1 Hovedinnhold og bakgrunn. Høringen
1.1 Proposisjonens hovedinnhold
Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger med dette frem forslag til endringer i plan- og bygningsloven. Proposisjonen bygger på høringsforslag utarbeidet av departementet og høringsuttalelsene til dette. Høringen pågikk i perioden 27. mars 2015 til 6. mai 2015.
Regjeringen mener det må bli enklere å være seriøs, og vanskeligere å være useriøs i byggenæringen. Dette er viktig både for næringen, innbyggerne og samfunnet. Utbredelsen av svart arbeid, ulovlige lønns- og arbeidsbetingelser, hvitvasking av penger og skatte- og avgiftsunndragelser er et samfunnsproblem. Endringsforslagene som fremmes i denne proposisjonen gjelder den sentrale godkjenningsordningen for ansvarsrett i byggesaker, som er en frivillig godkjenningsordning. Nye krav til foretakene skal gi større sikkerhet for kvaliteten og seriøsiteten til sentralt godkjente foretak. Intensjonen er å styrke sentral godkjenning som virkemiddel for kvalitet i byggetiltak gjennom å skjerpe kravene til sentralt godkjente foretak. Ved siden av å sikre kvalitet i byggetiltak, følger forslaget opp regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, og skal bygge opp under byggenæringens innsats mot useriøse foretak. I Proposisjonen foreslås det ikke å innføre nye krav i loven, men hjemler for å kunne fastsette slike bestemmelser i forskrifter.
Det foreslås en hjemmel for forskrifter slik at sentralt godkjente foretak også skal oppfylle krav til seriøsitet i tillegg til de gjeldende kravene om faglige kvalifikasjoner. Det kan kreves dokumentert at foretakene oppfyller sentrale krav til skatte- og avgiftsbetaling og innenfor arbeidslivet (HMS og lønnsbetingelser). Det foreslås videre at sentral godkjenning kan oppgi andre forhold som viser at foretaket er seriøst, som at foretaket har forsikringer og om de er godkjente opplæringsbedrifter.
Det foreslås også en hjemmel for forskrifter om en frivillig godkjenningsordning for foretak som utfører arbeid uten krav om ansvarsrett. En slik ordning vil gjelde foretak som utfører tjenester i ROT-markedet (Rehabilitering Ombygging Tilbygg) eller som underleverandør til foretak med ansvarsrett.
Videre åpner forslaget for at departementet i forskrift kan gi lempeligere regler for søknads- og byggeprosessen for tiltak som i sin helhet forestås av sentralt godkjente foretak. Formålet med slike regler vil være å forenkle byggesaksbehandlingen for slike tiltak, og gjøre det attraktivt å ha sentral godkjenning. Det vil være en forutsetning at sentral godkjenning gir tilstrekkelig sikkerhet for at foretakene er seriøse og har de nødvendige faglige kvalifikasjoner slik at lempeligere regler ikke går utover kvaliteten i byggetiltak.
1.2 Bakgrunn
1.2.1 Behov for virkemidler for å styrke seriøsiteten i byggenæringen
En viktig bakgrunn for lovforslaget er at krav om lokal godkjenning av foretak ble opphevet i juni 2014, som en følge av at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) anla sak mot Norge. Denne endringen skal tre i kraft 1. januar 2016. Ved lovendringen forsvinner et virkemiddel for kvalitet i bygg. Det ble derfor i grunnlaget for lovendringen pekt på at det er behov for virkemidler for å ivareta kvalitet og seriøsitet i byggenæringen.
Undersøkelser tyder på at byggenæringen er mer belastet med svart arbeid enn mange andre næringer. Omfanget av svart arbeid i privatmarkedet i byggenæringen ble undersøkt av Rolf K. Andersen, Line Eldring og Johan Røed Steen i 2014 (Fafo-rapport 2014: 14 Privatmarkedet i byggenæringen). Omfanget av svart arbeid er usikkert, men rapporten sier i kapittel 3.3:
«Flertallet av bedriftslederne mener at det ikke er særlig vanlig at hele eller deler av et oppdrag utføres svart. 45 prosent svarer at det er svært eller ganske uvanlig å ta deler av et oppdrag svart, mens 56 prosent svarer at det er svært eller ganske uvanlig å ta hele oppdrag svart. Samtidig ser vi også at det er et betydelig mindretall som svarer at det er svært vanlig, ganske vanlig eller verken vanlig eller uvanlig: 27 prosent når vi spør om deler av et oppdrag tas svart, og 20 prosent når vi spør om hele oppdrag tas svart. Men usikkerheten er stor når bedriftene skal uttale seg på generelt grunnlag om svart arbeid i byggenæringen. Rundt en av fire angir «ikke sikker» på spørsmålet.»
Videre står det blant annet i kapittel 3.6 Oppsummering:
«…………………
Totalt sett mener en vesentlig andel av bedriftene, 28 prosent, at det har blitt mer svart arbeid i privatmarkedet de siste fem årene. Malerne og byggtapetsererne skiller seg imidlertid klart ut, der mener hele 60 prosent at det har blitt mer svart arbeid.
……………………….
Bedriftene oppgir at de ikke opplever at oppdragsgiverne i privatmarkedet er særlig opptatt av lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Det er også bred enighet om at kundene i privatmarkedet er lite interessert i å betale for HMS-tiltak. Bedriftene mener også at det er lettere å omgå HMS-bestemmelsene i privatmarkedet.
Det er også en utbredt oppfatning blant bedriftene at utenlandske arbeidstakere og bedrifter i liten grad bryr seg om norske HMS-regler.»
Produktivitetskommisjonen uttaler følgende i NOU 2015: 1, kapittel 11.2.3:
«…. Svart arbeid er trolig framtredende i deler av næringen. Ifølge Arbeidstilsynet (2013) skaper samtidig det høye aktivitetsnivået i byggenæringen og bruk av mange utenlandske arbeidstakere og virksomheter, høy risiko for ulovlige lønns- og arbeidsbetingelser. Arbeidstilsynets erfaring fra tilsyn er at ulovlige lønns- og arbeidsbetingelser oftest forekommer hos utenlandske virksomheter som utfører oppdrag nederst i en leverandørkjede. Én av tre utenlandske arbeidstakere oppgir i en undersøkelse gjennomført av Fafo (Andersen 2014) at de tjener mindre enn den allmenngjorte minstesatsen for ufaglærte. Svart arbeid og ulovlige lønns- og arbeidsvilkår kan skape vanskelige konkurranseforhold for seriøse aktører. Konkurransen og innovasjonen kan også hemmes av forhold på etterspørselssiden. Etterspørselssiden i byggmarkedet preges av mange private aktører som kun er i dette markedet én eller noen få ganger i livet. Byggmarkedet kan framstå som lite oversiktig for kjøperne, og mange kjøpere har begrenset kompetanse om produksjon av bygg. Det kan også være vanskelig for etterspørselssiden å avdekke dårlig kvalitet i byggene eller ulovlige arbeidsforhold.»
Tilsvarende peker bygge- og anleggsnæringen i rapporten «Enkelt å være seriøs» fra august 2014 på at useriøse foretak representerer et betydelig problem i norsk bygge- og anleggsvirksomhet:
«Påtalemyndighetens avdekking av organisert kriminalitet i deler av bygge- og anleggsnæringen er urovekkende og har ført til mobilisering hos politisk ledelse, politi og påtalemyndighet, og i byggenæringen selv. Utviklingen etter krisetidene på begynnelsen av 1990-tallet førte til at over 50 000 kvalifiserte medarbeidere forlot bygge- og anleggsnæringen1. Dette har økt bruken av innleie og ufaglært arbeidskraft. I samme tidsrom har useriøse virksomheter fått større spillerom.»
Regjeringen mener det er grunn til bekymring for at mange bruker svart arbeidskraft i byggeprosjekter, og at det forekommer mange brudd på bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet (HMS) i disse prosjektene. Dette gjør markedet vanskelig for seriøse foretak. Næringen har selv en stor del av ansvaret for å hindre useriøse foretak, og arbeider aktivt med dette. Myndighetenes tiltak vil være et bidrag til næringens arbeid.
Regjeringen la frem en strategi mot arbeidslivskriminalitet i januar 2015. Strategien skal styrke innsatsen mot useriøse aktører i arbeidslivet, herunder byggenæringen. Dette gjelder blant annet bestemmelser for å regulere antall underleverandører i offentlige anskaffelser, forbedre ordningen med ID-kort og videreutvikle ordningen med sentral godkjenning av foretak i bygge- og anleggsnæringen.
1.2.2 Rapporten «Enkelt å være seriøs» fra bygge- og anleggsnæringen
Generelt om rapporten
Det følger av Prop. 99 L (2013–2014) at departementet vil invitere byggenæringen og andre berørte til dialog om tiltak som kan være effektive for å sikre kvalitet i byggetiltak og stanse useriøse foretak. Næringen ble i mai 2014 bedt om å komme med forslag til departementet, og overleverte rapporten «Enkelt å være seriøs» i august 2014. I rapporten foreslår et utvalg bestående av organisasjoner innenfor bygge- og anleggsnæringen samt Fellesforbundet en rekke tiltak som de mener kan bidra til en mer seriøs næring. De viktigste forslagene er:
Ny sentral godkjenning med seriøsitetskrav.
Utvidet ID-kortordning med opplysninger om kvalifikasjoner.
Ny registreringsordning for arbeid på eiendom.
Automatisk informasjonsinnhenting fra offentlige registre.
Forsterket tilsyn og kontroll.
Styrking av den sentrale godkjenningsordningen for foretak for ansvarsrett, som er tema for denne lovproposisjonen, er gitt særlig oppmerksomhet i rapporten, jf. kapittel 1.2.1:
«Utvalget foreslår at det opprettes en ny sentral godkjenning for foretak i bygge- og anleggsnæringen. Dagens godkjenningsordning utvides til å synliggjøre og dokumentere kvalifikasjoner i hele foretaket. Videre at foretakene er i stand til å ivareta alle relevante myndighetskrav, ikke bare de som følger av plan- og bygningsloven. En forutsetning for at dette skal bli vellykket er samordning av ulike offentlige registre (blant annet kvalifikasjonsregister, mesterregisteret og El-virksomhetsregisteret), slik at omfanget av bedriftenes rapportering reduseres.
Formålet med en slik ordning er å sikre at det finnes tilstrekkelige kvalifikasjoner i foretaket, i det enkelte bygge- og anleggstiltak, at foretakene ivaretar de krav til seriøsitet som samfunnet stiller (lønns- og arbeidsforhold, skattebetaling mv.), og at bygge- og anleggstiltakene blir gjennomført med tilstrekkelig kvalitet….»
Næringen foreslår at basiskravene kan gjelde «HMS-krav, opplysninger om registrering i Arbeidsgiver/Arbeidstaker-registeret, opplysninger om betaling av skatt for foretak (selskapsskatt), skatt for arbeidstaker, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift, krav til lønns- og arbeidsvilkår (pkt. 3.8.1-2), opplysninger fra Brønnøysund-registrene, inkl. eventuelle opplysninger om konkurs og konkurskarantene.»
Et annet forslag i rapporten er at det innføres en frivillig godkjenning for foretak som arbeider i ROT-markedet2 eller som underleverandører. En slik ordning skal etter forslaget inngå i den sentrale godkjenningsordningen, som en separat «modul 2». Godkjenning skal gis foretak som oppfyller krav til utdanning og seriøsitet.
Det ble videre foreslått en «modul 3» for foretak som utarbeider planforslag, som innebærer at konsulenter som utformer arealplanforslag for utbyggere kan godkjennes for å vise at de har kompetanse innenfor arealplanlegging. Dette skal sikre kvaliteten på de private planforslagene og oppfylle kravet i plan- og bygningsloven (pbl.) § 12-3 om at planforslag skal utarbeides av fagkyndige. Det ble også foreslått en «modul 4» for foretak som er godkjente opplæringsbedrifter.
Det foreslås videre i rapporten at det innføres særskilte tiltak som gjør det mer attraktivt å være sentralt godkjent:
«Utvalget foreslår incitamenter for å gjøre ny Sentral Godkjenning attraktiv for foretakene, f. eks. at påseplikten og kontrollplikten knyttet til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt ved bruk av sentralt godkjente foretak (pkt. 3.8.1-2).
Dersom det benyttes foretak som ikke er sentralt godkjent, vil påseplikten og kontrollplikten gjelde overfor disse. Videre vil krav om uavhengig kontroll reduseres, og at det bør være mulig å spare tid i byggeprosjekter ved at foretakene kan ta i bruk tiltaket når det sendes en melding til kommunen om at tiltaket oppfyller krav for å kunne tas i bruk.»
I rapporten er det videre lagt til grunn at det er viktig at myndighetene fanger opp arbeider som ikke er søknadspliktige, slik at det også kan føres tilsyn med disse tiltakene og foretakene. De foreslår derfor en registreringsplikt for ROT-arbeider til en verdi over en ½ G. Det ble også foreslått endringer i ID-kortordningen for bygg- og anlegg, samt grep for å forbedre myndighetenes tilsyn i byggesaker.
Oppfølging av forslagene i rapporten
Rapporten inneholder en rekke gode og konstruktive forslag. Forslagene er spredt over et bredt spekter av regelverk og virkemidler og faller inn under ansvarsområdet til flere departementer og etater. Flere av tiltakene fanges helt eller delvis opp i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal som del av strategien mot arbeidslivskriminalitet videreutvikle ordningen med sentral godkjenning for foretak i bygge- og anleggsnæringen, og utrede mulige modeller for registre eller godkjenningsordninger som synliggjør om foretak følger regelverket. Denne proposisjonen er en viktig første del av dette arbeidet.
Departementet mener de endringsforlag som fremmes i lovforslaget for en stor del fanger opp rapportens anbefaling om seriøsitetskrav for foretak for ansvarsrett. Proposisjonen foreslår innføring av krav til seriøsitet og åpner også for at opplæringsbedrifter kan synliggjøres i sentral godkjenning, jf. rapportens forslag til «modul 4».
Blant andre tiltak det arbeides videre med, viser departementet til at regjeringen vil samarbeide med partene i arbeidslivet om en bred og vedvarende innsats mot arbeidslivskriminalitet og useriøse forhold i arbeidslivet. Dette skal hovedsakelig skje innenfor rammene av Regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet og gjennom treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer. I bygge- og anleggsnæringen samarbeider myndighetene og partene blant annet gjennom byggebransjens seriøsitetsforum og om tiltak innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) som har som mål å bidra til en skadefri næring. I samsvar med strategien mot arbeidslivskriminalitets punkt 15 om ID-kortordningen, har Arbeids- og sosialdepartementet nylig sendt på høring et forslag om å endre navnet på kortet til HMS-kort. I tillegg har Arbeidstilsynet utviklet en nettbasert løsning som gjør det mulig for kontroll- og tilsynsmyndighetene å kontrollere kortenes gyldighet i sanntid. Siktemålet er å motvirke misbruk av kortene.
I statsbudsjettet for 2015 er det bevilget midler til felles innsats mot arbeidslivskriminalitet fra offentlige etater. Som oppfølging av dette er det opprettet samlokaliserte enheter i Bergen, Oslo og Stavanger for Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Politiet, NAV Kontroll og kemneren. Tolletaten deltar også i dette samarbeidet. Hensikten er å koordinere innsatsen mot useriøse aktører innen flere næringer.
Departementet viser videre til at utdanningsmyndighetene, som angitt i strategien mot arbeidslivskriminalitet, har til behandling en rapport fra Utdanningsdirektoratet som anbefaler å opprette en godkjenningsordning for utenlandsk fagutdanning. En nasjonal godkjenningsordning vil gjøre tilsyn i blant annet byggesaker enklere og mer effektivt, og det vil også gjøre saksbehandlingen i den sentrale godkjenningsordningen enklere. Det er også til vurdering et forslag om å opprette et nasjonalt kvalifikasjonsregister, i første rekke for bygge- og anleggsnæringen.
Strategien peker for øvrig på flere felles tiltak mellom berørte myndigheter for et mer samordnet og effektivt tilsyn for å fange opp ulovlige forhold. Dette vil ha positiv virkning for bygge- og anleggssektoren, både fordi useriøse foretak i sektoren lukes ut, og fordi bygningsmyndighetenes eget tilsyn blir mer effektivt.
En rekke høringsinstanser har gitt uttrykk for at departementet ikke har gått langt nok i å følge anbefalingene i rapporten «Enkelt å være seriøs», i de forslag som har vært på høring. Delvis på denne bakgrunn foreslår departementet en ny forskriftshjemmel som åpner for at det på sikt er mulig å innføre en godkjenningsordning tilknyttet sentral godkjenning, også for foretak som ikke skal ha ansvarsrett i byggesaker («modul 2»). Vi viser til proposisjonen kapittel 2.4.2 for nærmere omtale.
Svart arbeid, brudd på arbeidslivsbestemmelser og annet regelverk innebærer store utfordringer for seriøse foretak i næringen og samfunnet for øvrig. Etter departementets syn er det effektivt og hensiktsmessig at tiltak for en seriøs byggenæring vurderes og implementeres trinnvis og individuelt etter hvert som de er ferdig utredet. Mulige tiltak reguleres av ulike regelverk, som administreres av forskjellige departementer. Som strategien mot arbeidslivskriminalitet viser, kan noen tiltak iverksettes relativt raskt, mens andre krever mer utredning, vurdering og tilrettelegging. Det vil etterstrebes at tiltak ses i sammenheng, og så langt mulig samordnes og støtter opp om hverandre, både juridisk og administrativt. Det vil verken være forsvarlig eller praktisk mulig at alle tiltak som foreslås i utvalgets rapport implementeres samtidig.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i samarbeid med departementer som har ansvar for sentrale virkemidler i bekjempelsen av useriøsitet i byggenæringen, utrede nærmere de forslag som ellers fremmes i byggenæringens rapport og komme tilbake med forslag til ytterligere tiltak.
Departementet viser for øvrig til at det allerede er iverksatt tiltak i den sentrale godkjenningsordningen for å motvirke byggfeil og useriøsitet i byggenæringen. Direktoratet for byggkvalitet er blant annet i statsbudsjettet for 2015 gitt et budsjettmessig grunnlag for å styrke sitt tilsyn.
1.3 Høringen
Lovforslaget ble sendt på høring 27. mars 2015, med høringsfrist 6. mai 2015. Følgende var høringsinstanser:
Massemedier
Departementene
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for byggkvalitet
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI)
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for Nødkommunikasjon
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Forsvarets ingeniørhøgskole
Forsvarsbygg
Justervesenet
Kystdirektoratet
Mattilsynet
Norges forskningsråd
Regjeringsadvokaten
Riksantikvaren
Sametinget
Sivilombudsmannen
Skattedirektoratet
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Statens forurensningstilsyn (SFT)
Statens helsetilsyn
Statens jernbanetilsyn
Statens kartverk
Statens landbruksforvaltning (SLF)
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statens strålevern
Statens vegvesen
Statkraft
Statsbygg
Statsskog
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene
Nasjonalbiblioteket
Administrativt forskningsfond (AFF)
Advokatforeningen
Akademikernes Fellesorganisasjon
Alpinanleggenes Landsforening (ALF)
AOF Norge
Arkiktektenes Fagforbund
Arkitektbedriftene i Norge
Arkitekthøgskolen i Oslo
Asplan Viak AS
Bedriftsforbundet
Bergen Huseierforening
Betongelementforeningen
Bioforsk Jord og Miljø
Boligbyggelaget USBL
Boligprodusentenes Forening
Brannfaglig fellesorganisasjon
Bygg- og tømmermestrenes forening
Byggfakta AS
Byggeindustrien
Byggemiljø
Byggenæringens Landsforening (BNL)
Byggevareindustriens Forening
Chr. Michelsens institutt
Civitas AS
Cowi AS
Deltasenteret
Den norske Advokatforening
Den Polytekniske Forening
Det kgl.selskap for Norges vel
Det norske hageselskap
Det norske skogselskap
Det norske Veritas
Econa
Eiendomsspar AS
EL & IT-Forbundet
Energi Norge
Enova SF
Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA)
FAFO
Fagforbundet
Fellesforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folkeuniversitetet Buskerud/Vestfold
Folkeuniversitetet Øst
Forbrukerrådet
Foreningen for Ventilasjon Kulde og Energi
Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FG)
Fortidsminneforeningen
Forum for Kommunale Planleggere
Forum for plan- og bygningsrett
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
GeoForum
Glava AS
Glass og Fasadeforeningen
Grønn Byggallianse
Handelshøyskolen BI
Heisleverandørenes Landsforening (HLF)
Heismontørenes fagforening
Helsedirektoratet
Hovedorganisasjonen Virke (HSH)
Husbanken
Huseiernes Landsforbund
Høgskolen i Bergen (HiB)
Høgskolen i Gjøvik (HIG)
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Telemark (HiT)
Høgskolen i Vestfold (HVE)
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Ålesund
Høgskolen Stord/Haugesund
Hørselhemmedes Landsforbund (HLF)
IngeniørNytt
Innovasjon Norge
Institutt for samfunnsforskning
Jernbaneverket
JM Norge AS
Jøtul AS
KS
Konkurransetilsynet
Kontrollrådet for betongprodukter
Korrosjons-, Isolasjons- og Stillasentreprenørenes Forening (KIS)
Kulde- og Varmepumpeentreprenørenes Landsforening (KELF)
Landbrukets HMS
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Lavenergiprogrammet
LUKS
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
Mesterbrevnemnda
Mesterhus Norge
Miljøstiftelsen Bellona
Multiconsult AS
Nasjonalt folkehelseinstitutt
NKF-byggesak
Norconsult AS
Nordlandsforskning
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Blindeforbund
Norges Bonde- og småbrukarlag
Norges Bondelag
Norges Brannskole
Norges Bygg- og eiendomsforening (NBEF)
Norges Byggmesterforbund (NBF)
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Handikapforbund
Norges Huseierforbund
Norges Hytteforbund
Norges Informasjonsteknologiske høgskole (NITH)
Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)
Norges Jordskiftekandidatforening
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges Miljøvernforbund
Naturvernforbundet
Norges Skogeierforbund
Norges Statsbaner (NSB)
Norges Takseringsforbund
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Vellenes Fellesorganisasjon
Norgips Norge AS
Norsk Akkreditering
Norsk Anleggsgartnermesterlag (NAML)
Norsk Bergindustri
Norsk Bioenergiforening (NoBio)
Norsk Brannbefals Landsforbund v/Guttorm Liebe
Norsk Brannvernforening
Norsk Byggtjeneste AS
Norsk Dør- og Vinduskontroll
Norsk Eiendom
Norsk Elvarmeforening
Norsk Fjernvarme
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk forening for farlig avfall NFFA
Norsk Form
Norsk Heiskontroll
Norsk Industri
Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR)
Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU
Norsk institutt for luftforskning
Norsk Institutt for vannforskning (NIVA)
Norsk Klimaskjerm
Norsk Kommunalteknisk forening
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Pensjonistforbund
Norsk Puss- og Mørtelforening
Norsk Radio Relæ Liga
Norsk Rådmannsforum
Norsk solenergiforening
Norsk Teknologi
Norsk Treteknisk Institutt
Norsk Varme
Norsk VA-verkforening (NORVAR)
Norsk VVS – Energi- og Miljøteknisk Forening
Norske Arkitekters Landsforbund (NAL)
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL)
Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA)
Norske Murmestres Landsforening (NML)
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Rørleggerbedrifters Landsforening VVS (NRL)
Norske Samers Riksforbund
Norske Sivilingeniørers Forening (NIF)
Norske Trevarefabrikkers Landsforbund (NTL)
NOVA
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL)
Oljeindustriens Landsforening (OLF)
OPAK A/S
ORAS as
Oslo Bolig- og Sparelag
Plastindustriforbundet
Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL)
Rådet for funksjonshemmede i Oslo, Helse og velferdsetaten
Rådgivende ingeniørers forening (RIF)
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring
SINTEF Byggforsk
Sivilingeniørutdanningen i Narvik
Skanska Norge
Standard Norge
Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF)
Stiftelsen Rogalandsforskning
Teknisk ukeblad
Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO)
Tekniske foreningers servicekontor (TFSK)
Teknisk-naturvitenskapelig forening (TEKNA)
Teknologisk institutt
Telenor Norge AS
TKS Heis AS
Transportøkonomisk Institutt
Treforedlingsindustriens Bransjeforening
Trelastindustriens Landsforening (TL)
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Veidekke ASA
Veiledningsinstituttet i Nord-Norge
Velux Norge AS
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS
Østlandsforskning
Det har kommet inn 38 høringsuttalelser. 12 av instansene hadde ikke merknader til forslaget. Følgende instanser hadde merknader til forslaget:
Klima- og miljødepartementet
Utenriksdepartementet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Fylkesmannen i Rogaland
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Statens kartverk
Statsbygg
Nittedal kommune
Oslo kommune – Byrådsavdeling for byutvikling
Undervisningsbygg Oslo KF
Administrative Byggtjenester AS
Advokatforeningen
Bedriftsforbundet
Byggenæringens ekspertutvalg for ny Sentral Godkjenning
Eiendom Norge
Holte AS
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Bondelag
Norges Bygg- og eiendomsforening (NBEF)
Norges Byggmesterforbund (NBF)
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
Norske Murmestres Landsforening (NML)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Rørentreprenørene Norge
SINTEF Byggforsk