6 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet. Endringsforslaget innebærer at politiet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) gis adgang til å pålegge følgende organer å utlevere opplysninger om studier uten hinder av taushetsplikt: Fylkeskommunene, universiteter, høyskoler, frittstående skoler, studentsamskipnadene og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Opplysningene må være nødvendige for behandling av en sak etter utlendingsloven.

Departementet vil samtidig gi nærmere regler i forskrift om i hvilke sakstyper etter utlendingsloven det kan innhentes opplysninger, hvem det kan innhentes opplysninger om og hvilke opplysninger som kan innhentes, jf. § 84 annet ledd. Departementet påpeker at forskriftsendringene i stor grad vil gjenspeile de lignende forskriftsbestemmelsene (knyttet til statsborgerskapssaker) i statsborgerforskriften §§ 14-7 og 14-8, jf. statsborgerloven § 29 b. Opplysningene som kan innhentes fra fylkeskommuner, universiteter, høyskoler og frittstående skoler vil dermed som utgangspunkt gjelde opplysninger om opptak, progresjon, permisjoner og resultater (vitnemål mv.). Fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse vil det være aktuelt å innhente opplysninger knyttet til prøver i norsk og samfunnskunnskap. Videre vil studentsamskipnadene kunne gi opplysninger om bolig. Det er særlig ved søknad om oppholdstillatelse som student, og fornyelse av slik tillatelse, det vil være aktuelt å innhente slike opplysninger, men det kan også være relevant i andre sakstyper.

Departementet mener at endringsforslaget er nødvendig av hensyn til effektivisering av saksbehandlingen, bl.a. gjennom automatisering og økt brukervennlighet i de aktuelle sakene. Endringsforslaget vil også medføre bedre kontroll av opplysninger i utlendingssaker og sikre at det legges korrekte og oppdaterte opplysninger til grunn. Departementet legger til grunn at forslaget er i tråd med nødvendighetskravet og at det ikke innebærer et uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte. Forslaget begrenser adgangen til å innhente opplysninger til det som er nødvendig for å behandle bestemte typer utlendingssaker. Disse opplysningene kan ikke utleveres videre fra utlendingsmyndighetene til andre uten den registrertes samtykke eller særskilt lovhjemmel. Utlendingsmyndighetene har en veiledningsplikt og skal gi informasjon om at dokumentasjon vil bli innhentet i forbindelse med at de fremsetter søknaden, etter reglene i personvernforordningen artikkel 14. Utlendingen har rett til innsyn etter forvaltningsloven og personvernforordningen og kan klage på negative vedtak. Retten til kontradiksjon anses dermed også ivaretatt.

Forslaget er ikke lenger begrenset til å gjelde «kommunene i tilknytning til introduksjonsprogrammet», men gjelder kommunene generelt. Departementet legger til grunn at en begrensning i ordlyden er unødvendig; bestemmelsen må uansett suppleres med en forskriftsbestemmelse som angir konkret hvilke organer som kan be om opplysninger, i hvilke sakstyper det kan innhentes opplysninger, hvem det kan innhentes opplysninger om og hvilke opplysninger som kan innhentes. Departementet legger også vekt på at det allerede er vid adgang til å åpne for informasjonsdeling mellom offentlige organer i forskrift, jf. forvaltningsloven § 13 g. En begrensning i ordlyden i utlendingsloven vil således ikke ha reell betydning. Departementet viser for øvrig til statsborgerloven § 29 b, som er utformet på tilsvarende måte.

Forslaget inneholder i tillegg en mindre justering i ordlyden for å tydeliggjøre at organene får en plikt til å utlevere opplysninger, uten hinder av taushetsplikt. Det vises i denne sammenheng til forarbeidene til § 84 i Prop. 95 L (2011–2012), kapittel 11, hvor følgende fremgår: «Bestemmelsen fastsetter i første ledd at utlendingsmyndighetene kan pålegge nærmere angitte organer, jf. bokstav a til f, å utlevere opplysninger om utlendingen eller andre loven gjelder for. Disse organene vil da få en plikt til å utlevere opplysningene, uten hinder av taushetsplikt. […]». Endringen i ordlyden som foreslås her innebærer med andre ord ingen materiell endring, kun en språklig tydeliggjøring av hva som allerede er gjeldende rett.