5 Høringsinstansenes syn

Forslaget ble sendt på bred høring, og høringsinstansene er i all hovedsak positive til forslaget. 24 instanser hadde merknader, hvorav 12 hadde realitetsmerknader:

• Utenriksdepartementet

• Politidirektoratet

• Politiets utlendingsenhet

• Utlendingsnemnda

• Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet (NTNU)

• Universitetet i Oslo

• Kompetanse Norge (nå Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse)

• Finnmark politidistrikt

• Innlandet politidistrikt

• Oslo politidistrikt

• Juss-Buss

• MiRA-senteret

MiRA-senteret mener at forslaget er i strid med nødvendighetskravet i EU-forordningen, som krever at personopplysningene må være nødvendige og viktige for utfallet av saken. MiRA-senteret kan heller ikke se at det er proporsjonalitet mellom hensynene til kontroll og effektivitet, og hensynet til personvern og vern om privatlivet. Videre er MiRA-senteret imot automatiserte avgjørelser, da de mener dette vil medføre diskriminering mellom ulike grupper og svekke rettssikkerheten.

JussBuss mener det må tas utgangspunkt i samtykke som behandlingsgrunnlag, bl.a. ved innhenting av personopplysninger om barn som fortjener et særlig vern og vedtak om tilbakekall som er særlig inngripende vedtak.

Utlendingsnemnda (UNE) er positive til forslaget, særlig av hensyn til effektivisering av saksbehandlingen. UNE foreslår ytterligere endringer i utlendingsloven § 84 og utlendingsforskriften ny § 17-7 k om at kommunene (ikke begrenset til tilknytning til introduksjonsprogrammet) og grunnskolene også skal kunne gi opplysninger om studier.

Politidirektoratet (POD) og politidistriktene (pd) støtter forslaget og mener det vil gi en mer effektiv saksbehandling og et bedre grunnlag for korrekte avgjørelser, samt forbedret samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og redusert fare for misbruk av regelverket. POD og Innlandet pd viser til at det er behov for å innhente opplysninger fra grunnskolene hva gjelder selvforsørgelseskravet, og at elektronisk samhandling med grunnskolene vil kunne avsløre om søkerne faktisk deltar på undervisning.

Utenriksdepartementet (UD) foreslår å tilføre til bestemmelsen at også Utenriksdepartementet skal kunne anmode om å få opplysninger om studier. UD viser at UD kan gi aksept for at diplomater mv. og deres medfølgende familiemedlemmer kan oppholde seg i Norge under deres tjenestegjøring ved utenlandske representasjoner i Norge. Medfølgende barn mellom 21 og 23 år aksepteres av UD kun dersom de studerer fulltid ved utdanningsinstitusjon i Norge, og i den forbindelse er det behov for bekreftelse på studier.

Universitetet i Oslo er positive til forslaget, men de påpeker at informasjon som kun er innhentet fra registre kan være mangelfulle. De støtter imidlertid forslaget om å utvikle en elektronisk samhandlingsløsning for innhenting av utdanningsopplysninger, da dagens løsning er ressurskrevende.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og JussBuss har forslag til språklige justeringer i forslaget til forskriftstekst.