3 Forslag til endringer
Formålet med den midlertidige strømstønadsordningen er å gi støtte til husholdninger i en situasjon med ekstraordinært høye strømpriser. Ordningen gjelder strømforbruk fra og med desember 2021 til og med mars 2023. Ordningen tar utgangspunkt i at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) beregner den månedlige gjennomsnittlige elspotprisen for alle de fem prisområdene i Norge. Staten gir stønad til husholdningene dersom gjennomsnittlig elspotpris for måneden overstiger terskelnivået på 70 øre kWt i det aktuelle prisområdet husholdningen befinner seg.
På grunnlag av de månedlige gjennomsnittlige elspotprisene, beregner RME stønadssatser i tråd med formelen i strømstønadsloven § 5. På grunnlag av stønadssatsene, fastsetter nettselskapene stønadsbeløpet overfor den enkelte husholdningskunden, basert på målt strømforbruk i den aktuelle måneden. Dette beløpet vil være stønad som blir trukket fra på kundens faktura.
Etter strømstønadsloven § 4 har nettkunder med egen strømmåler som er rettmessig registrert som husholdningskunde hos nettselskapet, rett til stønad etter ordningen. Ordningen er avgrenset mot blant annet fritidsboliger og næringsvirksomhet. Det ble i forarbeidene (Prop. 44 L (2021–2022)) forutsatt at fellesmålt husholdningsforbruk skulle inkluderes i ordningen så snart det var funnet praktiske løsninger for dette. Gjennom midlertidig forskrift av 21. januar 2022 nr. 103 om strømstønad er ordningen utvidet til å omfatte fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskaper. Med boligselskap menes eierseksjonssameier, borettslag, boligaksjeselskaper og ikke-seksjonerte boligsameier.
Departementet mener det er grunn til å foreslå endringer i strømstønadsordningen for september måned, for å ytterligere avbøte de økonomiske konsekvensene av høye strømpriser for husholdninger. Departementet foreslår at strømstønadsordningen for husholdninger forsterkes ved at stønadsgraden heves fra 80 prosent til 90 prosent for forbruk i september 2022. Dette er samme stønadsgrad som gjelder for forbruk fra og med oktober til og med desember 2022. Forslaget om økt stønadsgrad omfatter også fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskaper.
For å opprettholde et økonomisk insitament for at husholdningene fortsatt kan bidra til reduserte utgifter ved å spare strøm, bør stønadsgraden ikke settes til 100 prosent. Det bør fortsatt gis et prissignal til husholdningene for å begrense energibruken, slik at strømkundene fortsatt sparer ved å holde elektrisitetsforbruket nede. Hensynet til å avlaste husholdningene økonomisk ved ekstraordinært høye priser må avveies mot behovet for å opprettholde prissignalene i strømmarkedet. Terskelverdien på 70 øre per kWt videreføres.