7 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 36 a

Første ledd presiserer at eier av kjøretøy, transportør eller avsender som vesentlig overtrer eller medvirker til å vesentlig overtre bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner kan ilegges gebyr. Første ledd er betydelig omstrukturert.

Forskriftskompetansen som tidligere også lå i første ledd er nå flyttet til fjerde ledd, det vil si kompetansen til å fastsette gebyr beregnet ut fra overlastens størrelse og høyere satser ved gjentakelse, jf. fjerde ledd bokstav c). Presiseringen om at gebyret skal til «statskassen» er tatt ut, uten at dette innebærer en realitetsendring. Første ledd er utvidet til også å omfatte overtredelse av bestemmelser om tillatte dimensjoner.

Gebyransvaret er utvidet fra «eier av kjøretøy» til også å omfatte «avsender» og «transportør». Definisjonen av «kjøretøy» i vegtrafikkloven § 2 annet ledd første punktum må legges til grunn, hvilket innebærer at tilhenger omfattes, og at også eier av tilhenger er ansvarlig for gebyr etter første ledd.

«Avsender» er ikke definert i vegtrafikkloven. Begrepet er imidlertid definert i artikkel 1 første ledd nr. 2 bokstav a) fjerde strekpunkt i Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/719 av 29. april 2015, hvor det fremgår at «avsender» er et rettssubjekt eller en fysisk person hvis navn er angitt på konnossementet eller et tilsvarende transportdokument, for eksempel et gjennomgangskonnossement, som avsender og/eller i hvis navn eller på hvis vegne det er inngått en transportavtale med transportvirksomheten. Denne definisjonen bør legges til grunn for forståelsen av begrepet «avsender» i første ledd.

Begrepet «transportør» er heller ikke definert i vegtrafikkloven. Begrepet bør imidlertid forstås som den person eller det selskap som i kontrolløyeblikket har råderetten over kjøretøyet, enten i kraft av å eie, leie, låne eller lease, og uavhengig av om kjøretøyet blir brukt privat eller i næring. Det innebærer blant annet at en person både kan være eier av kjøretøyet og transportør. I slike situasjoner kan det bare gis ett gebyr.

Det er bare «kjøretøyeier», «avsender» og «transportør» som kan ilegges gebyr. Det innebærer at føreren ikke kan ilegges gebyr for overtredelse av bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner. Dette er i tråd med dagens rettstilstand.

Det er kun vesentlig overtredelse av bestemmelsene om tillatte vekter og dimensjoner som kan sanksjoneres med gebyr. Nærmere angivelse av vesentlighetskriteriet vil fremgå av forskrift, jf. kapittel 4.2 og 4.3.

Medvirkningsansvaret er tatt med for å tydeliggjøre innføringen av avsender- og transportøransvaret ved overlast, men vil også kunne omfatte overtredelse av bestemmelser om tillatte dimensjoner. Presisering av medvirkningsansvaret i bestemmelsen innebærer at det kan sanksjoneres med gebyr for både vesentlig overtredelse og medvirkning til vesentlig overtredelse.

I annet ledd første punktum er første del av setningen endret språklig. Henvisningen til første ledd, som nå også gir hjemmel for gebyr for overtredelse av bestemmelser om tillatte dimensjoner, innebærer også en materiell utvidelse av annet ledd. Konkret innebærer dette at politiet og regionvegkontoret kan ta kjøretøyet i forvaring for eierens regning og risiko eller forby bruk av det inntil også gebyr og omkostninger for overtredelse av tillatte dimensjoner er betalt eller sikkerhet for betaling er stilt. I annet ledd tredje punktum er også setningen endret, da bestemmelsens første ledd nå også gir hjemmel for gebyr for overtredelse av bestemmelser om tillatte dimensjoner. Konkret innebærer dette at ileggelse av også gebyr for vesentlig overtredelse av bestemmelser om tillatte dimensjoner kan klages inn for tingretten. Nærmere bestemmelser om klagebehandling og klagefrist kan fastsettes med hjemmel i fjerde ledd bokstav e).

Henvisningen til første ledd i tredje ledd første punktum innebærer at tredje ledd også kommer til anvendelse for gebyr for overtredelse av bestemmelser om tillatte dimensjoner. I tredje ledd første punktum er «eieren av trekkvognen» endret til «eier av motorvognen som trekker tilhengeren».

I tredje ledd annet og tredje punktum er begrepene henholdsvis endret fra «eieren av trekkvognen» til «motorvogneieren» og fra «trekkvognen» til «motorvognen». Begrepet «motorvognen» definerer begge steder det kjøretøy som trekker tilhengeren.

I fjerde ledd presiseres kompetansen til i forskrift å gi nærmere bestemmelser om overtredelse av bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner. Bestemmelsen samler forskriftskompetansen som fulgte av tidligere første og fjerde ledd. Bestemmelsen flytter også forskriftskompetansen fra Kongen til departementet, inkludert en særlig rett for departementet selv til å bestemme at det kan ilegges gebyr i stedet for straff. Passusen «…og relevant dokumentasjon fra avsender og kontrollmyndighetenes tilgang til slik dokumentasjon» i fjerde ledd bokstav a) er tatt inn for å tydeliggjøre kravet i Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/719 av 29. april 2015 om at medlemsstatene skal fastsette regler med krav om at avsender skal utstede et dokument som angir en containers eller et vekselsflak vekt og kontrollmyndighetens tilgang til slik dokumentasjon. Fjerde ledd bokstav c) «gebyrsatser, herunder høyere satser ved gjentakelse» erstatter forskriftskompetansen som fulgte av første ledd første og annet punktum.