2 Avtale mellom Den europeiske union på den ene side og Kongeriket Norge, Republikken Island, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein på den annen side om deltakelse for disse statene i Det europeiske byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet

DEN EUROPEISKE UNION på den ene side og

KONGERIKET NORGE, heretter kalt «Norge»,

REPUBLIKKEN ISLAND, heretter kalt «Island»,

DET SVEITSISKE EDSFORBUND, heretter kalt «Sveits», og

FYRSTEDØMMET LIECHTENSTEIN, heretter kalt «Liechtenstein»,

på den annen side har

under henvisning til avtalen inngått av Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om disse statenes tilknytning til gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket1, heretter kalt «Schengen-tilknytningsavtalen med Island og Norge»,

under henvisning til avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Republikken Island og Kongeriket Norge om vilkårene og prosedyrene for å fastsette hvilken stat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad inngitt i en medlemsstat eller i Island eller Norge2, heretter kalt «Dublin/Eurodac- tilknytningsavtalen med Island og Norge»,

under henvisning til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket3, heretter kalt «Schengen- tilknytningsavtalen med Sveits»,

under henvisning til avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om vilkårene og prosedyrene for å fastsette hvilken stat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad inngitt i en medlemsstat eller i Sveits4, heretter kalt «Dublin/Eurodac- tilknytningsavtalen med Sveits»,

under henvisning til protokollen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om Fyrstedømmet Liechtensteins tiltredelse til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket5, heretter kalt «Schengen- tilknytningsprotokollen med Liechtenstein»,

under henvisning til protokollen mellom Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om Fyrstedømmet Liechtensteins tiltredelse til avtalen mellom Den europeiske union og Det sveitsiske edsforbund om vilkårene og prosedyrene for å fastsette hvilken stat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad inngitt i en medlemsstat eller i Sveits6, heretter kalt «Dublin/Eurodac- tilknytningsprotokollen med Liechtenstein», og

Ut fra følgende betraktninger:

• 1) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1077/2011 av 25. oktober 2011 (heretter kalt «forordningen») opprettet Den europeiske union Det europeiske byrå for operativ forvaltning av store IT-systemer på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet7 (heretter kalt «Byrået»).

• 2) Når det gjelder Island og Norge, utgjør forordningen, i det omfang den gjelder SIS II og VIS, en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til Schengen-tilknytningsavtalen med Island og Norge. I det omfang den gjelder Eurodac, fastsetter forordningen et nytt tiltak i henhold til Dublin/Eurodac-tilknytningsavtalen med Island og Norge.

• 3) Når det gjelder Sveits, utgjør forordningen, i det omfang den gjelder SIS II og VIS, en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til Schengen-tilknytningsavtalen med Sveits. I det omfang den gjelder Eurodac, fastsetter forordningen et nytt tiltak tilknyttet Eurodac i henhold til Dublin/Eurodac-tilknytningsavtalen med Sveits.

• 4) Når det gjelder Liechtenstein, utgjør forordningen, i det omfang den gjelder SIS II og VIS, en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til Schengen-tilknytningsprotokollen med Liechtenstein. I det omfang den gjelder Eurodac, fastsetter forordningen et nytt tiltak tilknyttet Eurodac i henhold til Dublin/Eurodac-tilknytningsprotokollen med Liechtenstein.

• 5) Forordningen fastsetter at det skal utarbeides ordninger i tråd med relevante bestemmelser i avtalene med de statene som er tilknyttet gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket og Eurodac-tilknyttede tiltak, blant annet for å angi en beskrivelse av, omfanget av og nærmere regler for disse statenes deltakelse i Byråets arbeid, herunder bestemmelser om finansielle bidrag, personale og stemmerett.

• 6) Tilknytningsavtalene tar ikke for seg reglene for tilknytningen av Island, Norge, Sveits og Liechtenstein med virksomheten til nye organer som Den europeiske union oppretter innenfor rammen av ytterligere videreutvikling av Schengen- og Eurodac-tilknyttede tiltak, og særlige aspekter ved tilknytningen til Byrået bør fastsettes i en tilleggsavtale mellom avtalepartene.

• 7) Eurostat innhenter ikke lenger tall for bruttonasjonalinntekt, og de finansielle bidragene fra Norge og Island bør derfor beregnes på grunnlag av tall for bruttonasjonalprodukt slik det gjøres for bidragene fra Sveits og Liechtenstein, til tross for at det vises til bruttonasjonalinntekt i Schengen-tilknytningsavtalen med Island og Norge.

Blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Omfanget av deltakelsen

Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal delta fullt ut i Byråets virksomhet som beskrevet i forordningen, og i samsvar med vilkårene som er fastsatt i denne avtalen.

Artikkel 2

Styret

• 1. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal være representert i Byråets styre som fastsatt i artikkel 13 nr. 5 i forordningen.

• 2. De skal ha stemmerett bare for de informasjonssystemene som de deltar i:

  • når det gjelder beslutninger om testing og tekniske spesifikasjoner som gjelder utvikling og operativ forvaltning av systemene og kommunikasjonsinfrastrukturen,

  • når det gjelder beslutninger om oppgaver tilknyttet opplæring i teknisk bruk av SIS II, VIS og Eurodac i henhold til artikkel 3, 4 og 5 i forordningen, unntatt om utarbeidelse av den felles grunnleggende opplæringsplanen,

  • når det gjelder beslutninger om oppgaver tilknyttet opplæring i teknisk bruk av andre store IT-systemer i henhold til artikkel 6 i forordningen, unntatt om utarbeidelse av den felles grunnleggende opplæringsplanen,

  • når det gjelder beslutninger om å vedta rapporter om den tekniske funksjonen til SIS II og VIS i henhold til artikkel 12 nr. 1 bokstav t) i forordningen,

  • når det gjelder beslutninger om å vedta den årlige rapporten om virksomheten til Eurodacs sentrale enhet i henhold til artikkel 12 nr. 1 bokstav u) i forordningen,

  • når det gjelder beslutninger om å offentliggjøre statistikk tilknyttet SIS II i henhold til artikkel 12 nr. 1 bokstav w) i forordningen,

  • når det gjelder beslutninger om å utarbeide statistikk om virksomheten til Eurodacs sentrale enhet i henhold til artikkel 12 nr. 1 bokstav x) i forordningen,

  • når det gjelder beslutninger om årlig offentliggjøring av listen over vedkommende myndigheter med autorisasjon til å søke direkte etter opplysninger i SIS II i henhold til artikkel 12 nr. 1 bokstav y) i forordningen,

  • når det gjelder beslutninger om årlig offentliggjøring av listen over utpekte myndigheter i tråd med artikkel 15 nr. 2 i forordning (EF) nr. 2725/20008 i henhold til artikkel 12 nr. 1 bokstav z) i forordningen.

    Dersom ovennevnte beslutninger treffes i forbindelse med det flerårige og/eller årlige arbeidsprogrammet, skal framgangsmåten ved avstemming i styret sikre at Norge, Island, Sveits og Liechtenstein får mulighet til å avgi stemme.

• 3. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal ha rett til å uttale seg i alle saker der de ikke har stemmerett.

Artikkel 3

Rådgivende grupper

• 1. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal være representert i Byråets rådgivende grupper som fastsatt i artikkel 19 nr. 2 i forordningen.

• 2. De skal ha stemmerett når det gjelder uttalelser fra de rådgivende gruppene om beslutningene som er nevnt i artikkel 2.

• 3. De skal ha rett til å uttale seg i alle saker der de ikke har stemmerett.

Artikkel 4

Finansielle bidrag

• 1. Enkeltbidragene fra Norge, Island, Liechtenstein og Sveits til Byråets inntekter skal være begrenset til informasjonssystemene som de enkelte statene deltar i.

• 2. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal bidra til Byråets inntekter når det gjelder SIS II og VIS, med et årlig beløp som beregnes etter en prosentsats lik forholdet mellom deres egen bruttonasjonalprodukt (BNP) og BNP i alle deltakende stater, i tråd med formelen som er beskrevet i vedlegg I, i henhold til artikkel 11 nr. 3 i Schengen-tilknytningsavtalen med Sveits og artikkel 3 i Schengen-tilknytningsprotokollen med Liechtenstein som viser til bidragsmetoden som er nevnt i artikkel 11 nr. 3 i Schengen-tilknytningsavtalen med Sveits, og som fraviker fra artikkel 12 nr. 1 i Schengen-tilknytningsavtalen med Island og Norge hvor det vises til bruttonasjonalinntekt.

• 3. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal bidra til Byråets inntekter når det gjelder Eurodac, med et årlig beløp som beregnes i tråd med formelen som er beskrevet i vedlegg I, i henhold til artikkel 9 nr. 1 i Dublin/Eurodac-tilknytningsavtalen med Island og Norge, artikkel 8 nr. 1 i Dublin/Eurodac-tilknytningsavtalen med Sveits og artikkel 6 i Dublin/Eurodac-tilknytningsprotokollen med Liechtenstein.

• 4. Når det gjelder del 1 og 2 i Byråets budsjett, skal det finansielle bidraget som er nevnt i nr. 2 og 3, betales fra og med 1. desember 2012, den datoen da Byrået innledet sitt arbeid. De finansielle bidragene skal betales fra dagen etter at denne avtalen trer i kraft, herunder skyldige beløp for tidsrommet mellom 1. desember 2012 og datoen da avtalen trer i kraft.

  Når det gjelder del 3 i Byråets budsjett, skal det finansielle bidraget som er nevnt i nr. 2 og 3, betales fra og med 1. desember 2012 på grunnlag av de enkelte tilknytningsavtalene.

• 5. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal bidra til Byråets inntekter som gjelder utvikling og operativ forvaltning av andre store IT-systemer som utgjør en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til Schengen-tilknytningsavtalen med Island og Norge, Schengen-tilknytningsavtalen med Sveits og Schengen-tilknytningsprotokollen med Liechtenstein, med et årlig beløp som beregnes etter en prosentsats lik forholdet mellom deres egen bruttonasjonalprodukt (BNP) og BNP i alle deltakende stater i tråd med formelen som er beskrevet i vedlegg I, i henhold til artikkel 11 nr. 3 i Schengen-tilknytningsavtalen med Sveits og artikkel 3 i Schengen-tilknytningsprotokollen med Liechtenstein som viser til bidragsmetoden som er nevnt i artikkel 11 nr. 3 i Schengen-tilknytningsavtalen med Sveits, og som fraviker fra artikkel 12 nr. 1 i Schengen-tilknytningsavtalen med Island og Norge hvor det vises til bruttonasjonalinntekt.

• 6. Dersom Norge, Island, Sveits og Liechtenstein allerede har bidratt til utviklingen eller til den operative forvaltningen av andre store IT-systemer gjennom andre av EUs finansieringsordninger, skal bidragene nevnt i nr. 5 justeres som følgeav dette.

Artikkel 5

Rettslig status

Byrået skal ha status som juridisk person i lovgivningen i Norge, Island, Sveits og Liechtenstein og skal i disse statene ha den mest omfattende rettslige handleevnen som nasjonal lovgivning tildeler juridiske personer. Det kan særlig overta eller avhende løsøre og fast eiendom og kan være en part i rettergang.

Artikkel 6

Ansvar

Byråets ansvar skal omfattes av artikkel 24 nr. 1, nr. 3 og nr. 5 i forordningen.

Artikkel 7

Domstol

Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal anerkjenne at Den europeiske unions domstol har domsmyndighet over Byrået som fastsatt i artikkel 24 nr. 2 og nr. 4 i forordningen.

Artikkel 8

Privilegier og immunitet

Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal anvende reglene for privilegier og immunitet som er fastsatt i vedlegg II til denne avtalen, på Byrået og dets personale og som er avledet av protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet samt eventuelle regler som er vedtatt i henhold til nevnte protokoll angående Byråets personalsaker.

Artikkel 9

Byråets personale

• 1. I samsvar med artikkel 20 nr. 1 og artikkel 37 i forordningen skal vedtektene for tjenestemenn og ansettelsesvilkårene for andre ansatte i Den europeiske union, reglene som er vedtatt i fellesskap av Den europeiske unions institusjoner med sikte på å anvende disse vedtektene, og reglene som Byrået har vedtatt i samsvar med artikkel 20 nr. 8 i forordningen, gjelde for borgere fra Norge, Island, Sveits og Liechtenstein som rekrutteres som Byråets personale.

• 2. Som unntak fra artikkel 12 nr. 2 bokstav a) og artikkel 82 nr. 3 bokstav a) i ansettelsesvilkårene for andre ansatte i Den europeiske union, kan borgere med fulle rettigheter i Norge, Island, Sveits og Liechtenstein ansettes på kontrakt av Byråets direktør, i samsvar med de gjeldende regler for utvelgelse og ansettelse av personale som Byrået har vedtatt.

• 3. Artikkel 20 nr. 6 i forordningen får tilsvarende anvendelse på borgere fra Norge, Island, Sverige og Liechtenstein.

• 4. Borgere fra Norge, Island, Sverige og Liechtenstein kan imidlertid ikke utnevnes til stillingen som Byråets direktør.

Artikkel 10

Utstasjonerte tjenestemenn og eksperter

Når det gjelder utstasjonerte tjenestemenn og sakkyndige, får følgende bestemmelser anvendelse:

• i) lønn, godtgjøringer og annen betaling som utbetales av Byrået, skal være fritatt for nasjonal beskatning,

• ii) så lenge de er omfattet av trygdeordningen i staten som har utstasjonert dem til Byrået, skal de være fritatt for alle obligatoriske bidrag til trygdeorganisasjonene i Byråets vertsstater. De skal dermed i dette tidsrommet ikke være omfattet av trygdereglene i vertsstaten der de arbeider, med mindre de frivillig deltar i denne statens trygdeordning.

  Bestemmelsene i dette ledd får tilsvarende anvendelse på familiemedlemmer som inngår i husholdningen til de utstasjonerte ekspertene, med mindre de er ansatt av en annen arbeidsgiver enn Byrået eller mottar trygdeytelser fra en av Byråets vertsstater.

Artikkel 11

Bedrageribekjempelse

• 1. Når det gjelder Norge, får bestemmelsene fastsatt i artikkel 35 i forordningen anvendelse, og Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) og Revisjonsretten kan utøve den myndighet som er tillagt dem.

  OLAF og Revisjonsretten skal underrette Riksrevisjonen i god tid dersom de har til hensikt å foreta kontroll på stedet eller revisjon, som kan foretas i fellesskap med Riksrevisjonen dersom norske myndigheter ønsker det.

• 2. Når det gjelder Island, får bestemmelsene fastsatt i artikkel 35 i forordningen anvendelse, og Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) og Revisjonsretten kan utøve den myndighet som er tillagt dem.

  OLAF og Revisjonsretten skal underrette Ríkisendurskoðun i god tid dersom de har til hensikt å foreta kontroll på stedet eller revisjon, som kan foretas i fellesskap med Ríkisendurskoðun dersom islandske myndigheter ønsker det.

• 3. Når det gjelder Sveits, er bestemmelsene vedrørende artikkel 35 i forordningen i forbindelse med EUs finansielle kontroll i Sveits med hensyn til de sveitsiske deltakerne i Byråets virksomhet, fastsatt i vedlegg III.

• 4. Når det gjelder Liechtenstein, er bestemmelsene vedrørende artikkel 35 i forordningen i forbindelse med EUs finansielle kontroll i Liechtenstein med hensyn til deltakerne fra Liechtenstein i Byråets virksomhet, fastsatt i vedlegg IV.

Artikkel 12

Tvisteløsning

• 1. Ved en eventuell tvist om anvendelsen av denne avtalen skal saken føres offisielt opp som en tvistesak på dagsorden til Fellesorganet på ministernivå.

• 2. Fellesorganet skal løse tvisten innen 90 dager fra datoen da dagsorden som tvisten er ført opp på, ble vedtatt.

• 3. Dersom en tvist om Schengen-tilknyttede spørsmål ikke kan løses av Fellesorganet innen fristen på 90 dager som er angitt i nr. 2, skal det gis en forlenget frist på 30 dager til å komme fram til en endelig løsning. Dersom det ikke er mulig å komme fram til en endelig løsning, skal denne avtalen heves for den stat som tvisten gjelder, seks måneder etter utløpet av 30 dagers fristen.

• 4. Dersom en tvist om Eurodac-tilknyttede spørsmål ikke kan løses av Den blandede komité/ Fellesorganet innen fristen på 90 dager som er angitt i nr. 2, skal det gis en forlenget frist på 90 dager til å komme fram til en endelig løsning. Dersom Den blandede komité/ Fellesorganet ikke har truffet en beslutning i løpet av nevnte tidsrom, skal denne avtalen anses som hevet for den stat som tvisten gjelder, når den siste dagen av nevnte tidsrom er over.

Artikkel 13

Vedlegg

Vedleggene til denne avtalen skal utgjøre en integrert del av avtalen.

Artikkel 14

Ikrafttredelse

• 1. Generalsekretæren i Rådet for Den europeiske union skal fungere som depositar for denne avtalen.

• 2. Den europeiske union, Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal godkjenne denne avtalen i samsvar med sine egne prosedyrer.

• 3. Denne avtalen kan ikke tre i kraft uten godkjenning fra Den europeiske union og minst én annen avtalepart.

• 4. Denne avtalen skal tre i kraft for en avtalepart på den første dagen i den første måneden etter at partens godkjenningsdokument er deponert hos depositar.

Artikkel 15

Gyldighet og heving

• 1. Denne avtalen skal inngås for et ubegrenset tidsrom.

• 2. Når det gjelder Island og Norge, skal denne avtalen opphøre seks måneder etter at Schengen-tilknytningsavtalen med Island og Norge er sagt opp av Island eller Norge eller ved rådsbeslutning, eller på annen måte er hevet etter prosedyrene som er beskrevet i artikkel 8 nr. 4, artikkel 11 nr. 3 eller artikkel 16 i nevnte avtale. Den skal også opphøre seks måneder etter at Dublin/Eurodac-tilknytningsavtalen med Island og Norge er hevet eller sagt opp etter prosedyrene som er beskrevet i artikkel 4 nr. 7, artikkel 8 nr. 3 eller artikkel 15 i nevnte avtale.

  Avtalen som er nevnt i artikkel 17 i Schengen-tilknytningsavtalen med Island og Norge, skal også omfatte følgene av å heve denne avtalen.

• 3. Når det gjelder Sveits, skal denne avtalen opphøre seks måneder etter at Schengen-tilknytningsavtalen med Sveits er sagt opp av Sveits eller ved rådsbeslutning, eller på annen måte er hevet etter prosedyrene som er beskrevet i artikkel 7 nr. 4, artikkel 10 nr. 3 eller artikkel 17 i Schengen-tilknytningsavtalen med Sveits. Den skal også opphøre seks måneder etter at Dublin/Eurodac-tilknytningsavtalen med Sveits er hevet eller sagt opp etter prosedyrene som er beskrevet i artikkel 4 nr. 7, artikkel 7 nr. 3 eller artikkel 16 i nevnte avtale.

• 4. Når det gjelder Liechtenstein, skal denne avtalen opphøre seks måneder etter at Schengen-tilknytningsprotokollen med Liechtenstein er sagt opp av Liechtenstein eller ved rådsbeslutning, eller på annen måte er hevet etter prosedyrene som er beskrevet i artikkel 3, artikkel 5 nr. 4, artikkel 11 nr. 1 eller artikkel 11 nr. 3 i Schengen-tilknytningsprotokollen med Liechtenstein. Den skal også opphøre seks måneder etter at Dublin/Eurodac-tilknytningsprotokollen med Liechtenstein er hevet eller sagt opp etter prosedyrene som er beskrevet i artikkel 3, artikkel 5 nr. 7, artikkel 11 nr. 1 eller artikkel 11 nr. 3 i nevnte protokoll.

• 5. Denne avtalen skal utarbeides i ett enkelt originaleksemplar på bulgarsk, kroatisk, tsjekkisk, dansk, nederlandsk, engelsk, estisk, finsk, fransk, tysk, gresk, ungarsk, islandsk, italiensk, latvisk, litauisk, maltesisk, norsk, polsk, portugisisk, rumensk, slovakisk, slovensk, spansk og svensk språk, hvorav hver av disse tekstene har samme gyldighet.

Vedlegg I

Formel for å beregne bidraget

• 1. Det finansielle bidraget fra Norge, Island, Sveits og Liechtenstein til Byråets inntekter, som er nevnt i artikkel 32 nr. 1 bokstav b) i forordningen, beregnes på følgende måte:

  Del 3

  • 1.1 Når det gjelder SIS II og VIS og andre store IT-systemer som er tildelt Byrået og er en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til Schengen-tilknytningsavtalen med Island og Norge, Schengen-tilknytningsavtalen med Sveits og Schengen-tilknytningsprotokollen med Liechtenstein, skal de mest ajourførte endelige tallene for bruttonasjonalprodukt (BNP) for hver assosierte stat, tilgjengelige når faktureringen foretas i år n+1 for år n, deles med summen av BNP-tallene for alle statene som deltar i Byrået, for år n. Den oppnådde prosenten multipliseres med de samlede innbetalingene for del 3 i Byråets budsjett for de ovennevnte systemene som er gjennomført i år n, for å komme fram til bidraget for hver assosierte stat.

  • 1.2 Når det gjelder Eurodac, skal bidraget fra hver assosierte stat bestå av en årlig fastsatt prosentandel (for Liechtenstein er det 0,071 %, for Norge er det 4,995 %, for Island er det 0,1 % og for Sveits er det 7,286 %) av de relevante budsjettbevilgningene for budsjettåret. Bidraget fra hver assosierte stat beregnes i år n+1 og framkommer ved å multiplisere den fastsatte prosentandelen med de samlede innbetalingene for del 3 i Byråets budsjett for Eurodac som er gjennomført i år n.

Del 1 og 2

• 1.3 Bidraget fra hver assosierte stat til del 1 og 2 i Byråets budsjett for systemene som er nevnt i nr. 1.1 og 1.2, skal beregnes ved å dele de mest ajourførte endelige BNP-tallene for hver assosierte stat, tilgjengelige når faktureringen foretas i år n+1 for år n, med summen av BNP-tallene for alle statene som deltar i Byrået, for år n. Den oppnådde prosenten multipliseres med de samlede innbetalingene for del 1 og 2 i Byråets budsjett for systemene som er nevnt i nr. 1.1 og 1.2 og gjennomført i år n.

• 1.4 Dersom Byrået tildeles ytterligere store IT-systemer som de assosierte statene ikke deltar i, skal beregningen av bidraget fra de assosierte statene til del 1 og 2 revideres tilsvarende.

• 2. Det finansielle bidraget skal betales i euro.

• 3. Hver assosierte stat skal betale sitt finansielle bidrag innen 45 dager etter mottak av debetnota. Enhver forsinkelse i betalingen av bidraget skal medføre betaling av forsinkelsesrente på det utestående beløpet fra forfallsdatoen. Rentesatsen skal være den satsen som den europeiske sentralbanken anvender i de viktigste refinansieringstransaksjonene sine, som publisert i C-serien av Den europeisk unions tidende, den første virkedagen i den måneden da forfallsdagen inntreffer, med et tillegg på 3,5 prosentpoeng.

• 4. Hver assosierte stats finansielle bidrag skal tilpasses i samsvar med dette vedlegg ved en eventuell endring av det finansielle bidraget fra Den europeiske union oppført i Den europeiske unions alminnelige budsjett, i samsvar med artikkel 41 i finansreglementet.9

Vedlegg II

Privilegier og immunitet

• 1. Byråets lokaler og bygninger skal være ukrenkelige. De skal være fritatt for ransaking, rekvirering, beslaglegging eller ekspropriasjon. Byråets eiendom og eiendeler skal ikke omfattes av administrative eller rettslige tvangstiltak uten godkjenning fra Domstolen.

• 2. Byråets arkiv skal være ukrenkelig.

• 3. Byrået, dets eiendeler, inntekter og annen eiendom skal være fritatt for all direkte beskatning.

  Varer og tjenester som eksporteres til Byrået for offisiell bruk fra Norge, Island, Sveits og Liechtenstein, skal ikke omfattes av indirekte avgifter og beskatning.

  Når det gjelder varer og tjenester som leveres til Byrået i Norge, Island, Sveits og Liechtenstein for offisiell bruk, skal det gis fritak for merverdiavgift i form av tilbakebetaling eller ettergivelse.

  Når det gjelder varer og tjenester som leveres til Byrået i Norge, Island, Sveits og Liechtenstein for offisiell bruk, skal det gis fritak for særavgift i form av tilbakebetaling eller ettergivelse.

  All annen indirekte beskatning som Byrået skal betale i Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal tilbakebetales eller ettergis.

  Søknader om tilbakebetaling skal som hovedregel avgjøres innen tre måneder.

  Det skal ikke gis fritak for skatter og avgifter som bare gjelder offentlige tjenester.

  Reglene for fritak for merverdiavgift, særavgift og annen indirekte beskatning i Norge, Island, Sveits og Liechtenstein er fastsatt i tilleggene til dette vedlegg. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal underrette Kommisjonen og Byrået om enhver endring i sine respektive tillegg. Dersom det er mulig, skal denne underretningen gis to måneder før endringene trer i kraft. Europakommisjonen skal underrette Unionens medlemsstater om endringene.

• 4. Byrået skal være fritatt for alle tollavgifter, import- og eksportforbud og -begrensninger for produkter som er beregnet på offisiell bruk: produkter som importeres slik skal ikke avhendes på territoriet til staten som produktene er importert til, uavhengig av om det er mot betaling, unntatt på vilkår som er godkjent av statens myndigheter.

  Byrået skal også være fritatt for alle tollavgifter og import- og eksportforbud og -begrensninger for sine publikasjoner.

• 5. Når det gjelder offisiell kommunikasjon og overføring av dokumenter fra Byrået, skal Byrået på hver assosierte stats territorium behandles på samme måte som staten behandler diplomatiske stasjoner.

  Offisiell korrespondanse og annen offisiell kommunikasjon fra Byrået skal ikke sensureres.

• 6. Representanter for Unionens medlemsstater samt Norge, Island, Sveits og Liechtenstein som deltar i Byråets arbeid, deres rådgivere og tekniske eksperter skal når de utfører sine oppgaver og på reise til og fra møtestedet, være omfattet av vanlige privilegier, immunitet og ordninger.

• 7. På Norges, Islands, Liechtensteins og Sveits' territorium og uavhengig av nasjonalitet, skal Byråets personale i henhold til artikkel 1 i rådsforordning (Euratom, EKSF, EØF) nr. 549/69 av 25. mars 196910:

  • (a) med forbehold for traktatene som på den ene side gjelder reglene for tjenestemenns og andre ansattes ansvar overfor Unionen og på den andre side domsmyndigheten til Den europeiske unions domstol i tvister mellom Byrået og personalet, være immune mot rettsforfølgning for handlinger som de utfører i kraft av sin stilling, herunder muntlige eller skriftlige uttalelser. Denne immuniteten skal de fortsatt ha etter at de har fratrådt sin stilling,

  • (b) når det gjelder valuta- og vekslingsregler, ha samme ordninger som det er vanlig å ha for funksjonærer i internasjonale organisasjoner.

• 8. Byråets personale skal ilegges skatt til fordel for Unionen på lønn og godtgjøringer som utbetales av Byrået, i samsvar med vilkårene og framgangsmåten som Europaparlamentet og Rådet har fastsatt.

  Byråets personale i henhold til artikkel 2 i rådsforordning (Euratom, EKSF, EØF) nr. 549/69 av 25. mars 1969 skal fritas for nasjonal, føderal, kantonal, regional og kommunal beskatning på lønn og godtgjøringer som utbetales av Byrået. Når det gjelder Sveits, skal dette fritaket gis i samsvar med prinsippene i sveitsisk lovgivning.

  Byråets personale skal ikke være forpliktet til å være medlem av trygdeordningen i Norge, Island, Sveits eller Liechtenstein, forutsatt at de allerede er omfattet av ordningen for trygdeytelser til tjenestemenn og andre ansatte i Unionen. Familiemedlemmer av Byråets personale som inngår i husstanden deres, skal omfattes av EUs felles syketrygdordning, forutsatt at de ikke er ansatt hos en annen arbeidsgiver enn Byrået, og at de ikke mottar trygdeytelser fra en medlemsstat eller fra Norge, Island, Sveits eller Liechtenstein.

• 9. Ved anvendelse av inntektsskatt, formuesskatt og arveavgifter og ved anvendelse av avtaler til unngåelse av dobbeltbeskatning som er inngått mellom Norge, Island, Sveits eller Liechtenstein og Unionens medlemsstater, skal Byråets personale i henhold til artikkel 3 i rådsforordning (Euratom, EKSF, EØF) nr. 549/69 av 25. mars 1969 som bare som følge av at de utfører sine oppgaver i tjeneste for Byrået, bosetter seg på territoriet til en av Unionens medlemsstater som skattemessig ikke var bostedsstaten deres da de begynte tjenesten for Byrået, anses både i den faktiske bostedsstaten og i den skattemessige bostedsstaten å ha beholdt bostedet sitt i sistnevnte stat, forutsatt at det er en medlemsstat i Unionen eller at det er Norge, Island, Sveits eller Liechtenstein. Denne bestemmelsen får også anvendelse på ektefelle i den grad sistnevnte ikke har eget inntektsgivende arbeid, og på barn som forsørges og ivaretas av personene som er nevnt i denne bestemmelsen.

  Løsøre som tilhører personer nevnt i foregående ledd, og som befinner seg på territoriet til en medlemsstat i Unionen der de oppholder seg, skal fritas for arveavgifter i nevnte stat. Slike eiendeler skal ved denne avgiftsvurderingen anses å befinne seg skattemessig i bostedsstaten, med forbehold for tredjestaters rettigheter og mulig anvendelse av internasjonale avtaler om dobbeltbeskatning.

  Dersom et bosted anskaffes bare som følge av oppgaver som skal utføres i tjeneste for andre internasjonale organisasjoner, skal dette ikke omfattes ved anvendelse av de to foregående ledd.

• 10. Byråets personale skal gis privilegier, immunitet og ordninger bare når det er i Byråets interesse.

  Byråets direktør må oppheve immuniteten som er gitt til en ansatt i alle tilfeller der denne immuniteten kan hindre en rettslig saksgang, og dersom han mener at det ikke strider mot Byråets eller Unionens interesser å oppheve denne immuniteten.

• 11. Byrået skal ved anvendelse av bestemmelsene i dette vedlegg samarbeide med de utstedende myndigheter i de berørte assosierte statene eller medlemsstatene.

Tillegg 1 til vedlegg II

Norge:

Fritak for merverdiavgift skal gis i form av tilbakebetaling.

Merverdiavgiften skal tilbakebetales når det framlegges norske skjemaer for dette formål for hovedavdelingen til den norske skatte- og avgiftsmyndighets skattekontor (Skatt Øst). Som regel skal søknader om tilbakebetaling behandles innen tre måneder etter datoen da de ble inngitt sammen med nødvendige underlagsdokumenter.

Fritak for særavgift og annen indirekte beskatning skal gis i form av tilbakebetaling. Samme prosedyre gjelder fritak for merverdiavgift.

Tillegg 2 til vedlegg II

Island:

Fritak for merverdiavgift skal gis i form av tilbakebetaling.

Fritak for merverdiavgift skal gis dersom den faktiske innkjøpsprisen på varer og tjenester som er nevnt i fakturaen eller i tilsvarende dokumenter, utgjør minst 36 400 islandske kroner (medregnet skatt).

Merverdiavgiften skal tilbakebetales når det framlegges islandske skjemaer for dette formål for det islandske skattedirektoratet (Ríkisskattstjóri). Som regel skal søknader om tilbakebetaling behandles innen tre måneder etter datoen da de ble inngitt sammen med nødvendige underlagsdokumenter.

Fritak for særavgift og annen indirekte beskatning skal gis i form av tilbakebetaling. Samme prosedyre gjelder fritak for merverdiavgift.

Tillegg 3 til vedlegg II

Sveits:

Fritak for merverdiavgift, særavgift og annen indirekte beskatning skal gis i form av ettergivelse når det framlegges sveitsiske skjemaer for dette formål for vare- eller tjenesteleverandøren.

Fritak for merverdiavgift skal gis dersom den faktiske innkjøpsprisen på varer og tjenester som er nevnt i fakturaen eller i tilsvarende dokumenter, utgjør minst 100 sveitsiske franc (medregnet skatt).

Tillegg 4 til vedlegg II

Liechtenstein:

Fritak for merverdiavgift, særavgift og annen indirekte beskatning skal gis i form av ettergivelse når det framlegges liechtensteinske skjemaer for dette formål for vare- eller tjenesteleverandøren.

Fritak for merverdiavgift skal gis dersom den faktiske innkjøpsprisen på varer og tjenester som er nevnt i fakturaen eller i tilsvarende dokumenter, utgjør minst 100 sveitsiske franc (medregnet skatt).

Vedlegg III

Finansiell kontroll av sveitsiske deltakere i Byråets virksomhet

Artikkel 1

Direkte kommunikasjon

Byrået og Europakommisjonen skal kommunisere direkte med alle personer eller foretak som er etablert i Sveits, og som deltar i Byråets virksomhet, som leverandører, deltakere i Byråets programmer, mottakere av utbetalinger fra Byrået eller EU-budsjettet eller underleverandører. Disse personene kan sende direkte til Europakommisjonen og Byrået alle relevante opplysninger og all relevant dokumentasjon som de er forpliktet til å framlegge på grunnlag av ordningene som er nevnt i denne avtalen, og kontrakter eller avtaler som er inngått, og beslutninger som er truffet i henhold til disse.

Artikkel 2

Revisjon

• 1. I samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 av 25. oktober 2012 om finansreglementet som får anvendelse på Unionens alminnelige budsjett, og om oppheving av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/200211, med kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2343/2002 av 23. desember 2002 om rammefinansreglementet for organene nevnt i artikkel 185 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett12, og med de andre ordningene som er nevnt i denne avtalen, kan det i kontrakter eller avtaler som inngås og beslutninger som treffes med begunstigede som er etablert i Sveits, fastsettes at Byråets eller Europakommisjonens tjenestemenn eller andre personer med fullmakt fra Byrået og Europakommisjonen når som helst kan foreta vitenskapelig, finansiell, teknologisk eller annen revisjon i de begunstigedes lokaler og i underleverandørenes lokaler.

• 2. Byråets og Europakommisjonens tjenestemenn og andre personer med fullmakt fra Byrået og Europakommisjonen skal ha egnet adgang til arbeidssteder, arbeider og dokumenter og til alle opplysninger som kreves for å foreta slik revisjon, herunder i elektronisk form. Denne adgangsretten skal fastsettes uttrykkelig i kontraktene eller avtalene som inngås for å gjennomføre ordningene som er nevnt i denne avtalen.

• 3. Revisjonsretten skal ha samme rettigheter som Europakommisjonen.

• 4. Revisjonen kan foretas inntil fem år etter at denne avtalen er utløpt, eller i henhold til vilkårene i kontraktene eller avtalene som er inngått, og beslutningene som er truffet.

• 5. Det sveitsiske forbundsrevisjonskontor skal underrettes på forhånd om revisjon som foretas på sveitsisk territorium. Denne underretningen skal ikke være et rettslig vilkår for å gjennomføre slik revisjon.

Artikkel 3

Kontroll på stedet

• 1. Innenfor rammen av denne avtalen kan Europakommisjonen (OLAF) foreta undersøkelser, herunder kontroll og inspeksjon på stedet på sveitsisk territorium, i samsvar med vilkårene som er fastsatt i rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 og europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/2013 med sikte på å fastslå om det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som påvirker Den europeiske unions finansielle interesser.

• 2. Kontroll og inspeksjon på stedet skal forberedes og foretas av OLAF i nært samarbeid med det sveitsiske forbundsrevisjonskontoret eller med andre vedkommende sveitsiske myndigheter utpekt av det sveitsiske forbundsrevisjonskontoret som skal underrettes i god tid om kontrollens og inspeksjonens hensikt, formål og rettslige grunnlag, slik at de kan sørge for nødvendig bistand. For dette formål kan tjenestemenn fra vedkommende sveitsiske myndigheter delta i kontrollen og inspeksjonen på stedet.

• 3. Dersom de berørte sveitsiske myndigheter ønsker det, kan kontrollen og inspeksjonen på stedet foretas i fellesskap med OLAF.

• 4. Dersom deltakerne i programmet motsetter seg kontroll eller inspeksjon på stedet, skal sveitsiske myndigheter i samsvar med nasjonale regler bistå OLAFs inspektører med den hjelpen de trenger for å utføre oppgaven med å foreta kontroll eller inspeksjon på stedet.

• 5. OLAF skal snarest mulig underrette det sveitsiske forbundsrevisjons kontor eller andre vedkommende sveitsiske myndigheter utpekt av det sveitsiske forbundsrevisjonskontoret om uregelmessigheter eller mistanke om uregelmessigheter som det har fått kjennskap til ved kontrollen eller inspeksjonen på stedet. I alle tilfeller skal OLAF underrette ovennevnte myndigheter om resultatet av denne kontrollen og inspeksjonen.

Artikkel 4

Informasjon og samråd

• 1. For å sikre at dette vedlegg gjennomføres på riktig måte, skal vedkommende myndigheter i Sveits og EU regelmessig utveksle opplysninger og skal holde samråd på anmodning fra en av avtalepartene.

• 2. Vedkommende sveitsiske myndigheter skal umiddelbart underrette Kommisjonen om alle uregelmessigheter eller mistanke om uregelmessigheter som de har fått kjennskap til i forbindelse med inngåelsen og gjennomføringen av kontraktene eller avtalene som inngås ved anvendelse av ordningene som er nevnt i denne avtalen.

Artikkel 5

Fortrolighet

Opplysninger som formidles eller oppnås som følge av dette vedlegg, uavhengig av måten de oppnås på, skal være underlagt taushetsplikt og beskyttes på samme måte som lignende opplysninger beskyttes gjennom sveitsisk lov og de tilsvarende bestemmelsene som gjelder EUs institusjoner. Slike opplysninger skal ikke videreformidles til andre enn de personene i EUs institusjoner, i medlemsstatene eller i Sveits som har en funksjon som krever at de har tilgang til dem; opplysningene skal heller ikke brukes for andre formål enn å sørge for effektiv beskyttelse av avtalepartenes finansielle interesser.

Artikkel 6

Forvaltningsmessige tiltak og administrative sanksjoner

Med forbehold for anvendelsen av sveitsisk strafferett kan Byrået og Europakommisjonen pålegge forvaltningsmessige tiltak og administrative sanksjoner i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 av 25. oktober 2012 om finansreglementet som får anvendelse på Unionens alminnelige budsjett, og om oppheving av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/200213, med delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1268/2012 av 29. oktober 2012 om gjennomføringsreglene for europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 om finansreglementet som får anvendelse på Unionens alminnelige budsjett14, og med rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/95 av 18. desember 1995 om vern av De europeiske fellesskaps finansielle interesser15.

Artikkel 7

Inndrivelse og tvangsfullbyrdelse

Beslutninger som treffes av Byrået eller Europakommisjonen innenfor rammen av denne avtalen, og som pålegger andre enn stater en pengeforpliktelse, skal være tvangskraftige i Sveits. Pålegget om tvangsfullbyrdelse skal utstedes uten annen kontroll enn verifisering av beslutningens ekthet, foretatt av den myndigheten som sveitsiske myndigheter har utpekt, og som de skal underrette Byrået eller Europakommisjonen om. Tvangsfullbyrdelsen skal foretas i samsvar med de sveitsiske rettergangsreglene. Lovligheten av beslutningen om tvangsfullbyrdelse skal kontrolleres av Den europeiske unions domstol.

Kjennelser som Den europeiske unions domstol avgir i henhold til en voldgiftsklausul, skal være tvangskraftige på samme vilkår.

Vedlegg IV

Finansiell kontroll av deltakere fra Liechtenstein i Byråets virksomhet

Artikkel 1

Direkte kommunikasjon

Byrået og Europakommisjonen skal kommunisere direkte med alle personer eller foretak som er etablert i Liechtenstein, og som deltar i Byråets virksomhet, som leverandører, deltakere i Byråets programmer, mottakere av utbetalinger fra Byrået eller EU-budsjettet eller underleverandører. Disse personene kan sende direkte til Europakommisjonen og Byrået alle relevante opplysninger og all relevant dokumentasjon som de er forpliktet til å framlegge på grunnlag av ordningene som er nevnt i denne avtalen, og kontrakter eller avtaler som er inngått, og beslutninger som er truffet i henhold til disse.

Artikkel 2

Revisjon

• 1. I samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 om finansreglementet som får anvendelse på Unionens alminnelige budsjett, og om oppheving av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/200216, med kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2343/2002 av 23. desember 2002 om rammefinansreglementet for organene nevnt i artikkel 185 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett17, og med de andre ordningene som er nevnt i denne avtalen, kan det i kontrakter eller avtaler som inngås og beslutninger som treffes med begunstigede som er etablert i Liechtenstein, fastsettes at Byråets eller Europakommisjonens tjenestemenn eller andre personer med fullmakt fra Byrået og Europakommisjonen når som helst kan foreta vitenskapelig, finansiell, teknologisk eller annen revisjon i de begunstigedes lokaler og i underleverandørenes lokaler.

• 2. Byråets og Europakommisjonens tjenestemenn og andre personer med fullmakt fra Byrået og Europakommisjonen skal ha egnet adgang til arbeidssteder, arbeider og dokumenter og til alle opplysninger som kreves for å foreta slik revisjon, herunder i elektronisk form. Denne adgangsretten skal fastsettes uttrykkelig i kontraktene eller avtalene som inngås for å gjennomføre ordningene som er nevnt i denne avtalen.

• 3. Revisjonsretten skal ha samme rettigheter som Europakommisjonen.

• 4. Revisjonen kan foretas inntil fem år etter at denne avtalen er utløpt, eller i henhold til vilkårene i kontraktene eller avtalene som er inngått, og beslutningene som er truffet.

• 5. Det nasjonale revisjonskontor i Liechtenstein skal underrettes på forhånd om revisjon som foretas på Liechtensteins territorium. Denne underretningen skal ikke være et rettslig vilkår for å gjennomføre slik revisjon.

Artikkel 3

Kontroll på stedet

• 1. Innenfor rammen av denne avtalen kan Europakommisjonen (OLAF) foreta undersøkelser, herunder kontroll og inspeksjon på stedet på Liechtensteins territorium, i samsvar med vilkårene som er fastsatt i rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 og europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/2013 med sikte på å fastslå om det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som påvirker Den europeiske unions finansielle interesser.

• 2. Kontroll og inspeksjon på stedet skal forberedes og foretas av OLAF i nært samarbeid med det nasjonale revisjonskontor i Liechtenstein eller med andre vedkommende myndigheter i Liechtenstein utpekt av det nasjonale revisjonskontor som skal underrettes i god tid om kontrollens og inspeksjonens hensikt, formål og rettslige grunnlag, slik at de kan sørge for nødvendig bistand. For dette formål kan tjenestemenn fra vedkommende myndigheter i Liechtenstein delta i kontrollen og inspeksjonen på stedet.

• 3. Dersom de berørte myndigheter i Liechtenstein ønsker det, kan kontrollen og inspeksjonen på stedet foretas i fellesskap med OLAF.

• 4. Dersom deltakerne i programmet motsetter seg kontroll eller inspeksjon på stedet, skal myndighetene i Liechtenstein i samsvar med nasjonale regler bistå OLAFs inspektører med den hjelpen de trenger for å utføre oppgaven med å foreta kontroll eller inspeksjon på stedet.

• 5. OLAF skal snarest mulig underrette det nasjonale revisjonskontor i Liechtenstein eller andre vedkommende myndigheter i Liechtenstein utpekt av det nasjonale revisjonskontor i Liechtenstein om uregelmessigheter eller mistanke om uregelmessigheter som det har fått kjennskap til ved kontrollen eller inspeksjonen på stedet. I alle tilfeller skal OLAF underrette ovennevnte myndigheter om resultatet av denne kontrollen og inspeksjonen.

Artikkel 4

Informasjon og samråd

• 1. For å sikre at dette vedlegg gjennomføres på riktig måte, skal vedkommende myndigheter i Liechtenstein og EU regelmessig utveksle opplysninger og skal holde samråd på anmodning fra en av avtalepartene.

• 2. Vedkommende myndigheter i Liechtenstein skal umiddelbart underrette Europakommisjonen om alle uregelmessigheter eller mistanke om uregelmessigheter som de har fått kjennskap til i forbindelse med inngåelsen og gjennomføringen av kontraktene eller avtalene som inngås ved anvendelse av ordningene som er nevnt i denne avtalen.

Artikkel 5

Fortrolighet

Opplysninger som formidles eller oppnås som følge av dette vedlegg, uavhengig av måten de oppnås på, skal være underlagt taushetsplikt og beskyttes på samme måte som lignende opplysninger beskyttes gjennom liechtensteinsk lov og de tilsvarende bestemmelsene som gjelder EUs institusjoner. Slike opplysninger skal ikke videreformidles til andre enn de personene i EUs institusjoner, i medlemsstatene eller i Liechtenstein som har en funksjon som krever at de har tilgang til dem; opplysningene skal heller ikke brukes for andre formål enn å sørge for effektiv beskyttelse av avtalepartenes finansielle interesser.

Artikkel 6

Forvaltningsmessige tiltak og administrative sanksjoner

Med forbehold for anvendelsen av liechtensteinsk strafferett kan Byrået og Europakommisjonen pålegge forvaltningsmessige tiltak og administrative sanksjoner i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 av 25. oktober 2012 om finansreglementet som får anvendelse på Unionens alminnelige budsjett, og om oppheving av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/200218 og delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1268/2012 av 29. oktober 2012 om gjennomføringsreglene for europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 om finansreglementet som får anvendelse på Unionens alminnelige budsjett19, og med rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/95 av 18. desember 1995 om vern av De europeiske fellesskaps finansielle interesser20.

Artikkel 7

Inndrivelse og tvangsfullbyrdelse

Beslutninger som treffes av Byrået eller Europakommisjonen innenfor rammen av denne avtalen, og som pålegger andre enn stater en pengeforpliktelse, skal være tvangskraftige i Liechtenstein. Pålegget om tvangsfullbyrdelse skal utstedes uten annen kontroll enn verifisering av beslutningens ekthet, foretatt av den myndigheten som myndighetene i Liechtenstein har utpekt, og som de skal underrette Byrået eller Europakommisjonen om. Tvangsfullbyrdelsen skal foretas i samsvar med rettergangsreglene i Liechtenstein. Lovligheten av beslutningen om tvangsfullbyrdelse skal kontrolleres av Den europeiske unions domstol.

Kjennelser som Den europeiske unions domstol avgir i henhold til en voldgiftsklausul, skal være tvangskraftige på samme vilkår.