5 Unntak for enkelte personer til å foreta arbeid på kjøretøy

5.1 Gjeldende rett

Det følger av vegtrafikkloven § 19 b fjerde ledd at departementet i forskrift kan gi unntak fra kravet om godkjenning for «enkelte typer kjøretøy, for enkelte typer arbeid og for enkelte verksteder etter nærmere angitte vilkår.» Bestemmelsen har i lang tid vært forstått slik at den gir hjemmel til å unnta at visse personer – etter nærmere angitte vilkår – kan foreta arbeid på kjøretøy. En slik forståelse er lagt til grunn i forskrift av 28. oktober 2020 nr. 2170 om arbeid på kjøretøy (verkstedforskriften) § 6 første ledd, bokstav f og g. Bestemmelsen gir unntak for at «eieren eller medlemmer av eierens husstand» kan foreta reparasjoner og vedlikeholdsarbeid samt ombygging, oppbygging og påbygging av kjøretøy som er registrert på eieren, under forutsetning av at kjøretøyet ikke omsettes i næringsøyemed. Ifølge bestemmelsen skal det imidlertid ikke foretas reparasjonsarbeid på kjøretøy med omfattende skade, med mindre Statens vegvesen særskilt har gitt tillatelse til slikt arbeid.

Hensikten med unntaksbestemmelsen i verkstedsforskriften § 6 bokstav f og g, jf. vegtrafikkloven § 19 b fjerde ledd, er å gi kyndige personer mulighet til å foreta enkle reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på eget eller egen husstands kjøretøy. Unntaket har vært oppfattet som praktisk, rimelig og forsvarlig. I forarbeidene til tidligere lov av 23. februar 1973 nr. 11 om godkjenning av verksteder for motorvogn m.v. (Ot.prp. nr. 70 (1971–72) kommer det frem av utkastet til lovtekst at eier eller medlemmer av eiers husstand også skal ha anledning til å foreta arbeid på eiers kjøretøy – forutsatt at dette ikke er ledd i næringsvirksomhet. Den vedtatte lovteksten ble imidlertid utformet generelt; «Departementet kan ved føresegn fastsetje at visse reparasjons- og vedlikehaldsarbeid samt visse påbyggingsarbeid ikkje skal gå inn under reglane i første ledd, og at det skal gjelde særreglar eller unntaksreglar for visse verkstader, visse køyretøy og visse arbeid», jf. § 1 annet ledd. Med hjemmel i denne bestemmelsen ble det gitt nærmere unntaksregler for den aktuelle personkretsen i forskrift av 15. november 1973 nr. 9191 om kjøretøyverkstader. Lovbestemmelsen synes etter dette å bygge på en klar forutsetning om at det også kan gis regler om å unnta visse personer fra kravet om godkjenning fra Statens vegvesen.

Dersom personer foretar arbeid på kjøretøy uten at vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, og det oppstår materiell skade eller personskade som kan tilbakeføres til mangelfull reparasjon av kjøretøyet, kan en mulig konsekvens være at personen kan komme i et erstatningsansvar, eventuelt også straffeansvar, jf. vegtrafikkloven § 31.

5.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringen ble det foreslått å endre vegtrafikkloven § 19 b fjerde ledd ved å klargjøre uttrykkelig at også visse personer – etter nærmere angitte vilkår – kan unntas fra godkjenningsplikten. Hensikten bak forslaget er å avskjære tvil fra bil- og verkstedbransjen om det er tilstrekkelig hjemmel for å gi eier og eiers husstand anledning til å arbeide på eiers kjøretøy uten godkjenning fra Statens vegvesen, slik det er regulert i gjeldende verkstedforskrift § 6 bokstav f) og g). Forslaget anses å være en presisering av det som anses å være gjeldende rett og er ikke ment å medføre noen materiell endring.

Det har også blitt reist spørsmål fra bransjen om unntaket er forenlig med hensynet til trafikksikkerheten, herunder om et slikt unntak kan føre til uforsvarlige reparasjoner av kjøretøy. I høringsnotatet ble det vurdert at forslaget til presisering av bestemmelsen fremdeles vil ivareta hensynet til trafikksikkerheten på en tilfredsstillende måte. I den sammenheng ble det vist til at det i verkstedforskriften § 2 andre ledd er en forutsetning for alt arbeid på kjøretøy – godkjenningspliktig arbeid eller ikke – at det skal utføres på forsvarlig måte av kompetent person. Videre at det ikke er anledning til å foreta arbeid på kjøretøy med omfattende skade, med mindre Statens vegvesen har gitt særskilt tillatelse til dette, jf. verkstedforskriften § 6 bokstav f, siste punktum. Kvaliteten på et eventuelt arbeid som er foretatt på kjøretøy kan også kontrolleres gjennom ordningen med periodisk kjøretøykontroll («EU-kontroll»), jf. vegtrafikkloven § 19 a, jf. PKK-forskriften, samt ved kontroll langs veg, jf. vegtrafikkloven §§ 10 og 19, jf. forskrift av 13. oktober 2017 nr. 1615 om kontroll av kjøretøy langs veg.

I høringsnotatet ble ordlyden «verksteder» videre foreslått erstattet med «virksomheter» for å presisere at hjemmelen for å gi unntak ikke bare gjelder verksteder, men også andre virksomheter som har fått særlig arbeidstillatelse for bestemte typer arbeid på kjøretøy, jf. verkstedforskriften § 5.

5.3 Høringsinstansenes syn

Norges Trafikkskoleforbund ser at forslaget om ny ordlyd i vegtrafikkloven § 19 b fjerde ledd kan være med på å presisere bestemmelsen.

Norsk Veteranvogn Klubb uttaler at en presisering av hjemmelen for å gjøre unntak sikkert bare er en fordel og at de drar nytte av slikt unntak.

De to ovennevnte høringsinstansene som hadde kommentarer til forslaget om en presisering av hjemmelen i § 19 b fjerde ledd støttet forslaget. Høringsinstansene hadde ikke merknader til andre deler av høringsnotatet.

5.4 Departementets vurdering

Departementet konstaterer at ingen av høringsinstansene er negative til forslaget om å klargjøre hjemmelen i vegtrafikkloven § 19 b fjerde ledd.

Etter departementets syn tilsier hensynet til en klar og tilgjengelig hjemmel at bestemmelsens gjeldende materielle innhold på dette punkt bør tydeliggjøres. Departementet opprettholder derfor forslaget fra høringsnotatet. Forslaget anses ikke å innebære noen realitetsendring.