3 Gjeldende rett

3.1 Rettstilstanden i Norge

3.1.1 Vegtrafikkloven

Vegtrafikkloven gjelder all trafikk med motorvogn, jf. § 1. Det er ikke gjort unntak for motorsport, og loven gjelder derfor også for denne typen aktivitet, hva enten den utøves på lukket bane eller på vei (offentlig eller privat), og uavhengig av om veien er åpen for alminnelig ferdsel eller ikke.

Vegtrafikkloven § 3 bestemmer at «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.» § 3 er lovens hovedbestemmelse og det prinsipielle utgangspunktet for all vegtrafikk. Andre bestemmelser i vegtrafikkloven presiserer dette utgangspunktet nærmere.

Selv om vegtrafikkloven § 3 gjelder for motorsport, vil aktsomhetsplikten etter bestemmelsen måtte tolkes i lys av de spesielle forhold som gjør seg gjeldende ved konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område.

Et eksempel på bestemmelser som presiserer utgangspunktet i vegtrafikkloven § 3 er § 6, som i første ledd fastsetter at «Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.»

Følger ikke annet av offentlig trafikkskilt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t, jf. § 6 annet ledd.

Fartsgrensene gjelder også ved kjøring på lukket bane eller annet avsperret område. Av § 6 sjette ledd fremkommer likevel at fartsgrensene ikke gjelder for konkurransekjøring som med politiets tillatelse holdes på særskilt bane eller vei som stenges for all annen trafikk. Der politiet har gitt tillatelse til konkurransekjøring, gjelder dermed ikke de nevnte fartsgrensene på henholdsvis 50 og 80 km/t.

Flere vilkår må være oppfylt for at fartsgrensene ikke skal gjelde. For det første må det dreie seg om konkurransekjøring. Når dette er tilfellet vil normalt ikke by på tvil. En naturlig språklig forståelse av begrepet konkurransekjøring tilsier at trening til slik kjøring ikke er omfattet. Bestemmelsens forarbeider gir heller ikke støtte for en slik utvidet tolkning av begrepet.

For det andre må det foreligge en tillatelse fra politiet til slik konkurransekjøring. Ordlyden trekker i retning av at politiet må godkjenne den enkelte konkurranse, og at det dermed ikke kan gis en generell tillatelse til konkurransekjøring på en særskilt bane. I praksis synes politiet å ha godkjent den enkelte konkurranse av sikkerhetshensyn, men også for å sikre at deltakende motorvogn er forsikret for dekning av skade som de skulle volde under konkurransen.

For det tredje må tillatelsen gjelde konkurransekjøring som holdes på særskilt bane eller vei som stenges for all annen trafikk. Typiske eksempler på dette er rally som gjennomføres på vei som i forbindelse med rallyet er stengt for alminnelig ferdsel, og løp som avholdes på lukket bane. Dette kan enten være faste etablerte baner – som Rudskogen og Våler – eller baner som etableres for den aktuelle konkurransen.

I forbindelse med Vegdirektoratets utredningsarbeid har enkelte berørte aktører fremholdt at vegtrafikkloven § 6 fjerde ledd kan benyttes til å tillate kjøring på lukket bane i høyere hastigheter enn det som ellers følger av § 6. Bestemmelsen lyder:

«Departementet kan gi særlige regler om fartsgrenser for område utenfor veg,​ eller på veg stengt for alminnelig ferdsel.»

Etter sin ordlyd synes bestemmelsen å være tilstrekkelig vid til å kunne benyttes til å gi særlige fartsgrenser for opplæring og banedager. Hjemmelen er benyttet blant annet til å gi forskrift 15. november 1976 nr. 2 som gjør unntak fra vegtrafikklovens bestemmelser om maksimalfart ved kjøring som foretas for prøving av bremser på kjøretøy. Hjemmelen er også anvendt til å fastsette forskrift 14. desember 2001 nr. 1412 om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel. Denne forskriftens § 4 fastslår at i terreng kan motorvogn ikke kjøres fortere enn 70 km/t, og at beltemotorsykkel med slede ikke kan kjøres fortere enn 60 km/t uten passasjerer, og 40 km/t med passasjerer.

Bestemmelsen kom inn i loven gjennom lov 18. juni 1991 nr. 49 om endringar i vegtrafikklova av 18. juni 1965 nr. 4. I Ot.prp. nr. 61 (1989–90) Om lov om endringar i vegtrafikklova 18. juni 1965 nr. 4 ble den aktuelle lovendringen omtalt slik:

«Ein vil tilrå at noverande åttande ledd utvidast slik at departementet og kan fastsetje særlege fartsreglar for veg stengt for allmenn ferdsel, og ikkje berre for område utanfor veg. Framlegget er teke inn i § 6 fjerde ledd.»

Åttende ledd lød slik før lovendringen:

«Departementet kan gi særlige regler om fartsgrenser for område utenfor veg.»

Bestemmelsen ble omtalt slik i Ot.prp. nr. 23 (1964–65) om vegtrafikkloven, som lå til grunn for vedtakelsen av loven:

«Til åttende ledd bemerkes at fartsgrensene i prinsippet gjelder generelt også område utenfor veg, men at det kan være et behov for særskilte fartsgrenser for områder utenfor veg, som dog neppe vil være særlig stort. Det kan imidlertid tenkes at trafikkforholdene, f.eks. ved kjøring på is kan være slik, at det er på sin plass å begrense farten og da ved oppsetting av skilt på hensiktsmessige steder. Det er derfor foreslått en hjemmel for å gjøre unntak og gi de særbestemmelser som finnes nødvendige utenfor veg. Myndigheten er foreslått lagt til departementet.»

Bestemmelsens forarbeider nevner kun behovet for begrensninger i kjørefarten, og slik er hjemmelen benyttet til å begrense kjørefarten i terreng ved forskrift 14. desember 2001 nr. 1412 om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel. På den annen side er hjemmelen som nevnt også brukt til å gjøre unntak fra vegtrafikklovens bestemmelser om maksimalhastighet ved kjøring som foretas for prøving av bremser på kjøretøy. Denne hjemmelsanvendelsen gjelder imidlertid et ganske annet område enn det saken her handler om – å gjøre unntak fra lovens hastighetsbegrensninger for kjøring på lukket område også for aktiviteter som i dag ikke omfattes av unntaksbestemmelsen for konkurransekjøring.

Vegtrafikkloven § 6 fjerde ledd synes således ikke å gi hjemmel for å tillate kjøring på lukket bane i høyere hastigheter enn det som ellers følger av paragrafen.

3.1.2 Forskrift 15. januar 2001 nr. 26 om motorsport på lukket bane eller annet avsperret område og om annen bruk av go-kart (motorsportforskriften)

I motorsportforskriften er det i kapittel 1 (§§ 1–4) gitt regler for organisert trenings- og konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område.

I § 1 fastslås at slik kjøring må skje i regi av og med medlemmer i klubb tilsluttet Norges Bilsportforbund eller Norges Motorsykkelforbund (nå Norges Motorsportforbund etter et navneskifte i 2001). En klubb tilsluttet et av disse forbundene må derfor ha ansvaret for kjøringen, og det er kun medlemmer av slike klubber som kan kjøre etter forskriftens bestemmelser. I § 1 bestemmes videre at kjøringen skal følge reglement fastsatt av nevnte forbund, og at endringer i reglement fortløpende skal sendes til Vegdirektoratet.

Dagens forskrift viderefører rettstilstanden som gjaldt på slutten av 1980-årene, med den forskjell at det nå stilles krav om at de som deltar må være medlemmer i klubb tilsluttet et av de nevnte forbundene. Bestemmelsen utelukker således at andre motorsportforbund, og klubber tilknyttet disse, kan tilby organisert trenings- og konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område.

I § 2 gjøres unntak fra krav i førerkortforskriften (nå forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m.) til førerkort og minstealder for nærmere definerte kjøretøy- og løpstyper. Eksempelvis er minstealder etter førerkortforskriften 16 år for erverv av førerrett for moped og lett motorsykkel, jf. § 3-1. For tung motorsykkel er minstealder ved direkte erverv 24 år. For kjøretøytyper og konkurranseformer som ikke er unntatt etter § 2 kreves førerkort for vedkommende kjøretøygruppe.

Unntak fra krav til førerkort og minstealder er gjort for kjøretøytypene gokart med slagvolum til og med 125 ccm, cross-kart og beltemotorsykkel (snøscooter), samt for løpstypene trial, motocross, speedway, roadracing, dragracing, bilcross og asfaltracing når motorvognens slagvolum ikke overskrider 2000 ccm.

For kjøretøytyper og/eller konkurranseformer omfattet av unntaket gjelder forbundenes alders- og opplæringskrav, jf. § 2 andre ledd.

I henhold til § 3 første ledd er kjøretøy som benyttes i motorsport som nevnt i § 2, unntatt fra tekniske krav og krav til godkjenning i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Kjøretøyforskriften gir blant annet regler om EØS- og nasjonal typegodkjenning av kjøretøy og utstyr. Nevnte kjøretøy er også unntatt fra krav om registrering i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy. Forbundene er ansvarlig for tilsyn med kjøretøy unntatt fra kravene etter § 3.

Etter § 3 andre ledd kan politiet, for arrangement som krever politiets tillatelse, sette vilkår for gjennomføringen. Regler om krav om slik tillatelse følger av lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven).

Politiloven § 11 første ledd første punktum bestemmer at den som vil benytte offentlig sted til demonstrasjon, opptog, møte, stand eller lignende skal i god tid på forhånd gi politiet melding om dette. Denne bestemmelsen gjelder også for sportsarrangementer. Selv om utgangspunktet er at det er tilstrekkelig med melding, følger det av andre punktum at det ved vedtekt etter lovens § 14 kan gis regler om søknadsplikt for visse arrangementer på offentlig sted. Det kan videre, etter samme bestemmelse, gis regler om meldeplikt for arrangementer som for øvrig er allment tilgjengelige. I praksis innhentes alltid polititillatelse, noe Norges Bilsportforbund sitt regelverk stiller uttrykkelig krav om.

§ 4 stiller krav om forsikring for kjøretøy som benyttes til kjøring etter kapittel 1. Forsikringspliktens omfang behandles nærmere i punkt 3.1.3.

I motorsportforskriften kapittel 2, som kun inneholder en paragraf (§ 5), gis det regler om bruk av go-kart på bane eller avstengt område som ikke omfattes av kapittel 1. I § 5 fastsettes at foretak og organisasjoner kan benytte go-kart med konstruktiv hastighet ikke over 50 km/t på anlegg som er godkjent etter lov av 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker (nå lov 22. mai 2017 om fornøyelsesinnretninger, tivoliloven). For slik bruk av go-kart er det gjort tilsvarende unntak fra godkjennings-, registrerings-, førerkort- og alderskrav som for kjøring etter kapittel 1, likevel slik at minstealderen er 15 år.

3.1.3 Forsikring

Bilansvarslova – unntak for motorsport

Lov av 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogn gjer (Bilansvarslova) gjennomfører Norges forpliktelser etter direktiv 2009/103/EF («motorvognforsikringsdirektivet»), og har regler om erstatning for skade motorvogn gjør på person eller eiendom og om forsikring mot slik skade. Etter bilansvarslova § 15 plikter en eier å forsikre motorvogn for skade som omfattes av lovens kapittel 2. Det følger av § 4 at loven i utgangspunktet oppstiller et objektivt ansvar for all skade som motorvogner «gjer». Fra dette utgangspunktet er det gjort unntak i blant annet § 2.

Ett av disse unntakene er § 2 bokstav c, hvor det fremgår at loven ikke dekker skade som «er gjord medan vogna er med i organisert trenings- eller konkurransekøyring på lukka bane eller anna avsperra område, og det er teikna forsikring i samsvar med reglane som gjeld for slik køyring».

Skader som oppstår mens motorvognen er med i organisert trenings- og konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område, faller altså utenfor bilansvarslova dersom det er tegnet forsikring i samsvar med reglene som gjelder for slik kjøring.

Om bakgrunnen for at motorsport er unntatt fra bilansvarslova, vises det til NUT 1957: 1 s. 79 og Ot.prp. nr. 24 (1959–60) s. 41.

Bilansvarslova ble endret med virkning fra 1. januar 2021. Om endringene og bakgrunnen for disse, vises det til Prop. 137 L (2018–2019) Endringar i bilansvarslova (verkeområde, ansvarsgrense mv.). Blant endringene var opphevelsen av bilansvarslova § 2 andre ledd første punktum. Bestemmelsen ble opphevet på grunn av ny praksis fra EU-domstolen om motorvognforsikringsdirektivets virkeområde.

For å unngå at dette også skulle få betydning for motorsport, ble det samtidig gjort endringer i bilansvarslova § 2 bokstav c, se Prop. 137 L (2018–2019) side 17–18 og 29. Formålet med endringene i bilansvarslova § 2 bokstav c var altså hovedsakelig å videreføre gjeldende rett for motorsport etter at § 2 andre ledd første punktum var opphevet.

I Prop. 137 L (2018–2019) ble også forholdet mellom motorvognforsikringsdirektivet og motorsport vurdert, se punkt 3.5. Som påpekt der er det holdepunkter som tilsier at motorsport er omfattet av direktivet. Departementet ønsket likevel ikke å foreslå å oppheve unntaket for motorsport i bilansvarslova på daværende tidspunkt. Det ble særlig vist til at det var foreslått endringer i direktivet, og at det under denne prosessen hadde vært uenighet blant institusjonene i EU om motorsport skulle omfattes av direktivet eller ikke. Det ble vurdert som uheldig å forskuttere utfallet av forhandlingene mellom institusjonene om dette. Det kan i denne sammenheng også vises til at det i Rådets mandat for forhandlinger fra desember 2019 er foreslått at motorsport på nærmere vilkår kan unntas fra direktivet, jf. dokument med referansenummer 14645/19. Forhandlingene mellom institusjonene i EU pågår etter det opplyste fortsatt per februar 2021. Som nevnt i Prop. 137 L (2018–2019) s. 5 kan det, avhengig av forhandlingene i EU, bli nødvendig med endringer i bilansvarslovas regulering av motorsport. Det vil i så fall bli fulgt opp på egnet måte.

Motorsportforskriften § 4

Det har i lang tid vært stilt krav om at kjøretøy som deltar i motorsportstevner har forsikringsdekning for skader som kan oppstå. Motorsportforskriften § 4 bestemmer derfor at for kjøretøy som benyttes til kjøring i medhold av kapittel 1 – det vil si for organisert trenings- og konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område – må det være tegnet forsikring som minst tilsvarer dekning etter bilansvarslova. Det stilles således krav om forsikring både ved konkurransekjøring og ved trening til slik kjøring. Kravet til forsikring gjelder for alle kjøretøy som benyttes til kjøring i medhold av § 1.

Hva som nærmere ligger i at forsikringen skal minst tilsvare dekning etter bilansvarslova, har ikke vært problematisert før spørsmålet ble stilt av Norges Bilsportforbund i desember 2019. Forbundet påpekte at en bokstavelig tolking av forskriften innebærer et krav om at forsikringen skal dekke objektivt ansvar for enhver skade som motorvognen i løpene gjør på personer eller eiendom, uten begrensninger. Blant annet vil svært hyppig forekommende materiellskader som deltakende kjøretøy påfører hverandre måtte dekkes av forsikringen. Dette vil føre til dyre premier og mye høyere lisensavgifter for deltakerne, og følgelig ha en negativ effekt for motorsporten.

Under henvisning til forarbeidene til bilansvarslova og motorsportforskriften, rettstilstanden i andre land og situasjonen i andre idretter, anførte Norges Bilsportforbund at motorsportforskriften ikke var ment å pålegge et strengt objektivt ansvar etter bilansvarslova. Tanken var tvert imot å kreve en begrenset dekning tilsvarende motorsportforbundene sine forsikringsordninger gjennom flere år. I korte trekk dekker disse ordningene deltagernes ansvar etter bilansvarslova § 4 (objektivt ansvar for enhver skade forvoldt av motorvogn), med unntak for skade på deltagerne selv (fører og passasjer), skade som deltagerne volder på hverandre, samt skade på leiet område slik som bane, tribune, og gjerde. Ordningene omfatter i tillegg en kollektiv ulykkesforsikring for personer som deltar i løp i forbundets regi, som dekkes gjennom den enkelte deltakers lisens.

Etter en helhetsvurdering av foreliggende rettskilder kom Samferdselsdepartementet til at Norges Bilsportforbund sin oppfatning av rettstilstanden var riktig – motorsportforskriften § 4 må ikke tolkes slik at den pålegger et like omfattende objektivt ansvar som etter bilansvarslova, en noenlunde like god ansvarsdekning som etter loven er tilstrekkelig.

Hensett til formålet med innføringen av forsikringsplikt i motorsportforskriften, og tatt i betraktning deltakernes aksept av risiko knyttet til motorsport, fremstod forbundenes gjeldende forsikringsordninger som formålstjenlig – uten å medføre unødig store utgifter for utøverne, ivaretar de sikkerhetsbehovet på en tilfredsstillende måte. En plikt til å tegne ansvarsforsikring tilsvarende den som inngår i de beskrevne forsikringsordningene var etter departementets syn best tilpasset motorsportens egenart. Det ble på denne bakgrunn satt i gang et arbeid med sikte på å endre ordlyden i motorsportforskriften § 4, slik at omfanget av forsikringsplikten klargjøres i tråd med dette.

3.1.4 Gjeldende regelverk for annen kjøring på lukket bane

For kjøring på lukket bane eller annet avsperret område som ikke faller inn under motorsportforskriften, gjelder vegtrafikklovgivningens regler fullt ut. Dette betyr blant annet at føreren må ha gyldig førerkort for den aktuelle motorvogntypen, og at motorvognen må være godkjent og registrert i samsvar med reglene i kjøretøyforskriften, bruksforskriften og førerkortforskriften. For slik kjøring kreves det ikke medlemskap i klubb tilknyttet et av forbundene nevnt i motorsportforskriften § 1.

Ettersom det ikke er tale om konkurransekjøring, vil det ikke med hjemmel i vegtrafikkloven § 6 sjette ledd kunne tillates at denne typen kjøring skjer i hastigheter utover de som følger av vegtrafikkloven § 6.

3.2 Rettstilstanden i andre land

3.2.1 Sverige

I Sverige gir Trafikförordning (1998:1276) bestemmelser for trafikk på vei og i terreng. I motsetning til den norske vegtrafikkloven bestemmer forordningen at en rekke av dens bestemmelser ikke gjelder «[I]nom … inhägnat tävlingsområde eller annat liknande inhägnat område», se § 2 i kapittel1. For slike områder gjøres med dette blant annet unntak fra reglene om plikten til å følge anvisninger gitt ved vegmerking, skilt og lyssignal, om plikten til å avpasse farten etter det trafikksikkerheten krever og om avstand til forankjørende kjøretøy. Det gjøres videre unntak fra forbudet mot unødig hindring av andre føreres kjøring, fra plikten til å kjøre forbi på venstre side og fra påbudet om å holde god avstand ved forbikjøring.

Rikspolisstyrelsens föreskrifter och allmänna råd om motorsport på bana (RPSFS 2009:09 FAP 512-1) inneholder utførlige regler for konkurranse og oppvisning i motorsport på bane som del av en offentlig tilstelning. Før en bane tas i bruk, må den godkjennes av politiet, som i tillegg må tillate den særskilte konkurransen som skal foregå på banen.

Forskriften stiller en rekke krav til slike baner. Det stilles i tillegg detaljerte krav til særskilte sikkerhetsordninger som skal beskytte tilskuere og andre personer som oppholder seg innen et nærmere definert risikoområde.

Forskriften har også utførlige regler om publikumsområdet, avsperring mot og avstand til banen, samt om parkeringsområder. Videre stiller forskriften krav om tilstedeværelse av ambulanse og helsepersonell med adekvat kompetanse. Som minimum må en sykepleier eller lege være til stede. Det konkrete behovet for helsepersonell skal bestemmes ut fra en risiko- og behovsanalyse. Politiet skal konkret vurdere hva som er nødvendig basert på aktiviteten som skal finne sted. Politiet skal også, i forbindelse med godkjenning av konkurransen eller oppvisningen, vurdere om det finnes en fullgod brannberedskap.

Ved konkurranse og oppvisning skal det finnes en utpekt person med ansvar for brannberedskap, og en utpekt person med ansvar for ulykkesberedskap. Eventuelt kan en person ha begge oppgavene. Vedkommende er ansvarlig for opplæring av sikkerhetspersonell.

Forskriften stiller krav til opplæring av sikkerhetsfunksjonærer, og om sikkerhetsinstruks. Personer under 18 år kan verken være sikkerhetssjef eller ha oppgaver som vedrører tilskuernes sikkerhet. Sikkerhetspersonell skal bære kjennetegn som viser deres funksjon.

Før en bane tas i bruk for første gang, skal den besiktiges og godkjennes av politiet. Senest en måned før besiktigelsen, skal baneeieren eller arrangøren gi politiet en skisse av baneanlegget som må vise at banen er i samsvar med forskriftens krav. Når banen er godkjent, utferdiger politiet et vedtak om dette som angir hvilke konkurransetyper banen er godkjent for.

Som nevnt kreves også tillatelse fra politiet for den enkelte konkurranse eller oppvisning. Tillatelse gis etter søknad som må inngis senest fire uker før arrangementet skal avholdes. Søknaden skal inneholde en rekke opplysninger, blant annet om arrangørens og ansvarlig konkurranseleders navn og adresse, konkurranseform, kjøretøytyper og antatt deltaker- og tilskuerantall. Det skal også oppgis hvem som har ansvar for brann- og ulykkesberedskap.

Lag (1976:357) om motortävlingsförsäkring regulerer forsikringsplikten ved motorsportkonkurranser. Etter lovens § 1 skal det finnes en «motortävlingsförsäkring» ved konkurranse med motorvogn på lukket område. Forsikringsplikten påhviler arrangøren av konkurransen eller, om ingen arrangør finnes, eieren/leieren av konkurranseområdet. Likestilt med konkurranse er trening, øvelseskjøring og oppvisning.

Forsikringen skal dekke erstatning for person- eller tingskade voldt av motorvogn under konkurranse og likestilt aktivitet på lukket område, jf. lovens § 3. Erstatningen skal likevel ikke dekke person- eller tingskade påført føreren eller passasjer av deltagende motorvogn, og heller ikke materiell skade påført arrangør eller konkurranseområdets eier/leier. Erstatningen skal heller ikke dekke skade på motorvogn innenfor et lukket konkurranseområde, enten motorvognen ble brukt på skadetidspunktet eller ikke.

Etter lovens § 5 skal forsikringen dekke erstatning knyttet til én hendelse med maksimalt 50 mill. kroner, renter og saksomkostninger ikke medregnet. Er ikke beløpet tilstrekkelig til å dekke alle som har krav på erstatning, skal erstatning for personskade dekkes først.

Oppstår det et skadetilfelle under konkurranse uten at påkrevet forsikring er tegnet, er alle forsikringsinstitusjoner som på skadetidspunktet hadde tillatelse til å utstede en slik forsikring solidarisk ansvarlige for erstatningen som ville blitt utbetalt dersom forsikring hadde vært tegnet, jf. lovens § 6.

I Sverige stilles det ikke krav om at klubber og utøvere skal være tilknyttet bestemte motorsportforbund for å kunne delta i organisert trenings- og konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område. Flere motorsportforbund tilbyr derfor slike aktiviteter. Blant disse er Svenska Bilsportförbundet, et særforbund under Riksidrottsförbundet, og Svenska Motorsport Alliansen.

3.2.2 Danmark

I Danmark er motorsport på bane regulert i færdselsloven § 37 stk. 6 og 7 og Transport- og Boligministeriets bekendtgørelse nr. 659 af 11. juni 2010 om afholdelse af motorløb på bane (heretter, forskriften). I færdselsloven § 37 stk. 6 fastsettes at motorsportkonkurranse utenfor vei åpen for alminnelig ferdsel bare kan finne sted med politiets tillatelse, og på en avsperret bane som politiet har godkjent. Av lovens § 37 stk. 7 fremgår at transport- og boligministeren, etter forhandling med justisministeren, kan fastsette nærmere bestemmelser om avgjørelser etter § 37 stk. 6, og om retten til å klage på disse avgjørelsene. I tillegg kan justisministeren, etter forhandling med transport- og boligministeren, fastsette nærmere bestemmelser om politiets godkjenning av baner, og om sikkerhetstiltak for å beskytte publikum og deltakere ved motorsportstevner.

I forskriften gis det nærmere regler om godkjenning av baner, tillatelse til å arrangere motorsportkonkurranse, gjennomføring av konkurranse, forsikring, klageadgang og straff. Forskriften gjelder ved konkurranse både på avsperret bane utenfor alminnelig beferdet vei, og på midlertidig avsperret bane etablert på alminnelig beferdet vei. Utenfor forskriften faller treningskjøring og utleiegokart.

Etter forskriftens § 2 skal søknad om godkjenning av bane leveres til politiet, vedlagt nødvendige tillatelser etter miljøbeskyttelsesloven, vejloven og planloven, og godkjent reglement for banesikkerheten for den aktuelle banetypen.

Godkjenning av avsperret bane som på permanent basis brukes til motorsportkonkurranse gjelder i ett år. Benyttes slik bane kun til konkurranse uten offentlig adgang, gjelder godkjenningen i fem år. Ved endring av banens innretning eller sikkerhetsforhold skal det søkes om ny godkjenning. For andre baner gjelder godkjenningen kun for det aktuelle arrangementet.

I § 3 bestemmes at det, for hver banetype, skal utarbeides et reglement for banesikkerhet. Reglementet skal inneholde detaljerte regler om hvordan sikkerhetsforanstaltninger til beskyttelse av publikum, konkurransedeltagere og andre som ferdes på eller ved banen, skal være utformet. Banesikkerhetsreglementet godkjennes av politiet.

Sperringene rundt banen skal ha et passende antall åpninger, og banen skal være innrettet slik at utrykningskjøretøy har fri vei til og fra åpningene. Atkomstveiene for utrykningskjøretøy skal være skiltet.

Etter forskriftens § 4 avgjør politiet om banen er i samsvar med banesikkerhetsreglementet for den aktuelle banetypen. Politiet kan til enhver tid kontrollere om banen fremdeles oppfyller godkjenningsvilkårene.

Søknad om tillatelse til å arrangere motorsportkonkurranse innleveres til politiet senest én måned før arrangementet, jf. forskriftens § 5. En kopi av banegodkjenningen, eller en søknad om slik godkjenning, skal vedlegges søknaden om tillatelse. Dokumentasjon for at foreskrevne forsikringer er tegnet og forsikringspremie betalt skal også vedlegges. I tillegg skal navn og adresse til den teknisk kyndige personen som etter § 10 skal kontrollere og godkjenne kjøretøyene før konkurranse fremgå av søknaden, sammen med opplysninger om vedkommendes kvalifikasjoner. En søknad kan omfatte flere konkurranser som ønskes arrangert innenfor banegodkjenningens gyldighetstid.

I henhold til § 7 kan politiet, under særlige omstendigheter, fastsette ytterligere vilkår for tillatelsen.

I §§ 10–14 gis det regler om gjennomføringen av motorsportkonkurranser. I § 10 stilles som nevnt krav om at en teknisk kyndig person kontrollerer og godkjenner kjøretøyene før konkurranse. Etter § 11 skal arrangør, før hver konkurranse, innskjerpe overfor deltakerne at registrerte motorvogn som deltar i konkurranse utenfor færdselslovens sfære skal, før de igjen brukes på områder omfattet av loven, bringes i samsvar med kravene i gjeldende kjøretøyforskrifter.

Oppstår det betydelige skader på sperringene rundt banen, eller dersom publikum tar seg gjennom sperringene, skal arrangøren stanse konkurransen, jf. § 12.

Etter § 13 skal det være minst to samaritter (førstehjelpere) til stede under konkurransen, og det skal finnes et førstehjelpsrom. Ved konkurranse åpen for publikum skal i tillegg en lege og en ambulanse med mannskap som oppfyller nærmere angitte krav være til stede. Konkurransearrangøren eller baneeieren/-leieren skal jevnlig inspisere banen, og utbedre eventuelle skader, jf. § 14.

Til dekning av skader som kan oppstå i forbindelse med motorsportskonkurranse, skal arrangøren tegne ansvarsforsikring, jf. forskriftens § 8 stk. 1. I stk. 2 angis minstebeløpene forsikringen skal dekke per konkurranse. Beløpenes størrelse avhenger av motorvolum og kjøretøytype, og varierer fra 3 til 29 mill. kroner. Disse beløpene justeres hvert år med 2 pst., tillagt justeringsprosenten for det aktuelle finansåret.

Ansvarsforsikringen kan tegnes kollektivt av foreninger og sammenslutninger, jf. § 8 stk. 3. Ansvarsgrunnlaget er dansk retts alminnelige erstatningsregler, jf. stk. 5.

Etter § 9 skal det, til dekning av personskader som verken dekkes av ansvarsforsikringen eller lovpålagt arbeidsskadeforsikring, tegnes en ulykkesforsikring for skader som under en konkurranse voldes på publikum og personer som er med på å arrangere konkurransen. Kravet om ulykkesforsikring gjelder kun for motorsportkonkurranse åpen for allmenheten.

Ulykkesforsikringen, hvis dekning skal være av minst samme omfang som etter lov om arbejdsskadesikring, skal ikke dekke skader på førerne, jf. § 9 stk. 3 og 4. Forsikringen kan etter § 9 stk. 2 tegnes kollektivt av foreninger og sammenslutninger.