3 Administrative og økonomiske konsekvenser

Svart arbeid, sosial dumping og annen useriøs adferd medfører betydelige kostnader for samfunnet. Forslagene kan bidra til å styrke plan- og bygningsloven og bygningsmyndighetenes bidrag til å bekjempe problemet.

Proposisjonen gjelder forslag til forskriftshjemler. Innføring av forskriftshjemler i loven vil ikke i seg selv gi administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige eller private. Dette kapittelet drøfter konsekvenser av forslagene, gitt at det innføres nye forskrifter på grunnlag av hjemlene. I forbindelse med utarbeidelse av forskrifter vil konsekvensene av forslagene bli utredet nærmere.

Endringene som kan innføres med hjemmel i lovforslaget vil gjelde opplysninger som det i utgangspunktet vil være enklere å oppfylle for foretak som har vært etablert i næringen en tid. Det må tas hensyn til dette ved utformingen av reglene, slik at reglene medfører minst mulig ulempe for utenlandske foretak og nyetablerte foretak.

Forskrifter med nye krav til sentralt godkjente foretak

Nye krav om opplysninger for sentral godkjenning vil ikke føre til en mer krevende prosess for foretakene enn at de må samtykke til at den sentrale godkjenningsordningen får lov til å innhente denne informasjonen fra registre som eies og administreres av andre myndigheter.

Endringene vil kunne få en positiv effekt for sentralt godkjente foretak. Sentral godkjenning vil kunne bli et virkemiddel for å vise seriøsitet i tillegg til foretakets faglige evner i markedsføring, ved anbud og overfor kommunen i byggesaker.

For den sentrale godkjenningsordningen vil det å ta inn nye opplysninger innebære økt ressursbruk, både ved tilrettelegging og senere administrering av tilleggsoppgavene, herunder utvidet tilsyn med foretak. For å redusere ressursbruken for den sentrale godkjenningsordningen og opprettholde ryddige myndighetsforhold skal opplysningene fra andre registre/myndigheter gis og hentes på et overordnet nivå, og slik at ordningen i minst mulig grad skal prøve foretakenes oppfyllelse av at annet regelverk blir fulgt. Utvikling av bedre muligheter for en mest mulig automatisert innhenting av opplysninger vil redusere ressursbruken ytterligere. Den sentrale godkjenningsordningen er gebyrfinansiert. Gebyret for sentral godkjenning er fra 1. januar 2015 kr. 3.100,- pr år. I forbindelse med forskriftsendringene må det vurderes om det som følge av økt arbeidsbyrde er behov for en mindre økning i gebyrene for sentral godkjenning.

Forskrift om godkjenning av foretak som ikke skal ha ansvarsrett i byggesaker

Innføring av en egen godkjenningsordning for foretak som ikke skal ha ansvarsrett vil gjelde underleverandører i bygge- og anleggsnæringen og foretak som arbeider i ROT-markedet (Rehabilitering Ombygging Tilbygg). En slik godkjenning vil kunne omfatte mange foretak. SSB oppgir at det i 2013 opererte ca. 54 000 foretak i dette markedet, og ordningen kan således bli omfattende og tilsvarende ressurskrevende å administrere.

Departementet legger til grunn at en slik ordning forutsetter gode løsninger for utveksling og innhenting av opplysninger om foretakene, slik at ordningen blir så lite ressurskrevende som mulig. Departementet legger videre til grunn at ordningens drift vil være gebyrfinansiert.

Forskrift om enklere saksbehandlingskrav i byggesaker

Lemping på visse saksbehandlingskrav for sentralt godkjente foretak vil gi enklere prosesser i disse byggesakene. Sentralt godkjente foretak vil spare tid og utgifter til dokumentasjon. Det vil kunne føre til økt interesse for foretak å være sentralt godkjent, og at flere foretak søker om sentral godkjenning. Lokale bygningsmyndigheter kan oppleve det som mer krevende å forholde seg til ulike saksbehandlingsregler for ellers like tiltak, avhengig av om foretaket har sentral godkjenning eller ikke. Departementet anser imidlertid at dette vil avhenge av hvordan forskriftsreglene utformes. Besparelser for foretakene, som kan redusere byggekostnadene har en betydelig egenverdi. Det er en noe økt risiko for at feil og mangler i byggesakene ikke fanges opp eller fanges opp for sent, fordi foretak som er sentralt godkjent og bygger etter lempeligere regler, likevel ikke gjennomfører prosjekter i tråd med kravene i plan- og bygningsloven. En forutsetning for at enklere saksbehandlingskrav for sentralt godkjente foretak skal fungere tilfredsstillende, er derfor økt tilsyn, både fra lokale og sentrale myndigheter.