3 Om tilleggsavtalen om Norges og Islands deltakelse i Byrået

3.1 Nærmere om tilleggsavtalen

Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 1077/2011 av 25. oktober 2011 utgjør en videreutvikling i bestemmelsene i Schengen-regelverket om SIS II og VIS. Når det gjelder Eurodac innebærer den et nytt tiltak innenfor Norges tilknytningsavtale om Dublin/Eurodac. Det er derfor framforhandlet en tilleggsavtale med Norge og de øvrige Schengen-tilknyttede statene Island, Sveits og Liechtenstein. Avtalen fastsetter de nærmere bestemmelser som er nødvendige for at Norge og de andre Schengen- og Dublin/Eurodac-tilknyttede stater kan delta i Byrået. Avtalen slår fast at de Schengen-tilknyttede statene fullt ut skal delta i aktivitetene til Byrået som nevnt i forordningen og på de vilkår som avtalen beskriver.

Tilleggsavtalen er ferdigforhandlet, men ennå ikke undertegnet. Som nevnt ovenfor har Kommisjonen meddelt at de vil forelegge avtalen for EU-domstolen for en avgjørelse om bestemmelsene om stemmerett for de Schengen-tilknyttede statene er forenlig med EU-retten. Avtalen vil derfor ikke kunne tre i kraft før etter at EU-domstolen har uttalt seg.

Avtalen regulerer følgende forhold:

• De Schengen-tilknyttede statenes deltakelse og stemmerett i Byråets styre og rådgivende grupper.

• De Schengen-tilknyttede statenes økonomiske bidrag til Byrået.

• Byråets rettslige status.

• Byråets erstatningsansvar.

• EU-domstolens kompetanse ved erstatningskrav mot Byrået.

• Byrået og dets tjenestemenns privilegier og immunitet i Norge og Island.

• Unntak fra EUs ansettelsesregelverk, som åpner for rekruttering av borgere fra de Schengen-tilknyttede statenes til byrået.

• Bekjempelse av bedrageri.

• Tvisteløsning.

De fleste av disse spørsmålene er regulert i tidligere avtaler om norsk deltakelse i EU-byråer. Det gjelder bl.a. Byråets rettslige status, EU-domstolens kompetanse i saker om erstatningskrav mot Byrået, bekjempelse av bedrageri og ansettelse av nordmenn i sekretariatet.

Hovedspørsmålet i forhandlingene har vært i hvilken grad de Schengen-tilknyttede statene skal kunne avgi stemme i Byråets styre og i de rådgivende gruppene.

For de informasjonssystemer de Schengen-tilknyttede statene deltar i, fikk statene begrenset stemmerett ved beslutninger knyttet til enkelte forhold, som redegjort for under i punkt 3.2. om artikkel 2.

3.2 Merknader til de enkelte bestemmelsene i tilleggsavtalen

Fortalen i tilleggsavtalen viser blant annet til avtalen som er inngått mellom EU ved Rådet og Norge om tilknytningen av Norge til gjennomføring, anvendelse og utvikling av Schengen-regelverket. Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 1077/2011 av 25. oktober 2011 innebærer for Norges del en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som gjelder SIS II og VIS, og med hensyn til Eurodac innebærer den et nytt tiltak innenfor Norges assosieringsavtale om Dublin/Eurodac. Forordningen fastsetter at det skal utarbeides ordninger i tråd med de relevante bestemmelser i tilknytningsavtalene med de statene som er tilknyttet gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket og Eurodac-tilknyttede tiltak, blant annet for å angi en beskrivelse av og nærmere regler for disse statenes deltakelse i Byråets arbeid, herunder bestemmelser om finansielle bidrag, personale og stemmerett.

Artikkel 1 angir omfanget av Norges og de andre tilknyttede statenes deltagelse i Byråets virksomhet.

• Beslutninger om testing og på tekniske spesifikasjoner vedrørende utvikling og operativ drift av systemene og kommunikasjonsinfrastrukturen.

• Beslutninger om oppgaver tilknyttet opplæring i teknisk bruk av nåværende og framtidige systemer, med unntak av utarbeidelse av den felles opplæringsplanen.

• Beslutninger om å vedta rapporter om den tekniske fungeringen til de bestående systemene.

• Beslutninger om å offentliggjøre statistikk knyttet til SIS II.

• Beslutninger om å utarbeide statistikk om virksomheten til Eurodacs sentrale enhet.

• Beslutninger om årlig offentliggjøring av forskjellige lister.

Det framgår også at når en eller flere av disse beslutningene treffes i forbindelse med vedtakelsen av flerårige og/eller årlige arbeidsprogrammer, så skal avstemmingen i styret foregå på en slik måte at de Schengen-tilknyttede statene får benyttet sin stemmerett.

Norge og de tilknyttede statene skal også ha rett til å uttale seg i alle saker der de ikke har stemmerett.

Artikkel 3 sier at Norge og de tilknyttede statene skal være representert i Byråets rådgivende grupper, at de skal ha stemmerett i de samme tilfellene som nevnt i artikkel 2 og at de skal ha rett til å uttale seg (i de tilfellene de ikke har stemmerett).

Artikkel 4 omhandler de årlige finansielle bidragene fra Norge og de andre tilknyttede statene. Bidragene er delt opp i drift av Byrået som sådan, drift av de bestående systemene og utvikling og drift av eventuelle framtidige systemer som Byrået skal utvikle og drifte.

Med unntak av Eurodac, beregnes Norges bidrag i realiteten i henhold til formelen i Schengen-tilknytningsavtalen, med den forskjell at BNP er byttet ut med BNI, da EU ikke lenger beregner BNP. Beregningsformelen framgår også av vedlegg 1. Når det gjelder det årlige finansielle bidraget til Eurodac, skal de tilknyttede statene bidra med en årlig sum, som kalkuleres i tråd med beregningsformelen i vedlegg 1. Denne er lik den beregningsformelen som forelå for finansielle bidrag til Eurodac, før Byrået ble opprettet. Når det gjelder innbetaling av Norges andel av driften av Byrået som sådan, framgår det at bidraget skal beregnes fra 1.12.2012 da Byrået startet driften, men at betalingen ikke forfaller før dagen etter at denne tilleggsavtalen trer i kraft. Dersom Byrået utvikler og drifter store IT-systemer som Norge ikke deltar i, skal beregningen av vårt bidrag til Byråets administrative drift revideres. Det framgår også frister for innbetaling av de finansielle bidragene. Dersom Byrået utvikler nye store IT-systemer som er en videreutvikling innenfor Schengen-regelverket, skal de Schengen-tilknyttede landene bidra til utviklingen i tråd med beregningsformelen i vedlegg 1. Dersom man allerede har bidratt finansielt til utviklingen eller operativ forvaltning gjennom andre EU-instrumenter (som f.eks. grense- og visumordningen, jf. Prop. 132 S (2015–2016)) skal bidraget justeres tilsvarende.

Artikkel 5 sier at Byrået skal ha status som juridisk person i Norge og de tilknyttede statene.

Artikkel 6 gir henvisninger hva gjelder Byråets ansvar. Byråets ansvar omfattes av artikkel 24.

Artikkel 7 sier at Norge og de tilknyttede statene skal anerkjenne Den europeiske unions domstols domsmyndighet over Byrået.

Artikkel 8 omhandler privilegier og immunitet. For Byrået og dets personale skal Norge og de tilknyttede statene anvende reglene for privilegier og immunitet som er fastsatt i vedlegg II i denne avtalen.

Artikkel 9 angir at borgere fra Norge og de tilknyttede statene som er ansatt i Byrået er underlagt de samme bestemmelser om personell som gjelder alle ansatte i EU-systemet. Borgere fra Norge og de andre tilknyttede statene kan imidlertid ikke velges som styreleder for Byrået.

Artikkel 10 omhandler utstasjonering av tjenestemenn og eksperter og utbetaling av eventuelle honorarer og andre utbetalinger fra Byrået, samt skatteregler for disse.

Artikke. 11 omhandler bedrageribekjempelse. Forordningens artikkel 35 gjøres gjeldende for Norge også. Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) og Revisjonsrettens bestemmelser får anvendelse. OLAF og Revisjonsretten skal informere den norske Riksrevisjonen i god tid dersom de har til hensikt å utføre kontroll på stedet eller revisjoner. Disse kan utføres i samarbeid med Riksrevisjonen dersom Norge ønsker det.

Artikkel 12 omhandler hvordan en konflikt om anvendelsen av avtalen skal løses og innen hvilke frister (tvisteløsning). Saken skal oppføres som en tvistesak på dagsorden til Fellesorganet på ministernivå og tvisten må løses innen 90 dager fra datoen da dagsorden som tvisten ble oppført på, ble vedtatt. Dersom en tvist om Schengen- eller Eurodac-tilknyttede spørsmål ikke kan løses innen fristen på 90 dager, skal det gis en forlenget frist på henholdsvis 30 og 90 dager til å komme frem til en endelig løsning. Dersom det ikke er mulig å komme frem til en endelig løsning, vil avtalen opphøre innen gitte frister.

Artikkel 13 sier at vedleggene til avtalen utgjør en integrert del av avtalen.

Artikkel 14 gir regler om depositar og ikrafttredelse av avtalen. Avtalen vil tre i kraft når den er godkjent av EU og av minst én av de tilknyttede statene.

Artikkel 15 gir regler om gyldighet og opphør av avtalen. Avtalen er gyldig for et ubegrenset tidsrom. Videre angis regler for hvordan avtalen kan opphøre, og her er det enkelte ulikheter mellom de fire tilknyttede statene. Det fastsettes for øvrig at avtalen skal utferdiges på norsk og islandsk i tillegg til EUs offisielle språk.

Vedlegg I angir formel for å beregne det finansielle bidraget fra Norge og de tilknyttede statene til informasjonssystemene SIS II, VIS og Eurodac samt driften av Byrået. Beregningene følger, når det gjelder SIS II og VIS, formelen som framgår av vår tilknytningsavtale til Schengen-samarbeidet, og for Eurodac er det samme prosentsats for deltakelse som i dag. For driften av Byrået brukes formelen fra vår Schengen-tilknytningsavtale, dvs. Norge skal betale en prosentandel av budsjettet for drift av Byrået som tilsvarer prosentandelen man får når man ser Norges BNI i forhold til alle deltakende lands BNI. Bidragene skal betales i euro, og innbetaling skal skje senest 45 dager etter at statene har mottatt debitnota. Forsinkelser av innbetalingen vil medføre morarenter på utestående beløp ved betalingsfristen.

Vedlegg II omhandler privilegier og immunitet. Vedlegget inneholder også regler for hver av de fire tilknyttede statene om momsfritak for Byrået.

Vedlegg III gjelder finansiell kontroll av sveitsiske deltagere i Byråets virksomhet.

Vedlegg IV gjelder finansiell kontroll av deltagere fra Liechtenstein i Byråets virksomhet.