2 Bakgrunnen for proposisjonen

2.1 Regionreformen

Fra 1. januar 2020 fikk vi elleve fylker i Norge; ti fylkeskommuner samt Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Mens ni fylker tidligere hadde under 200 000 innbyggere, er minste fylke i innbyggertall fra 2020 økt fra 76 000 til 240 000 innbyggere.

Når fylkeskommunene nå har blitt større, skal de også få flere virkemidler til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og muligheter. Det skal overføres oppgaver og virkemidler innenfor områder der fylkeskommunene allerede har ansvar og kompetanse.

Fylkeskommunene skal også få nye oppgaver, blant annet innen kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, næringsutvikling og landbruk, forskning, samferdsel, planlegging og kultur. Dette er viktige områder for utviklingen av samfunnet i det enkelte fylket og oppgaver som fylkeskommunene har gode forutsetninger for å løse.

2.2 Kommunereformen

Fra 1. januar 2020 er det 356 kommuner i Norge. Til tross for et høyt antall sammenslåinger er ikke hovedtrekkene ved kommunestrukturen endret. Fortsatt vil om lag halvparten av kommunene ha under 5 000 innbyggere, og flere enn 120 kommuner vil ha færre enn 3 000 innbyggere. Etter 1. januar 2020 er det blitt et enda større gap mellom de største og de minste kommunene. Vi har fått nye, større kommuner med mer solide organisasjoner og større fagmiljøer, som både kan levere gode tjenester og ta en aktiv rolle for samfunns- og næringsutvikling i den nye kommunen. Mange av de mindre kommunene har små og sårbare organisasjoner til å håndtere både dagens og framtidens utfordringer for sine innbyggere og lokalsamfunnet. Særlig bekymringsfullt er det at flere av de små kommunene har vansker med å rekruttere og beholde tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i organisasjonene til å levere gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere.

2.3 Konsultasjoner

Fordi dette gjelder endringer i sameloven vil det være påkrevd å konsultere med Sametinget jf. prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget fra 2005. Departementet har gitt Sametinget mulighet til å konsultere. Sametinget vurderte imidlertid at det ikke var behov for konsultasjoner, fordi det ikke gjøres materielle endringer i loven.