3 Endringer i finnmarksloven

Endringene som foreslås i denne proposisjonen skjer på bakgrunn av sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker. Endringene i fylkesstrukturen krever tilpasning i loven når det gjelder hvordan man angir lovens geografiske virkeområde, hvordan styremedlemmer til Finnmarkseiendommen og kontrollkomiteen skal velges, samt hvem som skal kunne være mottaker av et eventuelt overskudd fra Finnmarkseiendommen, dersom styret beslutter at dette skal deles ut.

3.1 Gjeldende rett og forslagene i høringsutkastet

3.1.1 Om lovens geografiske virkeområde og navn

Flere steder i loven er det vist til Finnmark fylke. Departementet foreslo i høringsutkastet å endre lovteksten ved å henvise til det geografiske området Finnmark, i stedet for Finnmark fylke. Det geografiske området Finnmark vil da tilsvare det området som per i dag utgjør Finnmark fylke.

I dagens lovtekst er det også henvist til Finnmark fylkesting, Finnmark fylkeskommune og fylkesmannen i Finnmark. Dette endres i tråd med de nye navnene på organene.

Når det gjelder formålsparagrafen, ble det i høringsutkastet foreslått å endre ordlyden til å gjelde «Finnmark» i stedet for «Finnmark fylke», og at grunn og naturressurser forvaltes på en «balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne».

3.1.2 Om hvilke organer som skal velge medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomite

Finnmarksloven § 7 regulerer hvordan medlemmer til Finnmarkseiendommens styre skal velges. Ifølge dagens bestemmelse velger Sametinget og Finnmark fylkesting tre medlemmer, med hvert sitt personlige varamedlem, hver. Alle må være bosatt i Finnmark. I høringsutkastet ble det foreslått at tre medlemmer, med hvert sitt personlige varamedlem, skal velges av nye Troms og Finnmark fylkesting. Forslaget innebærer en endring ved at fylkestingspolitikere fra Troms er med på å bestemme hvem som skal styre Finnmarkseiendommen. Samtidig legger forslaget, som i dag, opp til at medlemmene og varamedlemmene må være bosatt i området som tidligere utgjorde Finnmark fylke.

I § 16 reguleres det hvordan medlemmer til kontrollkomiteen velges. I høringsutkastet ble det lagt opp til at ett medlem til kontrollkomiteen, med et personlig varamedlem, velges av det nye fylkestinget.

3.1.3 Om utdeling av overskudd fra Finnmarkseiendommen

Lovens § 15 har en bestemmelse om at styret i Finnmarkseiendommen kan bestemme at et eventuelt overskudd kan deles ut til Finnmark fylkeskommune, Sametinget eller allmennyttige formål som kommer fylkets innbyggere til gode. I høringsutkastet ble det foreslått at den nye fylkeskommunen skal kunne motta overskudd dersom styret beslutter dette. Departementet foreslår at ordningen for utdeling av overskudd avgrenses, slik at eventuelle tildelinger til fylkeskommunen må komme innbyggerne i det området som i dag utgjør Finnmark fylke, til gode. Sametinget har på sin side ikke hatt en tilsvarende begrensning, og departementet foreslo heller ikke en slik begrensning i høringsutkastet.

3.2 Høringsinstansenes syn

3.2.1 Om lovens geografiske virkeområde og navn

Ingen av høringsinstansene har kommet med innsigelser til den delen av forslaget som gjelder hvordan man skal angi lovens geografiske virkeområde. Finnmark fylkeskommune mener at forslaget bidrar til at lovens geografiske virkeområde ikke misforstås.

Finnmark fylkeskommune og Vadsø kommune spilte inn at det i formålsparagrafen bør understrekes at loven er ment å tilgodese innbyggerne i Finnmark.

3.2.2 Om hvilke organer som skal velge medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomite

Mange av høringsinstansene har vært kritiske til høringsutkastets forslag på dette punktet. Finnmarkseiendommen mener at denne løsningen bryter med prinsippet om at eierrådigheten skal ligge hos finnmarkingene, samt at flertallet i det nye fylkestinget kan ha motstridende interesser med befolkningen i Finnmark. Finnmark fylkeskommune viser til at en slik løsning vil være i strid med finnmarkslovens intensjon, og at det nye fylkestinget vil ha hovedvekt av folkevalgte fra Troms. Etter Finnmark fylkeskommunes vurdering kan en slik løsning svekke tilliten til fylkestinget og Finnmarkseiendommens styre. Finnmark fylkeskommune støtter forslaget om at styremedlemmene må være bosatt i Finnmark, men mener at dette ikke er nok til å løse problemene fylkeskommunen ser med å tillegge oppgavene til det felles fylkestinget. Finnmark fylkeskommune har utdypet sine synspunkter i konsultasjonsmøtene med departementet, jf. pkt. 2.4, ovenfor.

Tana kommune er også kritisk til å legge oppgaven om å legge valgene til disse vervene til det nye fylkestinget. Det vises blant annet til forarbeidene i finnmarksloven, der det drøftes at dersom fylkeskommunen forsvinner, kan en mulig løsning være at ordførerne i fylket velger medlemmene i samlet møte. Porsanger og Kautokeino kommuner er også kritiske til forslaget, og ønsker heller å opprette et representantskap som utgår fra kommunene i gamle Finnmark fylke.

Øst-Finnmark regionråd mener at Finnmarkseiendommen er strategisk viktig for samfunnsutvikling i kommunene i Finnmark. Derfor må finnmarkingene fortsatt ha full styring med Finnmarkseiendommen. De anbefaler å opprette et representantskap som utnevnes med utgangspunkt i kommunenes innbyggertall.

Troms fylkeskommune har ikke innsigelser til forslaget i høringsutkastet.

3.2.3 Om utdeling av overskudd fra Finnmarkseiendommen

Finnmark fylkeskommune mente i høringsrunden at Troms og Finnmark fylkeskommune ikke skal kunne være mottaker av et eventuelt overskudd, fordi organet ikke anses som representativt for befolkningen i Finnmarks interesser i denne sammenheng. Fylkeskommunen mente at løsningen som er mest i tråd med lovens formål, er at et eventuelt overskudd benyttes til tiltak i nåværende Finnmark fylke. Sametinget skriver i sin høringsuttalelse at dersom fylkeskommunen er mottaker av utbyttet, så må midlene komme innbyggerne i Finnmark til gode. Kautokeino kommune mente at overskuddet må komme kommunene i Finnmark til gode. Norges jeger- og fiskerforbund Finnmark foreslo i høringen å opprette et fond som styres fra Finnmark, der de som forvalter fondet er personer bosatt i Finnmark, og tildeler midler til beste for Finnmarks befolkning.

3.2.4 Innspill på fremgangsmåten for valg av styremedlemmer

I høringsbrevet ble det, etter et innspill fra Sametinget, åpnet for at høringsinstansene kunne komme med eventuelle innspill til fremgangsmåten for valg av styre- og varamedlemmer til Finnmarkseiendommen. Etter dagens § 7 skal valget gjøres av fylkestinget og Sametinget i plenum, og etter § 8 skal valget gjøres ved forholdstallsvalg når minst ett medlem av organet krever det.

I høringsrunden har Kautokeino og Porsanger kommuner stilt spørsmål ved om regelen om forholdstallsvalg er formålstjenlig. De har foreslått heller å la Sametinget vedta særskilte kriterier for valg av styremedlemmer.

Sametinget ønsker også å endre finnmarkslovens § 8, slik at Sametinget selv kan velge fremgangsmåte. Sametinget viser til at det ville være i bedre samsvar med det samiske folkets rett til selvbestemmelse og Sametingets selvstendige stilling og myndighet, om Sametinget selv gir bestemmelser om sin arbeidsordning. Sametinget foreslår også å ta bort kravet i § 7 om at valget skal skje i plenum, slik at plenum selv kan velge å delegere oppgaven til Sametingsrådet eller til et annet organ, jf. også omtalen av konsultasjonene, under pkt. 2.4, ovenfor.

3.3 Departementets vurderinger

3.3.1 Om lovens geografiske virkeområde og navn

Departementet fastholder i hovedsak forslaget i høringsutkastet. Når det gjelder formålsparagrafen og hvem loven er ment å tilgodese, foreslår departementet å spesifisere at loven er ment å tilgodese innbyggerne i Finnmark, i tråd med innspill fra Finnmark fylkeskommune. Intensjonen har ikke vært å utvide kretsen av de som skal tilgodeses etter loven, og forslaget fra Finnmark fylkeskommune gjør dette klarere.

3.3.2 Om hvilke organer som skal velge medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomite

Departementet la i høringsnotatet opp til å legge oppgaven med å velge medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomite til det nye fylkestinget. Flere av høringsinstansene går inn for at det skal opprettes et nytt organ for å løse denne oppgaven, for eksempel et råd eller et representantskap som utgår fra kommunene i Finnmark.

Etter departementets vurdering er det mest hensiktsmessig å benytte seg av eksisterende strukturer, og ikke opprette et eget system med et valgorgan som bare har som oppgave å oppnevne medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomite, og eventuelle andre oppgaver som etter finnmarksloven i dag ligger til Finnmark fylkesting. Dersom man skulle ha valgt en slik løsning, er det en rekke problemstillinger man må finne egne løsninger på. Det gjelder blant annet hvordan stemmegivning i valgorganet skal skje, om hver kommune i gamle Finnmark skal ha én stemme, eller om stemmene skal avgjøres ut fra antall innbyggere eller areal. Et nytt organ vil også kreve løsninger for administrasjon og finansiering. Etter departementets vurdering vil dette være dyrere og mer byråkratisk enn å legge oppgaven til den nye fylkeskommunen. Videre kan det ved opprettelse av et slikt nytt organ bli uklart hvordan styremedlemmene skal kunne holdes til ansvar mellom de ordinære valgene. I dag kan Sametinget og fylkestinget avsette og velge nye styremedlemmer på et hvilket som helst tidspunkt. Et eget valgorgan vil møtes sjeldnere og vil vanskelig kunne holde styremedlemmene i Finnmarkseiendommen ansvarlig på tilsvarende måte. Videre vil et valg fra et kommunebasert valgorgan kunne føre til at ulike grupper av kommuner i praksis vil velge «sitt» styremedlem, noe som vil kunne gi uheldige bindinger for de som er valgt. Departementet vil her vise til at det jevnlig oppstår situasjoner der en kommune og Finnmarkseiendommen har motstridende interesser.

I konsultasjonene med Finnmark fylkeskommune ble det, som nevnt under pkt. 2.4, også foreslått at valget av styremedlemmer kunne bli lagt til fylkestingsrepresentantene med bostedsadresse i Finnmark, den såkalte «Finnmarksbenken». Departementet vurderer heller ikke det alternativet som en god løsning. Fra 1. januar 2020 vil det nye fylket være én valgkrets. Hvor mange representanter de ulike listene har fra Finnmark, vil kunne variere, og dette alternativet vil gi en vilkårlig fordel til de listene som har flere representanter fra Finnmark. Videre vil representanter bosatt i Finnmark kunne ha vararepresentanter bosatt i Troms, og motsatt, slik at sammensetningen av «Finnmarksbenken» vil kunne variere fra fylkestingssamling til fylkestingssamling, noe som kan gi tilfeldige utslag.

Departementet vurderer det derfor fortsatt slik at oppgaven med å velge styremedlemmer bør legges til det nye fylkestinget. Når Sametinget i dag velger medlemmer til Finnmarkseiendommens styre, gjøres det av et samlet plenumsmøte, som også består av representanter fra utenfor Finnmark. Etter departementets vurdering er det en praktisk løsning, som også vil kunne fungere godt for de tre øvrige styremedlemmene. Departementet vurderer det også slik at kravet om at medlemmene skal være bosatt i Finnmark, vil være med på å forankre styringen i Finnmarks befolkning.

Etter departementets vurdering er det gode grunner for at modellen for oppnevning av styremedlemmer bør være så lik som mulig for de sametingsvalgte styremedlemmene og de fylkestingsvalgte. Det er i stor grad de samme hensynene som gjør seg gjeldende, og hensynet til et oversiktlig system tilsier at valgmodellene fortrinnsvis bør være like. Det er vanskelig å se at tilstrekkelig tungtveiende grunner er anført for å innføre ulike modeller.

Departementet har notert seg Finnmark fylkeskommunes bekymring for om det nye fylkestinget vil ha tilstrekkelig legitimitet, men deler ikke denne bekymringen. Departementet legger til grunn at det nye fylkestinget vil ha et godt grunnlag for å løse oppgaven med valg av styremedlemmer og medlemmer i kontrollkomiteen på en god måte. Oppnevning av styremedlemmer er en oppgave fylkestinget som folkevalgt organ er godt egnet til å løse.

Departementet har en tilsvarende vurdering når det gjelder de andre oppgavene som i dagens lov er lagt til Finnmark fylkeskommune, for eksempel samtykke til avhending av grunn i visse tilfeller, etter reglene i lovens § 10 sjette ledd.

3.3.3 Om utdeling av overskudd fra Finnmarkseiendommen

Departementet holder fast ved løsningen som ble skissert i høringsutkastet. Loven er ment å tilgodese innbyggerne i Finnmark. Dersom overskuddet deles ut til den nye fylkeskommunen eller allmennyttige formål, er det spesifisert at midlene skal komme Finnmarks innbyggere til gode. Midlene skal ikke anvendes til formål som er innrettet mot innbyggerne i hele det nye fylket.

3.3.4 Om fremgangsmåte for valg av medlemmer til Finnmarkseiendommens styre

Sametinget, og enkelte andre høringsinstanser, har i høringen kommet med forslag om å endre § 7 og § 8 i loven, slik at Sametinget får frihet til selv å velge hvordan Sametingets styremedlemmer skal oppnevnes. Forslaget ville innebære at kravene om forholdsvalg og valg i plenum tas ut av loven.

Departementet kan ikke se at forslaget er nødvendig som følge av fylkessammenslåingen. Sametinget har allerede tatt til orde for forslaget på et tidligere tidspunkt, og begrunnelsen fra Sametinget er i liten grad knyttet til sammenslåingen. Forslaget om en tilsvarende endring for fylkeskommunens valg av styremedlemmer har ikke støtte fra Finnmark fylkeskommune, og forslaget har heller ikke vært utredet eller vært på alminnelig høring. Det vil være uheldig om modellen for valg av styremedlemmer skulle endres bare for Sametingets vedkommende. Etter departementets syn bør man dessuten i utgangspunktet være tilbakeholden med endringer i finnmarksloven, som var et resultat av et bredt og skjørt kompromiss, inngått i 2005. Departementets syn er på denne bakgrunn at man ikke bør gå videre med Sametingets forslag i denne sammenhengen.