2 Innledning
2.1 Om gjeldende forskningsetikklov
Nåværende forskningsetikklov, lov 30. juni 2006 nr. 56 Om behandling av etikk og redelighet i forskning, tok til å gjelde fra 1. juli 2007. Dette var den første lovregulering av forskningsetikken i Norge. Forskningsetikklovens formål er å bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Loven gjelder for forskere som er ansatt ved en institusjon eller bedrift i Norge, eller der en vesentlig del av forskningsfinansieringen kommer fra institusjoner, organisasjoner eller bedrifter i Norge. Videre er loven i hovedsak avgrenset mot studenter, som reguleres av universitets- og høyskoleloven. Gjennom forskningsetikkloven ble det eksisterende etikkomitésystemet, som består av regionale og nasjonale forskningsetiske komiteer, lovfestet. Et nytt utvalg ble opprettet: Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget), med oppgave å vurdere saker om mulig vitenskapelig uredelighet. Komiteene og utvalgene fikk en lovbestemt, faglig uavhengighet. Dette innebærer at de ikke kan instrueres i utøvelsen av sine faglige oppgaver.
Kunnskapsdepartementet fastsatte i 2007 forskrift til forskningsetikkloven. Denne omhandler sammensetning og oppnevning, oppgaver og saksbehandling i komiteer og utvalg som er opprettet med hjemmel i forskningsetikkloven. Samtidig utarbeidet departementet en veileder for Granskingsutvalgets arbeid.
Bakgrunnen for forskningsetikkloven var flere alvorlige uredelighetssaker, både i Norge og andre land. Disse sakene viste at det var et behov for en sterkere regulering av det forskningsetiske arbeidet i Norge. Først og fremst var det behov for å etablere et nasjonalt apparat for behandling av vitenskapelig uredelighet på alle fagfelt, dernest var det et ønske om å lovfeste det eksisterende etikkomitésystemet og komiteenes faglige uavhengighet.
Det er 10 år siden loven ble vedtatt. Departementet mener det nå er behov for å oppsummere de første erfaringene, og at det er behov for å presisere og tydeliggjøre en del uklarheter. I 2006 var det viktigst å få på plass et system for behandling av uredelighetssaker på nasjonalt nivå. Nå er det behov for å rette blikket mot lokalt nivå, dvs. det ansvaret som ligger på forskningsinstitusjonene og det arbeidet som gjøres der.
2.2 Bakgrunn for arbeidet
Departementet startet i 2014 en etterkontroll av forskningsetikkloven for å vurdere behovet for en lovrevisjon. Departementet hadde en innledende møteserie og utarbeidet så et arbeidsnotat som ble sendt til kontaktpersoner i De nasjonale forskningsetiske komiteene, noen forskningsinstitusjoner, nåværende og tidligere medlemmer av Granskingsutvalget, Forskningsinstituttenes fellesarena, de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning, fagforeningene Tekna og Forskerforbundet og enkelte andre som har vært involvert i behandlingen av uredelighetssaker. Arbeidsnotatet ga en første vurdering av dagens regelverk og praksis og tok for seg mulige alternativer til dagens regulering.
For å vurdere nærmere behovet for en lovfesting av forskeres og forskningsinstitusjoners forskningsetiske ansvar, samlet departementet inn informasjon om dagens praksis. Departementet foretok våren 2014 en kartlegging av etikksystemet hos statlige universiteter og høgskoler og hadde i tillegg møte med en del av institusjonene. Departementet hadde også møte med Forskningsinstituttenes fellesarena, interesseorganisasjonen for instituttsektoren i Norge.
I juni 2015 sendte departementet ut et foreløpig notat med drøftinger og lovendringsforslag og arrangerte samtidig konferansen Å gjøre det riktige: Forskningsinstitusjonenes ansvar for forskningsetikk, sammen med Det Norske Videnskaps-Akademi og De nasjonale forskningsetiske komiteene. Konferansen drøftet institusjoners og forskeres forskningsetiske ansvar. Videre hadde departementet et åpent høringsmøte 23. september 2015, hvor alle høringsinstansene ble invitert. Målet med dette var å få innspill fra berørte parter, slik at problemstillinger rundt dagens forskningsetikklov ble best mulig utredet. Departementet har i tillegg mottatt innspill fra enkeltpersoner og aktører i sektoren og etikksystemet.
Prosessen har særlig vist et behov for å regulere forskningsinstitusjoners forskningsetiske forpliktelser. Forskningen endrer seg og er i stadig utvikling. Det blir stadig flere forskere og flere forskningsinstitusjoner, og det blir stilt større krav til dokumentasjon av kvalitet og resultater. Norge trenger et system som sikrer at forskningsetikken holder tritt, og at det rettes tilstrekkelig oppmerksomhet mot holdningsskapende og forebyggende etikkarbeid. Departementet har sett at det er for stor variasjon i hvordan forskningsetikken ivaretas ved den enkelte institusjon. Derfor bør forskningsetikkarbeidet styrkes hos den enkelte forsker og hos forskningsinstitusjonene.
Dette krever så store endringer at det ikke er tilstrekkelig å revidere den gjeldende forskningsetikkloven. De foreslåtte endringene er såpass omfattende også lovteknisk at de bør gjennomføres i en ny lov om forskningsetikk.
Forslaget til ny lov om organisering av forskningsetisk arbeid innebærer en lovfesting av forskernes plikt til å følge anerkjente forskningsetiske normer. Den nye loven vil også lovfeste forskningsinstitusjonenes ansvar for å ivareta forskningsetikken, blant annet gjennom å gi kandidater og ansatte nødvendig opplæring og informasjon. Institusjonene blir pålagt å ha rutiner for å behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer og utvalg som er egnet til å uttale seg om slike saker.
Innholdet i forskningsetikken, det vil si hva som er god vitenskapelig praksis, god forskningsskikk, god forskningsetikk, ligger fortsatt til forskersamfunnet selv å finne ut av. Dette bør ikke lovgiver mene noe om. For å tydeliggjøre at den nye loven, i likhet med dagens lov, gir rammer for organiseringen av det forskningsetiske arbeidet og ikke sier noe om innholdet i de forskningsetiske normene, foreslår departementet å gi loven navnet lov om organisering av forskningsetisk arbeid.
2.3 Høringen
Et forslag fra Kunnskapsdepartementet om ny forskningsetikklov ble sendt på høring 7. juni 2015, med høringsfrist 31. oktober 2015. Høringsbrevet ble sendt til:
Departementene
Universitetene (offentlige og private)
Høgskolene (offentlige og private)
Bioteknologirådet
Datatilsynet
De nasjonale forskningsetiske komiteene – FEK
Folkehelseinstituttet
Helse Nord RHF
Helse Vest RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Midt-Norge RHF
Innovasjon Norge
Meteorologisk institutt
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT
Norges forskningsråd
Patentstyret
Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
Statistisk sentralbyrå
Statens helsetilsyn
Akademikerne
Det Norske Videnskaps-Akademi
Forskerforbundet
Forskningsinstituttenes fellesarena – FFA
Hovedorganisasjonen Virke
Nettverk for private høyskoler
Norsk studentorganisasjon
Norsk tjenestemannslag
Næringslivets Hovedorganisasjon
Universitets- og høgskolerådet
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
Følgende instanser hadde merknader til høringsnotatet:
Arbeids- og sosialdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Olje- og energidepartementet
De nasjonale forskningsetiske komiteene – FEK
Helsedirektoratet
Norges forskningsråd
Norges vassdrags- og energidirektorat
Statens helsetilsyn
Folkehelseinstituttet
SINTEF
Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI
Helse Sør-Øst RHF
Oslo universitetssykehus
Universitetet i Oslo
Universitetet i Bergen
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Nordland
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Universitetet i Agder
Diakonhjemmet Høgskole
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Høgskolen i Sogn og Fjordane
Høgskolen i Molde
Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Ålesund
NLA Høgskolen
Norges idrettshøgskole
Politihøgskolen
Forskerforbundet
Forskningsinstituttenes fellesarena – FFA
Juristforbundet
Norsk studentorganisasjon
Norsk presseforbund
Tekna
Universitets- og høgskolerådet
Dalane Folkemuseum
Museum Stavanger
Norges museumsforbund
Stiftelsen Nordmøre museum
Professor Johan Giertsen
Professor Gudmund Hernes
Professor og leder av Granskingsutvalget Tore Lunde
Professor Ulrik Fredrik Malt
Følgende instanser hadde ikke merknader til høringsnotatet:
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT
Statistisk sentralbyrå
Den norske legeforening