3 Endringer i folketrygdloven

3.1 Forskriftshjemmelen i folketrygdloven § 4-6 første ledd

3.1.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet la i høringsnotatet til grunn at det er hensiktsmessig at adgangen til å ta opplæring og utdanning i dagpengeperioden fortsatt reguleres i forskrift. I høringsnotatet ble det foreslått at forskriftshjemmelen i § 4-6 første ledd annet punktum omformuleres, slik at departementet gis en generell adgang til å gi utfyllende forskrifter om i hvilke tilfeller dagpenger kan kombineres med opplæring eller utdanning. En mer generell hjemmel vil åpne for at departementet kan gjøre endringer i forskriften ut fra for eksempel situasjonen på arbeidsmarkedet, uten å være bundet av lovfestede begrensninger som at opplæringen må skje utenom normal arbeidstid eller være av kort varighet.

3.1.2 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har kommentert utkastet til forskriftshjemmel særskilt.

Jussbuss er imidlertid av den oppfatning at folketrygdloven § 4-6 er en overflødig bestemmelse som bør oppheves. Jussbuss påpeker at formålet med dagpengeordningen er inntektssikring ved inntektsbortfall, og mener at studerende arbeidstakere bør kunne motta dagpenger. Organisasjonen mener at å avskjære dagpengerettigheter for studenter som arbeider basert på at studentene benytter sin ledige tid til studier, ikke er i samsvar med lovformålet, og er lite samfunnstjenlig fordi studenter er avhengige av inntekt for å supplere studielånet. Studenter kan oppfylle kravet om å være reell arbeidssøker selv om de studerer. Jussbuss viser til forbudet mot usaklig forskjellsbehandling i Grunnloven § 98 og påpeker at studerende arbeidstakere betaler skatt og trygdeavgift på linje med andre arbeidstakere og bør ha de samme rettighetene.

Også NITO Studentene, Norsk studentorganisasjon og Universitets- og høgskolerådet argumenterer for at studenter av likebehandlingshensyn bør ha dagpengerett under studier, forutsatt at de oppfyller kravet til minsteinntekt. Det er uheldig dersom en student ser seg nødt til å avbryte studiet for å få rett til inntektssikring gjennom dagpenger. LO mener også at dagpengerett for arbeidsløse studenter bør utredes.

3.1.3 Departementets vurdering

Dagpengeordningen har et todelt formål. For det første skal dagpenger midlertidig sikre inntekt til personer som har mistet jobben. For det andre skal ordningen være innrettet slik at dagpengemottakerne motiveres til aktiv arbeidssøking. Ordningen er med andre ord ikke bare en inntektssikringsordning, men også et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel. Det er derfor viktig at ordningen er innrettet slik at den både sikrer inntekt, men også gir sterke insentiver for å søke jobb og vende tilbake til arbeidslivet.

Dette er bakgrunnen for at dagpengeordningen gir delvis dekning for tapt arbeidsinntekt, og ikke er ment å erstatte hele inntektstapet ved arbeidsløshet. Samtidig har dagpengene et element av å være en form for forsikringsordning som gir best dekning for dem som har hatt sterkest arbeidslivstilknytning – det vil si de som har jobbet relativt mye.

Departementet legger til grunn at lovens hovedregel skal videreføres. Dagpenger skal i utgangspunktet ikke være en kilde til finansiering av opplæring eller utdanning. Slike aktiviteter skal finansieres gjennom lån eller egne midler. Fordelingshensyn tilsier også at det ikke er rimelig at noen får utdanningen finansiert gjennom offentlige ytelser, mens andre må finansiere utdanningen selv.

Prinsippet om å være reell arbeidssøker er et grunnleggende element i dagpengeordningen, og utgangspunktet er fortsatt at opplæringsaktiviteter ikke er forenelige med å være reell arbeidssøker.

Vilkårene for retten til dagpenger er saklig begrunnet og forfølger legitime formål. Studenter blir heller ikke forskjellsbehandlet på en usaklig eller uforholdsmessig måte. Det finnes flere grupper arbeidstakere som betaler skatt og trygdeavgift, men som ikke oppfyller vilkårene for dagpenger. For eksempel gjelder dette arbeidstakere med lav stillingsandel som ofte ikke oppfyller kravene til minsteinntekt og redusert arbeidstid. Det er for øvrig ikke slik at studenter som gruppe er ekskludert fra dagpengeordningen, men kravet om å være reell arbeidssøker og dagpengeforskriftens regulering av tillatte opplæringsvarianter vil legge begrensninger på hvor omfattende studieaktivitet som kan aksepteres i kombinasjon med å være dagpengemottaker.

Departementet opprettholder videre forslaget om å erstatte dagens snevre adgang til å gjøre unntak fra hovedregelen med en generell hjemmel til å gi forskrifter som åpner for at dagpenger kan kombineres med opplæring og utdanning. En slik generell forskriftshjemmel gjør det unødvendig å videreføre bestemmelsen i § 4-6 annet ledd, som gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om hvem som regnes som deltaker i utdanning eller opplæring. Adgangen til å gi forskrifter om i hvilke tilfeller det kan gis dagpenger under opplæring og utdanning, må anses for å inkludere hjemmel til å regulere hvem som regnes som deltaker i slike aktiviteter.

Departementet vil i punkt 4 nedenfor redegjøre for hovedinnholdet i den planlagte forskriftsreguleringen.

3.2 Kravet om å være reell arbeidssøker

3.2.1 Forslag i høringsnotatet

Departementet la i høringsnotatet til grunn at kravet i folketrygdloven § 4-5 om å være reell arbeidssøker er viktig å opprettholde som et grunnleggende krav i dagpengeordningen. Dette er også vesentlig for å hindre unødvendig lange dagpengeperioder, samt at dagpengemottakerne bruker opp dagpengerettighetene uten å oppnå målet om å komme tilbake i arbeid.

Aktivitetskrav og jobbsøking skal bidra til at arbeidssøkere raskt kommer over i arbeid. Det er stor gjennomstrømming blant de arbeidsledige, og en høy andel kommer i jobb i løpet av de første månedene av dagpengeperioden.

Samtidig kan det være behov for å tillate at enkelte grupper stønadsmottakere som får beholde dagpenger under opplæring og utdanning, bare plikter å søke og ta arbeid i det lokale arbeidsmarkedet som er forenelig med opplæringen. Departementet foreslo i høringsnotatet at det i folketrygdloven § 4-6 tredje ledd åpnes for delvis unntak fra kravet om å være reell arbeidssøker for dagpengemottakere som tar opplæring i grunnskolen, på videregående nivå eller i grunnleggende ferdigheter.

3.2.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som uttaler seg om dette punktet, uttrykker generelt forståelse for at kravet om å være reell arbeidssøker opprettholdes som et grunnleggende element i dagpengeordningen.

De fleste høringsinstansene støtter også departementets forslag om å gi delvis unntak fra dette kravet for dagpengemottakere som tar opplæring i grunnskolen, på videregående nivå og i grunnleggende ferdigheter. En nærmere omtale av høringsinnspillene følger i punkt 4.5 nedenfor.

3.2.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder vurderingen av at det er nødvendig å videreføre hovedregelen i folketrygdloven § 4-5 om at stønadsmottakere som får innvilget søknad om å beholde dagpenger mens de gjennomfører opplæring eller utdanning, skal være reelle arbeidssøkere.

Departementet opprettholder også vurderingen av at det bør kunne gjøres delvis unntak fra kravet om å være reell arbeidssøker for utvalgte grupper dagpengemottakere. Den nærmere reguleringen av hvilke grupper som skal omfattes av unntaket, bør imidlertid framgå av dagpengeforskriften. En mer generell hjemmel vil åpne for at departementet kan gjøre endringer i forskriften ut fra for eksempel situasjonen på arbeidsmarkedet, uten å være bundet av lovfestede begrensninger.

Departementets adgang til å gi forskrifter om delvis unntak foreslås inntatt i folketrygdloven § 4-6, som er spesialregelen om dagpenger under opplæring og utdanning. En nærmere omtale av forslaget om delvis unntak fra kravet om å være reell arbeidssøker i dagpengeforskriften framgår av punkt 4.5 nedenfor.

Selv om det gjøres modifikasjoner i kravet om å være reell arbeidssøker for de som kombinerer dagpenger med grunnskole eller videregående opplæring, vil det fortsatt være krav til at stønadsmottaker skal søke arbeid, og akseptere jobbtilbud, i det lokale arbeidsmarkedet, forutsatt at arbeidet er forenelig med eventuell skolegang på fulltid. Departementet mener derfor at kravet om opphold i Norge fortsatt vil kunne opprettholdes for de som kombinerer opplæring og utdanning med dagpenger uten at dette vil være i konflikt med de forpliktelsene som følger av EØS-avtalen, se nærmere omtale i punkt 2.3.5 ovenfor. Departementet presiserer at EØS-pendlere som er unntatt fra kravet om opphold i Norge etter dagpengeforskriften § 13-4 første ledd bokstav b og c, kan ta utdanning i bostedslandet dersom de fyller vilkårene for å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning. Det følger av trygdeforordningen at EØS-pendlere som er omfattet av artikkel 65 nr. 1, skal stille seg til rådighet for sin arbeidsgiver eller for arbeidsformidlingen i Norge. For helt permitterte som er bosatt i en annen EØS-stat og som ønsker å kombinere dagpenger med grunnskole og videregående opplæring i bostedslandet, kan det derfor ikke stilles krav om å ta arbeid i det lokale arbeidsmarkedet, da det ikke vil være forenelig med kravet om å være villig til å ta jobb i Norge. For helt permitterte som bor i et annet EØS-land, kan det således bare stilles krav om at de søker arbeid i Norge som lar seg forene med grunnskole og videregående opplæring de gjennomfører i bostedslandet.