.

Article 16

Income from Employment

• 1. Subject to the provisions of Articles 17, 19 and 20, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State.

• 2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if:

  • a) the recipient is present in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve months period commencing or ending in the fiscal year concerned, and

  • b) the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of the other State, and

  • c) the remuneration is not borne by a permanent establishment or a fixed base which the employer has in that other State, and

  • d) the employment is not a case of hiring out of labour.

• 3. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic shall be taxable only in that State.

Article 17

Directors’ Fees

Directors’ fees and other similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity as a member of the board of directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

Article 18

Entertainers and Sportspersons

• 1. Notwithstanding the provisions of Articles 15 and 16, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsperson, from that resident´s personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

• 2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsperson acting as such accrues not to the entertainer or sportsperson but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7, 15 and 16, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsperson are exercised.

• 3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply to income derived from activities performed in a Contracting State by entertainers or sportspersons if the visit to that State is wholly or mainly supported by public funds of one or both of the Contracting States or political subdivisions or local authorities thereof. In such a case, the income is taxable only in the Contracting State of which the entertainer or the sportsperson is a resident.

Article 19

Pensions, Annuities, Payments under a Social Security System and Alimony

• 1. Pensions and other similar payments, annuities and payments under a social security system, arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State, may be taxed in both Contracting States.

• 2. The term “annuity” means a stated sum payable to an individual periodically at stated times during his life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments in return for adequate and full consideration in money or money’s worth.

• 3. Alimony and other maintenance payments paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State. However, any alimony or other maintenance payments paid by a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, to the extent it is not allowable as a relief to the payer, be taxable only in the first-mentioned State.

Article 20

Government Service

• 1.

  • a) Salaries, wages and other similar remuneration paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.

  • b) However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that State and the individual is a resident of that State who:

    • (i) is a national of that State; or

    • (ii) did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services.

• 2. The provisions of Articles, 16, 17, 18, and 19 shall apply to salaries, wages and other similar remuneration in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof.

Article 21

Students

Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first-mentioned State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State.

Article 22

Other Income

• 1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that State.

• 2. The provisions of paragraph 1 shall not apply to income, other than income from immovable property as defined in paragraph 2 of Article 6, if the recipient of such income, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 and Article 15, as the case may be, shall apply.

• 3. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, items of income of a resident of a Contracting State not dealt with in the foregoing Articles of this Convention and arising in the other Contracting State may also be taxed in that other State.

Article 23

Offshore Activities

• 1. Subject to Article 24, the provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Convention.

• 2. A person who is a resident of a Contracting State and carries on activities offshore in the other Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State shall, subject to paragraphs 3 and 4 of this Article, be deemed in relation to those activities to be carrying on business in that other State through a permanent establishment situated therein.

• 3. The provisions of paragraph 2 and subparagraph b) of paragraph 6 shall not apply where the activities are carried on for a period not exceeding 30 days in the aggregate in any twelve months period commencing or ending in the fiscal year concerned. However, for the purposes of this paragraph activities carried on by an enterprise closely related to another enterprise shall be regarded as carried on by the enterprise with which it is closely related if the activities in question are substantially the same as those carried on by the last-mentioned enterprise.

• 4. Profits derived by an enterprise of a Contracting State from the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in a Contracting State, or from the operation of tugboats and other vessels auxiliary to such activities, shall be taxable only in the Contracting State of which the enterprise is a resident.

• 5.

  • a) Subject to subparagraph b) of this paragraph, salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in the other Contracting State may, to the extent that the duties are performed offshore in that other State, be taxed in that other State. However, such remuneration shall be taxable only in the first-mentioned State if the employment is carried on offshore for an employer who is not a resident of the other State and provided that the employment is carried on for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any twelve-month period commencing or ending in the fiscal year concerned.

  • b) Salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft engaged in the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in the other Contracting State, or in respect of an employment exercised aboard tugboats or other vessels operated auxiliary to such activities, may be taxed in the State of which the enterprise carrying on such activities is a resident.

• 6. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of:

  • a) exploration or exploitation rights; or

  • b) property situated in the other Contracting State and used in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State; or

  • c) shares deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from such rights or such property or from such rights and such property taken together,

  may be taxed in that other State.

In this paragraph “exploration or exploitation rights” means rights to assets to be produced by the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources in the other Contracting State, including rights to interests in or to the benefit of such assets.

Article 24

Entitlement to Benefits

• 1. Except as otherwise provided in this Article, a resident of a Contracting State shall not be entitled to a benefit that would otherwise be accorded by this Convention (other than a benefit under paragraph 3 of Article 4 or Article 27) unless such resident is a “qualified person”, as defined in paragraph 2, at the time that the benefit would be accorded.

• 2. A resident of a Contracting State shall be a qualified person at a time when a benefit would otherwise be accorded by the Convention if, at that time, the resident is:

  • a) an individual;

  • b) that Contracting State, or a political subdivision or local authority thereof, or an agency or instrumentality of that State, political subdivision or local authority;

  • c) a company or other entity, if the principal class of its shares is regularly traded on one or more recognised stock exchanges;

  • d) a person, other than an individual, that is a non-profit organisation agreed upon by the competent authorities of the Contracting States;

  • e) a person other than an individual if, at that time and on at least half the days of a twelve-month period that includes that time, persons who are residents of that Contracting State and that are entitled to benefits of this Convention under subparagraphs a) to d) own, directly or indirectly, at least 50 per cent of the shares of the person.

• 3.

  • a) A resident of a Contracting State shall be entitled to benefits under this Convention with respect to an item of income derived from the other Contracting State, regardless of whether the resident is a qualified person, if the resident is engaged in the active conduct of a business in the first-mentioned State and the income derived from the other State emanates from, or is incidental to, that business. For purposes of this Article, the term “active conduct of a business” shall not include the following activities or any combination thereof:

    • (i) operating as a holding company;

    • (ii) providing overall supervision or administration of a group of companies;

    • (iii) providing group financing (including cash pooling); or

    • (iv) making or managing investments, unless these activities are carried on by a bank, insurance enterprise or registered securities dealer in the ordinary course of its business as such.

  • b) If a resident of a Contracting State derives an item of income from a business activity conducted by that resident in the other Contracting State, or derives an item of income arising in the other State from a connected person, the conditions described in subparagraph a) shall be considered to be satisfied with respect to such item only if the business activity carried on by the resident in the first-mentioned State to which the item is related is substantial in relation to the same or complementary business activity carried on by the resident or such connected person in the other Contracting State. Whether a business activity is substantial for the purposes of this paragraph shall be determined based on all the facts and circumstances.

  • c) For purposes of applying this paragraph, activities conducted by connected persons with respect to a resident of a Contracting State shall be deemed to be conducted by such resident.

• 4. A resident of a Contracting State that is not a qualified person shall nevertheless be entitled to a benefit that would otherwise be accorded by this Convention with respect to an item of income if, at the time when the benefit otherwise would be accorded and on at least half of the days of any twelve-month period that includes that time, persons that are equivalent beneficiaries own, directly or indirectly, at least 75 per cent of the shares of the resident.

• 5. If a resident of a Contracting State is neither a qualified person pursuant to the provisions of paragraph 2, nor entitled to benefits under paragraph 3 or 4, the competent authority of the Contracting State in which benefits are denied under the previous provisions of this Article may, nevertheless, grant the benefits of this Convention, or benefits with respect to a specific item of income, taking into account the object and purpose of this Convention, but only if such resident demonstrates to the satisfaction of such competent authority that neither its establishment, acquisition or maintenance, nor the conduct of its operation, had as one of its principal purposes the obtaining of benefits under this Convention. The competent authority of the Contracting State to which a request has been made, under this paragraph, by a resident of the other State, shall consult with the competent authority of that other State before either granting or denying the request.

• 6. For the purposes of this and the previous paragraphs of this Article:

  • a) The term “recognised stock exchange” means:

    • (i) any stock exchange established and regulated as such under the laws of either Contracting State; and

    • (ii) any other stock exchange agreed upon by the competent authorities of the Contracting States;

  • b) With respect to entities that are not companies, the term “shares” means interests that are comparable to shares;

  • c) The term “principal class of shares” means the class or classes of shares of a company or entity which represents the majority of the aggregate vote and value of the company or entity;

  • d) Two persons shall be “connected persons” if one owns, directly or indirectly, at least 50 per cent of the beneficial interest in the other (or, in the case of a company, at least 50 per cent of the aggregate vote and value of the company’s shares) or another person owns, directly or indirectly, at least 50 per cent of the beneficial interest (or, in the case of a company, at least 50 per cent of the aggregate vote and value of the company’s shares) in each person. In any case, a person shall be connected to another if, based on all the relevant facts and circumstances, one has control of the other or both are under the control of the same person or persons;

  • e) The term “equivalent beneficiary” means any person who would be entitled to benefits with respect to an item of income accorded by a Contracting State under the domestic law of that Contracting State or this Convention. For the purposes of determining whether a person in an equivalent beneficiary with respect to dividends received by a company, the person shall be deemed to be a company and to hold the same capital of the company paying the dividends as such capital the company claiming the benefit with respect to the dividends holds.

• 7. Where:

  • a) an enterprise of a Contracting State derives income from the other Contracting State and the first-mentioned State treats such income as attributable to a permanent establishment of the enterprise situated in a third jurisdiction, and

  • b) the profits attributable to that permanent establishment are exempt from tax in the first-mentioned State,

  the benefits of the Convention shall not apply to any item of income on which the tax in the third jurisdiction is less than 60 per cent of the tax that would be imposed in the first-mentioned State on that item of income if that permanent establishment were situated in the first-mentioned State. In such a case any income to which the provisions of this paragraph apply shall remain taxable according to the domestic law of the other State, notwithstanding any other provisions of the Convention.

• 8. The competent authorities of the Contracting States may by mutual agreement settle the mode of application of this Article.

• 9. Notwithstanding the other provisions of this Convention, a benefit under this Convention shall not be granted in respect of an item of income if it is reasonable to conclude, having regard to all relevant facts and circumstances, that obtaining that benefit was one of the principal purposes of any arrangement or transaction that resulted directly or indirectly in that benefit, unless it is established that granting that benefit in these circumstances would be in accordance with the object and purpose of the relevant provisions of this Convention.

Article 25

Elimination of Double Taxation

• 1. Where a resident of a Contracting State derives income which may be taxed in the other Contracting State in accordance with the provisions of this Convention (except to the extent that these provisions allow taxation by that other State solely because the income is also income derived by a resident of that State), the first mentioned State shall allow, subject to the provisions of its law regarding the elimination of double taxation (which shall not affect the general principle hereof), as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in that other State. Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in that other State.

• 2. Where in accordance with any provision of the Convention income derived by a resident of a Contracting State is exempt from tax in that State, such State may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the tax on income in that State that part of the income tax which is attributable to the income derived from the other Contracting State.

Article 26

Non-Discrimination

• 1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected.

• 2. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favourably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities. This provision shall not be construed as obliging a Contracting State to grant to residents of the other Contracting State any personal allowances, reliefs and reductions for taxation purposes on account of civil status or family responsibilities which it grants to its own residents.

• 3. Except where the provisions of Article 9, paragraph 7 of Article 11, paragraph 6 of Article 12 or paragraph 7 of Article 13 apply, interest, royalties, fees for technical services and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first-mentioned State.

• 4. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of a third State, are or may be subjected.

• 5. The provisions of this Article shall apply only to the taxes covered by this Convention.

Article 27

Mutual Agreement Procedure

• 1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident. The case must be presented within three years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Convention.

• 2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Convention. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States.

• 3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Convention. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in the Convention.

• 4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs.

Article 28

Exchange of Information

• 1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is foreseeably relevant for carrying out the provisions of this Convention or to the administration or enforcement of the domestic laws concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Articles 1 and 2.

• 2. Any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1, or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions. Notwithstanding the foregoing, information received by a Contracting State may be used for other purposes when such information may be used for such other purposes under the laws of both States and the competent authority of the supplying State authorises such use.

• 3. In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

  • a) to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

  • b) to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;

  • c) to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

• 4. If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information, even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3 but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information.

• 5. In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person.

Article 29

Members of Diplomatic Missions and Consular Posts

• 1. Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements.

• 2. Insofar as, due to fiscal privileges granted to members of diplomatic missions and consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special international agreements, income is not subject to tax in the receiving State, the right to tax shall be reserved to the sending State.

Article 30

Entry into Force

• 1. Each of the Contracting States shall notify in writing through diplomatic channels to the other the completion of the procedures required by its law for the bringing into force of this Convention.

• 2. The Convention shall enter into force on the date of receipt of the later of these notifications and shall thereupon have effect:

  • a) in Norway:

    in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in any such year) next following that in which the Convention enters into force and subsequent years;

  • b) in Brazil:

    • (i) in respect of taxes withheld at source, on income paid, remitted or credited on or after the first day of January next following the date upon which the Convention enters into force;

    • (ii) in respect of other taxes, on income arising in the taxable years beginning on or after the first day of January next following the date upon which the Convention enters into force;

  • c) in respect of Article 28 (Exchange of Information) of this Convention from that date. The provisions of such Article shall also apply in their terms to information predating the coming into force of this Convention.

• 3. The Convention between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Federative Republic of Brazil for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with Respect to Taxes on Income and Capital signed in Brasilia on the 21^st August 1980, the Protocol signed in Brasilia on the 12^th July 1994 and the Protocol signed in Brasilia on the 20^th February 2014 shall be terminated and shall cease to have effect for all taxes covered by that Convention from the dates on which this Convention becomes effective in accordance with paragraph 2 of this Article.

Article 31

Termination

• 1. This Convention shall remain in force indefinitely, but either of the Contracting States may, on or before 30th June in any calendar year beginning after the expiration of a period of five years from the date of its entry into force, give to the other Contracting State, through diplomatic channels, written notice of termination. In such event, the Convention shall cease to have effect:

  • a) in Norway:

    in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in such year) next following that in which the notice is given;

  • b) in Brazil:

    • (i) in respect of taxes withheld at source, on income paid, remitted or credited on or after the first day of January next following the year in which the notice of termination is given;

    • (ii) in respect of other taxes, on income arising in the taxable years beginning on or after the first day of January next following the year in which the notice of termination is given.

• 2. The Contracting States shall remain bound by the confidentiality provisions as outlined in paragraph 2 of Article 28 with respect to any information obtained under this Convention.

In witness whereof the undersigned, duly authorised thereto by their respective Governments, have signed this Convention.

Done in duplicate at Brasilia this 4^th day of November 2022, in the Norwegian, the Portuguese and the English languages, all texts being equally authentic. In case of divergence of interpretation, the English text shall prevail.

Protocol

At the moment of the signature of the Convention between the Kingdom of Norway and the Federative Republic of Brazil for the elimination of double taxation with respect to taxes on income and the prevention of tax evasion and avoidance, the undersigned, being duly authorized thereto by their respective Governments, have agreed upon the following provisions which constitute an integral part of the Convention.

• 1. With reference to paragraph 3 of Article 7:

  It is understood that the provisions of paragraph 3 of Article 7 only regulates the allocation of expenses and does not regulate the right to deduct such expenses under the domestic law of the Contracting States.

• 2. With reference to Articles 9 and 27:

  It is understood that the competent authorities of the Contracting States should endeavour to resolve any disputes resulting from adjustments made under Article 9 through mutual agreement procedures in Article 27.

• 3. With reference to Article 10:

  • a) It is understood that the term “dividends”, as defined in paragraph 4 of Article 10, also includes any other item of income which, under the law of the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident, is treated as a dividend or distribution of a person.

  • b) If any of the Contracting States should at any time after the signature of this Conventions introduce a branch profit tax the competent authorities of the Contracting States should notify each other thereof. Subject to such notification, the following provision shall become applicable as of the date agreed upon by the competent authorities:

    “Where a resident of a Contracting State has a permanent establishment in the other Contracting State, that permanent establishment may be subject to a tax withheld at source in accordance with the law of that other Contracting State. However, the tax so charged shall not exceed 10 per cent of the gross amount of the profits of that permanent establishment determined after the payment of the corporate tax related to such profits.”

• 4. With reference to paragraph 2 of Article 10, paragraph 2 of Article 11, paragraph 2 of Article 12 and paragraph 2 of Article 13:

  If, after the date of signature of this Convention, Brazil agrees, in a Convention with any other State which is a member of the Organization for Economic Cooperation and Development (OECD), excluding any state in Latin America, to rates that are lower (including any exemption) than the ones provided in those Articles, then such rates shall, for the purposes of this Convention, automatically be applicable under the same terms, from the time and for as long as such rates are applicable in that other Convention.

• 5. With reference to Article 11:

  • a) It is understood that interest paid as “interest on the company’s equity” (“juros sobre o capital próprio” in Portuguese) in accordance with the Brazilian law is also considered interest for the purposes of paragraph 3 of Article 11.

  • b) It is understood that the provisions of paragraph 4 of Article 11 shall not be construed as to include within the scope of this Article penalty charges for late payments other than the ones derived from interests.

• 6. With reference to paragraph 3 of Article 12:

  It is understood that the provisions of paragraph 3 of Article 12 shall apply to payments of any kind received as consideration for the rendering of technical assistance.

• 7. With reference to Articles 12 and 26:

  It is understood that it is not in conflict with the provisions of paragraph 3 of Article 26 of the Convention that royalties as defined in paragraph 3 of Article 12, paid by a permanent establishment situated in a Contracting State to a resident of the other Contracting State that carries on business in the first-mentioned State through such a permanent establishment, are not deductible under the domestic law of the Contracting States.

• 8. With reference to subparagraph d) of paragraph 2 of Article 16:

  The term “hiring out of labour” refers to remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State and paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of that other State if:

  • a) the recipient renders services in the course of that employment to a person other than the employer and that person, directly or indirectly, supervises, directs or controls the manner in which those services are performed; and

  • b) those services constitute an integral part of the business activities carried on by that person.

• 9. With reference to Article 24:

  It is understood that the provisions of the Convention shall not prevent a Contracting State from applying its domestic legislation aimed at countering tax evasion and avoidance, including provisions of its tax law regarding “thin capitalization” or to avoid the deferral of payment of the income tax such as the “controlled foreign corporations/CFCs” legislation or any similar legislation.

• 10. With reference to Article 27:

  It is understood that, irrespective of the participation of the Contracting States in the General Agreement on Trade in Services (GATS), or in any other international agreements, the tax issues with regard to the taxes covered by the Convention arising between the Contracting States shall be governed only by the provisions of the Convention.

• 11. With reference to Article 28:

  It is understood that, in the case of Brazil, the taxes referred to in paragraph 1 of Article 28 mean federal taxes only. However, this provision shall in no way be construed as to prevent or restrict Norway from requesting or providing information under the provisions of Article 28.

In witness whereof the undersigned, duly authorised thereto by their respective Governments, have signed this Protocol.

Done in duplicate at Brasilia this 4^th day of November 2022, in the Norwegian, the Portuguese and the English languages, all texts being equally authentic. In case of divergence of interpretation, the English text shall prevail.

Overenskomst mellom Kongeriket Norge og den Føderale Republikken Brasil for å unngå dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og forebygge skatteunndragelse og omgåelse

Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i den Føderale Republikken Brasil og, som ønsker å videreutvikle sine økonomiske relasjoner og styrke sitt samarbeid i skattesaker,

som ønsker å inngå en overenskomst for å unngå dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt,

uten å skape muligheter for ikke-beskatning eller redusert beskatning gjennom skatteunndragelse eller omgåelse (herunder gjennom arrangement for utnyttelse av skatteavtalen (treaty shopping) som innebærer at personer som er bosatt i en stat som ikke er part i denne overenskomsten, indirekte oppnår fordeler etter denne overenskomsten)

har blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

• 1. Denne overenskomsten gjelder for personer som er bosatt i en av eller i begge avtalestatene.

• 2. Ved anvendelsen av denne overenskomsten skal inntekt opptjent av eller gjennom en enhet eller arrangement som behandles helt eller delvis skattemessig transparent etter skattelovgivningen i en av avtalestatene, anses som inntekten til en person bosatt i en avtalestat, men bare i den utstrekning inntekten for skatteformål behandles av denne staten som inntekten til en person bosatt i denne staten. Ikke i noen tilfelle skal bestemmelsene i dette punktet tolkes slik at de på noen måte begrenser en avtalestats rett til å skattlegge personer bosatt i denne stat.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

• 1. De eksisterende skattene som denne overenskomsten skal gjelde for er:

  • a) i Norge:

    • (i) inntektsskatten til staten;

    • (ii) inntektsskatten til fylkeskommunen;

    • (iii) inntektsskatten til kommunen;

    • (iv) skatt til staten vedrørende inntekt i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

    • v) skatten til staten på honorar til utenlandske artister;

    (i det følgende kalt «norsk skatt»);

  • b) i Brasil:

    • (i) den føderale inntektsskatten;

    • (ii) den sosiale avgiften på netto fortjeneste;

    (i det følgende kalt «brasiliansk skatt»).

• 2. Denne overenskomsten skal også gjelde for skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de eksisterende skattene blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomsten. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal underrette hverandre om enhver viktig endring som er foretatt i deres skattelovgivning.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

• 1. Hvis ikke annet framgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

  • a) «Norge» betyr Kongeriket Norge, og omfatter landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet hvor Kongeriket Norge, i overensstemmelse med norsk lovgivning og med folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland

  • b) «Brasil» betyr Den Føderale Republikken Brasil, og når uttrykket brukes i geografisk betydning, menes den Føderale Republikk Brasils territorium, så vel som området med havbunn, dets undergrunn og den overliggende vannsøylen til det tilstøtende sjøterritoriet, hvor Den Føderale Republikken Brasil, i overenstemmelse med folkeretten og dets nasjonale lovgivning, utøver jurisdiksjon og har suverene rettigheter til å undersøke, utnytte, bevare og forvalte levende og døde naturforekomster eller for produksjonen av energi fra fornybare ressurser;

  • c) «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

  • d) «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som for skatteformål behandles som en juridisk person;

  • e) «foretak i en avtalestat» og «foretak i den annen avtalestat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en avtalestat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen avtalestat;

  • f) «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i en avtalestat;

  • g) «kompetent myndighet» betyr:

    • (i) i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

    • (ii) i Brasil, the Minister of Economy, the Special Secretary of the Federal Revenue of Brazil eller de som har fullmakt fra dem;

  • h) «statsborger» i en avtalestat betyr:

    • (i) enhver fysisk person som er statsborger av en avtalestat; og

    • (ii) enhver juridisk person, interessentskap eller sammenslutning som får sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i denne avtalestat;

• 2. Ved anvendelse av artiklene 5 og 23 skal en person anses som nært beslektet med et foretak dersom, basert på alle relevante fakta og omstendigheter, en av dem har kontroll over den andre eller begge er under kontroll av de samme personene eller foretakene. Under enhver omstendighet skal en person eller foretak anses som nært beslektet med et foretak dersom en av dem innehar, direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av de reelle eierinteressene i den andre (eller, i tilfelle av et selskap, mer enn 50 prosent av de samlede stemmene og verdien av selskapets aksjer eller aksjekapital), eller dersom en annen person eller et foretak innehar, direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av de reelle interessene (eller, i tilfelle av et selskap, mer enn 50 prosent av de samlede stemmene og verdien av selskapets aksjer eller aksjekapitalen i selskapet) i personen og foretaket eller i de to foretakene.

• 3. Når en avtalestat på et hvilket som helst tidspunkt anvender bestemmelsene i denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet framgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i denne stat med hensyn til de skatter som overenskomsten gjelder for, og den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne stat gjelder framfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne stat.

Artikkel 4

Bosatt

• 1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en avtalestat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sted for ledelse eller ethvert annet lignende kriterium, og omfatter også denne stat og dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Uttrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat.

• 2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge avtalestater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

  • a) han skal anses for bosatt bare i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

  • b) hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene eller hvis han ikke har fast bolig i noen av statene, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har vanlig opphold;

  • c) hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han er statsborger;

  • d) hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i avtalestatene avgjøre spørsmålet ved minnelig avtale.

• 3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses hjemmehørende i begge avtalestatene, skal de kompetente myndigheter i avtalestatene ved minnelig avtale søke å avgjøre i hvilken avtalestat personen skal anses hjemmehørende for denne overenskomstens formål. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til stedet for effektive ledelse, registreringssted eller på annen måte opprettet og ethvert annet lignende kriterium. I mangel av slik avtale skal en slik person ikke ha krav på noen nedsettelse av eller fritak fra skatt som følger av denne overenskomsten, bortsett fra i den utstrekning og på en slik måte som de kompetente myndigheter i avtalestatene blir enige om.

Artikkel 5

Fast driftssted

• 1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomsten et fast forretningssted som foretakets virksomhet helt eller delvis utøves gjennom.

• 2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:

  • a) et sted hvor foretaket har sin ledelse;

  • b) en filial;

  • c) et kontor;

  • d) en fabrikk;

  • e) et verksted; og

  • f) et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted for utvinning av naturforekomster.

• 3. Uttrykket «fast driftssted» omfatter også:

  • a) stedet for et bygningsarbeid eller et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontrollvirksomhet tilknyttet et slikt sted eller kontrollvirksomhet tilknyttet et slikt sted, men bare hvor stedet, prosjektet eller virksomheten varer i mer enn seks måneder;

  • b) yting av tjenester, herunder konsulenttjenester, av et foretak gjennom ansatte eller annet personell engasjert av foretaket for slikt formål, men bare hvis virksomhet av denne art finner sted i en avtalestat (for det samme eller et tilknyttet prosjekt) i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsåret.

• 4. Utelukkende for det formål å avgjøre om perioden på seks måneder som angitt i punkt 3 a) er overskredet,

  • a) når et foretak i en avtalestat utøver virksomhet i den annen avtalestat på stedet for bygningsarbeid eller et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt eller kontrollvirksomhet tilknyttet et slikt sted, og denne virksomheten utøves i tidsperioder som ikke varer lenger enn seks måneder, og

  • b) tilknyttede aktiviteter drives på det samme stedet for bygningsarbeid eller et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontrollvirksomhet tilknyttet et slikt sted, under forskjellige tidsrom, som hver overstiger 30 dager, av en eller flere virksomheter som er nært beslektet med den førstnevnte virksomheten,

    skal disse ulike tidsperiodene legges til den tidsperioden som det førstnevnte foretaket har utøvet virksomhet på det stedet for bygningsarbeidet eller anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjektet, eller kontrollvirksomhet tilknyttet et slikt sted.

• 5. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:

  • a) bruken av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller levering av varer som tilhører foretaket;

  • b) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller levering;

  • c) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

  • d) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

  • e) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive noen annen aktivitet for foretaket;

  • f) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som er nevnt i underpunktene a) til e),

  forutsatt at virksomheten, eller i tilfelle av underpunkt f, det faste forretningsstedets samlede virksomhet, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

• 6. Punkt 5 gjelder ikke et fast forretningssted som brukes eller opprettholdes av et foretak hvis det samme foretaket eller et nært beslektet foretak utøver forretningsvirksomhet på det samme stedet eller et annet sted i den samme avtalestaten, og

  • a) dette stedet eller det andre stedet utgjør et fast driftssted for foretaket eller det nært beslektede foretaket etter bestemmelsene i denne artikkelen, eller

  • b) den samlede virksomheten fra kombinasjon av virksomhet som utøves av de to foretakene på det samme stedet, eller av det samme foretaket eller nært beslektede foretak på de to stedene, ikke er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet,

  hvis forretningsvirksomheten som utøves av de to foretakene på det samme stedet, eller av det samme foretaket eller de nært beslektede foretakene på de to stedene, utgjør komplementære funksjoner som er en del av en sammenhengende forretningsdrift.

• 7. Uansett bestemmelsene i punkt 1 og 2, men med forbehold for bestemmelsene i punkt 9, hvor en person i en avtalestat handler på vegne av et foretak og, i slik utøvelse, regelmessig inngår kontrakter, eller regelmessig har en ledende funksjon som fører til kontraktsinngåelse som rutinemessig inngås uten at foretaket gjør vesentlige endringer, og disse kontraktene er:

  • a) i foretakets navn, eller

  • b) for overføring av eierskap til, eller for tillatelse til å bruke eiendeler som eie av dette foretaket eller som foretaket har rett til å bruke, eller

  • c) gjelder tjenester fra foretaket,

  skal foretaket anses å ha fast driftssted i denne avtalestaten for all virksomhet som personen utøver for foretaket, med mindre virksomheten til en slik person er begrenset til de aktiviteter som nevnes i punkt 5 og som, hvis utøvet gjennom et fast forretningssted (annet enn et fast forretningssted som punkt 6 ville gjelde for), ikke ville ha gjort dette faste forretningsstedet til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

• 8. Uansett de forestående bestemmelsene i denne artikkelen, skal et forsikringsforetak hjemmehørende i en avtalestat, med unntak for reassuranse, anses å ha fast driftssted i den annen avtalestat hvis det innkrever premier på denne annen stats territorium eller forsikrer risiko som befinner seg der gjennom en representant som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 9 i denne artikkelen gjelder for.

• 9. Punkt 7 gjelder ikke når en person i en avtalestat som utøver virksomhet på vegne av et foretak i den annen avtalestat, utøver forretningsvirksomhet i den førstnevnte staten som uavhengig mellommann og opptrer for foretaket innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet. Når en slik mellommann utelukkende eller tilnærmet utlukkende handler på vegne av ett eller flere foretak som denne personen er nært beslektet med, skal personen ikke anses som en uavhengig mellommann etter dette punktet med hensyn til noen slike foretak.

• 10. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en avtalestat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskapene anses som et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

• 1. Inntekt som en person bosatt i en avtalestat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den avtalestat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket skal under enhver omstendighet omfatte tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som er anvendt i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelsen av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy skal ikke anses som fast eiendom.

• 3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

• 4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak og til inntekt fra fast eiendom brukt i utøvelsen av selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

• 1. Fortjenesten til et foretak i en avtalestat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen avtalestat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet kan foretakets fortjeneste som skal tilskrives til det faste driftsstedet i overensstemmelse med punkt 2, skattlegges i denne annen stat, men bare så mye av fortjenesten som kan tilskrives det faste driftsstedet.

• 2. Når et foretak i en avtalestat utøver forretningsvirksomhet i den annen avtalestat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold for bestemmelsene i punkt 3, i hver avtalestat tilskrives det faste driftsstedet den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig av det foretak hvis faste driftssted det er.

• 3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftsstedet, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den avtalestat hvor det faste driftsstedet ligger eller andre steder.

• 4. Ved anvendelsen av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftsstedet fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyllestgjørende grunn for noe annet.

• 5. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som særskilt er omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artiklene ikke berøres av reglene i denne artikkel.

Artikkel 8

Skips- og luftfart

• 1. Fortjenesten til et foretak i en avtalestat fra driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.

• 2. Bestemmelsene i punkt 1 gjelder også for fortjeneste ervervet ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

Hvor

• 1. et foretak i en avtalestat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen avtalestat, eller

• 2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en avtalestat og et foretak i den annen avtalestat,

og det i slike tilfeller mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

Artikkel 10

Utbytte

• 1. Utbytte som utbetales fra et selskap bosatt i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Slikt utbytte kan imidlertid også skattlegges i den avtalestat hvor det selskap som utdeler utbyttet er bosatt og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver av utbyttet er bosatt i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige:

  • a) 10 prosent av utbyttets bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap (som ikke er et interessentskap) som direkte innehar minst 25 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler utbytte i minst 365 dager forut for den dagen utbyttet deles ut (ved beregningen av perioden skal det ikke tas hensyn til endringer i eierskap som er en direkte følge av omorganisereringer av selskapet, så som en fusjon eller fisjon av selskapet som innehar aksjene eller som deler ut utbyttet);

  • b) 15 prosent av utbyttets bruttobeløp i alle andre tilfeller.

  Bestemmelsen i dette punktet berører ikke skattleggingen av selskaper for så vidt angår den fortjenesten som utbyttet utdeles av.

• 3. Der den virkelige rettighetshaver til utbyttet er regjeringen i en avtalestat, skal slikt utbytte bare kunne skattlegges i denne staten. Ved anvendelse av dette punktet skal uttrykket «regjeringen i en avtalestat» omfatte:

  • a) for Norge:

    • (i) Norges Bank;

    • (ii) Statens Pensjonsfond Utland; og

    • (iii) et offentligrettslig organ eller annen enhet som er helt eller i det vesentlige eiet av den norske regjeringen og som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid enes om;

  • b) for Brasil:

    • (i) sentralbanken i Brasil; og

    • (ii) et offentligrettslig organ eller annen enhet som er helt eller i det vesentlige eiet av den brasilianske regjering og som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid enes om.

• 4. Uttrykket «utbytte» i denne artikkelen betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter, som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den avtalestat hvor det utdelende selskap er bosatt, er undergitt samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

• 5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til utbyttet er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor det utdelende selskap er bosatt, eller utøver selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i den annen avtalestat, og de rettigheter hvorav utbyttet utdeles reelt er knyttet til det faste driftsstedet eller faste stedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 15.

• 6. Når et selskap bosatt i en avtalestat erverver fortjeneste eller inntekt fra den annen avtalestat, kan denne annen stat ikke skattlegge utbytte utdelt av selskapet, med mindre utbyttet er betalt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettighetene som utbyttet utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om det utdelte utbyttet eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

Artikkel 11

Renter

• 1. Renter som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den avtalestat hvor renten skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men dersom den virkelige rettighetshaver av rentene er hjemmehørende i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige:

  • a) 10 prosent av brutto renteinntekter hvis den virkelige rettighetshaver er en bank og lånet er innvilget for minst fem år for å finansiere kjøp av utstyr eller investeringsprosjekter;

  • b) 15 prosent av brutto renteinntekter i alle andre tilfeller.

• 3. Der den virkelige rettighetshaver til rentene er regjeringen i en avtalestat, skal slike renter bare kunne skattlegges i denne staten. Ved anvendelse av dette punktet skal uttrykket «regjeringen i en avtalestat» omfatte:

  • a) for Norge:

    • (i) Norges Bank;

    • (ii) Statens Pensjonsfond Utland;

    • (iii) Eksportfinansiering Norge (Eksfin); og

    • (iv) et offentligrettslig organ eller annen enhet som er helt eller i det vesentlige eiet av den norske regjeringen og som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid enes om;

  • b) for Brasil:

    • (i) sentralbanken i Brasil;

    • (ii) the Brazilian Development Bank (BDNES); og

    • (iii) et offentligrettslig organ eller annen enhet som er helt eller i det vesentlige eiet av den brasilianske regjering og som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid enes om.

• 4. Uttrykket «renter» i denne artikkelen betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke, eller medfører rett til å delta i skyldnerens overskudd. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og tilleggsbeløp som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev.

• 5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 gjelder ikke når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor rentene skriver seg fra, eller utøver selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i den annen avtalestat, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftsstedet eller faste stedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 15.

• 6. Renter skal anses å skrive seg fra en avtalestat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten personen er bosatt i en avtalestat eller ikke, i en avtalestat har et fast driftssted eller et fast sted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og rentene belastes det faste driftsstedet eller faste stedet, skal slike renter anses for å skrive seg fra den stat hvor det faste driftsstedet eller faste stedet ligger.

• 7. Når rentebeløpet på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver, eller mellom begge disse og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaveren hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare gjelde for det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene, hvorunder det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

Royalty

• 1. Royalty som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den avtalestat som royaltyen skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men dersom den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige

  • a) 15 prosent av royaltyens bruttobeløp som skriver seg fra bruken eller retten til å bruke varemerker:

  • b) 10 prosent i alle andre tilfeller.

• 3. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer eller filmer eller bånd for radio eller fjernsynsutsendelse, ethvert patent, varemerke, mønster eller modell, tegning, hemmelig formel eller fremstillingsmåte, eller for bruken av eller retten til å bruke industriell, kommersiell eller vitenskapelig utstyr eller opplysninger om industrielt, kommersielt eller vitenskapelig erfaring.

• 4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor royaltyen skriver seg fra, eller utøver selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i den annen avtalestat, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftsstedet eller faste stedet. I så fall får gjelder bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 15.

• 5. Royalty skal anses å skrive seg fra en avtalestat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler royaltyen, enten personen er bosatt i en avtalestat eller ikke, i en avtalestat har et fast driftssted eller et fast sted som forpliktelsen til å erlegge royaltyen er knyttet til, og slik royalty blir belastet det faste driftsstedet eller faste stedet, skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller faste stedet ligger.

• 6. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjeperson, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene hvorunder det tas hensyn til denne overenskomstens øvrige bestemmelser.

Artikkel 13

Vederlag for tekniske tjenester

• 1. Vederlag for tekniske tjenester som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Uansett bestemmelsene i artikkel 15 og med forbehold for bestemmelsene i artiklene 8, 17 og 18, kan imidlertid vederlag for tekniske tjenester som skriver seg fra en avtalestat også skattlegges i avtalestaten det skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men dersom den virkelige rettighetshaver til vederlaget er bosatt i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av vederlagets bruttobeløp.

• 3. Uttrykket «vederlag for tekniske tjenester» betyr i denne artikkelen enhver betaling som mottas for enhver tjeneste av administrativ, teknisk eller konsulentmessig art, med mindre betalingen foretas:

  • a) til en ansatt av personen som foretar betalingen;

  • b) for undervisning i en utdanningsinstitusjon eller for undervisning av en utdanningsinstitusjon;

  • c) av en fysisk person for tjenester til personlig bruk av for fysisk person.

• 4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til vederlaget for tekniske tjenester er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor vederlaget skriver seg fra, eller utøver selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i den annen avtalestat, og vederlaget for tekniske tjenester reelt er knyttet til det faste driftsstedet eller faste stedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7 eller 15.

• 5. Med forbehold for punkt 6, skal vederlag for tekniske tjenester i denne artikkelen anses å skrive seg fra en avtalestat hvis betaleren er en person bosatt i denne staten eller når personen som betaler vederlaget, uansett om personen er bosatt i avtalestaten eller ikke, i en avtalestat har et fast driftssted eller et fast sted som forpliktelsen til å erlegge vederlaget er knyttet til, og slikt vederlag blir belastet det faste driftsstedet eller faste stedet.

• 6. I denne artikkelen skal vederlag for tekniske tjenester ikke anses å skrive seg fra en avtalestat når betaleren er bosatt i denne staten og utøver forretningsvirksomhet i den annen avtalestat eller i en tredjestat gjennom et fast driftssted i denne annen stat eller i tredjestaten, eller utøver selvstendige personlige tjenester gjennom et fast sted i den annen avtalestat eller tredjestaten, og slikt vederlag blir belastet det faste driftsstedet eller faste stedet.

• 7. Når vederlaget for tekniske tjenester på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjeperson, og sett i relasjon til tjenestene som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene hvorunder det tas hensyn til denne overenskomstens øvrige bestemmelser.

Artikkel 14

Formuesgevinster

• 1. Gevinst som en person bosatt i en avtalestat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en avtalestat har i den annen avtalestat eller av løsøre knyttet til et fast sted som står til rådighet for en person bosatt i en avtalestat i den annen avtalestat for å utøve selvstendige personlige tjenester, herunder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av slikt fast sted, kan skattlegges i denne annen stat.

• 3. Gevinst oppebåret av et foretak i en avtalestat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart, eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

• 4. Gevinst som en person bosatt i en avtalestat erverver ved avhendelsen av aksjer i et selskap hvis eiendeler direkte eller indirekte hovedsakelig består av fast eiendom som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 5. Gevinst som skriver seg fra en avtalestat ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i punktene over, kan skattlegges i denne stat.

Artikkel 15

Selvstendige personlige tjenester (fritt yrke)

• 1. Inntekt som en person bosatt i en avtalestat oppebærer ved utøvelse av fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat, unntatt i følgende tilfeller hvor slik inntekt også kan skattlegges i den annen avtalestat;

  • a) hvis han i den annen avtalestat har et fast sted som regelmessig står til hans rådighet for utøvelse av hans virksomhet. I så tilfelle, kan bare så mye av inntekten som kan tilskrives det faste stedet skattlegges i denne annen stat; eller

  • b) hvis han oppholder seg i den annen avtalestat i et eller flere tidsrom som utgjør eller til sammen overstiger 183 dager i noen tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår. I så tilfelle kan bare så mye av inntekten som skriver seg fra virksomhet utført i den annen avtalestat skattlegges i denne annen stat.

• 2. Uttrykket «fritt yrke» omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege eller revisor.

Artikkel 16

Lønnsinntekt

• 1. Med forbehold for bestemmelsene i artiklene 17, 19 og 20, skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen avtalestat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette, skattlegges i denne annen stat.

• 2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført i den annen avtalestat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

  • a) mottakeren oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmåneders periode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår, og

  • b) godtgjørelsen er betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat, og

  • c) godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat, og

  • d) arbeidsforholdet ikke er et tilfelle av utleie av arbeidskraft.

• 3. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, skal godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart, bare kunne skattlegges i denne stat.

Artikkel 17

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og lignende vederlag som erverves av en person bosatt i en avtalestat, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 18

Underholdningsartister og idrettsutøvere

• 1. Uansett bestemmelsene i artiklene 15 og 16, kan inntekt som en person bosatt i en avtalestat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen avtalestat som underholdningsartist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

• 2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en underholdningsartist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 15 og 16, skattlegges i den avtalestat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

• 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som underholdningsartister eller idrettsutøvere utøver i en avtalestat hvis besøket i denne staten helt eller i det vesentlige er støttet av offentlige midler fra den ene eller begge avtalestater eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I så fall skal inntekten bare kunne skattlegges i avtalestaten hvor artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 19

Pensjoner, livrenter og trygdeytelser

• 1. Pensjoner og andre lignende utbetalinger, livrenter og trygdeytelser, som skriver seg fra en avtalestat og betales til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i begge avtalestater.

• 2. Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp som utbetales periodisk til fastsatte tider i løpet av en persons livstid eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom, og som erlegges i henhold til en forpliktelse til å foreta disse utbetalingene som motytelse for dertil svarende fullt vederlag i penger eller pengers verdi.

• 3. Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en avtalestat skal bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

Artikkel 20

Offentlig tjeneste

• 1.

  • a) Lønn og annen lignende godtgjørelse som betales av en avtalestat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

  • b) Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen avtalestat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:

    • i) er statsborger av denne stat; eller

    • ii) ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre tjenestene.

• 2. Bestemmelsene i artiklene 16, 17, 18 og 19 skal få anvendelse på lønn og annen lignende godtgjørelse for tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en avtalestat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 21

Studenter

En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en avtalestat var, bosatt i den annen avtalestat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som studenten eller forretningslærlingen mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 22

Annen inntekt

• 1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en avtalestat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomsten, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat.

• 2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat, eller i den annen stat utøver selvstendige personlige tjenester gjennom et fast sted, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra reelt er knyttet til det faste driftsstedet eller faste stedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 15.

• 3. Uansett punktene 1 og 2 i denne artikkel kan inntekter som oppebæres av en person bosatt i en avtalestat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, og som skriver seg fra den annen avtalestat, også skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 23

Virksomhet utenfor kysten

• 1. Med forbehold for artikkel 24 skal bestemmelsene i denne artikkelen gjelde uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.

• 2. En person som er bosatt i en avtalestat og driver virksomhet utenfor kysten av den annen avtalestat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold for punktene 3 og 4 i denne artikkel, anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted der med hensyn til denne virksomhet.

• 3. Bestemmelsene i punkt 2 og punkt 6 b) i denne artikkel får ikke anvendelse dersom virksomheten er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av noen tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid virksomhet utøvet av et foretak som er nært beslektet med et annet foretak anses for å være utøvet av det foretak det er beslektet med hvis den angjeldende virksomheten i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver.

• 4. Fortjeneste ervervet av et foretak i en avtalestat ved transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor det foregår virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i en avtalestat, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøyer tilknyttet slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den stat der foretaket er hjemmehørende.

• 5.

  • a) Med forbehold for underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen avtalestat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utøvet utenfor kysten, for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat, og forutsatt at arbeidet er utført der i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av noen tolvmåneders periode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår.

  • b) Lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster utøves i den annen avtalestat, eller i anledning lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøyer tilknyttet slik virksomhet, kan skattlegges i den avtalestat hvor foretaket som utfører slik virksomhet, er hjemmehørende.

• 6. Gevinst som en person bosatt i en avtalestat erverver ved avhendelse av:

  • a) undersøkelses- eller utvinningsrettigheter; eller

  • b) eiendeler som befinner seg i den annen avtalestat og som benyttes i forbindelse med virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat; eller

  • c) aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slike eiendeler, eller fra slike rettigheter og slike eiendeler sett under ett,

  kan skattlegges i denne annen stat.

I dette punkt betyr uttrykket «undersøkelses eller utvinningsrettigheter» rettigheter til verdier som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen avtalestat, herunder rettigheter til andeler i eller til nyttiggjøring av slike verdier.

Artikkel 24

Begrensning av fordeler

• 1. Med unntak av det som ellers er bestemt i denne artikkelen, skal en person bosatt i en avtalestat ikke innrømmes fordeler som ellers ville ha vært innrømmet etter denne overenskomsten (andre enn en fordel etter artikkel 4 punkt 3, artikkel 9 eller artikkel 27) med mindre en slik person er en «kvalifisert person» som definert i punkt 2, på det tidspunktet da en fordel ville ha blitt innrømmet en fysisk person.

• 2. En person bosatt i en avtalestat skal være en kvalifisert person på det tidspunktet da en fordel ellers ville blitt innrømmet etter denne overenskomsten, hvis den bosatte personen på det tidspunktet er:

  • a) en fysisk person;

  • b) denne avtalestat, eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, eller en av denne statens eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheters institusjon eller innretning;

  • c) et selskap eller annen enhet, dersom dets majoritetsaksjeklasse regelmessig omsettes på én eller flere anerkjente børser;

  • d) en person, unntatt en fysisk person som er en veldedig organisasjon som er avtalt av de kompetente myndigheter i avtalestatene;

  • e) en person, unntatt en fysisk person, dersom personer som er bosatt i denne avtalestaten og som er berettiget til fordeler under underpunkt a) til d), på minst halvparten av dagene i en tolvmånedersperiode som omfatter tidspunktet hvor fordelen ellers ville vært tilstått, eier, direkte eller indirekte, minst 50 prosent av aksjene i denne personen.

• 3.

  • a) En person bosatt i en avtalestat skal ha rett til fordeler etter denne overenskomsten med hensyn til en inntekt som skriver seg fra den andre avtalestat, uavhengig av om den bosatte personen er en kvalifisert person, dersom den bosatte personen deltar i aktiv forretningsvirksomhet i den førstnevnte avtalestaten, og inntekten som skriver seg fra den andre avtalestaten oppstår ved eller har tilknytning til, den virksomheten. Ved anvendelsen av denne artikkel, skal uttrykket «aktiv forretningsvirksomhet» ikke omfatte følgende aktiviteter eller noen kombinasjon av disse:

    • (i) virksomhet som holdingsselskap;

    • (ii) forestå generell kontroll eller ledelse av en gruppe av selskaper;

    • (iii) forestå gruppefinansiering (herunder sentralisert kontantforvaltning (cash pooling)); eller

    • (iv) foreta eller bestyre investeringer, med mindre disse aktivitetene er utført av en bank, forsikringsselskap eller registrert fondsforvalter i dennes sedvanlige virksomhetsutøvelse som sådan.

  • b) Dersom en person bosatt i en avtalestat erverver en inntekt fra forretningsvirksomhet som denne personen driver i den andre avtalestaten, eller erverver inntekt i den andre avtalestaten fra en tilknyttet person, skal vilkårene beskrevet i underpunkt a) bare anses oppfylt med hensyn til slik inntekt dersom forretningsvirksomheten som utøves av denne personen i den førstnevnte avtalestaten som inntekten er knyttet til, er betydelig sammenlignet med den samme aktiviteten eller en supplerende forretningsvirksomhet utøvet av denne personen eller slik tilknyttet person i den andre avtalestaten. Avgjørelsen av hvorvidt en forretningsvirksomhet er betydelig etter dette underpunkt, skal baseres på alle fakta og omstendigheter.

  • c) Ved anvendelsen av dette punkt skal aktivitet utført av personer tilknyttet en person bosatt i en avtalestat anses utført av denne personen.

• 4. En person bosatt i en avtalestat som ikke er en kvalifisert person, skal likevel ha rett til en fordel som ellers ville vært innrømmet etter denne overenskomsten med hensyn til en inntekt, dersom personer som er tilsvarende begunstiget, på minst halvparten av dagene i en tolvmåneders periode som omfatter tidspunktet for når fordelen ellers ville blitt innrømmet, eier, direkte eller indirekte, minst 75 prosent av interessene i personen.

• 5. Dersom en person bosatt i en avtalestat verken er en kvalifisert person etter bestemmelsene i punkt 2, eller har rett til fordeler etter punktene 3 eller 4, kan den kompetente myndighet i den andre avtalestaten likevel, ut fra hensikten og formålet med overenskomsten, likevel innrømme fordeler etter overenskomsten, eller fordeler med hensyn til en bestemt inntekt, men bare dersom en slik person på en tilfredsstillende måte viser for den kompetente myndighet at verken dens etablering, ervervelse eller vedlikehold, eller utøvelsen av virksomheten, har som et av sine hovedformål å oppnå fordelene etter denne overenskomsten. De kompetente myndigheter i den avtalestaten hvor anmodningen er fremsatt etter dette punkt av en person bosatt i den andre staten, skal konsultere med de kompetente myndigheter i den andre staten før en anmodningen enten innvilges eller avslås,

• 6. Ved anvendelsen av denne og de foregående punkter i denne artikkel:

  • a) uttrykket «anerkjent børs» betyr:

    • (i) enhver børs etablert og regulert som sådan etter lovgivningen i en av avtalestatene;

    • (ii) og enhver annen børs som de kompetente myndigheter i avtalestatene blir enige om;

  • b) med hensyn til enheter som ikke er selskaper, betyr uttrykket «aksjer» interesser som er sammenlignbare med aksjer;

  • c) «majoritetsaksjeklasse» betyr en aksjeklasse eller -klasser i et selskap eller enhet som representerer majoriteten av de samlede stemmene i og verdien av selskapet eller enheten;

  • d) to personer anses å være «tilknyttede personer» dersom en eier, direkte eller indirekte, minst 50 prosent av eierinteressene i den andre (eller i tilfellet av et selskap, minst 50 prosent av de samlede stemmene og verdiene av selskapets aksjer) eller en annen person eier, direkte eller indirekte, minst 50 prosent av de eierinteressene (eller i tilfellet av et selskap, minst 50 prosent av de samlede stemmene og verdiene av selskapets aksjer) i hver av disse personene. En person skal uansett anses tilknyttet en annen dersom, basert på alle relevante fakta og omstendigheter, én har kontroll over den andre eller begge kontrolleres av den samme personen eller personene;

  • e) uttrykket «tilsvarende begunstiget» bety en person som i en avtalestat med hensyn til en inntekt ville hatt rett til fordelene etter internlovgivningen i den avtalestaten eller denne overenskomsten. For å avgjøre om en person er en tilsvarende begunstiget med hensyn til utbyttemottatt av et selskap, skal personen anses å være et selskap og å inneha den samme kapitalandel i det selskapet som utbetaler utbyttet som innehas av det selskapet som gjør krav på fordelen.

• 7. Når:

  • a) et foretak i en avtalestat erverver inntekt fra den andre avtalestat og den førstnevnte avtalestaten behandler slik inntekt som inntekt som kan tilordnes til et fast driftssted foretaket har i en tredje stat, og

  • b) fortjeneste som kan henføres til det faste driftsstedet er unntatt fra skatt i den førstnevnte avtalestaten,

  skal fordelene i overenskomsten ikke gjelde for noen del av en inntekt, dersom skatten i den tredje staten er mindre enn 60 prosent av skatten som ville vært ilagt inntekten i den førstnevnte avtalestaten dersom det faste driftsstedet lå i den førstnevnte avtalestaten. I et slikt tilfelle skal enhver inntekt, når bestemmelsene i dette punkt kommer til anvendelse, forbli skattepliktig etter den interne lovgivningen i den andre avtalestaten, uavhengig av enhver annen bestemmelse i overenskomsten.

• 8. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal ved minnelig avtale fastsette framgangsmåten for gjennomføringen av denne artikkelen.

• 9. Uansett de andre bestemmelsene i denne overenskomsten, skal en fordel etter denne overenskomsten ikke innrømmes med hensyn til en inntekt hvis, med hensyn til alle relevante fakta og omstendigheter, det er rimelig å anta at å oppnå fordelen var et av hovedformålene med ethvert arrangement eller transaksjon som direkte eller indirekte resulterte i denne fordelen. Dette gjelder likevel ikke dersom det fastslås at å innrømme fordelen under disse omstendighetene er i overenstemmelse med overenskomstens innhold og formål.

Artikkel 25

Unngåelse av dobbeltbeskatning

• 1. Når en person bosatt i en avtalestat erverver inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i den annen avtalestat (unntatt når disse bestemmelsene tillater skattlegging i den annen stat utelukkende fordi inntekten også er inntekt ervervet av en person bosatt i denne stat), skal den førstnevnte staten innrømme, med forbehold for bestemmelsene i denne stats lovgivning om unngåelse av dobbeltbeskatning (som ikke skal påvirke de alminnelige prinsipper i denne artikkel) fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt, med et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i den annen stat. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i den annen stat.

• 2. Når, i henhold til noen bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som erverves av en person bosatt i en avtalestat er unntatt fra beskatning i denne stat, kan denne stat likevel medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned inntektsskatten i denne stat med den del av den inntektsskatten som kan tilskrives den inntekt som erverves fra den annen stat.

Artikkel 26

Ikke diskriminering

• 1. Statsborgere av en avtalestat skal ikke i den annen avtalestat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosted.

• 2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en avtalestat har i den annen avtalestat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en avtalestat til å innrømme personer bosatt i den annen avtalestat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

• 3. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9, punkt 7 i artikkel 11, punkt 6 i artikkel 12 eller punkt 7 i artikkel 13 kommer til anvendelse, skal renter, royalty, vederlag for tekniske tjenester og andre utbetalinger fra et foretak i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de var blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat.

• 4. Foretak i en avtalestat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte, av en eller flere personer som er bosatt i den annen avtalestat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelse som andre lignende foretak i den førstnevnte stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte, av en eller flere personer som er bosatt i en tredjestat, er eller måtte bli undergitt.

• 5. Bestemmelsene i denne artikkel skal bare få anvendelse på skatter som er omfattet av denne overenskomsten.

Artikkel 27

Framgangsmåte ved inngåelse av minnelige avtaler

• 1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge avtalestater for ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den avtalestat hvor han er bosatt. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

• 2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved minnelig avtale med den kompetente myndighet i den annen avtalestat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i avtalestatenes interne lovgivning.

• 3. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal ved minnelig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av overenskomsten måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i overenskomsten.

• 4. De kompetente myndigheter i avtalestatene kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre, herunder gjennom en felles kommisjon bestående av dem selv eller deres representanter, med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de forestående punkter.

Artikkel 28

Utveksling av opplysninger

• 1. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller håndhevingen av de interne lovbestemmelser som gjelder skatter av enhver art som utskrives på vegne av avtalestatene eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.

• 2. Opplysninger som er mottatt av en avtalestat i henhold til punkt 1 skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare gjøres tilgjengelige for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning, avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1, eller føre tilsyn med noe som er nevnt ovenfor. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan informasjon mottatt av en avtalestat brukes til andre formål når slik informasjon kan brukes til slike andre formål med hjemmel i begge staters lovgivning og den kompetente myndighet i bistandsstaten tillater slik bruk.

• 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en avtalestat en forpliktelse til:

  • a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen avtalestats lovgivning og administrative praksis;

  • b) å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen avtalestats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

  • c) å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

• 4. Hvis en avtalestat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen avtalestat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Begrensningene i punkt 3 i denne artikkelen gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en avtalestat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke for sin del har interesse av slike opplysninger.

• 5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en avtalestat å avslå å fremskaffe opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.

Artikkel 29

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

• 1. Intet i denne overenskomsten skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

• 2. I den utstrekning inntekt ikke er undergitt beskatning i mottakerstaten på grunn av skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige internasjonale avtaler, skal beskatningsretten være forbeholdt senderstaten.

Artikkel 30

Ikrafttredelse

• 1. Hver av avtalestatene skal skriftlig underrette den annen avtalestat gjennom diplomatiske kanaler om gjennomføringen av de tiltak som er nødvendige etter deres interne lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft.

• 2. Overenskomsten skal tre i kraft på datoen den siste av disse underrettelsene mottas og skal deretter ha virkning:

  • a) i Norge:

    med hensyn til skatt på inntekt som svares i noe kalenderår (herunder regnskapsperioder som begynner i ethvert slikt år) som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft og etterfølgende år.

  • b) i Brasil:

    • (i) med hensyn til kildeskatter, for beløp betalt, overført eller kreditert på eller etter første dag i januar i kalenderåret etter den datoen overenskomsten trer i kraft;

    • (ii) med hensyn til andre skatter på inntekt som skriver seg fra skatteår som begynner på eller etter første dag i januar den datoen overenskomsten trer i kraft;

  • c) Med hensyn til artikkel 28 (Utveksling av opplysninger) i overenskomsten, fra den datoen. Bestemmelsene i artikkel 28 skal også gjelde etter sitt innhold for opplysninger som skriver seg fra før denne overenskomsten trådte i kraft.

• 3. Overenskomsten mellom Kongeriket Norge og den Føderale Republikk Brasil til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Brasilia 21. august 1980 og protokollen undertegnet i Brasilia 12. juli 1994 og protokollen undertegnet 20. februar 2014, skal opphøre og ikke lenger ha virkning for alle skatter omfattet av den overenskomsten fra den dato denne overenskomsten får virkning, hva angår de skatter denne overenskomsten gjelder for i samsvar med punkt 2 i denne artikkel.

Artikkel 31

Opphør

• 1. Denne overenskomsten skal forbli i kraft på ubestemt tid, men hver av avtalestatene kan, på eller før 30. juni i ethvert kalenderår som begynner etter utløpet av en periode på fem år fra den datoen den trådte i kraft, bringe overenskomsten til opphør ved å gi den andre staten skriftlig varsel gjennom diplomatiske kanaler. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

  • a) i Norge,

    for så vidt gjelder inntektsskatter som gjelder kalenderår (herunder regnskapsperioder som begynner i ethvert slikt år) i året påfølgende det hvor varslet om opphør ble gitt;

  • b) i Brasil:

    • (i) med hensyn til kildeskatter, for beløp betalt, overført eller kreditert på eller etter første dag i januar i kalenderåret etter den datoen hvor varselet om opphør ble gitt;

    • (ii) med hensyn til andre skatter på inntekt som skriver seg fra skatteår som begynner på eller etter første dag i januar den datoen hvor varselet om opphør ble gitt;

• 2. Avtalestatene skal forbli bundet av bestemmelsene om konfidensialitet som nevnt i artikkel 28 punkt 2 for så vidt gjelder enhver informasjon skaffet til veie i medhold av denne overenskomsten.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av deres respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Brasilia, den 4. november 2022 på det norske, portugisiske og engelske språk slik at alle tre tekster har samme gyldighet. I tilfelle fortolkningstvil skal den engelske teksten være avgjørende.

Protokoll

Ved undertegningen av overenskomsten for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt i dag, inngått mellom Kongeriket Norge og den Føderale Republikken Brasil har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av deres respektive regjeringer, blitt enige om de følgende bestemmelsene skal utgjøre en integrert del av overenskomsten.

• 1. Med hensyn til artikkel 7 punkt 3:

  Det er det enighet om at bestemmelsene i artikkel 7 punkt 3 bare regulerer allokering av kostnader og regulerer ikke retten til fradrag for slike kostnader etter intern rett i avtalestatene.

• 2. Med hensyn til artiklene 9 og 27:

  Det er enighet om at de kompetente myndigheter i avtalestatene skal anvende prosedyren for minnelige avtaler etter artikkel 27 for å søke å løse enhver konflikt som oppstår på grunn av justeringer foretatt i medhold av artikkel 9.

• 3. Med hensyn til artikkel 10:

  • a) Det er enighet om at begrepet «utbytte» som definert i artikkel 10 punkt 4 også omfatter inntekt som behandles som utbytte eller utdeling fra en person etter intern rett i den avtalestat hvor selskapet som utdeler utbyttet er bosatt.

  • b) Dersom en avtalestat, på et tidspunkt etter at denne overenskomst er undertegnet, innfører en branch profit tax, skal de kompetente myndigheter i avtalestatene underrette hverandre om dette. Ved en slik underretning skal følgende bestemmelse få anvendelse fra den datoen de kompetente myndigheter blir enige om:

    «Når en person bosatt i en avtalestat har et fast driftssted i den annen avtalestat, kan dette faste driftsstedet ilegges en kildeskatt i medhold av lovgivningen i den annen stat. Den skatt som ilegges skal imidlertid ikke overstige 10 prosent av det faste driftsstedets brutto fortjeneste beregnet etter betalingen av selskapsskatt vedrørende slik fortjeneste.»

• 4. Med hensyn til artikkel 10 punkt 2, artikkel 11 punkt 2, artikkel 12 punkt 2 og artikkel 13 punkt 2:

  Hvis Brasil, på et tidspunkt etter at denne overenskomst er undertegnet, i en overenskomst med et land som er medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), unntatt enhver stat i Latin-Amerika, avtaler skattesatser som er lavere (herunder ethvert fritak) enn de som fremkommer i disse artiklene, da skal slike satser automatisk få virkning for denne overenskomsten på de samme betingelser, fra den tid og så lenge slike satser gjelder i den andre overenskomsten.

• 5. Med hensyn til artikkel 11:

  • a) Det er enighet om at renter betalt som «renter på selskapets kapital» («juros sobre o capital próprio» på portugisisk) i medhold av brasiliansk lovgivning også skal anses om renter etter artikkel 11 punkt 3.

  • b) Det er enighet om at artikkel 11 punkt 4 ikke skal forstås slik at straffetillegg for sen betaling omfattes av denne artikkelen, andre enn dem som skriver seg fra renter.

• 6. Med hensyn til artikkel 12 punkt 3:

  Det er enighet om at bestemmelsene i artikkel 12 punkt 3 skal få anvendelse på betalinger av enhver art som mottas i anledning av teknisk assistanse.

• 7. Med hensyn til artiklene 12 og 26:

  Det er enighet om at når royalty som definert i artikkel 12 punkt 3 betales av et fast driftssted i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat som utøver virksomhet i den førstnevnte avtalestat gjennom slikt fast driftssted, ikke er fradragsberettiget etter intern rett i avtalestatene, er dette ikke i strid med artikkel 26 punkt 3.

• 8. Med hensyn til punkt 2 d) i artikkel 16:

  Begrepet «utleie av arbeidskraft» refererer seg til godtgjørelse mottatt av en person bosatt i en avtalestat, for lønnsarbeid utført i den annen avtalestat, og som er betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat, dersom:

  • a) mottakeren i løpet av ansettelsesforholdet yter tjenester til en annen person enn arbeidsgiveren, og denne person direkte eller indirekte har oppsyn med, styrer eller kontrollerer måten tjenestene utføres på; og

  • b) disse tjenestene utgjør en integrert del av den forretningsvirksomhet som denne personen driver.

• 9. Med hensyn til artikkel 24:

  Det er enighet om at bestemmelsene i overenskomsten ikke hindrer en avtalestat i å anvende sin interne lovgivning rettet mot skatteomgåelser og unndragelser, herunder bestemmelser i lovgivningen om «tynn kapitalisering» eller for å unngå utsettelser av skattebetaling slik som «kontrollerte utenlandske foretak/CFC» eller annen lignende lovgivning.

• 10. Med hensyn til artikkel 27:

  Det er enighet om at de skattemessige forhold som oppstår mellom avtalestatene med hensyn til de skatter som omfattes av overenskomsten, skal bare reguleres av bestemmelsene i overenskomsten, uavhengig av avtalestatenes deltakelse i «General Agreement on Trade and Services (GATS) eller i noen andre internasjonale avtaler.

• 11. Med hensyn til artikkel 28:

  Det er enighet om at når det gjelder Brasil, skal de skattene som omtales i artikkel 28 punkt 1 bare omfatte føderale skatter. Denne bestemmelsen skal imidlertid ikke forstås slik at den hindrer eller begrenser Norge i å anmode om eller fremskaffe opplysninger i medhold av artikkel 28.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av deres respektive regjeringer, undertegnet denne protokollen.

Utferdiget i to eksemplarer i Brasilia, den 4. november 2022 på det norske, portugisiske og engelske språk slik at alle tre tekster har samme gyldighet. I tilfelle fortolkningstvil skal den engelske teksten være avgjørende.