2 Generelt om konvensjonen

2.1 Konvensjonens virkeområde

Konvensjonen gjelder arbeidstakere i private hjem, det vil si arbeidstakere som utfører arbeid i eller for en eller flere private husholdninger. I Norge er det vanlig at arbeid som består i å ta vare på barn, eldre, syke eller personer med funksjonsnedsettelser og lignende omsorgsoppgaver, utføres utenfor private hjem eller husholdninger. Det gjelder for eksempel i barnehager og ulike typer pleie- og omsorgsinstitusjoner. Denne type arbeidsforhold er ikke omfattet av konvensjonen.

I tilfeller der arbeidstakeren faktisk utfører arbeid i private hjem, eksempelvis helsearbeidere, renholdsarbeidere eller håndverkere, vil det ofte ikke være en privatperson som er arbeidsgiver, men en offentlig eller privat virksomhet. Arbeidsforhold i virksomhet hvor arbeidet utføres i private hjem, er omfattet av arbeidsmiljøloven. Disse arbeidstakerne har et vern som er i samsvar med det vernet konvensjonen skal sikre.

Selvstendig næringsdrivende som arbeider i private hjem er ikke omfattet av konvensjonens virkeområde. Det legges til grunn at konvensjonen, som gjelder arbeidsforhold, heller ikke berører rettigheter etter lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven).

Medlemsstatene kan etter artikkel 2 nr. 2 a helt eller delvis unnta fra konvensjonens virkeområde arbeidstakerkategorier som på annet vis er sikret minst tilsvarende beskyttelse. Medlemsstatene kan også gjøre unntak for begrensede arbeidstakerkategorier når det for disse oppstår spesielle problemer av vesentlig art, jf. artikkel 2 nr. 2 b. Arbeids- og sosialdepartementet kan ikke se at det er behov for å unnta noen kategorier av arbeidstakere fra konvensjonens anvendelsesområde.

2.2 Særlig om au pairer

Et eget spørsmål er om au pairer er omfattet av konvensjonens virkeområde. Ifølge ordlyden i konvensjonen, er virkeområdet knyttet til at det må foreligge et arbeidsforhold mellom en arbeidstaker og en arbeidsgiver, jf. artikkel 1. Personer som bare tilfeldig og sporadisk utfører arbeid i private hjem og som ikke har det som sitt yrke, regnes ikke å være omfattet av konvensjonen, jf. artikkel 1.

Europarådets avtale av 24. november 1969 om ansettelse av au pair (ETS nr. 68), er en europeisk avtale som definerer og standardiserer vilkårene for au pair-opphold. Norge har sluttet seg til denne avtalen, og den norske au pair-ordningen er utformet i overensstemmelse med avtalen. Europarådets avtale slår fast at au pairer verken tilhører kategorien studenter eller arbeidstakere, men utgjør en spesiell kategori som har fellestrekk med begge disse kategoriene. Avtalens artikkel 2 definerer «au pair-ansettelser» som «midlertidig opphold i familier, mot visse tjenesteytelser, av unge utlendinger som kommer for å øke sine språkkunnskaper og eventuelt fagkunnskaper, og for gjennom bedre kjennskap til mottakerlandet å utvide sin allmennutdanning.» Formålet med ordningen er kulturutveksling, og au pair-oppholdet skal ikke primært omfatte arbeid, men ha et utdanningsmessig og kulturelt formål. Tjenesteytelsene au pairen bidrar med kan bestå av lettere husarbeid og barnepass i en begrenset utstrekning.

Med bakgrunn i kulturutvekslingsformålet regnes ikke au pairer som arbeidstakere i henhold til Europarådets avtale, selv om au pairer utfører noe arbeid og dermed har visse fellestrekk med arbeidstakere. Ettersom ILO-konvensjonen om arbeidstakere i private hjem retter seg mot arbeidstakere i et arbeidsforhold, og konvensjonens forhold til au pairer verken er omtalt i selve konvensjonen eller i den tilhørende, ikke-bindende rekommandasjonen, legges det til grunn at au pairer som sådan ikke er omfattet av konvensjonen. Det er også støtte for dette i forarbeidene til konvensjonen. Kjernen i konvensjonen synes å være å gi arbeidstakere i reelle arbeidsforhold i private hjem arbeidstakerrettigheter. Ved misbruk av au pair-ordningen vil det kunne være snakk om reelle arbeidstakerforhold som i såfall vil være omfattet av konvensjonen. I tilfeller hvor en stats au pair-ordning er innrettet i tråd med prinsippene i Europarådets avtale, og au pairene med bakgrunn i kulturutvekslingsformålet ikke anses som arbeidstakere i nasjonal rett, kan det ikke innfortolkes et krav om at au pairer er omfattet av ILO-konvensjonen.