4 Forslag til lovendringer

4.1 Vegtrafikkloven § 6 sjette ledd – unntak fra alminnelige fartsgrenser

4.1.1 Forslaget

Etter vegtrafikkloven § 6 sjette ledd gjelder ikke de alminnelige fartsgrensene for konkurransekjøring som med politiets tillatelse holdes på særskilt bane eller vei stengt for annen trafikk. Er kravene oppfylt og polititillatelse gitt, kan løpsdeltakerne overskride lovens alminnelige fartsgrenser på henholdsvis 50 og 80 km/t.

Vegtrafikkloven § 6 sjette ledd gjelder ikke for trening til konkurransekjøring, og det gis heller ikke polititillatelse for slik treningskjøring. Bestemmelsen gjelder heller ikke for annen kjøring på lukket bane som ikke innebærer et konkurranseelement. Skal det åpnes for at også slik kjøring kan foregå i høyere hastigheter enn alminnelige fartsgrenser, må unntaksbestemmelsen endres til å omfatte disse aktivitetene. Et alternativ er å innføre en hjemmel til å gi særlige regler om fartsgrenser for slik kjøring.

Utøvelse av motorsport innebærer, som annen idrett, risiko for skade. Hensett til omfanget av kjøring på lukket bane og annet avsperret område, og til den høye farten kjøringen som regel foregår i, må likevel antall skader, herunder alvorlige skader og død, anses som lavt.

Sentrale aktører på motorsportsområdet har gjennomgående gitt utrykk for at sikkerheten ved utøvelse av motorsport er god. Det er svært få dødsulykker og ulykker med alvorlige skader, noe som særlig gjelder for bilsport. Skaderisikoen for motorsyklister er vesentlig høyere, særlig for bruddskader. Likevel er MC-førere mye tryggere på bane enn på alminnelig vei. Fordi føreren normalt sklir på flat bakke og kun i noen få tilfeller treffer et polstret rekkverk, oppstår det svært få alvorlige skader.

Tilsvarende gjelder også ved gjennomføring av banedager. Selv om slik kjøring etter gjeldende regler ikke skal foregå i høyere fart enn 80 km/t, har en rekke aktører gitt innspill på at dette ikke overholdes av alle. Kjøringen skjer tidvis i til dels svært høye hastigheter. Til tross for dette har det vært få ulykker knyttet til denne typen aktivitet.

Etter Vegdirektoratets oppfatning var det ingen gode grunner som tilsa at de alminnelige fartsgrensene i vegtrafikkloven § 6 må gjelde ved trening og annen kjøring på lukket bane. Det ble derfor foreslått at politiets unntakskompetanse etter vegtrafikkloven § 6 sjette ledd utvides til også å omfatte slik kjøring. Det ble i den forbindelse foreslått inntatt en bestemmelse om at politiet kan stille vilkår i en slik tillatelse.

Vegdirektoratet var kjent med at Politidirektoratet mener at Statens vegvesen innehar høyere kompetanse på vurderinger knyttet til baner, kjøretøy og fart enn det politiet har, og at myndigheten til å gi fritak derfor bør tillegges Statens vegvesen. Vegdirektoratet mente imidlertid at slike vurderinger faller inn under politiets vanlige myndighetsområde etter politiloven §§ 11 og 14, og at de skal ha god kunnskap i å forvalte denne myndigheten. Det ble bedt om høringsinstansenes særskilte tilbakemelding om dette temaet.

Vegdirektoratet foreslo alternativt å innta en uttrykkelig hjemmel i vegtrafikkloven til å gi særlige regler om fartsgrenser for kjøring på lukket bane eller annet avsperret område. Gjeldende § 6 sjette ledd ble da foreslått videreført uendret, slik at politiets tillatelse til å avholde konkurranse innebærer at fartsgrensene etter lovens § 6 ikke gjelder. For trenings- og annen kjøring på lukket bane, ble det foreslått tatt inn en bestemmelse om at departementet kan gi særlige regler om fartsgrenser ved kjøring på lukket bane eller annet avsperret område. Slike regler vil bli fastsatt i forskrift, hvor det også vil kunne stilles nærmere vilkår for å ivareta sikkerheten ved slik kjøring, og hvor det også vil kunne inntas bestemmelser om at fartsgrensene kun kan fravikes etter søknad.

I høringsnotatet ble det primært foreslått å endre vegtrafikkloven § 6 sjette ledd til å lyde slik:

Fartsgrensene gjelder ikke for konkurransekjøring, trening til konkurransekjøring eller annen kjøring som med politiets tillatelse holdes på særskilt bane eller veg som stenges for all annen trafikk. Politiet kan i tillatelsen stille nærmere vilkår i samsvar med lovens formål.

Alternativt ble det foreslått å beholde vegtrafikkloven § 6 sjette ledd uendret, mens et nytt syvende ledd tas inn i paragrafen med følgende ordlyd:

Departementet kan i forskrift gi særlige regler om fartsgrenser for kjøring på lukket bane eller annet avsperret område som ikke er å anse som konkurransekjøring.

4.1.2 Høringsinstansenes merknader

Norsk Motorcykkel Union(NMCU) har i lang tid ønsket oppheving av fartsgrenser på bane for registrerte motorsykler utenfor konkurranse. Med riktige forutsetninger og krav til instruktører, som kompetansekrav, opplæringsplan, dempet fokus på fart og god nok banesikkerhet, mener NMCU at vilkårene for en trygg gjennomføring er oppfylt. NMCU støtter derfor forslaget, og mener at det bør være politiet som gir fritak for fartsgrensene.

Norges Bilsportforbund er positive til at det åpnes for at det lovlig kan kjøres fortere enn gjeldende fartsgrenser, og til at politiet kan tillate at de alminnelige fartsgrensene ikke skal gjelde ved trening til konkurranse og for banedager.

Norges Automobil-Forbund(NAF) sier seg enig i at ingen grunner taler for at fartsgrensene på 50 og 80 km/t skal gjelde ved kjøring på lukket bane. NAF mener også at det er politiet som bør ha avgjørelsesmyndighet her, hensett til deres erfaring og særlige kunnskap om det aktuelle området.

Statens vegvesen, tidligere Region nord, finner det vanskelig å ta stilling til spørsmålet om hvem oppgaven bør ligge hos. Statens vegvesen, tidligere Region øst, er enig med Vegdirektoratet i at vurderingene som må foretas faller inn under politiets vanlige myndighetsområde etter politiloven §§ 11 og 14, og at politiet har god kunnskap i å forvalte denne myndigheten.

Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) støtter forslaget, men har ingen sterke synspunkter på om det er Statens vegvesen eller politiet som skal gi tillatelse etter vegtrafikkloven § 6. KNA mener at § 6 sjette ledd bør endres, fremfor å legge til et nytt syvende ledd.

Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber (LMK) og AMCAR mener at den foreslåtte endringen i vegtrafikkloven § 6 sjette ledd bør gjennomføres. Alternativet med å beholde § 6 sjette ledd uendret og legge til et nytt syvende ledd, bør droppes.

Politidirektoratet (POD) støtter ikke forslaget om at politiet skal gis kompetanse til å stille nærmere vilkår i samsvar med lovens formål. POD mener at Statens vegvesen besitter langt høyere kompetanse til å ta vurderinger knyttet til bane, kjøretøy og fart enn det politiet gjør. Myndighet til å gi fritak bør således tillegges Statens vegvesen. Tillatelsene som gis bør knyttes til banene og type kjøretøy, og ikke de enkelte arrangementene.

4.1.3 Departementets vurdering

Departementet vil påpeke, til POD sitt synspunkt om at Statens vegvesen har bedre kompetanse til å vurdere riktig fart ut fra bane og kjøretøy, at det ikke er slik at hver bane har en konkret fartsgrense, det vil si en nærmere angitt hastighet som det ikke kan kjøres over på vedkommende bane. Det er heller ikke farten i seg selv som skal godkjennes, men om den aktuelle arrangøren er i stand til å ivareta sikkerheten ved kjøring utover de alminnelige fartsgrenser.

Politiets tilstedeværelse i lokalmiljøet, og kjennskap til motorsportbanene og arrangementene som de i dag har myndighet til å kontrollere, taler for at politiet bør ha kompetansen til å tillate arrangementer med den følge at disse unntas fra ellers gjeldende fartsgrenser. Dette gjelder også for aktiviteter som ikke er konkurransekjøring i egentlig forstand, men som har nær sammenheng med slik kjøring (eksempelvis trening til konkurransekjøring), eller som har likeartete risikomomenter som konkurransekjøring.

Departementet er likevel, etter en samlet vurdering, kommet til at denne kompetansen bør legges til Statens vegvesen. Ved vurderingen har departementet særlig vektlagt at de aktivitetene som det er tale om å utvide unntakskompetansen til å omfatte, skiller seg markant fra den type aktivitet – konkurransekjøring – politiet i dag har unntakskompetanse for. Det dreier seg blant annet om opplæringskurs for bil og motorsykkel og banedager uten konkurranseelement, som vanskelig kan betraktes som offentlig arrangement som det etter politiloven skal gis melding til politiet om, eventuelt søkes om tillatelse for. Det er for øvrig ikke, så vidt departementet har kunnet bringe på det rene, i alle politidistrikter innført søknadsplikt (i stedet for meldeplikt) for arrangement (herunder motorsportkonkurranse) i medhold av politiloven § 14, jf. § 11.

Etter departementets syn innehar Statens vegvesen, som ansvarlig myndighet for gjeldende og kommende motorsportforskrift, de beste faglige forutsetninger for å avgjøre om et omsøkt arrangement oppfyller gjeldende sikkerhetsmessige krav, og derfor bør tillates. Statens vegvesen skal i tillegg få tilsendt reglementet som motorsportforbundene plikter å fastsette. Dette gir kunnskap og oversikt over sikkerhetsrelaterte forhold omhandlet i det interne regelverket, som politiet ikke har.

Tatt i betraktning den nære sammenhengen mellom motorsportkonkurranse på den ene siden, og treningskjøring til slik konkurranse og annen organisert kjøring på lukket bane på den andre siden, og for å unngå vanskelige avgrensingsspørsmål, anser departementet det lite formålstjenlig å dele unntakskompetansen mellom politiet og Statens vegvesen. Departementet mener at ett organ – Statens vegvesen – bør ha unntakskompetansen for all organisert kjøring på lukket bane eller annet avsperret område.

Ettersom det er ulike arrangører som bruker de samme banene, mener departementet at tillatelsen som innebærer unntak fra fartsgrensene ikke kan gis generelt for banen – det er det enkelte arrangementet som må godkjennes. Når det åpnes for at flere motorsportforbund skal kunne organisere konkurransekjøring, og for at annen organisert kjøring på bane skal kunne skje i høyere hastigheter enn gjeldende fartsgrenser, er det viktig å sikre at fagpersoner har vurdert arrangementet, og om nødvendig satt særlige vilkår for å sikre god gjennomføring. En vurdering av banen alene er ikke tilstrekkelig til ivareta sikkerheten.

Når det gjelder valg av rettsteknisk løsning, foretrekker alle instansene som har uttalt seg om temaet at unntaksbestemmelsen i vegtrafikkloven § 6 sjette ledd endres, fremfor å innføre et nytt syvende ledd i paragrafen. Departementet er enig i at førstnevnte løsning fremstår som mest hensiktsmessig.

Departementet foreslår derfor at vegtrafikkloven § 6 sjette ledd endres i tråd med forslagets primære løsning, med den endring at «politiet» erstattes av «Statens vegvesen» i både første og annet punktum.

4.2 Ny § 7 c – Hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift

4.2.1 Forslaget

I forslaget til ny motorsportforskrift åpnes det for at klubber tilknyttet andre motorsportforbund enn Norges Bilsportforbund og Norges Motorsportforbund skal kunne organisere trenings- og konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område. Det foreslås videre at den nye forskriften også skal omfatte organisert kjøring på lukket bane som ikke innebærer et konkurranseelement, slik som banedager og sikkerhets- og kjøretreningskurs.

For å ivareta sikkerheten ved trenings- og konkurransekjøring også i en situasjon der flere aktører – herunder nyetablerte foreninger og klubber – gis adgang til å organisere og tilby slik kjøring, er det foreslått å forskriftsfeste krav til forbundene. Av samme grunner foreslås det også fastsatt forskriftsbestemmelser med enkelte krav til arrangører av organisert kjøring på lukket bane som ikke innebærer et konkurranseelement.

Det foreslås å stille krav om at forbundene må vedta et reglement som skal sikre at kjøringen organiseres på en sikker måte for førere og andre deltakere, samt for funksjonærer og publikum. Som et minimum skal reglementet blant annet inneholde krav til godkjenning av bane, regler for banens utforming og krav til arrangør, herunder om tilstedeværelse av erfaren personell under trening og konkurranse. Reglementet skal i tillegg inneholde krav til kjøretøy, opplæring av førere og ledsagere, personlig verneutstyr og førers alder. Krav til sikkerhetspersonell, brannberedskap og helsepersonell skal også inngå i reglementet.

Det foreslås å forskriftsfeste plikt for deltakere til å følge både vedkommende forbunds og den aktuelle banens reglement.

Det foreslås også å stille krav om tegning av forsikring til dekning av skade som kan voldes av motorvogn i forbindelse med trenings- og konkurransekjøring. I høringsnotatet er det foreslått å kreve at forsikringen skal minst tilsvare dekning etter bilansvarslova. Som nevnt i punkt 3.1.3, er departementet nå av den oppfatning at det for denne type aktiviteter ikke er rimelig å kreve en forsikring med så omfattende ansvarsdekning. Et arbeid med sikte på å endre ordlyden både i gjeldende motorsportforskrift § 4 og i tilsvarende bestemmelser i forslaget til ny motorsportforskrift, slik at forsikringsplikten begrenses under hensyntagen til motorsportens egenart, er igangsatt.

Det er nødvendig med lovhjemmel for å pålegge motorsportforbund en plikt til å fastsette et reglement med nærmere angitt minsteinnhold. Det kreves også lovhjemmel for å kunne stille kunnskapskrav til kurs- og opplæringsarrangør, og for å pålegge deltakerne en plikt til å følge arrangørens regelverk. En slik lovhjemmel foreligger ikke per i dag.

I høringsnotatet ble det foreslått inntatt en ny paragraf (§ 7c) om kjøring på lukket bane eller annen avsperret område i vegtrafikkloven, med følgende ordlyd:

Departementet kan i forskrift gi særlige regler om kjøring på lukket bane eller annet avsperret område, herunder krav til organisering og gjennomføring av slik kjøring og krav til ansvarsforsikring.

4.2.2 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene hadde merknader til forslaget.

4.2.3 Departementets vurdering

Departementet mener at den foreslåtte § 7 c gir tilstrekkelig hjemmel til i forskrift å pålegge de ulike motorsportaktørene plikter til ivaretakelse av sikkerheten i motorsporten. Departementet merker seg at ingen av høringsinstansene hadde innvendinger mot forslaget. Departementet finner likevel grunn til å justere noe på den foreslåtte ordlyden. Denne språklige justeringen er ikke ment å endre på bestemmelsens materielle innhold.

I forslaget til ny motorsportforskrift legges det opp til at motorsportforbundene, tilsluttede klubber og baneeiere selv har ansvaret for at motorsportarrangementene er trygge for alle involverte. Til dette formål skal det fastsettes reglement og etableres hensiktsmessige rutiner, og det enkelte arrangement skal organiseres under særlig hensyntagen til sikkerhet. Dette er i tråd med dagens ordning. Tilsvarende gjelder for arrangør av annen organisert kjøring på lukket bane som ikke innebærer et konkurranseelement. Lider reglementet av mangler, vil Statens vegvesen i særlige tilfeller kunne kreve endringer for å rette på dette.

Skulle det vise seg at en slik løsning ikke på tilfredsstillende vis ivaretar sikkerheten ved konkurransekjøring og annen kjøring på avsperret område, gir § 7 c departementet hjemmel til å fastsette mer detaljerte regler for slike aktiviteter, herunder om forhold som i forslaget til ny motorsportforskrift er overlatt til forbundene selv å regulere.

Det har vært ulike syn på spørsmålet om hvorfra politiet har hentet kompetansen til å gi tillatelse til konkurransekjøring nevnt i § 6 sjette ledd. Enkelte har tolket § 6 sjette ledd slik at den i seg selv gir politiet nødvendig hjemmel. Andre har lagt til grunn at hjemmelen var å finne i politiloven § 11, jf. § 14. For å unngå uklarheter med hensyn til Statens vegvesens kompetanse til å gi tillatelse til konkurransekjøring, treningskjøring og annen organisert kjøring på avsperret område, ser departementet det som formålstjenlig at det fastsettes regler om dette i forskriftsbestemmelser gitt i medhold av § 7 c. Departementet finner det derfor hensiktsmessig å nevne uttrykkelig i § 7 c at det kan gis regler om slik tillatelse.