6 Merknader til lovforslaget

I forslaget til endringer i energiloven § 4-2 første ledd annet punktum foreslås det innført en bestemmelse om at konsesjon for å eie og drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige etter § 6-1, eller til et foretak hvor den systemansvarlige har bestemmende innflytelse. Med utenlandsforbindelse menes en forbindelse som kobler det norske kraftsystemet sammen med et annet lands kraftsystem, eller som knytter det norske kraftsystemet til anlegg for produksjon eller forbruk utenfor norsk kontinentalsokkel. Med bestemmende innflytelse menes direkte eller indirekte kontroll med mer enn halvparten av kapitalen og stemmene i selskapet.

I tredje ledd første punktum er det foreslått unntak fra begrensningen om hvem som kan få konsesjon for å eie eller drive en forbindelse etter første ledd. Forslaget gjelder forbindelser som er tilknyttet kraftsystemet på land, og som dermed krever konsesjon etter energiloven § 3-1, som krysser norsk kontinentalsokkel og som er tilknyttet produksjon eller forbruk av elektrisk energi til havs.

For at energiloven skal få anvendelse, må forbindelsen være tilknyttet kraftsystemet på land i Norge, det vil si innenfor grunnlinjene. Energilovens geografiske virkeområde gjelder ut til grunnlinjene, jf. energiloven § 1-1. For at energiloven § 4-2 skal få anvendelse, må det i tillegg foreligge en kraftoverføring til eller fra et område utenfor Norges kontinentalsokkel. Dersom den norske delen av en forbindelse til utlandet i sin helhet ligger utenfor grunnlinjene, vil det være havenergilova som gjelder.

Det foreslåtte unntaket vil fange opp forbindelser fra land til for eksempel en forbruker på en annen stats kontinentalsokkel (forbruksradial). Videre vil forslaget omfatte anlegg for overføring av elektrisk energi som produseres i et vindkraftanlegg utenfor Norges kontinentalsokkel, der kraften føres inn til Norge og blir tilknyttet det innenlandske kraftnettet (produksjonsradial). Det foreslåtte unntaket vil også fange opp infrastruktur knyttet til vindkraft til havs med konsesjon etter havenergilova eller forsyning av forbruk, der forbindelsen også kan brukes til kraftutveksling.

På lengre sikt kan man se for seg utviklingen av et sammenkoblet nett i Nordsjøen, som vil kunne berøre flere land. Det foreslåtte unntaket vil kunne gjelde forbindelser som det i fremtiden kan være aktuelt å knytte til et slikt nett. Departementet kan sette nødvendige vilkår i konsesjoner, herunder om at endret bruk av forbindelsene kan medføre at de aktuelle kablene må overføres til Statnett eller et annet selskap. Det vises til drøftelsen i punkt 4.3 ovenfor.

I tredje ledd annet punktum foreslås et unntak fra første ledd for mindre forbindelser under transmisjonsnettnivå i grenseområder. Det foreslås mindre justering i den gjeldende lovteksten for slike forbindelser, ved at ordene lokal forsyning erstattes med en henvisning til forbindelser under transmisjonsnettsnivå. I tredje punktum foreslås det også en justert ordlyd om at vilkår i konsesjonen for mindre forbindelser i grenseområder kan tilpasses disponeringen av forbindelsen i det aktuelle området. Disse endringene skal sørge for at lovens ordlyd harmonerer bedre med gjeldende forståelse av unntaksregelen, og medfører ingen realitetsendringer. Det fremgår av den foreslåtte lovteksten at konsesjon i slike tilfeller kan gis til andre enn systemansvarlig eller foretak der systemansvarlig har bestemmende innflytelse.

I lovforslagets del II foreslås det at Kongen kan sette i kraft lovendringene, og en overgangsregel om at endringene i § 4-2 første ledd kommer til anvendelse for prosjekter som konsesjonssøkes etter 1. januar 2020. Søknader sendt før dette tidspunktet skal behandles i medhold energiloven § 4-2, slik bestemmelsen lyder i dag.