3 Nærmere om omstillingsloven

3.1 Omstillingslovens bakgrunn og formål

Lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova) ble lagt frem i Ot.prp. nr. 27 (2007–2008). Omstillingsloven trådte i kraft 1. juli 2008.

Innføring av omstillingsloven kan ses i lys av at lov 23. desember 1994 nr. 79 om erverv av næringsvirksomhet (ervervsloven) ble opphevet fra 1. juli 2002. Ervervsloven innebar en plikt til å sende melding om bedriftserverv over en viss størrelse til daværende Nærings- og handelsdepartementet. Bakgrunnen for at ervervsloven ble opphevet var bl.a. at den ble vurdert å være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. I 2006 ble det reist spørsmål om å innføre en ny lov innenfor EØS-avtalens rammer. Av Ot.prp. nr. 27 (2007–2008) fremgår det at det ikke var aktuelt å innføre noen ny ervervslov, da det ikke ville være forenlig med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Formålet med innføringen av omstillingsloven var å lovfeste en meldeplikt til fylkeskommunen for nedleggingstruede bedrifter. Prosessen skulle sørge for dialog mellom virksomheter og ulike myndighetsorganer, og skulle ta sikte på å bedre muligheten for omstilling slik at levedyktige bedrifter kunne drive videre. Målet var å synliggjøre mulige alternativer til nedleggelse og å redusere de negative konsekvensene for de ansatte og det enkelte lokalsamfunn.

Omstillingsloven endret ikke på at det først og fremst er bedriftens eget ansvar å initiere og håndtere omstillinger. Valget av fylkeskommunen som meldingsmottaker og ansvarlig for oppfølgingsprosessen fikk bred tilslutning i høringsrunden. Fylkeskommunen ble valgt på bakgrunn av sitt regionale ansvar for nærings- og distriktspolitikken og ansvar for omstillingsarbeid på regionalt nivå.

3.2 Gjeldende rett

Omstillingsloven gjelder for all næringsvirksomhet med 30 ansatte eller flere, som vurderer nedleggelser.

Lovens virkeområde fremgår av § 2, som sier at alle bedrifter med 30 ansatte eller flere de siste 12 månedene er omfattet av loven. Etter § 3 plikter eieren av en nedleggingstruet bedrift å sende melding som beskrevet til fylkeskommunen. Lovens § 3 andre ledd bokstav a-g fastsetter nærmere innholdskrav til meldingen.

Fremgangsmåten for fylkeskommunens behandling av meldingen fremgår av § 5. På grunnlag av meldingen skal fylkeskommunen sammen med eiere, ledelse, de ansatte, kommunen, Innovasjon Norge, Arbeids- og velferdsetaten og eventuelt andre innkalle til et drøftingsmøte for å vurdere tiltak for videre drift, eller andre alternativer til nedleggelse av bedriften. I drøftelsene skal kompensasjonstiltak og omstillingsmuligheter for de ansatte være et tema. I samarbeid med det regionale virkemiddelapparatet skal muligheter for å finne nytt arbeid drøftes. Også muligheter for å etablere ny virksomhet i lokalsamfunnet skal være en obligatorisk del av drøftelsene.

En eventuell endelig beslutning om nedleggelse kan ikke treffes før denne prosessen er gjennomført. Bedriften kan dermed ikke vedta nedleggelse før 30 dager etter at fylkeskommunen har mottatt melding, jf. § 4. Etter § 6 kan ikke eieren foreta rettslige eller faktiske disposisjoner som vesentlig svekker bedriftens verdi så lenge perioden etter § 4 løper. Dersom det er aktuelle alternativer til å legge ned bedriften, kan fylkeskommunen i særlige tilfeller forlenge denne perioden med inntil ytterligere 30 dager.

Omstillingslovens §§ 7 og 8 gir hjemmel for fylkeskommunen til å sanksjonere eventuelle overtredelser. Tvangsmulkt kan ilegges ved brudd på §§ 3, 4 og 6 eller forskrift eller enkeltvedtak fattet i medhold av disse, jf. § 7. Gebyr kan ilegges ved brudd på §§ 3 og 4.

3.3 Forholdet til andre lover og avtaler mellom partene i arbeidslivet

Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 15-2 gir retningslinjer for drøftelser mellom arbeidsgiver og bedriftens tillitsvalgte der det er tale om nedleggelser som innebærer en masseoppsigelse. Etter arbeidsmiljøloven § 15-2 (1) anses oppsigelser for å være en masseoppsigelse når minst ti arbeidstakere sies opp innenfor en 30-dagersperiode. Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-2 (2) andre setning at den nedleggingstruede virksomheten og de tillitsvalgte skal drøfte mulighetene for videre drift, herunder også mulighetene for de ansattes overtakelse av virksomheten.

Arbeidsmiljøloven § 15-2 (3) stiller krav til innholdet i melding mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Kravene ligner eller omhandler noe av det samme som egenmeldingen etter § 3 i omstillingsloven. I tillegg henviser § 15-2 (3) til lov 10. desember 2004 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 8, som pålegger arbeidsgiver å sende lik melding til Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten skal benytte 30-dagersfristen til å finne løsninger på de problemer som de planlagte oppsigelsene reiser, jf. fjerde ledd. Arbeids- og velferdsetaten vil sammen med virksomheten kunne bidra til at overtallige raskt kommer i arbeid, slik at de slipper å bli arbeidsledige.

Arbeidsmiljølovens § 15-2 (2) andre setning ble tatt inn ved vedtakelsen av omstillingsloven for å koordinere omstillingslovens meldepliktordning med prosedyren etter arbeidsmiljøloven § 15-2. Det fremgår av Ot.prp. nr. 27 (2007–2008) at hensikten var å redusere de administrative byrdene overfor næringslivet som omstillingsloven ville medføre. Departementet så for seg at identisk melding skulle sendes til både fylkeskommunen og Arbeids- og velferdsetaten, eller at Arbeids- og velferdsetaten skulle pålegges å videresende meldingen til fylkeskommunen.

Også hovedavtalen mellom LO og NHO 2018–2021 § 9-5 regulerer drøftelser mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte om selskapsrettslige forhold. Bestemmelsen pålegger virksomhetens ledelse å gå inn i drøftelser med virksomhetens tillitsvalgte om mulig videre drift, eller de ansattes overtakelse av virksomheten. For øvrig vises det til at arbeidsmiljøloven i kapittel 8 har regler om informasjon og drøfting med de tillitsvalgte av spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold i virksomheter som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere. Blant annet skal arbeidsgiver informere og drøfte beslutninger som kan føre til vesentlig endring i arbeidsorganisering eller ansettelsesforhold, jf. § 8-2 første ledd bokstav c, med sikte på å komme frem til en avtale, jf. § 8-2 tredje ledd siste punktum.

3.4 Kostnader og gevinster i forbindelse med meldepliktordningen

I Ot.prp. nr. 27 (2007–2008) fremgår det at det var stor usikkerhet knyttet til beregning av kostnadene i forbindelse med meldepliktordningen og at flere faktorer ville spille inn. For det første ville det være vanskelig å skille mellom prosesser mellom bedrifter og myndigheter som vil oppstå som følge av meldepliktordningen, og de som ville ha blitt satt i gang uansett. Det fremgår at det var usikkerhet knyttet til hvor mange bedriftsnedleggelser som faktisk ville bli meldepliktige hvert år. Det vises til at det var vanskelig å slå fast hvor lang tid hver enkelt bedrift faktisk vil bruke på utforming av meldingen. I proposisjonen ble det vist til at det var grunn til å tro at de ulike fylkeskommunene ville behandle meldingene ulikt. Det ble anslått at de årlige kostnadene for bedriftene ville utgjøre om lag 12 mill. kroner per år ved en grense på 30 ansatte. Kostnadene for fylkeskommunene ble anslått til vel 4 mill. kroner per år (2008-tall).

Det fremgår videre av proposisjonen at det kunne være indirekte samfunnsøkonomiske virkninger som ville være vanskelige å måle.

I Ot.prp. nr. 27 (2007–2008) fremgår det at mye tydet på at prosesser mellom bedrifter og myndigheter i forbindelse med bedriftsnedleggelser skjedde ad hoc. En virkning av omstillingsloven kunne derfor være at prosesser rundt nedleggelser av bedrifter ble mer formaliserte og mer åpne. Bedriftene ble bedre forberedt og myndighetene bedre rustet til å håndtere en slik prosess. Det fremgår at de samfunnsøkonomisk gevinstene av å innføre meldepliktordningen primært var knyttet til at det ble større åpenhet i omstillingsprosesser.

I proposisjonen fremgår det videre at melding til myndighetene om planlagte bedriftsnedleggelser ville gi en rekke aktører bedre informasjon om omstillingsutfordringene på et tidligere tidspunkt. Tidlig varsling av et omstillingsproblem kunne føre til at det raskere ble satt i verk tiltak for å bidra til at ansatte kom over i alternativt arbeid. Det fremheves at dette ville redusere det samfunnsøkonomiske tapet ved arbeidsløshet. I proposisjonen ble det også vist til at offentlige meldinger etter den forslåtte omstillingsloven kunne bidra til å forenkle informasjonstilgang for potensielle investorer. I tillegg fremgår det av proposisjonen at loven kan bidra til en samfunnsøkonomisk gevinst når prosessen er med på å bringe frem nye potensielle eiere til hele eller deler av virksomheten.