2 Generelle merknader

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, vedtok den 9. april 1998 en tilrådning om tiltak mot skadelig skattekonkurranse. Tilrådningen tok i hovedsak sikte på å avvikle skadelige skatteregimer i medlemslandene, men pekte også på behovet for å treffe omforente mottiltak mot tilsvarende skatteregimer i såkalte skatteparadiser.

Innen utløpet av 2005 var samtlige skatteregimer i medlemslandene som var definert som skadelig etter de vedtatte kriteriene, endret eller under avvikling som forutsatt. Samtidig tok OECD kontakt med en rekke ikke-medlemsland og andre jurisdiksjoner som ble ansett å falle innenfor kriteriene for å utgjøre et skatteparadis. Det ble invitert til dialog og gjort rede for OECD-initiativet. Dersom en jurisdiksjon definert som skatteparadis var villig til å åpne for innsyn og effektiv informasjonsutveksling med OECDs medlemsland, ble jurisdiksjonen ikke oppført på listen over ikke-samarbeidsvillige skatteparadiser som potensielt ville kunne bli utsatt for mottiltak.

De Forente Arabiske Emirater var ikke blant de jurisdiksjonene som opprinnelig ble definert som skatteparadis. De Forente Arabiske Emirater er imidlertid medlem av Global Forum on Transparancy and Exchange of Information for Tax Purposes og har således gitt sin tilslutning til den internasjonale standarden for innsyn og utveksling av skatteopplysninger. Da De Forente Arabiske Emirater anses som en jurisdiksjon av interesse for Norge og de øvrige nordiske landene, tok de nordiske landene initiativ til å innlede forhandlinger om en informasjonsutvekslingsavtale med De Forente Arabiske Emirater.

Forhandlingene har blitt gjennomført i regi av det nordiske samarbeidsprosjektet om en felles gjennomføring av forhandlinger av slike avtaler, et prosjekt som ble etablert av Nordisk ministerråd i 2006 og som ble formelt avsluttet i 2014. Fra norsk side har arbeidet med forhandlingen vært ledet av avdelingsdirektør Per Olav Gjesti, Finansdepartementet.

Avtalen er inngått på norsk, arabisk og engelsk. I tilfelle uoverensstemmelser mellom tekstene skal den engelske teksten være avgjørende. Som vedlegg følger den engelske og norske teksten til avtalen.