11 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til allmenngjøringsloven § 11 annet ledd

På bakgrunn av uttalelser i Ot.prp. nr. 92 (2005–2006) om hvordan vedtakskompetansen etter § 11 skal anvendes, klargjøres det gjennom en uttrykkelig presisering i allmenngjøringsloven § 11 at det kan gis pålegg om oppfyllelse av plikten til å yte fastsatt lønn og annen godtgjøring som følger av en allmenngjøringsforskrift.

Et pålegg om oppfyllelse av betalingsforpliktelsen vil prinsipielt sett anses oppfylt når betaling iht. den aktuelle allmenngjøringsforskriften faktisk har skjedd. Det vises det nærmere omtale i punkt 6.4.

Til straffeloven § 395

Paragrafen er ny. Bestemmelsen er ment å omfatte tilfeller hvor plikt til å betale lønn, feriepenger eller annen godtgjøring til arbeidstaker utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning ikke overholdes. Ved vurderingen av hvem som er å anse som arbeidstaker, må definisjonen i arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd legges til grunn.

Straffesubjekt er den som plikten til å betale lønn med videre påhviler. Dette vil som regel være arbeidsgiver, men også andre rettssubjekter kan ansvarliggjøres dersom det er rettslig grunnlag for det. Ved vurderingen av hvilke juridiske og fysiske personer som har plikt til å betale lønn i kraft av sin stilling som arbeidsgiver er det naturlig å se hen til definisjonen i arbeidsmiljøloven § 1-8 andre ledd.

Straffansvaret omfatter brudd både på lovhjemlede og avtalebaserte forpliktelser overfor arbeidstakere. Både individuell avtale og tariffavtale vil omfattes. Lovhjemlede forpliktelser vil i denne sammenheng først og fremst følge av allmenngjøringsforskrifter etter allmenngjøringsloven, men også arbeidsgivers plikt til å betale minst 40 % overtidstillegg etter arbeidsmiljøloven § 10-6 ellevte ledd vil være omfattet. Med «annen godtgjøring» menes for eksempel betaling i form av naturalytelser og forskjellige former for ulempetillegg eller utgiftsdekning. Bestemmelsen vil i prinsippet også omfatte situasjoner der arbeidsgiver foretar trekk i lønn som ikke har hjemmel i arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd.

Det vil ikke være grunnlag for straff dersom arbeidsgiver har en berettiget grunn til ikke å betale, for eksempel fordi arbeidstaker faktisk ikke har utført det aktuelle arbeidet. I så fall vil ikke vilkåret om at arbeidstaker skal ha rett til lønnsutbetalingen være oppfylt.

Straff skal bare komme til anvendelse når unnlatelsen ut fra omstendighetene fremstår som utilbørlig. Reservasjonen kan komme til anvendelse der betalingsunnlatelsen skyldes annet forhold enn hva lønnstyveribestemmelsen etter sitt formål er ment å ramme, det vises til proposisjonens punkt. 4.5.2. Det vises forøvrig til omtale av lovbestemmelsens utforming i punkt 4.5.

Til straffeloven § 396

Det vises til proposisjonens punkt 4.5.6.

Til arbeidsmiljøloven § 4-1 åttende ledd

Endringen innebærer at lovhjemmelen utvides slik at departementet gis hjemmel til å fastsette forskrift om at det skal gjelde et krav om godkjenning for virksomheter som tilbyr «tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn». Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om innholdet i godkjenningsordningen. Ved fastsettelse av slike regler, vil det være ulovlig å benytte tjenester fra virksomheter uten godkjenning. Ordlyden «tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn» omfatter flere bilrelaterte tjenester. Den omfatter blant annet bilpleie, som foruten bilvask, inkluderer tjenester som eksempelvis service og vedlikehold av lakkerte og ulakkerte overflater, reparasjon og vedlikehold av interiør i bilen, samt reparasjon av småskader som ripeskader og steinsprut. Ordlyden inkluderer også andre bilrelaterte tjenester, herunder skifte og lagring av dekk/hjul, samt kjøretøyverksteder. Når det gjelder begrepet motorvogn, vises det til definisjonen i vegtrafikkloven § 2 andre ledd. Det vises for øvrig til proposisjonens punkt 9.6.1 og 9.6.2.

Til arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd

Nytt andre ledd i § 14-15 innebærer i første punktum at lønn i penger som klar hovedregel skal betales via bank til arbeidstakers konto. Kravet gjelder også for feriepenger og annen godtgjøring i penger. Kravet om å utbetale lønn «via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling» er samme formulering som i skatteloven § 6-51 og skal forstås på samme måte.

Andre punktum åpner for at lønn likevel kan utbetales i kontanter dersom utbetaling via bank er umulig eller det er svært byrdefullt for arbeidsgiver eller arbeidstaker å utbetale lønn via bank. Unntaket skal forstås strengt og forbeholdes spesielle tilfeller. Det vises til nærmere omtale av lovforslaget i punktene 8.4.1, 8.4.2, 8.4.5 og 8.4.6.

Til arbeidsmiljøloven § 18-6 første ledd

Forslaget innebærer at kravet om lønnsutbetaling via bank i § 14-15 andre ledd underlegges tilsynsmyndighetenes vedtakskompetanse. Dette innebærer også at tilsynet etter omstendighetene vil kunne benytte tvangsmulkt eller stansing etter §§ 18-7 og 18-8 som pressmiddel for å tvinge gjennom et pålegg om å etterleve bestemmelsen. Det vil også kunne benyttes overtredelsesgebyr etter § 18-10 som reaksjon mot brudd på bestemmelsen. Det vises til nærmere omtale i punkt 8.4.3.

Til arbeidsmiljøloven § 19-1 andre ledd

Lovendringen innebærer at strafferammen etter denne bestemmelsen heves fra fengsel inntil tre år til fengsel inntil fem år. Utvidelse av den øvre strafferammen i andre ledd fra tre til fem år vil også innebære at foreldelsesfristen for arbeidsgivers straffansvar etter § 19-1 økes fra fem til ti år, jf. straffeloven § 86 første ledd bokstav c.

Til lov om offentlig tjenestepensjon § 8 a

Lov om obligatorisk tjenestepensjon har tidligere ikke hatt en særskilt straffebestemmelse for brudd på lovens krav.

Ny § 8 a vil gjøre det straffbart både å la være å opprette pensjonsordning i medhold av lovens § 2, samt å unnlate å yte innskudd i medhold av lovens § 4 (innskuddsbaserte pensjonsordninger) og unnlate å utforme pensjonsplanen i medhold av lovens § 5 (ytelsesbaserte pensjonsordninger).

Straffesubjekt er foretaket selv eller den som leder foretaket.

Det vises til nærmere omtale av forslaget i punkt 5.4.