2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021 ... av ... om opprettelse av Det europeiske forsvarsfondet og om oppheving av forordning (EU) 2018/1092

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 173 nr. 3, artikkel 182 nr. 4, artikkel 183 og artikkel 188 annet ledd,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen, etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter den ordinære regelverksprosedyren2 og

ut fra følgende betraktninger:

• (1) Unionens geopolitiske kontekst er dramatisk endret det siste tiåret. Situasjonen i Europas tilstøtende regioner er ustabil, og Unionen står overfor en kompleks og utfordrende situasjon, med en kombinasjon av nye trusler, for eksempel hybride angrep og cyberangrep, på den ene siden og mer konvensjonelle utfordringer på den andre. I en slik kontekst er europeiske borgere og deres politiske ledere enige om at det må gjøres mer i fellesskap på forsvarsområdet.

• (2) Forsvarssektoren kjennetegnes av økende utgifter til militært materiell, og av store utgifter til forskning og utvikling (FoU). Dette gjør det vanskeligere å opprette nye forsvarsprogrammer og har direkte innvirkning på konkurranse- og innovasjonsevnen i den europeiske militærteknologiske og forsvarsindustrielle basen (EDTIB). Fordi kostnadene har eskalert, bør utviklingen av en ny generasjon større forsvarssystemer og av ny militærteknologi støttes på unionsplan, med sikte på økt samarbeid mellom medlemsstatene om investeringer i militært materiell.

• (3) I sin melding av 30. november 2016 om en «European Defence Action Plan» forpliktet Kommisjonen seg til å supplere, utnytte og konsolidere medlemsstatenes felles bestrebelser på å utvikle den militærteknologiske og forsvarsindustrielle evnen til å møte sikkerhetsutfordringer, og til å fremme en konkurransedyktig, innovativ og effektiv europeisk forsvarsindustri i hele Unionen, og enda videre. Dessuten forpliktet Kommisjonen seg til å støtte opprettelsen av et mer integrert forsvarsmarked i Unionen og fremme utbredelsen av europeiske produkter og teknologier med militære formål i det indre marked, og derved redusere avhengigheten av kilder utenfor Unionen. Kommisjonen foreslo spesielt å opprette et europeisk forsvarsfond til støtte for investeringer i felles forskning på og utvikling av produkter og teknologier med militære formål, og derved fremme synergier og kostnadseffektivitet, samt å fremme medlemsstatenes felles innkjøp og vedlikehold av militært materiell. Det europeiske forsvarsfondet bør supplere nasjonal finansiering som allerede går til dette formålet, fungere som et incentiv for medlemsstatene til å samarbeide og investere mer i forsvar, og støtte samarbeid i hele livssyklusen til produkter og teknologier med militære formål.

• (4) Det europeiske forsvarsfondet bør bidra til en sterk, konkurransedyktig og innovativ EDTIB og supplere Unionens initiativer for et mer integrert europeisk forsvarsmarked, og særlig europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/43/EF3 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/81/EF4 om overføringer og innkjøp i forsvarssektoren i Unionen, som ble vedtatt i 2009.

• (5) For å kunne bidra til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen i Unionens forsvarsindustri bør det opprettes et europeisk forsvarsfond («fondet») for en periode på sju år, slik at det får samme varighet som den flerårige finansielle rammen 2021–2027 (MFF 2021–2027) fastlagt i rådsforordning (EU, Euratom) 2020/20935, på grunnlag av en integrert metode. Fondet har som formål å styrke konkurranseevne, innovasjon, effektivitet og teknologisk autonomi i Unionens forsvarsindustri, og derved bidra til Unionens strategiske autonomi ved å støtte medlemsstatenes samarbeid på tvers av landegrensene, så vel som samarbeid mellom foretak, forskningssentre, nasjonale forvaltninger, internasjonale organisasjoner og universiteter i hele Unionen, om forskning på og utvikling av produkter og teknologier med militære formål. For å oppnå mer innovative løsninger, og for å fremme et åpent indre marked, bør fondet støtte og legge til rette for en utvidelse av det grensekryssende samarbeidet mellom små og mellomstore bedrifter og foretak med middels markedsverdi i forsvarssektoren. Mangler i den felles forsvarsevnen i Unionen er identifisert innenfor rammen av den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken, og særlig gjennom kapabilitetsutviklingsplanen (Capability Development Plan, CDP), mens den strategiske forskningsagendaen (Overarching Strategic Research Agenda, OSRA) også identifiserer felles mål for forsvarsforskningen.

  Andre prosesser i Unionen, som for eksempel Samordnet årlig gjennomgang vedrørende forsvar (Coordinated Annual Review on Defence, CARD) og Permanent strukturert samarbeid (Permanent Structured Cooperation, PESCO) har til formål å støtte gjennomføringen av relevante prioriteringer ved å identifisere og forfølge mulighetene for økt samarbeid med sikte på å nå Unionens ambisjonsnivå på sikkerhets- og forsvarsområdet. Når det er hensiktsmessig, kan det også tas høyde for regionale og internasjonale prioriteringer, blant annet innenfor rammen av Den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO), dersom de er i tråd med Unionens prioriteringer og ikke hindrer noen medlemsstat eller noe assosiert land i å delta, samtidig som en søker å unngå unødvendig overlapping.

• (6) Forskningsfasen i utviklingen av forsvarsevnen er helt avgjørende, ettersom den understøtter den europeiske industriens evne og autonomi med hensyn til å utvikle produkter med militære formål, og medlemsstatenes uavhengighet som sluttbrukere av slike produkter. Forskningsfasen kan medføre betydelige risikoer, særlig på grunn av teknologiens lave modenhetsgrad og banebrytende karakter. Utviklingsfasen, som vanligvis følger etter forskningsfasen, innebærer også betydelige risikoer og kostnader som hemmer videre utnytting av forskningsresultatene og virker negativt inn på konkurranseevne og innovasjon i Unionens forsvarsindustri. Fondet bør derfor fremme kontakten mellom forskningsfasen og utviklingsfasen.

• (7) Fondet støtter ikke grunnforskning, som i stedet bør støttes gjennom andre finansieringsprogrammer, men det kan likevel støtte forsvarsorientert grunnforskning som vil kunne gi et grunnlag for å løse erkjente eller forventede problemer, eller for å skape nye muligheter.

• (8) Fondet kan støtte tiltak som gjelder både nye produkter og ny teknologi med militære formål, oppgradering av eksisterende produkter og teknologier med militære formål, samt deres interoperabilitet. Tiltak med sikte på oppgradering av eksisterende produkter og teknologier med militære formål bør bare være støtteberettiget når allerede eksisterende opplysninger som er nødvendige for å kunne gjennomføre tiltaket, ikke er gjenstand for restriksjoner ilagt av et ikke-assosiert tredjeland eller av en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland på en slik måte at tiltaket ikke kan gjennomføres. Når rettssubjekter søker om EU-midler, bør de pålegges å legge fram relevante opplysninger som fastslår at det ikke foreligger noen restriksjoner. Det bør ikke bevilges EU-midler dersom det ikke er lagt fram slike opplysninger.

• (9) Fondet bør støtte tiltak som bidrar til utvikling av banebrytende militærteknologi. Ettersom banebrytende teknologier kan bygge på konsepter eller ideer hos aktører som tradisjonelt ikke er å finne i forsvarssektoren, bør fondet tillate tilstrekkelig fleksibilitet med hensyn til å konsultere berørte parter og gjennomføre slike tiltak.

• (10) For å sikre at Unionens og medlemsstatenes internasjonale forpliktelser blir respektert ved gjennomføringen av denne forordningen, bør tiltak som gjelder produkter eller teknologier hvis bruk, utvikling eller produksjon er forbudt etter folkeretten, ikke støttes av fondet. I den forbindelse bør berettigelsen av tiltak som gjelder nye produkter eller teknologier med militære formål, også avhenge av utviklingen i folkeretten. Dessuten bør tiltak for utvikling av dødbringende selvstyrte våpen uten mulighet for meningsfylt menneskelig kontroll over beslutninger om utvelging og innsats ved angrep mot mennesker, ikke være berettiget til støtte fra fondet, med forbehold for muligheten for å finansiere tiltak for utvikling av systemer for tidlig varsling og mottiltak for forsvarsformål.

• (11) Det faktum at det er vanskelig å enes om harmoniserte krav til forsvarsevne og felles tekniske spesifikasjoner eller standarder, hemmer samarbeidet på tvers av landegrensene mellom medlemsstatene, og mellom rettssubjekter som er etablert i forskjellige medlemsstater. Fraværet av slike krav, spesifikasjoner og standarder har ført til økt fragmentering av forsvarssektoren, teknisk kompleksitet, forsinkelser, høyere kostnader, unødvendig overlapping samt redusert interoperabilitet. En avtale om felles tekniske spesifikasjoner bør være en forutsetning for tiltak som handler om høyere teknologisk beredskap. Aktiviteter som fører fram til harmoniserte krav til forsvarsevne, samt aktiviteter som tar sikte på å støtte innføring av en felles definisjon for tekniske spesifikasjoner eller standarder, bør også være berettiget til støtte fra fondet, særlig når de fremmer interoperabilitet.

• (12) Ettersom fondets formål er å støtte konkurranseevne, effektivitet og innovasjon i Unionens forsvarsindustri ved å utnytte og supplere felles forskning og teknologiutvikling i forsvarssektoren og redusere risikoen i samarbeidsprosjektenes utviklingsfase, bør tiltak som gjelder forsknings- og utviklingsfasene for et produkt eller en teknologi med militære formål være berettiget til støtte fra fondet.

• (13) Ettersom fondets formål framfor alt er å styrke samarbeidet mellom rettssubjekter og medlemsstater i hele Unionen, bør et tiltak bare være støtteberettiget dersom det skal gjennomføres av rettssubjekter som samarbeider innenfor et konsortium med minst tre støtteberettigede rettssubjekter som er etablert i minst tre ulike medlemsstater eller assosierte land. Minst tre av disse støtteberettigede rettssubjektene som er etablert i minst to forskjellige medlemsstater eller assosierte land, bør ikke, under hele tiltakets gjennomføringsperiode, verken direkte eller indirekte kontrolleres av det samme rettssubjektet, og de bør ikke kontrollere hverandre. I den forbindelse bør kontroll forstås som evnen til direkte eller indirekte å utøve en avgjørende innflytelse på et rettssubjekt via ett eller flere mellomliggende rettssubjekter. I lys av de spesielle forholdene knyttet til banebrytende militærteknologier, og til undersøkelser i den forbindelse, kan tiltakene gjennomføres av ett rettssubjekt. For å styrke samarbeidet mellom medlemsstatene bør det også være mulig for fondet å støtte felles før-kommersielle offentlige innkjøp.

• (14) I henhold til rådsbeslutning 2013/755/EU6, er enheter etablert i oversjøiske land eller territorier berettiget til finansiering i samsvar med fondets regler og formål, og med eventuelle ordninger gjeldende for medlemsstaten som det oversjøiske landet eller territoriet er knyttet til.

• (15) Ettersom fondet skal styrke konkurranseevnen og effektiviteten i Unionens forsvarsindustri, bør i prinsippet bare rettssubjekter som er etablert i Unionen eller i assosierte land, og som ikke kontrolleres av ikke-assosierte tredjeland eller av enheter i ikke-assosierte tredjeland, være støtteberettiget. I den forbindelse bør kontroll forstås som evnen til direkte eller indirekte å utøve en avgjørende innflytelse på et rettssubjekt via ett eller flere mellomliggende rettssubjekter. For å sikre at Unionens og medlemsstatenes grunnleggende sikkerhets- og forsvarsinteresser er beskyttet, bør dessuten infrastruktur, anlegg, aktiva og ressurser hos mottakere og underleverandører som deltar i et tiltak støttet av fondet, befinne seg på en medlemsstats eller et assosiert lands territorium så lenge tiltaket varer, og mottakere og underleverandører som deltar i et tiltak, bør ha sine ledelsesstrukturer i Unionen eller i et assosiert land. Et rettssubjekt som er etablert i et ikke-assosiert tredjeland, eller et rettssubjekt som er etablert i Unionen eller i et assosiert land men som har sine ledelsesstrukturer i et ikke-assosiert tredjeland, bør derfor ikke være berettiget til å være mottaker eller underleverandør som deltar i et tiltak. For å trygge Unionens og medlemsstatenes grunnleggende sikkerhets- og forsvarsinteresser bør disse kriteriene også gjelde for finansiering som skaffes til veie ved innkjøp, som unntak fra artikkel 176 i europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) 2018/10467 («finansforordningen»).

• (16) Under visse omstendigheter bør det være mulig å fravike prinsippet om at mottakere og underleverandører som deltar i et tiltak støttet av fondet, ikke kontrolleres av ikke-assosierte tredjeland eller enheter i ikke-assosierte tredjeland. I den forbindelse bør rettssubjekter som er etablert i Unionen eller i et assosiert land, og som er kontrollert av et ikke-assosiert tredjeland eller en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland, være berettiget til å være mottakere eller underleverandører som deltar i et tiltak, forutsatt at strenge vilkår knyttet til Unionens og medlemsstatenes sikkerhets- og forsvarsinteresser er oppfylt. Slike rettssubjekters deltakelse bør ikke være i strid med fondets formål. Søkerne bør legge fram alle relevante opplysninger om infrastruktur, anlegg, aktiva og ressurser som skal benyttes i tiltaket. Det bør i denne forbindelse også tas hensyn til medlemsstatenes bekymringer for forsyningssikkerheten.

• (17) Innenfor rammen av Unionens restriktive tiltak, vedtatt med hjemmel i artikkel 29 i traktaten om Den europeiske union (TEU) og artikkel 215 nr. 2 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), kan ingen midler eller økonomiske ressurser stilles til rådighet, direkte eller indirekte, for utpekte juridiske personer, enheter eller organer. Slike utpekte enheter, og enheter som eies eller kontrolleres av dem, kan derfor ikke støttes av fondet.

• (18) EU-midler bør tildeles etter forslagsinnbydelse utstedt i samsvar med finansforordningen. Under visse behørig begrunnede og ekstraordinære omstendigheter bør det imidlertid også være mulig å tildele EU-midler uten forslagsinnbydelse i samsvar med artikkel 195 første ledd bokstav e) i finansforordningen. Ettersom tildeling av midler i samsvar med artikkel 195 første ledd bokstav e) i finansforordningen utgjør et unntak fra den generelle regelen om at midler skal bevilges etter forslagsinnbydelse, bør slike ekstraordinære omstendigheter gis en streng fortolkning. I den forbindelse bør Kommisjonen, dersom midler skal tildeles uten forslagsinnbydelse, vurdere i hvilken grad det foreslåtte tiltaket er i tråd med fondets formål med hensyn til grensekryssende industrielt samarbeid og konkurranse gjennom hele leveringskjeden, med bistand av en komité sammensatt av medlemsstatene («komiteen»).

• (19) Dersom et konsortium ønsker å delta i et støtteberettiget tiltak, og Unionens støtte skal gis som et tilskudd, bør konsortiet oppnevne ett av sine medlemmer som koordinator. Koordinatoren bør være hovedkontaktpunktet for konsortiets forbindelser med Kommisjonen.

• (20) Når et tiltak støttet av fondet ledes av en prosjektleder som er utnevnt av medlemsstater eller assosierte land, bør Kommisjonen konsultere prosjektlederen om progresjonen i tiltaket før det foretas utbetaling til mottakerne, slik at prosjektlederen kan sikre at mottakerne overholder tidsfristene. Prosjektlederen bør gi Kommisjonen opplysninger om progresjonen i tiltaket, slik at Kommisjonen kan avgjøre om vilkårene for å gå videre med utbetalingen er oppfylt.

• (21) Fondet bør gjennomføres gjennom direkte forvaltning, slik at leveringen blir så effektiv og formålstjenlig som mulig, og for å sikre fullt samsvar med andre initiativer i Unionen. Kommisjonen bør derfor forbli ansvarlig for utvelgings- og tildelingsprosedyrene, også med hensyn til screening og vurdering av etisk forsvarlighet. I begrunnede tilfeller bør imidlertid Kommisjonen kunne overlate oppgaver som inngår i budsjettgjennomføringen for bestemte tiltak støttet av fondet, til de enheter som er nevnt i artikkel 62 nr. 1 første ledd bokstav c) i finansforordningen, for eksempel når en prosjektleder er utnevnt av medlemsstater som samfinansierer et tiltak, forutsatt at kravene i finansforordningen er oppfylt. En slik tildeling av oppgaver som inngår i budsjettgjennomføringen vil kunne bidra til å effektivisere ledelsen av samfinansierte tiltak og sikre en smidig samordning mellom finansieringsavtalen og kontrakten som undertegnes av konsortiet og prosjektlederen utnevnt av medlemsstater som samfinansierer tiltaket.

• (22) For å sikre at de finansierte utviklingstiltakene er finansielt gjennomførbare, må søkerne kunne vise at de av tiltakets kostnader som ikke dekkes med EU-midler, er dekket med annen finansiering.

• (23) Medlemsstatene bør ha ulike typer finansielle ordninger til rådighet for felles utvikling og anskaffelse av forsvarsmateriell. Kommisjonen kan sørge for ulike typer ordninger som medlemsstatene på frivillig basis kan bruke til å håndtere finansielle utfordringer knyttet til felles utvikling og innkjøp. Bruk av slike finansielle ordninger kan bidra ytterligere til opprettelse av felles og grensekryssende forsvarsprosjekter, og sikre en mer effektiv bruk av forsvarets midler, blant annet til prosjekter som støttes av fondet.

• (24) De spesielle forholdene i forsvarsindustrien, der etterspørselen nesten utelukkende kommer fra medlemsstater og assosierte land, som også kontrollerer all anskaffelse av forsvarsrelaterte produkter og teknologier, inkludert eksport, gjør at forsvarssektoren ikke følger de konvensjonelle reglene og forretningsmodellene som styrer de mer tradisjonelle markedene. Industrien kan derfor ikke gjennomføre selvfinansierte FoU-prosjekter av betydning, og medlemsstater og assosierte land finansierer ofte alle FoU-kostnader fullt ut. For å kunne oppfylle fondets formål, som er å fremme samarbeidet mellom rettssubjekter fra forskjellige medlemsstater og assosierte land, og i lys av de spesielle forholdene i forsvarssektoren, bør inntil samtlige støtteberettigede kostnader dekkes for tiltak som finner sted før prototypefasen.

• (25) Prototypefasen er en avgjørende fase, der medlemsstater eller assosierte land vanligvis treffer beslutning om sin samlede investering og begynner anskaffelsesprosessen for sine framtidige produkter eller teknologier med militære formål. Dette er grunnen til at medlemsstater og assosierte land på dette bestemte stadiet blir enige om nødvendige tilsagn, blant annet om kostnadsdeling og eiendomsrett til prosjektet. For å sikre at tilsagnet er troverdig, bør støtten fra fondet normalt ikke overstige 20 % av de støtteberettigede kostnadene.

• (26) For tiltak som går ut over prototypefasen, bør finansieringen utgjøre inntil 80 %. Slike tiltak, som er nærmere produkt- og teknologifullføring, kan likevel medføre betydelige kostnader.

• (27) Aktører i forsvarssektoren har visse indirekte kostnader, for eksempel knyttet til sikkerhet. Dessuten arbeider aktørene i et bestemt marked der de – om det mangler etterspørsel på kjøpersiden – ikke kan gjenvinne FoU-kostnadene på samme måte som aktører i sivil sektor. Derfor er det hensiktsmessig å tillate en fast sats på 25 % av tiltakets totale støtteberettigede kostnader, så vel som en mulighet for å kreve indirekte støtteberettigede kostnader fastlagt i samsvar med mottakernes vanlige praksis for kostnadsberegning, dersom denne praksisen er godtatt av deres nasjonale myndigheter for sammenlignbare aktiviteter på forsvarsområdet, og dersom mottakeren har oversendt dette til Kommisjonen.

• (28) Tiltak der små og mellomstore bedrifter og foretak med middels markedsverdi deltar på tvers av landegrensene, bidrar til at leveringskjeder åpnes opp og fondets formål blir oppfylt. Slike tiltak bør derfor være berettiget til en økt finansieringssats som kommer alle deltakende rettssubjekter til gode.

• (29) For å sikre at de finansierte tiltakene vil bidra til konkurranseevnen og effektiviteten i den europeiske forsvarsindustrien, er det viktig at medlemsstatene har til hensikt å skaffe seg sluttproduktet eller bruke teknologien i fellesskap, gjennom felles innkjøp på tvers av landegrensene, der medlemsstatene sammen organiserer sine innkjøpsprosedyrer via et sentralt innkjøpsorgan.

• (30) For å sikre at tiltak som støttes av fondet bidrar til konkurranseevnen og effektiviteten i den europeiske forsvarsindustrien, bør de være markedsorientert, etterspørselsbasert og kommersielt gjennomførbare på mellomlang til lang sikt. Kriteriene for støtte til utviklingstiltak bør derfor ta hensyn til det faktum at medlemsstatene har til hensikt, blant annet ved et omforent memorandum eller en hensiktserklæring, å skaffe seg sluttproduktet eller bruke teknologien, på en koordinert måte. Tildelingskriteriene for utviklingstiltak bør i tillegg ta hensyn til det faktum at medlemsstatene politisk eller juridisk har forpliktet seg til å bruke, eie eller vedlikeholde sluttproduktet eller teknologien i fellesskap, på en koordinert måte.

• (31) Fremme av innovasjon og teknologisk utvikling i Unionens forsvarsindustri bør finne sted på en måte som er forenlig med Unionens sikkerhets- og forsvarsinteresser. Tiltakenes bidrag til disse interessene og til forsvarsforskning, samt prioriteringer knyttet til forsvarsevne som medlemsstatene har avtalt i fellesskap, bør derfor være et tildelingskriterium.

• (32) Støtteberettigede tiltak som er utviklet i forbindelse med PESCO-prosjekter innenfor Unionens institusjonelle ramme, bør sikre et styrket samarbeid mellom rettssubjekter i de ulike medlemsstatene på kontinuerlig basis, og bør derved bidra direkte til fondets formål. Disse tiltakene bør, dersom de velges ut, derfor være berettiget til en økt finansieringssats.

• (33) Kommisjonen vil ta hensyn til andre aktiviteter som finansieres under Horisont Europa – Rammeprogrammet for forskning og innovasjon som er opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/...8^,9 – for å unngå unødvendig overlapping og sikre gjensidig inspirasjon og synergier mellom sivil og forsvarsrettet forskning.

• (34) Cybersikkerhet og cyberforsvar er stadig større utfordringer, og Kommisjonen og Unionens høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk har erkjent at det er behov for å etablere synergier mellom cyberforsvarstiltak innenfor rammen av denne forordningen og Unionens initiativer på cybersikkerhetsområdet, som meddelt i felles kommisjonsmelding av 13. september 2017, «Resilience, Deterrence and Defence: Building strong cybersecurity for the EU». Aktørene bør særlig søke å oppnå synergier mellom den sivile og den forsvarsrettede dimensjonen ved cybersikkerhet, med sikte å øke motstandsdyktigheten mot cyberangrep.

• (35) Det bør sørges for en integrert metode ved å bringe sammen aktiviteter som hører under Det forberedende tiltaket for forsvarsforskning (Preparatory Action on Defence Research, PADR), opprettet av Kommisjonen i samsvar med artikkel 58 nr. 2 bokstav b) i finansforordningen, og Det europeiske forsvarsindustrielle utviklingsprogrammet (European Defence Industrial Development Programme, EDIDP), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/109210, og ved å harmonisere vilkårene for deltakelse. En slik integrert metode bør gi et mer samstemt sett med instrumenter og øke fondets innovative, samarbeidsorienterte og økonomiske virkninger, samtidig som unødvendig overlapping og fragmentering unngås. Den vil også sikre at fondet bidrar til en bedre utnytting av forsvarsforskningens resultater, ved å minske gapet mellom forskningsfasen og utviklingsfasen, med høyde for de spesielle forholdene i forsvarssektoren, og ved å fremme alle former for innovasjon, inkludert banebrytende militærteknologier. Dessuten kan det også forventes en positiv smitteeffekt til sivil sektor, når det er aktuelt.

• (36) Når det er hensiktsmessig ut fra tiltakets særegenhet, bør fondets formål også søkes oppfylt gjennom finansielle instrumenter og budsjettgarantier under InvestEU-fondet, som ble opprettet ved europaparlaments og rådsforordning (EU) 2021/... 11^,12

• (37) Fondets støtte bør benyttes til å møte markedssvikt eller ugunstige investeringsforhold på en forholdsmessig måte, og tiltakene bør ikke overlappe hverandre, eller fortrenge privat finansiering, eller vri konkurransen i det indre marked. Tiltakene bør tilføre Unionen en klar merverdi.

• (38) Unionens ulike former for finansiering og fondets gjennomføringsmetoder bør velges ut fra sin mulighet for å oppfylle tiltakenes konkrete formål og gi resultater, samtidig som det tas hensyn til kontrollkostnadene, den administrative byrden og forventet risiko for manglende overholdelse. Dette bør omfatte overveielser om bruk av engangsbeløp, faste beløp og enhetskostnader, samt finansiering som ikke er knyttet til kostnader, som omhandlet i artikkel 125 nr. 1 i finansforordningen.

• (39) Kommisjonen bør, ved hjelp av gjennomføringsrettsakter, vedta ettårige arbeidsprogrammer som er i tråd med fondets formål, og ta hensyn de første erfaringene med EDIDP og PADR. Komiteen bør bistå Kommisjonen i arbeidet med å opprette arbeidsprogrammene. Kommisjonen bør bestrebe seg på å finne løsninger som oppnår størst mulig støtte i komiteen. I den forbindelse bør komiteen kunne møtes sammen med eksperter på nasjonalt forsvar og sikkerhet som kan gi Kommisjonen spesifikk bistand, blant annet råd om beskyttelse av graderte opplysninger i tilknytning til tiltakene. Medlemsstatene skal utpeke sine respektive representanter i komiteen. Komitemedlemmene bør raskt og effektivt gis anledning til å gå gjennom utkast til gjennomføringsrettsakter og gi uttrykk for sine synspunkter.

• (40) De ulike kategoriene i arbeidsprogrammene bør inneholde funksjonelle krav når det er hensiktsmessig, med sikte på å klargjøre for industrien hvilken funksjonalitet og hvilke oppgaver de ulike kapabilitetene skal ha. Slike krav bør gi en klar indikasjon på hvilke resultater som forventes, men bør ikke være rettet mot bestemte løsninger eller bestemte rettssubjekter, og bør ikke hindre konkurransen i forbindelse med forslagsinnbydelser.

• (41) Under utarbeidelsen av arbeidsprogrammene bør Kommisjonen også, gjennom hensiktsmessig samråd med komiteen, sikre at de foreslåtte forsknings- eller utviklingstiltakene ikke medfører unødvendig overlapping. I den forbindelse kan Kommisjonen på forhånd foreta en vurdering av mulige tilfeller av overlapping med eksisterende kapabiliteter eller forsknings- eller utviklingsprosjekter som allerede finansieres innenfor Unionen.

• (42) Kommisjonen bør sikre konsistens og sammenheng i arbeidsprogrammene gjennom hele den industrielle livssyklusen til produkter og teknologier med militære formål.

• (43) Arbeidsprogrammene bør også sikre at en troverdig andel av det samlede budsjettet går til tiltak som gjør det mulig for små og mellomstore bedrifter å delta på tvers av landegrensene.

• (44) For å kunne dra nytte av ekspertisen i Det europeiske forsvarsbyrå, bør det gis observatørstatus i komiteen. De spesielle forholdene på forsvarsområdet gjør at Den europeiske tjenesten for utenriksforbindelser også bør bistå i komiteen.

• (45) For å sikre at denne forordningen virker på en effektiv måte, bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV gis til Kommisjonen med sikte på endring av indikatorene i vedlegget til denne forordningen når det anses nødvendig, så vel utfylling av denne forordningen med bestemmelser om fastsettelse av en ramme for overvåking og evaluering. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming13. For å sikre lik deltakelse i forberedelsen av delegerte rettsakter mottar Europaparlamentet og Rådet alle dokumenter samtidig med medlemsstatenes eksperter, og deres eksperter skal ha systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper som deltar i utarbeidingen av delegerte rettsakter.

• (46) For å sikre enhetlige vilkår for gjennomføringen av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet med hensyn til vedtakelse av arbeidsprogrammer og tildeling av midler til utvalgte forsknings- og utviklingstiltak. Så lenge forsknings- og utviklingstiltak gjennomføres, bør det tas hensyn til de spesielle forholdene i forsvarssektoren, og særlig ansvaret for planleggings- og anskaffelsesprosessen som er tillagt medlemsstater og/eller assosierte land. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/201114.

• (47) Kommisjonen bør opprette en liste over uavhengige eksperter. De uavhengige ekspertenes sikkerhetsopplysninger bør valideres av de aktuelle medlemsstatene. Denne listen skal ikke offentliggjøres. De uavhengige ekspertene skal velges ut på grunnlag av ferdigheter, erfaring og kunnskap med relevans for oppgavene de blir tildelt. Når Kommisjonen utpeker de uavhengige ekspertene, skal den så langt som mulig treffe egnede tiltak for å etterstrebe en balansert sammensetning i de uavhengige ekspertgruppene og evalueringsgruppene med tanke på mangfold, med hensyn til ferdigheter, erfaring, kunnskap, geografisk spredning og kjønn, vurdert ut fra situasjonen på tiltakets område. Hensiktsmessig rotasjon blant de uavhengige ekspertene og passende balanse mellom privat og offentlig sektor bør også etterstrebes.

• (48) De uavhengige ekspertene bør ikke evaluere, gi råd eller bistå i saker der de har en interessekonflikt, ikke minst i tilknytning til sin stilling på evalueringstidspunktet. De bør spesielt ikke være i en stilling der de kan komme til å bruke mottatte opplysninger til skade for konsortiet de evaluerer.

• (49) Etter å ha evaluert forslagene ved hjelp av uavhengige eksperter, bør Kommisjonen velge ut de tiltak som skal støttes av fondet. Medlemsstatene bør underrettes om resultatene av evalueringen, med rangeringslisten over tiltakene som er valgt ut, og om progresjonen i de finansierte tiltakene.

• (50) Når søkerne foreslår nye produkter eller teknologier med militære formål, eller oppgradering av eksisterende produkter og teknologier med militære formål, bør de forplikte seg til å følge etiske prinsipper, som for eksempel dem som gjelder menneskers velferd og beskyttelse av det menneskelige genom, noe som også er nedfelt i relevant unionsrett, nasjonal rett og folkerett, blant annet Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter og Den europeiske konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og, når det er relevant, de medfølgende protokollene. Kommisjonen bør gå systematisk gjennom forslagene med sikte på å identifisere dem som reiser alvorlige etiske spørsmål. Når det er hensiktsmessig, bør det foretas en etisk vurdering av slike forslag.

• (51) For å støtte et åpent indre marked bør det oppmuntres til at små og mellomstore bedrifter og foretak med middels markedsverdi, som medlemmer av konsortier, underleverandører eller andre rettssubjekter i leveringskjeden, kan delta på tvers av landegrensene.

• (52) Kommisjonen bør bestrebe seg på å opprettholde en dialog med medlemsstatene og industrien for å sikre at fondet gir gode resultater. Som medregelgiver og en viktig part bør Europaparlamentet også trekkes inn i dette.

• (53) I denne forordning fastsettes en finansiell ramme for fondet, og den skal utgjøre det viktigste referansebeløpet for Europaparlamentet og Rådet under den årlige budsjettbehandlingen, som definert i nr. 18 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 16. desember 2020 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin, samarbeid i budsjettsaker og god økonomistyring, samt om nye egne midler, herunder et veikart for innføring av nye egne midler15 (den tverrinstitusjonelle avtalen av 16. desember 2020). Kommisjonen bør sikre at saksbehandlingen blir så enkel som mulig og medfører minimalt med ekstra utgifter.

• (54) Finansforordningen gjelder for fondet, med mindre det er oppgitt noe annet. Finansforordningen fastsetter regler for gjennomføringen av Unionens budsjett, herunder regler for tilskudd, priser, offentlige innkjøp, indirekte forvaltning, finansielle instrumenter, budsjettgarantier og finansiell bistand.

• (55) Horisontale finansielle regler vedtatt av Europaparlamentet og Rådet med hjemmel i artikkel 322 i TEUV gjelder for denne forordningen. Disse reglene er fastsatt i finansforordningen, og de fastlegger særlig framgangsmåten for å utarbeide og gjennomføre budsjettet gjennom tilskudd, priser, innkjøp og indirekte gjennomføring, og sørger for kontroll av finansielle aktørers ansvar. Regler vedtatt med hjemmel i artikkel 322 i TEUV omfatter også en generell ordning med betingethet for å beskytte Unionens budsjett.

• (56) I samsvar med finansforordningen, europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/201316 og rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/9517, rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/9618 og rådsforordning (EU) 2017/193919 skal Unionens finansielle interesser beskyttes ved forholdsmessige tiltak – blant annet tiltak knyttet til forebygging, avdekking, oppretting og etterforskning av uregelmessigheter, herunder bedrageri – til inndrivelse av tapte, urettmessig utbetalte eller feilaktig anvendte midler og, når det er hensiktsmessig, ilegging av administrative sanksjoner. Særlig har Det europeiske kontoret for bedrageribekjempelse (OLAF), i samsvar med forordning (Euratom, EF) nr. 2186/96 og forordning (EU, Euratom) nr. 883/2013, myndighet til å gjennomføre administrative undersøkelser, inkludert kontroller på stedet og inspeksjoner, med sikte på å fastslå om det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som påvirker Unionens finansielle interesser. Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO) har i samsvar med forordning (EU) 2017/1939 myndighet til å etterforske og rettsforfølge straffbare forhold som påvirker Unionens finansielle interesser, som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/137120. I samsvar med finansforordningen skal enhver person eller enhet som mottar EU-midler, samarbeide fullt ut om å beskytte Unionens finansielle interesser, gi Kommisjonen, OLAF og Revisjonsretten, og EPPO for medlemsstater som deltar i styrket samarbeid i henhold til forordning (EU) 2017/1939, de rettigheter og den tilgang som er nødvendig, og sikre at eventuelle tredjeparter som deltar i gjennomføringen av Unionens midler, gir tilsvarende rettigheter.

• (57) Tredjeland som er medlemmer av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), kan delta i unionsprogrammer innenfor rammen av samarbeidet som er etablert i henhold til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde21, som muliggjør gjennomføring av programmene med hjemmel i en beslutning vedtatt i henhold til avtalen. Det bør innføres en egen bestemmelse i denne forordningen om at disse tredjelandene skal gi den ansvarlige anvisningsberettigede, OLAF og Revisjonsretten de rettigheter og den tilgang som er nødvendig, slik at de kan utøve sin myndighet fullt ut.

• (58) I henhold til nr. 22 og 23 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming bør fondet evalueres på grunnlag av opplysninger innhentet i samsvar med bestemte krav til overvåking, men slik at en unngår en administrativ byrde, særlig for medlemsstatene, og overregulering. Disse kravene kan, når det er hensiktsmessig, omfatte målbare indikatorer som et grunnlag for å evaluere fondets virkninger på bakken. Kommisjonen bør foreta en midlertidig evaluering senest fire år etter at fondets gjennomføringsperiode begynner, også for å kunne legge fram forslag om eventuelle hensiktsmessige endringer av denne forordningen. Kommisjonen bør også foreta en endelig evaluering når fondets gjennomføringsperiode er over, der den undersøker den finansielle virksomheten med hensyn til finansiell gjennomføring, resultater og, i den grad det er mulig på det aktuelle tidspunktet, resultatene av fondets gjennomføring og dets virkninger. I den forbindelse bør den endelige finansieringsrapporten også bidra til å identifisere hvor Unionen er avhengig av tredjeland for å kunne utvikle produkter og teknologier med militære formål. Den endelige rapporten bør også analysere deltakelse for små og mellomstore bedrifter og foretak med middels markedsverdi på tvers av landegrensene i prosjekter støttet av fondet, så vel som deres deltakelse i den globale verdikjeden, samt fondets bidrag til å rette opp manglene som er identifisert i kapabilitetsutviklingsplanen (CDP); rapporten bør inneholde opplysninger om mottakernes opprinnelsesland, antall medlemsstater og assosierte land som er involvert i enkelttiltak, og fordelingen av oppståtte immaterielle rettigheter (IPR). Kommisjonen kan også foreslå endringer av denne forordningen som følge av eventuell utvikling i løpet av fondets gjennomføringsperiode.

• (59) Kommisjonen bør jevnlig overvåke gjennomføringen av fondet, og hvert år legge en rapport fram for Europaparlamentet og Rådet om progresjonen i arbeidet, blant annet om hvordan det tas hensyn til erfaringene fra EDIDP og PADR i forbindelse med gjennomføringen av fondet. Kommisjonen bør innføre nødvendige overvåkingsordninger for dette formålet. Rapporten bør ikke inneholde sensitiv informasjon.

• (60) Ettersom det er viktig å håndtere klimaendringene i tråd med Unionens forpliktelser til å gjennomføre Paris-avtalen, vedtatt i henhold til De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring22, og De forente nasjoners mål for bærekraftig utvikling, bidrar fondet til å integrere klimatiltak i Unionens politikk, og til å nå et overordnet mål om 30 % av utgiftene i Unionens budsjett til støtte for klimamål. Under forberedelsen og gjennomføringen av fondet vil det bli identifisert relevante tiltak som vil bli vurdert på nytt i forbindelse med den foreløpige evalueringen.

• (61) Ettersom det er viktig å håndtere det dramatiske tapet av biologisk mangfold, bidrar denne forordningen til å integrere tiltak for bevaring av biologisk mangfold i Unionens politikk, og til å nå det overordnede målet om å sette av 7,5 % av årlig pengebruk under den flerårige finansielle rammen (MFF) 2021– 2027 til mål knyttet til biologisk mangfold i 2024, og 10 % i 2026 og 2027, samtidig som det tas hensyn til eksisterende overlapping mellom klimamålene og mangfoldsmålene i samsvar med den tverrinstitusjonelle avtalen av 16. desember 2020.

• (62) Ettersom fondet bare bør gi støtte til forskning og utvikling av produkter og teknologier med militære formål, bør Unionen i prinsippet ikke ha eiendomsrett eller immaterielle rettigheter til produkter og teknologier med militære formål som er et resultat av de finansierte tiltakene, med mindre Unionens støtte gis i form av offentlige innkjøp. Interesserte medlemsstater og assosierte land bør imidlertid kunne bruke resultatene av finansierte forskningstiltak til å delta i oppfølgende felles utvikling.

• (63) Unionens støtte bør ikke berøre overføring av forsvarsrelaterte produkter innenfor Unionen, i samsvar med direktiv 2009/43/EF, eller eksport av produkter, materiell eller teknologi. Medlemsstatenes eksport av militært utstyr og militær teknologi reguleres ved Rådets felles holdning 2008/944/CFSP23.

• (64) Bruk av sensitiv bakgrunnsinformasjon, for eksempel data, fagkunnskap eller opplysninger, som er oppstått før eller utenom driften av fondet, eller tilgang for uautoriserte personer til resultater som er frambrakt i forbindelse med tiltak støttet av fondet, kan virke negativt inn på Unionens eller en eller flere medlemsstaters interesser. Håndteringen av sensitiv informasjon bør derfor reguleres av relevant unionsrett og nasjonal rett.

• (65) For å kunne ivareta sikkerheten knyttet til graderte opplysninger på nødvendig nivå, bør minstestandardene for industrisikkerhet være oppfylt når graderte finansieringsavtaler undertegnes. Derfor skal Kommisjonen, i samsvar med kommisjonsbeslutning (EU, Euratom) 2015/44424, oversende instruksene for programsikkerhet, inkludert «Security Classification Guide», til uavhengige eksperter utpekt av medlemsstatene for å kunne få råd.

• (66) Ettersom målene for denne beslutning ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i TEU. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• (67) Kommisjonen bør i sin forvaltning av fondet ta behørig hensyn til kravene om fortrolig behandling og sikkerhet, og særlig dem som gjelder sensitiv informasjon, herunder graderte opplysninger.

• (68) For å sikre kontinuitet i støtten på de relevante områdene og muliggjøre gjennomføring fra begynnelsen av den flerårige finansielle rammen (MFF) 2021–2027, bør denne forordningen tre i kraft snarest mulig og gjelde med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2021.

• (69) Forordning (EU) nr. 2018/1092 bør derfor oppheves.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Avdeling I

Felles bestemmelser om forskning og utvikling

Artikkel 1

Formål

Ved denne forordningen opprettes Det europeiske forsvarsfondet («fondet»), som angitt i artikkel 1 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2021/…25 for tidsrommet 1. januar 2021 til 31. desember 2027. Fondet har samme varighet som den flerårige finansielle rammen (MFF 2021–2027).

I denne forordningen fastsettes fondets formål, dets budsjett for tidsrommet 1. januar 2021 til 31. desember 2027, formene for EU-finansiering og reglene for å gi slik finansiering.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

• (1) «rettssubjekt» en juridisk person som er opprettet og anerkjent som sådan etter unionsrett, nasjonal rett eller folkerett, og som har status som juridisk person og har evne til å handle i eget navn, utøve rettigheter og pålegges forpliktelser, eller en enhet som ikke har status som juridisk person etter artikkel 197 nr. 2 bokstav c) i finansforordningen,

• (2) «søker» et rettssubjekt som søker om støtte fra fondet etter en forslagsinnbydelse, eller i samsvar med artikkel 195 første ledd bokstav e) i finansforordningen,

• (3) «mottaker» et rettssubjekt som det er undertegnet en finansieringsavtale med, eller som har fått melding om en finansieringsbeslutning,

• (4) «konsortium» en samarbeidende gruppe søkere eller mottakere som er underlagt en avtale og er opprettet med sikte på å gjennomføre et tiltak innenfor rammen av fondet,

• (5) «koordinator» et rettssubjekt som er medlem av et konsortium og er utnevnt av alle konsortiets medlemmer til å være hovedkontaktpunktet for konsortiets forbindelser med Kommisjonen,

• (6) «kontroll» evnen til direkte eller indirekte å utøve en avgjørende innflytelse på et rettssubjekt via ett eller flere mellomliggende rettssubjekter,

• (7) «ledelsesstruktur» et organ hos et rettssubjekt som er utnevnt i samsvar med nasjonal rett og rapporterer til administrerende direktør når det er hensiktsmessig, og som har fullmakt til å fastsette rettssubjektets strategi, mål og overordnede ledelse, og som kontrollerer og overvåker ledelsens beslutningstaking,

• (8) «systemprototype» en modell av et produkt eller en teknologi som kan vise resultatene i et driftsmiljø,

• (9) «kvalifisering» hele prosessen med å påvise at konstruksjonen av et produkt med militære formål, en materiell eller immateriell komponent eller en teknologi oppfyller nærmere angitte krav, og som gir objektiv dokumentasjon på at de særlige kravene til en konstruksjon er oppfylt,

• (10) «sertifisering» en prosess der en nasjonal myndighet bekrefter at et produkt, en materiell eller immateriell komponent eller en teknologi med militære formål er i samsvar med gjeldende bestemmelser,

• (11) «forskningstiltak» et tiltak som hovedsakelig går ut på å drive forskning, særlig anvendt forskning og om nødvendig grunnforskning, med sikte på å skaffe ny kunnskap, og som utelukkende rettet mot bruk i forsvaret,

• (12) «utviklingstiltak» et tiltak som går ut på å drive forsvarsorienterte aktiviteter, hovedsakelig i utviklingsfasen, som omfatter nye, eller oppgradering av eksisterende, produkter eller teknologier med militære formål, men ikke produksjon eller bruk av våpen,

• (13) «banebrytende militærteknologi» en forbedret eller en helt ny teknologi som skaper en radikal endring, inkludert et paradigmeskifte, i gjennomføringen av militære operasjoner, for eksempel ved at eksisterende militærteknologi skiftes ut eller blir foreldet,

• (14) «små og mellomstore bedrifter» eller «SMB» små eller mellomstore bedrifter som definert i artikkel 2 i vedlegget til kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF26,

• (15) «foretak med middels markedsverdi» eller «mid-cap» et foretak som ikke er en SMB, og som har høyst 3 000 ansatte, der antall ansatte beregnes i samsvar med artikkel 3–6 i vedlegget til rekommandasjon 2003/361/EF,

• (16) «operasjon med blandet finansiering» et tiltak som støttes gjennom Unionens budsjett, blant annet innenfor rammen av en plattform for blandet finansiering eller en plattform som definert i artikkel 2 nr. 6 i finansforordningen, der former for støtte eller finansielle instrumenter som ikke skal tilbakebetales, fra Unionens budsjett, kombineres med former for støtte som skal tilbakebetales, fra utviklingsinstitusjoner eller andre offentlige finansinstitusjoner og investorer,

• (17) «før-kommersielt offentlig innkjøp» offentlig innkjøp av forsknings- og utviklingstjenester som omfatter deling av risiko og nytte på markedsvilkår og konkurransedyktig utvikling i faser, der innkjøpte forsknings- og utviklingstjenester er klart atskilt fra utplasseringen av kommersielle mengder sluttprodukter,

• (18) «prosjektleder» en offentlig oppdragsgiver som er etablert i en medlemsstat eller et assosiert land og er utnevnt av en medlemsstat eller et assosiert land eller en gruppe medlemsstater eller assosierte land, til å lede multinasjonale rustningsprosjekter på kontinuerlig eller midlertidig basis,

• (19) «resultat» enhver materiell eller immateriell virkning av et bestemt tiltak, for eksempel data, fagkunnskap eller informasjon, uansett form eller type, og uansett om det kan beskyttes eller ikke, samt eventuelle rettigheter knyttet til det, blant annet immaterielle rettigheter,

• (20) «ny kunnskap» data, fagkunnskap eller informasjon som oppstår i forbindelse med driften av fondet, uansett form eller type,

• (21) «graderte opplysninger» opplysninger eller materiale i enhver form, der ulovlig utlevering kan tilføre Unionens eller en eller flere medlemsstaters interesser varierende grad av skade, og som er merket med en EU-gradering eller en tilsvarende gradering, som fastsatt i avtalen mellom medlemsstatene i Den europeiske union, forsamlet i Rådet, om beskyttelse av graderte opplysninger som utveksles i Den europeiske unions interesse27,

• (22) «sensitive opplysninger» opplysninger og data, inkludert graderte opplysninger, som skal beskyttes mot uautorisert tilgang eller utlevering på grunn av forpliktelser som er nedfelt i unionsretten eller nasjonal rett, eller for å kunne garantere personvernet eller sikkerheten til en fysisk eller juridisk person,

• (23) «spesialrapport» en rapport om et forskningstiltak som oppsummerer resultater, gir omfattende informasjon om grunnleggende prinsipper, mål, virkninger, grunnleggende egenskaper, utførte tester, mulige fordeler, mulige bruksområder i forsvaret og forventede veier videre fra forskning til utvikling, inkludert opplysninger om eierskapet til immaterielle rettigheter (IPR), men uten at IPR-opplysninger må tas med,

• (24) «enhet fra et ikke-assosiert tredjeland» et rettssubjekt som er etablert i et ikkeassosiert tredjeland eller, når det er etablert i Unionen eller i et assosiert land, som har sine ledelsesstrukturer i et ikke-assosiert tredjeland.

Artikkel 3

Formål

• 1. Fondets overordnede formål er å fremme konkurranseevnen, effektiviteten og innovasjonsevnen i den europeiske militærteknologiske og forsvarsindustrielle basen (EDTIB) innenfor Unionen – noe som bidrar til Unionens strategiske autonomi og handlefrihet – ved å støtte felles tiltak og samarbeid på tvers av landegrensene mellom rettssubjekter i hele Unionen, særlig små og mellomstore bedrifter og foretak med middels markedsverdi, samt ved å styrke og forbedre smidigheten i logistikkjeder og verdikjeder, utvide samarbeidet på tvers av landegrensene mellom rettssubjekter og sørge for at industriens potensial for innovasjon, forskning og teknologisk utvikling utnyttes bedre, gjennom hele den industrielle livssyklusen til produkter og teknologier med militære formål.

• 2. Fondet skal ha følgende særlige formål:

  • (a) Å støtte felles forskning som i betydelig grad kan styrke framtidige kapabiliteters ytelse i hele Unionen, ved å etterstrebe mest mulig innovasjon og introdusere nye produkter og teknologier med militære formål, inkludert banebrytende militærteknologi, og ved å etterstrebe mest mulig effektiv bruk av midlene som går til forsvarsforskning i Unionen.

  • (b) Å støtte felles utvikling av produkter og teknologier med militære formål, og derved bidra til en mer effektiv bruk av forsvarsmidlene i Unionen, oppnå større stordriftsfordeler, redusere risikoen for unødvendig overlapping, og med det fremme utbredelsen i markedet av europeiske produkter og teknologier med militære formål og redusere fragmenteringen av produkter og teknologier med militære formål i hele Unionen, noe som i siste instans fører til økt standardisering av forsvarssystemer og større interoperabilitet mellom medlemsstatenes kapabiliteter.

    Dette samarbeidet skal være forenlig med prioriteringer knyttet til forsvarsevne som medlemsstatene har avtalt i fellesskap innenfor rammen av den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (CFSP) og særlig i forbindelse med kapabilitetsutviklingsplanen (CDP).

    Når det er hensiktsmessig, kan det også tas hensyn til regionale og internasjonale prioriteringer når de tjener Unionens sikkerhets- og forsvarsinteresser som fastsatt i henhold til CFSP, samtidig som det tas hensyn til at unødvendig overlapping må unngås, og dersom de ikke utelukker muligheten for at enhver medlemsstat eller ethvert assosiert land kan delta.

Artikkel 4

Budsjett

• 1. I samsvar med artikkel 12 nr. 1 i forordning (EU) 2021/…28 skal den finansielle rammen for gjennomføringen av fondet for tidsrommet 1. januar 2021 til 31. desember 2027 være 7 953 000 000 euro i løpende priser.

• 2. Fordelingen av beløpet nevnt i nr. 1 skal være

  • (a) 2 651 000 000 euro til forskningstiltak,

  • (b) 5 302 000 000 euro til utviklingstiltak.

  For å kunne møte uforutsette situasjoner eller nye hendelser og behov kan Kommisjonen omfordele beløpet som er avsatt til forsknings- og utviklingstiltak med inntil 20 %.

• 3. Beløpet nevnt i nr. 1 kan også benyttes til faglig og administrativ bistand i forbindelse med gjennomføringen av fondet, for eksempel forberedende virksomhet, overvåking, kontroll, revisjon og evaluering, herunder utforming, oppsett, drift og vedlikehold av foretakets informasjonsteknologisystemer.

• 4. Minst 4 % og inntil 8 % av den finansielle rammen nevnt i nr. 1 skal avsettes til forslagsinnbydelser eller midler til støtte for banebrytende militærteknologi.

Artikkel 5

Assosierte land

Medlemmer av Det europeiske frihandelsforbund som er medlemmer av EØS, skal kunne delta i fondet i samsvar med vilkårene i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (assosierte land).

Artikkel 6

Støtte til banebrytende militærteknologi

• 1. Kommisjonen skal, ved hjelp av gjennomføringsrettsakter, tildele midler etter åpne og offentlige konsultasjoner om banebrytende militærteknologi på de intervensjonsområder som er fastlagt i arbeidsprogrammene omhandlet i artikkel 24. Gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 34 nr. 2.

• 2. Arbeidsprogrammene skal inneholde de former for finansiering av banebrytende militærteknologi som er mest hensiktsmessige.

Artikkel 7

Etikk

• 1. Tiltak som gjennomføres innenfor rammen av fondet, skal være i samsvar med relevant unionsrett, nasjonal rett og folkerett, blant annet Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. Dessuten skal disse tiltakene også være i samsvar med de etiske prinsippene som er nedfelt i relevant unionsrett, nasjonal rett og folkerett.

• 2. Før en finansieringsavtale undertegnes, skal Kommisjonen gjennomgå forslagene med utgangspunkt i en etisk egenvurdering utarbeidet av konsortiet, med sikte på å identifisere forslag som reiser alvorlige etiske spørsmål, blant annet med hensyn til vilkårene for gjennomføringen av aktivitetene. Når det er hensiktsmessig, bør det foretas en etisk vurdering av slike forslag.

  Kommisjonen skal foreta screening og vurdering av etisk forsvarlighet med bistand av uavhengige eksperter som er utnevnt i samsvar med artikkel 26. De uavhengige ekspertene skal ha en variert bakgrunn og ha anerkjent ekspertise på forsvarsetikk, og de skal være borgere fra så mange forskjellige medlemsstater som mulig.

  Vilkårene for gjennomføring av aktiviteter som reiser etisk følsomme spørsmål, skal angis i finansieringsavtalen.

  Kommisjonen skal sørge for at disse prosessene er så åpne som mulig, og skal ta dem med i sin foreløpige evalueringsrapport i samsvar med artikkel 29.

• 3. Rettssubjekter som deltar i tiltaket, skal innhente alle relevante godkjenninger eller andre dokumenter som kreves av nasjonale eller lokale etikkomiteer og andre organer, for eksempel personvernmyndigheter, før de aktuelle aktivitetene begynner. Disse godkjenningene og disse andre dokumentene skal oppbevares, og legges fram for Kommisjonen dersom den ber om det.

• 4. Forslag som ikke anses som etisk akseptable, skal avvises.

Artikkel 8

Gjennomføring av og former for EU-finansiering

• 1. Fondet skal gjennomføres gjennom direkte forvaltning i samsvar med finansforordningen.

• 2. Som unntak fra nr. 1 i denne artikkelen kan bestemte tiltak i begrunnede tilfeller gjennomføres av de organer som er nevnt i artikkel 62 nr. 1 bokstav c) i finansforordningen, gjennom indirekte forvaltning. Dette gjelder ikke utvelgings- og tildelingsprosedyren som er nevnt i artikkel 11 i denne forordningen.

• 3. Fondet kan bidra med finansiering i samsvar med finansforordningen gjennom tilskudd, priser og innkjøp og, når det er hensiktsmessig ut fra tiltakets særegenhet, finansielle instrumenter innenfor rammen av operasjoner med blandet finansiering.

• 4. Operasjoner med blandet finansiering skal gjennomføres i samsvar med avdeling X i finansforordningen og med forordning (EU) 2021/...29

• 5. Finansielle instrumenter skal utelukkende være rettet til mottakerne.

Artikkel 9

Støtteberettigede rettssubjekter

• 1. Mottakere og underleverandører som deltar i et tiltak, skal være etablert i Unionen eller i et assosiert land.

• 2. Infrastruktur, anlegg, aktiva og ressurser hos mottakere og underleverandører som deltar i et tiltak skal, dersom de brukes til et tiltak som støttes av fondet, befinne seg på en medlemsstats eller et assosiert lands territorium så lenge tiltaket varer, og deres ledelsesstrukturer skal være etablert i Unionen eller i et assosiert land.

• 3. Mottakere og underleverandører som deltar i et tiltak som støttes av fondet, skal ikke være kontrollert av et ikke-assosiert tredjeland eller av en enhet fra et ikke assosiert tredjeland.

• 4. Som unntak fra nr. 3 skal et rettssubjekt som er etablert i Unionen eller i et assosiert land og er kontrollert av et ikke-assosiert tredjeland eller en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland, bare være berettiget til å være mottaker eller underleverandør som deltar i et tiltak dersom garantier godkjent av medlemsstaten eller det assosierte landet der det er etablert i samsvar med nasjonale prosedyrer, stilles til rådighet for Kommisjonen. Disse garantiene kan gjelde rettssubjektets ledelsesstrukturer etablert i Unionen eller i et assosiert land. Dersom medlemsstaten eller det assosierte landet der rettssubjektet er etablert, anser det som hensiktsmessig, kan disse garantiene også gjelde bestemte statlige rettigheter knyttet til kontrollen over rettssubjektet.

  Garantiene skal gi sikkerhet for at et slikt rettssubjekts deltakelse i et tiltak ikke vil være i strid med Unionens og medlemsstatenes sikkerhets- og forsvarsinteresser som fastsatt innenfor rammen av FUSP i henhold til avdeling V i TEU, eller med formålene oppført i artikkel 3 i denne forordningen. Garantiene skal også være i samsvar med artikkel 20 og 23 i denne forordningen. Garantiene skal særlig dokumentere at det er innført forholdsregler i forbindelse med et tiltak for å sikre at

  • (a) det ikke utøves kontroll over rettssubjektet på en måte som begrenser eller innskrenker dets evne til å gjennomføre tiltaket og levere resultater, som pålegger begrensninger med hensyn til infrastruktur, anlegg, aktiva, ressurser, immaterielle rettigheter eller fagkunnskap hos rettssubjektet som er nødvendige i forbindelse med tiltaket, eller som undergraver kapabiliteter og standarder som er nødvendige for at det skal kunne gjennomføre tiltaket,

  • (b) et ikke-assosiert tredjeland eller en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland ikke får tilgang til sensitive opplysninger om tiltaket, og at ansatte eller andre personer som deltar i tiltaket, har nasjonal sikkerhetsklarering utstedt av en medlemsstat eller et assosiert land når det er hensiktsmessig,

  • (c) eierskap til immaterielle rettigheter og resultater som framkommer i forbindelse med tiltaket, forblir hos mottakeren under og etter gjennomføringen av tiltaket, og ikke er gjenstand for kontroll eller restriksjoner ilagt av et ikke-assosiert tredjeland eller av en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland, og ikke eksporteres ut av Unionen eller ut av assosierte land, eller er tilgjengelige fra utenfor Unionen eller utenfor assosierte land, uten godkjenning fra medlemsstaten eller det assosierte landet der rettssubjektet er etablert, og i samsvar med formålene oppført i artikkel 3.

  Det kan gis ytterligere garantier dersom medlemsstaten eller det assosierte landet der rettssubjektet er etablert, mener det er hensiktsmessig.

  Kommisjonen skal underrette komiteen nevnt i artikkel 34 om ethvert rettssubjekt som anses som støtteberettiget i samsvar med dette nummer.

• 5. Når det ikke finnes konkurransedyktige alternativer i Unionen eller i et assosiert land, kan mottakere og underleverandører som deltar i et tiltak bruke sine aktiva, sin infrastruktur, sine anlegg og sine ressurser som befinner seg eller oppbevares utenfor medlemsstatenes eller de assosierte landenes territorium, forutsatt at denne bruken ikke er i strid med Unionens og medlemsstatenes sikkerhets- og forsvarsinteresser, er forenlig med formålene oppført i artikkel 3 og er i samsvar med artikkel 20 og 23.

  Kostnader forbundet med disse aktivitetene skal ikke være berettiget til støtte fra fondet.

• 6. Ved gjennomføringen av et støtteberettiget tiltak kan mottakere og underleverandører som deltar i et tiltak også samarbeide med rettssubjekter som er etablert utenfor medlemsstatenes eller assosierte lands territorium, eller som er kontrollert av et ikke-assosiert tredjeland eller av en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland, blant annet ved å bruke disse rettssubjektenes aktiva, infrastruktur, anlegg og ressurser, forutsatt at dette ikke er i strid med Unionens og medlemsstatenes sikkerhets- og forsvarsinteresser. Et slikt samarbeid skal være forenlig med formålene oppført i artikkel 3, og være i samsvar med artikkel 20 og 23.

  Et ikke-assosiert tredjeland eller en annen enhet fra et ikkeassosiert tredjeland skal ikke ha uautorisert tilgang til graderte opplysninger knyttet til gjennomføringen av tiltaket, og eventuelle negative virkninger for forsyningssikkerheten med hensyn til innsatsfaktorer som har avgjørende betydning for tiltaket, skal unngås.

  Kostnader forbundet med disse aktivitetene skal ikke være berettiget til støtte fra fondet.

• 7. Søkerne skal legge fram alle relevante opplysninger som er nødvendige i vurderingen av kriteriene for støtteberettigelse. Dersom det skjer en endring under gjennomføringen av et tiltak som kan reise tvil om hvorvidt kriteriene for støtteberettigelse er oppfylt, skal det aktuelle rettssubjektet underrette Kommisjonen, som skal vurdere om disse kriteriene fortsatt er oppfylt og se nærmere på endringens eventuelle betydning for finansieringen av tiltaket.

• 8. I denne artikkelen menes med «underleverandører som deltar i et tiltak» underleverandører med et direkte kontraktsforhold til en mottaker, andre underleverandører som minst 10 % av tiltakets totale støtteberettigede kostnader er avsatt til, og underleverandører som kan ha behov for tilgang til graderte opplysninger for å kunne gjennomføre tiltaket. Underleverandører som deltar i et tiltak, er ikke medlemmer av konsortiet.

Artikkel 10

Støtteberettigede tiltak

• 1. Bare tiltak som er forenlige med formålene oppført i artikkel 3, skal være støtteberettigede.

• 2. Fondet skal gi støtte til tiltak som omfatter nye produkter og teknologier med militære formål og oppgradering av eksisterende produkter og teknologier med militære formål, forutsatt at bruk av allerede eksisterende opplysninger som er nødvendige for å kunne gjennomføre oppgraderingen, ikke er gjenstand for restriksjoner ilagt av et ikke-assosiert tredjeland eller en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland, direkte eller indirekte via ett eller flere mellomliggende rettssubjekter, på en slik måte at tiltaket ikke kan gjennomføres.

• 3. Et støtteberettiget tiltak skal inneholde en eller flere følgende aktiviteter:

  • (a) Tiltak som gjør det mulig å skape, understøtte og forbedre kunnskap, produkter og teknologier, også banebrytende militærteknologi, som kan få stor betydning på forsvarsområdet.

  • (b) Tiltak med sikte på å øke interoperabilitet og motstandsdyktighet, blant annet ved sikret produksjon og utveksling av data, å beherske kritisk viktig militærteknologi, å styrke forsyningssikkerheten eller å gjøre det mulig å bruke resultatene til å utvikle produkter og teknologier med militære formål på en effektiv måte.

  • (c) Undersøkelser, for eksempel forundersøkelser for å se om nye eller oppgraderte produkter, teknologier, prosesser, tjenester og løsninger er gjennomførbare.

  • (d) Konstruksjon av et produkt, en materiell eller immateriell komponent eller en materiell eller immateriell teknologi med militære formål, samt fastlegging av de tekniske spesifikasjonene bak konstruksjonen, inkludert eventuell delvis testing i et industrielt eller representativt miljø med sikte på å redusere risikoen.

  • (e) Utvikling av en systemprototype for et produkt, en materiell eller immateriell komponent eller en materiell eller immateriell teknologi med militære formål.

  • (f) Testing av et produkt, en materiell eller immateriell komponent eller en materiell eller immateriell teknologi med militære formål.

  • (g) Kvalifisering av et produkt, en materiell eller immateriell komponent eller en materiell eller immateriell teknologi med militære formål.

  • (h) Sertifisering av et produkt, en materiell eller immateriell komponent eller en materiell eller immateriell teknologi med militære formål.

  • (i) Utvikling av teknologi eller aktiva som øker effektiviteten gjennom hele livssyklusen til produkter og teknologier med militære formål.

• 4. Tiltaket skal gjennomføres av rettssubjekter som samarbeider innenfor et konsortium med minst tre støtteberettigede rettssubjekter som er etablert i minst tre forskjellige medlemsstater eller assosierte land. Minst tre av disse støtteberettigede rettssubjektene som er etablert i minst to forskjellige medlemsstater eller assosierte land, skal ikke, under hele tiltakets gjennomføringsperiode, være direkte eller indirekte kontrollert av det samme rettssubjektet, og de skal ikke kontrollere hverandre.

• 5. Nr. 4 får ikke anvendelse på tiltak som gjelder banebrytende militærteknologi eller aktiviteter som er nevnt i nr. 3 bokstav c).

• 6. Tiltak til utvikling av produkter og teknologi hvis bruk, utvikling eller produksjon er forbudt etter gjeldende folkerett, skal ikke være berettiget til støtte fra fondet.

  Dessuten skal tiltak til utvikling av dødbringende selvstyrte våpen uten mulighet for meningsfylt menneskelig kontroll over beslutninger om utvelging og innsats ved angrep mot mennesker, ikke være berettiget til støtte fra fondet, med forbehold for muligheten for å finansiere tiltak til utvikling av systemer for tidlig varsling og mottiltak for forsvarsformål.

Artikkel 11

Utvelgings- og tildelingsprosedyrer

• 1. EU-midler skal tildeles etter forslagsinnbydelse utstedt i samsvar med finansforordningen.

  Under visse behørig begrunnede og ekstraordinære omstendigheter kan EU-midler også tildeles uten forslagsinnbydelse i samsvar med artikkel 195 første ledd bokstav e) i finansforordningen.

• 2. Kommisjonen skal, ved hjelp av gjennomføringsrettsakter, tildele midler som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen. Gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 34 nr. 2.

Artikkel 12

Tildelingskriterier

Hvert forslag skal vurderes på grunnlag av følgende tildelingskriterier:

• (a) Dets bidrag til fremragende resultater eller potensial for banebrytende teknologi på forsvarsområdet, ikke minst ved å vise at de forventede resultatene av det foreslåtte tiltaket gir betydelige fordeler framfor eksisterende produkter eller teknologi med militære formål.

• (b) Dets bidrag til innovasjon og teknologisk utvikling i den europeiske forsvarsindustrien, ikke minst ved å vise at det foreslåtte tiltaket inneholder banebrytende eller nye konsepter og tilnærmingsmåter, nye lovende, framtidige teknologiske forbedringer, eller bruk av teknologier eller konsepter som ikke tidligere har vært brukt i forsvarssektoren, samtidig som unødvendig overlapping unngås.

• (c) Dets bidrag til den europeiske forsvarsindustriens konkurranseevne ved å vise at det foreslåtte tiltaket gir en påviselig positiv balanse mellom kostnad og effektivitet, og slik skaper nye markedsmuligheter i hele Unionen, og enda videre, og gir økt vekst for foretak i hele Unionen.

• (d) Dets bidrag til EDTIBs autonomi, blant annet ved å redusere avhengigheten av kilder utenfor Unionen og styrke forsyningssikkerheten, og til Unionens sikkerhets- og forsvarsinteresser i tråd med prioriteringene nevnt i artikkel 3.

• (e) Dets bidrag til nytt samarbeid på tvers av landegrensene mellom rettssubjekter som er etablert i medlemsstater eller assosierte land, særlig små og mellomstore bedrifter og foretak med middels markedsverdi med en betydelig deltakelse i tiltaket, som mottakere eller underleverandører eller som andre rettssubjekter i forsyningskjeden, og som er etablert i medlemsstater eller i andre assosierte land enn landene der rettssubjekter som samarbeider innenfor et konsortium som ikke er små eller mellomstore bedrifter eller foretak med middels markedsverdi, er etablert.

• (f) Kvalitet og effektivitet i gjennomføringen av tiltaket.

Artikkel 13

Sats for samfinansiering

• 1. Fondet skal finansiere inntil 100 % av de støtteberettigede kostnadene for en aktivitet omhandlet i i artikkel 10 nr. 3 i denne forordningen, med forbehold for artikkel 190 i finansforordningen.

• 2. Som unntak fra nr. 1 skal

  • (a) støtten fra fondet ikke overstige 20 % av de støtteberettigede kostnadene for aktiviteter omhandlet i artikkel 10 nr. 3 bokstav e),

  • (b) støtten fra fondet ikke overstige 80 % av de støtteberettigede kostnadene for aktiviteter omhandlet i artikkel 10 nr. 3 bokstav f), g) og h).

• 3. For utviklingstiltak skal finansieringssatsene økes i følgende tilfeller:

  • (a) Et tiltak som utvikles i tilknytning til et PESCO-prosjekt, som fastsatt ved rådsbeslutning (CFSP) 2017/231530, kan få en finansieringssats som er økt med ytterligere 10 prosentpoeng.

  • (b) En aktivitet kan få en økt finansieringssats som nevnt i dette nummer når minst 10 % av aktivitetens totale støtteberettigede kostnader er avsatt til små og mellomstore bedrifter som er etablert i medlemsstater eller i assosierte land, og som deltar i aktiviteten som mottakere, underleverandører eller andre rettssubjekter i forsyningskjeden.

    Finansieringssatsen kan økes med et antall prosentpoeng tilsvarende den prosentdel av aktivitetens totale støtteberettigede kostnader som er avsatt til små og mellomstore bedrifter etablert i medlemsstater eller i assosierte land der mottakere som ikke er små og mellomstore bedrifter er etablert, og som deltar i aktiviteten som mottakere, underleverandører eller andre rettssubjekter i forsyningskjeden, med inntil ytterligere 5 prosentpoeng.

    Finansieringssatsen kan økes med et antall prosentpoeng tilsvarende to ganger den prosentdel av aktivitetens totale støtteberettigede kostnader som er avsatt til små og mellomstore bedrifter etablert i medlemsstater eller i andre assosierte land enn landene der mottakere som ikke er små og mellomstore bedrifter er etablert, og som deltar i aktiviteten som mottakere, underleverandører eller andre rettssubjekter i forsyningskjeden.

  • (c) En aktivitet kan få en finansieringssats som er økt med ytterligere 10 prosentpoeng når minst 15 % av aktivitetens totale støtteberettigede kostnader er avsatt til foretak med middels markedsverdi som er etablert i medlemsstatene eller i assosierte land.

  Den totale økningen av finansieringssatsen for en aktivitet i henhold til bokstav a), b) og c) skal ikke overstige 35 prosentpoeng.

  Støtten fra fondet, inkludert økte finansieringssatser, skal ikke dekke mer enn 100 % av tiltakets støtteberettigede kostnader.

Artikkel 14

Finansiell kapasitet

• 1. Uten hensyn til artikkel 198 nr. 5 i finansforordningen er det bare en koordinators finansielle kapasitet som skal kontrolleres, og bare når det er søkt om en unionsfinansiering på minst 500 000 euro.

  Når det er grunn til å betvile en søkers eller koordinatorens finansielle kapasitet, skal Kommisjonen kontrollere samtlige søkeres og koordinatorens finansielle kapasietet, også når det er søkt om en unionsfinansiering under 500 000 euro.

• 2. Den finansielle kapasiteten til rettssubjekter hvis levedyktighet er garantert av medlemsstatenes relevante myndigheter, skal ikke kontrolleres.

• 3. Dersom finansiell kapasitet er strukturelt garantert av et annet rettssubjekt, skal dette andre rettssubjektets finansielle kapasitet kontrolleres.

Artikkel 15

Indirekte kostnader

• 1. Som unntak fra artikkel 181 nr. 6 i finansforordningen skal indirekte støtteberettigede kostnader bestemmes ved å benytte en fast sats på 25 % av tiltakets totale direkte støtteberettigede kostnader, med unntak av direkte støtteberettigede kostnader knyttet til underleveranser og støtte til tredjeparter, samt eventuelle enhetskostnader eller faste beløp som omfatter indirekte kostnader.

• 2. Som et alternativ kan indirekte støtteberettigede kostnader bestemmes i samsvar med mottakerens vanlige praksis for kostnadsberegning, på grunnlag av faktiske indirekte kostnader, forutsatt at denne praksisen for kostnadsberegning er godtatt av nasjonale myndigheter for sammenlignbare aktiviteter på forsvarsområdet, i samsvar med artikkel 185 i finansforordningen, og at mottakeren har oversendt dette til Kommisjonen.

Artikkel 16

Bruk av bidrag som ikke er knyttet til kostnader eller engangsbeløp

Når Unionens samfinansiering er under 50 % av tiltakets totale kostnader, kan Kommisjonen bruke enten

• (a) et bidrag som ikke er knyttet til kostnader, som nevnt i artikkel 180 nr. 3 i finansforordningen, basert på resultatoppnåelse målt i forhold til tidligere fastsatte milepæler eller ved hjelp av resultatindikatorer, eller

• (b) et engangsbeløp som nevnt i artikkel 182 i finansforordningen, basert på tiltakets foreløpige budsjett, som allerede er godkjent av de nasjonale myndighetene i de samfinansierende medlemsstatene og assosierte landene.

Indirekte kostnader skal inngå i engangsbeløpet som er nevnt i første ledd bokstav b).

Artikkel 17

Før-kommersielt offentlig innkjøp

• 1. Unionen kan støtte før-kommersielt offentlig innkjøp ved å gi tilskudd til offentlige oppdragsgivere eller oppdragsgivende enheter som definert i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU31 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/25/EU32, som i fellesskap kjøper inn forsknings- og utviklingstjenester på forsvarsområdet, eller som samordner sine innkjøpsprosedyrer.

• 2. Innkjøpsprosedyrene som er nevnt i nr. 1

  • (a) skal være i samsvar med denne forordningen,

  • (b) kan tillate at flere kontrakter tildeles ved samme prosedyre (flere leverandører),

  • (c) skal sikre at kontraktene tildeles den anbudsgiveren som gir det beste forholdet mellom kvalitet og pris, og samtidig sikre at det ikke foreligger noen interessekonflikt.

Artikkel 18

Garantifond

Bidrag til en gjensidig forsikringsordning kan dekke risikoen knyttet til inndrivelse av beløp som skal betales av mottakerne, og skal anses som en tilstrekkelig garanti i henhold til finansforordningen. Artikkel 37 i forordning (EU) 2021/...33 skal gjelde.

Artikkel 19

Kriterier for støtteberettigelse med hensyn til innkjøp og priser

• 1. Artikkel 9 og 10 skal gjelde tilsvarende for priser.

• 2. Som unntak fra artikkel 176 i finansforordningen skal artikkel 9 og 10 i denne forordningen gjelde tilsvarende for innkjøp av undersøkelser som nevnt i artikkel 10 nr. 3 bokstav c) i denne forordningen.

Avdeling II

Særlige bestemmelser om forskningstiltak

Artikkel 20

Eiendomsrett til forskningsresultater

• 1. Resultatene av forskningstiltak støttet av fondet skal eies av de mottakere som har frambrakt dem. Når rettssubjekter frambringer resultater i fellesskap og de respektive bidragene ikke kan fastslås, eller når det ikke er mulig å dele opp slike felles resultater, skal rettssubjektene eie resultatene i fellesskap. Medeierne skal inngå en avtale om fordelingen av den enkeltes andeler, og om vilkårene for det felles eierskapet, i samsvar med sine forpliktelser i henhold til tilskuddsavtalen.

• 2. Som unntak fra nr. 1 skal Unionen eie resultatene av forskningstiltak støttet av fondet når Unionens støtte er gitt i form av offentlige innkjøp. Medlemsstatene og assosierte land skal, dersom de ber om det skriftlig, ha gratis rett til tilgang til resultatene.

• 3. Resultatene av forskningstiltak støttet av fondet skal ikke være gjenstand for kontroll eller restriksjoner ilagt av et ikke-assosiert tredjeland eller av en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland, verken direkte eller indirekte via ett eller flere mellomliggende rettssubjekter, og heller ikke som teknologioverføring.

• 4. Kommisjonen skal underrettes før enhver overføring av eiendomsrett eller tildeling av en eksklusiv lisens til et ikkeassosiert tredjeland, eller til en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland, av resultater som frambringes av mottakere gjennom forskningstiltak støttet av fondet, med forbehold for nr. 9 i denne artikkelen. Når en slik overføring av eiendomsrett eller tildeling av en eksklusiv lisens er i strid med Unionens og medlemsstatenes sikkerhets- og forsvarsinteresser, eller med formålene oppført i artikkel 3, skal støtten fra fondet tilbakebetales.

• 5. Nasjonale myndigheter i medlemsstater og assosierte land skal ha tilgangsrett til spesialrapportene. Tilgangsretten skal gis vederlagsfritt og overføres av Kommisjonen til medlemsstater og assosierte land etter at Kommisjonen har forvisset seg om at det er innført egnede forpliktelser om fortrolig behandling.

• 6. Nasjonale myndigheter i medlemsstater og assosierte land skal utelukkende bruke spesialrapporten til formål som kan knyttes til bruk av eller for deres væpnede styrker eller sikkerhets- eller etterretningstjenester, blant annet innenfor rammen av deres samarbeidsprogrammer. En slik bruk skal omfatte studier, evaluering, vurdering, forskning, konstruksjon, produktgodkjenning og -sertifisering, drift, opplæring og disponering, samt vurdering og utarbeiding av tekniske krav i forbindelse med innkjøp.

• 7. Mottakerne skal vederlagsfritt gi Unionens institusjoner, organer, kontorer eller byråer rett til tilgang til resultatene av forskningstiltak støttet av fondet når formålet er utvikling, gjennomføring og overvåking av eksisterende unionspolitikk eller -programmer innenfor rammen av deres respektive ansvarsområder, og dette formålet er behørig dokumentert. Slik tilgangsrett skal begrenses til ikke-kommersiell og ikke-konkurranseutsatt bruk.

• 8. Særlige bestemmelser om eiendomsrett, tilgangsrett og lisensiering skal fastsettes i finansieringsavtalene og kontraktene om før-kommersielt offentlig innkjøp, for å sikre størst mulig utbredelse av resultatene og for å unngå urimelige fordeler. De offentlige oppdragsgiverne skal som et minstekrav ha vederlagsfri rett til tilgang til resultatene til eget bruk, og rett til å utstede eller kreve at mottakerne utsteder ikke-eksklusive lisenser til tredjeparter slik at de kan utnytte resultatene på rettferdige og rimelige vilkår, uten rett til å utstede underlisenser. Alle medlemsstater og assosierte land skal ha vederlagsfri tilgang til spesialrapporten. Når en leverandør ikke utnytter resultatene kommersielt innenfor en bestemt periode etter det før-kommersielle offentlige innkjøpet som er fastsatt i kontrakten, skal vedkommende overføre eiendomsretten til resultatene til de offentlige oppdragsgiverne.

• 9. Denne forordningen berører ikke eksport av produkter, utstyr eller teknologi som tar opp i seg resultater av forskningstiltak støttet av fondet, og den berører ikke medlemsstatenes handlefrihet med hensyn til politikk for eksport av forsvarsrelaterte produkter.

• 10. Når to eller flere medlemsstater eller assosierte land, multilateralt eller innenfor rammen av Unionen, sammen har inngått en eller flere kontrakter med en eller flere mottakere om i fellesskap å videreutvikle resultater av forskningstiltak støttet av fondet, skal de ha rett til tilgang til resultatene i den grad disse resultatene er eid av mottakerne og er nødvendige for å kunne gjennomføre kontrakten(e). Slik tilgangsrett skal gis vederlagsfritt og på særlige vilkår som sikrer at disse rettigheten brukes utelukkende for formålene i kontrakten(e), og at det er innført egnede forpliktelser om fortrolig behandling.

Avdeling III

Særlige bestemmelser om utviklingstiltak

Artikkel 21

Ytterligere kriterier for støtte til utviklingstiltak

• 1. Konsortiet skal vise at kostnader som ikke dekkes ved støtte fra Unionen, skal dekkes på andre måter, for eksempel ved bidrag fra medlemsstatene eller assosierte land, eller ved samfinansiering fra rettssubjekter.

• 2. Aktiviteter som er nevnt i artikkel 10 nr. 3 bokstav d) skal være basert på harmoniserte krav til forsvarsevne avtalt i fellesskap mellom minst to medlemsstater eller assosierte land.

• 3. Med hensyn til aktiviteter som er nevnt i artikkel 10 nr. 3 bokstav e)–h), skal konsortiet ved hjelp av dokumenter utstedt av nasjonale myndigheter vise at

  • (a) minst to medlemsstater eller assosierte land har til hensikt å kjøpe sluttproduktet eller bruke teknologien på en koordinert måte, blant annet gjennom felles innkjøp når det er hensiktsmessig,

  • (b) aktivitetene er basert på felles tekniske spesifikasjoner avtalt i fellesskap mellom medlemsstatene eller de assosierte landene som skal samfinansiere tiltaket, eller som har til hensikt å kjøpe sluttproduktet eller bruke teknologien i fellesskap.

Artikkel 22

Ytterligere tildelingskriterier for utviklingstiltak

I tillegg til tildelingskriteriene nevnt i artikkel 12 skal arbeidsprogrammet også ta hensyn til

• (a) bidraget til økt effektivitet gjennom hele livssyklusen til produkter og teknologier med militære formål, blant annet kostnadseffektivitet og potensielle synergier i forbindelse med innkjøp, vedlikehold og disponering,

• (b) bidraget til en ytterligere integrering av den europeiske forsvarsindustrien i hele Unionen, ved at mottakerne viser at medlemsstater har forpliktet seg til å bruke, eie eller vedlikeholde sluttproduktet eller teknologien i fellesskap og på en koordinert måte.

Artikkel 23

Eiendomsrett til utviklingsresultater

• 1. Unionen skal verken eie produkter eller teknologier med militære formål som er et resultat av utviklingstiltak støttet av fondet, eller ha krav på immaterielle rettigheter knyttet til disse tiltakene.

• 2. Resultatene av utviklingstiltak støttet av fondet skal ikke være gjenstand for kontroll eller restriksjoner ilagt av ikke-assosierte tredjeland eller av enheter fra et ikke-assosiert tredjeland, verken direkte eller indirekte via ett eller flere mellomliggende rettssubjekter, og heller ikke som teknologioverføring.

• 3. Denne forordningen berører ikke medlemsstatenes handlefrihet med hensyn til politikk for eksport av forsvarsrelaterte varer.

• 4. Kommisjonen skal underrettes før enhver overføring av eiendomsrett til et ikkeassosiert tredjeland, eller til en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland, av resultater som frambringes av mottakere gjennom utviklingstiltak støttet av fondet, med forbehold for nr. 3 i denne artikkelen. Når en slik overføring av eiendomsrett er i strid med Unionens og medlemsstatenes sikkerhets- og forsvarsinteresser, eller med formålene oppført i artikkel 3, skal støtten fra fondet tilbakebetales.

• 5. Når Unionens støtte gis i form av offentlig innkjøp av en undersøkelse, skal alle medlemsstater eller assosierte land ha gratis rett til en ikke-eksklusiv lisens til å bruke studien, dersom de ber om det skriftlig.

Avdeling IV

Styring, overvåking, evaluering og kontroll

Artikkel 24

Arbeidsprogrammer

• 1. Fondet skal gjennomføres ved hjelp av ettårige arbeidsprogrammer som omhandlet i artikkel 110 nr. 2 i finansforordningen. Når det er hensiktsmessig, skal det totale beløpet som er reservert for operasjoner med blandet finansiering, oppgis i arbeidsprogrammene. Det totale budsjettet for små og mellomstore bedrifters deltakelse på tvers av landegrensene skal oppgis i arbeidsprogrammene.

• 2. Kommisjonen skal, ved hjelp av gjennomføringsrettsakter, vedta arbeidsprogrammer som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen. Gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 34 nr. 2.

• 3. Arbeidsprogrammene skal inneholde en detaljert angivelse av forskningsemner og tiltakskategorier som skal støttes av fondet. Disse kategoriene skal være i tråd med prioriteringene i artikkel 3.

  Med unntak av den delen av arbeidsprogrammet som gjelder banebrytende militærteknologi, skal forskningsemnene og tiltakskategoriene nevnt i første ledd omfatte produkter og teknologier med militære formål på områdene

  • (a) forberedelse, beskyttelse, deployering og bærekraft,

  • (b) informasjonsstyring og -overlegenhet, samt kommando, kontroll, kommunikasjon, datamaskiner, etterretning, overvåking og rekognosering (C4ISR), cyberforsvar og cybersikkerhet, og

  • (c) innsats og effektorer.

• 4. Arbeidsprogrammene skal inneholde funksjonelle krav når det er hensiktsmessig, samt opplysninger om formen for EU-finansiering etter artikkel 8, samtidig som konkurransen ikke hindres i forbindelse med forslagsinnbydelser.

  I arbeidsprogrammene kan det også tas høyde for resultater av forskningstiltak som har påvist merverdi og allerede er støttet av fondet, og som går over i en utviklingsfase.

Artikkel 25

Konsultasjon av prosjektlederen

Når det utnevnes en prosjektleder, skal Kommisjonen konsultere prosjektlederen om progresjonen i tiltaket før det foretas utbetaling.

Artikkel 26

Uavhengige eksperter

• 1. Kommisjonen skal utnevne uavhengige eksperter til å bistå seg i screening og vurdering av etisk forsvarlighet som nevnt i artikkel 7 i denne forordningen, og i vurdering av forslag i henhold til artikkel 237 i finansforordningen.

• 2. De uavhengige ekspertene som er nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, skal være borgere fra så mange forskjellige medlemsstater som mulig og utvelges på grunnlag av innbydelser til interessetegning rettet til forsvarsdepartementer og underliggende etater, andre relevante offentlige organer, forskningsinstitutter, universiteter, foretakssammenslutninger eller foretak i forsvarssektoren, slik at det kan opprettes en liste over uavhengige eksperter. Som unntak fra artikkel 237 i finansforordningen skal listen over uavhengige eksperter ikke offentliggjøres.

• 3. De utnevnte uavhengige ekspertenes sikkerhetsopplysninger skal valideres av den aktuelle medlemsstaten.

• 4. Komiteen nevnt i artikkel 34 skal hvert år underrettes om listen over uavhengige eksperter, slik at det er åpenhet om deres sikkerhetsopplysninger. Kommisjonen skal sikre at uavhengige eksperter ikke evaluerer, gir råd eller bistår i saker der de har en interessekonflikt.

• 5. De uavhengige ekspertene skal velges ut på grunnlag av ferdigheter, erfaring og kunnskap med relevans for oppgavene de blir tildelt.

Artikkel 27

Anvendelse av reglene om graderte opplysninger

• 1. Innenfor rammen av denne forordning

  • (a) skal hver medlemsstat sikre at den gir graderte EU-opplysninger samme grad av vern som Rådets sikkerhetsregler i rådsbeslutning 2013/488/EU34,

  • (b) skal Kommisjonen verne om graderte opplysninger i samsvar med sikkerhetsreglene i beslutning (EU, Euratom) 2015/444,

  • (c) kan fysiske personer bosatt i og juridiske personer etablert i et tredjeland håndtere graderte EU-opplysninger knyttet til fondet bare når de i det landet er underlagt sikkerhetsbestemmelser som gir minst samme grad av vern som Kommisjonens og Rådets sikkerhetsregler i henholdsvis beslutning (EU, Euratom) 2015/444 og beslutning 2013/488/EU,

  • (d) skal likeverdigheten av sikkerhetsregler som anvendes i et tredjeland eller av en internasjonal organisasjon, fastsettes i en informasjonssikkerhetsavtale, som omfatter industrisikkerhet dersom det er relevant, og som er inngått eller skal inngås mellom Unionen og dette tredjelandet eller denne internasjonale organisasjonen etter framgangsmåten i artikkel 218 i TEUV, samtidig som det tas hensyn til artikkel 13 i beslutning 2013/488/EU, og

  • (e) kan en fysisk eller juridisk person, et tredjeland eller en internasjonal organisasjon, med forbehold for artikkel 13 i beslutning 2013/488/EU og reglene om industrisikkerhet i beslutning (EU, Euratom) 2015/444, gis tilgang til graderte EU-opplysninger når det anses nødvendig etter en vurdering av hvert enkelt tilfelle på grunnlag av opplysningenes art og innhold, mottakerens behov for innsyn og den fordel dette vil medføre for Unionen.

• 2. Når tiltak innebærer, krever eller inneholder graderte opplysninger, skal det relevante finansieringsorganet angi i forslag- eller anbudsinnbydelsen hvilke forholdsregler og krav som er nødvendige for å kunne ivareta det påkrevde sikkerhetsnivået for slike opplysninger.

• 3. Kommisjonen skal opprette et sikret utvekslingssystem som gjør det lettere å utveksle sensitive opplysninger, inkludert graderte opplysninger, mellom Kommisjonen og medlemsstatene og assosierte land og, når det er hensiktsmessig, med søkere og mottakere. Dette systemet skal ta høyde for medlemsstatenes nasjonale lovverk for sikkerhet.

• 4. Opprinnelsen til ny gradert kunnskap som er oppstått i forbindelse med gjennomføringen av et forsknings- eller utviklingstiltak, skal avgjøres av medlemsstatene der mottakerne er etablert. For dette formålet kan disse medlemsstatene treffe beslutning om et særlig sikkerhetsrammeverk for vern og håndtering av graderte opplysninger knyttet til tiltaket, og underrette Kommisjonen om dette. Sikkerhetsrammeverket skal ikke berøre Kommisjonens mulighet til å få tilgang til opplysninger som er nødvendige for å kunne gjennomføre forsknings- eller utviklingstiltaket.

  Dersom disse medlemsstatene ikke oppretter et slikt særlig sikkerhetsrammeverk, skal Kommisjonen opprette sikkerhetsrammeverket for tiltaket i samsvar med beslutning (EU, Euratom) 2015/444.

  Sikkerhetsrammeverket som skal gjelde for tiltaket, skal uansett innføres før finansieringsavtalen eller kontrakten undertegnes.

Artikkel 28

Overvåking og rapportering

• 1. Vedlegget inneholder indikatorer for rapportering om fondets progresjon med hensyn til å oppfylle de særlige formålene som er oppført i artikkel 3 nr. 2.

• 2. For å kunne sikre en effektiv vurdering av fondets progresjon med hensyn til å oppfylle sine formål, er Kommisjonen gitt myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 33, med sikte på endring av indikatorene i vedlegget når det anses nødvendig, så vel som utfylling av denne forordningen med bestemmelser om fastsettelse av en ramme for overvåking og evaluering.

• 3. Kommisjonen skal jevnlig overvåke gjennomføringen av fondet og hvert år rapportere til Europaparlamentet og Rådet om progresjonen i arbeidet, blant annet om hvordan det tas hensyn til erfaringene fra EDIDP og PADR i forbindelse med gjennomføringen av fondet. Kommisjonen skal innføre nødvendige overvåkingsordninger for dette formålet.

• 4. Ordningen med resultatrapportering skal sikre at data til å overvåke gjennomføringen og fondets resultater samles inn på en effektiv måte og til rett tid.

  For dette formålet skal mottakere av EU-midler og eventuelt medlemsstater pålegges rimelige rapporteringskrav.

Artikkel 29

Evaluering av fondet

• 1. Evalueringer av fondet skal gjennomføres tidsnok til at de kan inngå i beslutningsprosessen.

• 2. Den foreløpige evalueringen av fondet skal gjennomføres så snart det foreligger tilstrekkelige opplysninger om dets gjennomføring, men senest fire år etter at fondets gjennomføringsperiode begynner.

  Den foreløpige evalueringsrapporten for perioden fram til 31. juli 2024 skal inneholde

  • (a) en vurdering av styringen av fondet, blant annet med hensyn til

    • (i) bestemmelser om uavhengige eksperter,

    • (ii) gjennomføring av prosedyrene knyttet til etiske spørsmål som er beskrevet i artikkel 7 i denne forordningen,

  • (b) erfaringer fra EDIDP og PADR,

  • (c) gjennomføringstakt,

  • (d) prosjektresultater, blant annet på hvilket nivå små og mellomstore bedrifter og foretak med middels markedsverdi deltar, og i hvilken grad de deltar på tvers av landegrensene,

  • (e) satser for tilbakebetaling av indirekte kostnader som oppført i artikkel 15 i denne forordningen,

  • (f) beløp avsatt til banebrytende militærteknologi i forslagsinnbydelser, og

  • (g) finansiering gitt i samsvar med artikkel 195 i finansforordningen.

  Den foreløpige evalueringen skal også inneholde informasjon om mottakernes hjemland, antall land som deltar i de enkelte prosjektene, og om mulig fordelingen av de oppståtte immaterielle rettighetene. Kommisjonen kan legge fram forslag om hensiktsmessige endringer av denne forordningen.

• 3. Ved utgangen av gjennomføringsperioden, men innen 31. desember 2031, skal Kommisjonen gjennomføre en endelig evaluering og utarbeide en rapport om gjennomføringen av fondet.

  Den endelige evalueringsrapporten skal

  • (a) inneholde resultatene av gjennomføringen og, i den grad det er mulig, virkningene av fondet,

  • (b) bygge på relevante samråd med medlemsstater og assosierte land og viktige parter, og den skal særlig vurdere progresjonen med hensyn til å oppfylle formålene oppført i artikkel 3,

  • (c) bidra til å identifisere hvor Unionen er avhengig av tredjeland for å kunne utvikle produkter og teknologier med militære formål,

  • (d) undersøke deltakelsen på tvers av landegrensene i tiltak som gjennomføres innenfor rammen av fondet, blant annet for små og mellomstore bedrifter og foretak med middels markedsverdi, integreringen av små og mellomstore bedrifter og foretak med middels markedsverdi i den globale verdikjeden, samt fondets bidrag til å rette opp manglene som er identifisert i kapabilitetsutviklingsplanen, og

  • (e) inneholde informasjon om mottakernes hjemland og om mulig fordelingen av de oppståtte immaterielle rettighetene.

• 4. Kommisjonen skal oversende konklusjonene av evalueringene, sammen med sine merknader, til Europaparlamentet, Rådet, Den økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen.

Artikkel 30

Revisjon

Revisjon av bruken av Unionens bidrag utført av personer eller enheter, også andre personer eller enheter enn dem som har fått dette i oppdrag av Unionens institusjoner, organer, kontorer eller byråer, skal utgjøre grunnlaget for en overordnet forsikring som nevnt i artikkel 127 i finansforordningen. Revisjonsretten skal granske regnskapene over alle Unionens inntekter og utgifter i samsvar med artikkel 287 i TEUV.

Artikkel 31

Vern av Unionens økonomiske interesser

Når et tredjeland deltar i fondet ved en beslutning vedtatt i henhold til en internasjonal avtale, eller på grunnlag av andre juridiske virkemidler, skal tredjelandet gi den ansvarlige anvisningsberettigede, OLAF og Revisjonsretten de rettigheter og den tilgang som er nødvendig, slik at de fullt og helt kan utøve sin respektive myndighet. For OLAFs vedkommende skal disse rettighetene omfatte retten til å foreta etterforskning, blant annet med kontroller og inspeksjoner på stedet, som fastsatt i forordning (EU, Euratom) nr. 883/2013.

Artikkel 32

Informasjon, kommunikasjon og offentlighet

• 1. Mottakere av EU-midler skal erkjenne opprinnelsen til disse midlene og påse at EU-finansieringen er synlig, særlig når tiltakene og resultatene av dem markedsføres, ved å sørge for en konsistent, effektiv, forholdsmessig og målrettet informasjon til ulike typer publikum, inkludert mediene og offentligheten. Finansieringsavtalen skal inneholde bestemmelser som regulerer muligheten for å publisere vitenskapelige artikler basert på resultatene av forskningstiltak.

• 2. Kommisjonen skal gjennomføre informasjons- og kommunikasjonstiltak i forbindelse med fondet og resultatene som oppnås.

  Finansielle midler som er tildelt fondet, skal også bidra til å spre informasjon om Unionens politiske prioriteringer i den grad prioriteringene er knyttet til formålene oppført i artikkel 3.

• 3. Finansielle midler som er tildelt fondet, kan også bidra til å organisere aktiviteter knyttet til formidling, kontakt og bevisstgjøring, ikke minst for å åpne forsyningskjedene med sikte på å fremme små og mellomstore bedrifters deltakelse på tvers av landegrensene.

Avdeling V

Delegerte rettsakter, gjennomføringsrettsakter, overgangsbestemmelser og sluttbestemmelser

Artikkel 33

Utøvelse av delegert myndighet

• 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkelen.

• 2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 28 skal gis Kommisjonen på ubestemt tid fra ... [datoen denne forordningen trer i kraft].

• 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 28 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Den får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt som er fastsatt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

• 4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådspørre eksperter som utpekes av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.

• 5. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

• 6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 28 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet før utløpet av nevnte frist har underrettet Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med to måneder.

Artikkel 34

Komité

• 1. Kommisjonen skal bistås av en komité. Denne komiteen skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.

  Det europeiske forsvarsbyrå skal som observatør inviteres til å legge fram sine synspunkter og stille sin ekspertise til rådighet for komiteen. Den europeiske tjenesten for utenriksforbindelser skal også inviteres til å bistå i komiteen.

  Komiteen skal også tre sammen i spesielle sammensetninger, blant annet for å drøfte forsvars- og sikkerhetsaspekter ved tiltak som gjennomføres innenfor rammen av fondet.

• 2. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

  Når komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.

Artikkel 35

Oppheving

Forordning (EU) nr. 2018/1092 oppheves med virkning fra 1. januar 2021.

Artikkel 36

Overgangsbestemmelser

• 1. Denne forordningen skal ikke berøre videreføring eller endring av tiltak som er iverksatt i henhold til forordning (EU) nr. 2018/1092 eller PADR, som fortsatt skal gjelde for disse tiltakene inntil de avsluttes, og for resultatene av dem.

• 2. Fondets finansielle ramme kan også omfatte utgifter til faglig og administrativ bistand som er nødvendig for å sikre overgangen mellom fondet og tiltak som er vedtatt i henhold til forordning (EU) nr. 2018/1092, og PADR.

• 3. Bevilgninger kan om nødvendig føres opp i Unionens budsjett etter 31. desember 2027 til dekning av utgifter omhandlet i artikkel 4 nr. 4, slik at det blir mulig å forvalte tiltak som ikke er avsluttet innen fondet opphører.

Artikkel 37

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordningen trer i kraft den dagen den kunngjøres i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. januar 2021.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i …,

Vedlegg

Indikatorer for rapportering om fondets progresjon med hensyn til å oppfylle sine særlige formål

Særlige formål oppført i artikkel 3 nr. 2 bokstav a):

• Indikator 1: Deltakere

  Målt etter antall rettssubjekter som er med (inndelt etter størrelse, type og etableringsland)

• Indikator 2: Forskningssamarbeid

  Målt etter

  • 2.1 antall finansierte prosjekter og deres verdi

  • 2.2 samarbeid på tvers av landegrensene: andel kontrakter tildelt små og mellomstore bedrifter og foretak med middels markedsverdi, med verdien av kontrakter for samarbeid på tvers av landegrensene.

  • 2.3 andel mottakere som ikke har drevet forskning rettet mot bruk i forsvaret før ... [datoen denne forordningen trer i kraft].

• Indikator 3: Innovasjonsprodukter

  Målt etter

  • 3.1 antall nye patenter oppstått som en følge av prosjekter støttet av fondet

  • 3.2 samlet fordeling av patenter blant små og mellomstore bedrifter, foretak med middels markedsverdi og rettssubjekter som verken er små eller mellomstore bedrifter eller foretak med middels markedsverdi

  • 3.3 samlet fordeling av patenter per medlemsstat

Særlige formål oppført i artikkel 3 nr. 2 bokstav b):

• Indikator 4: Felles kapabilitetsutvikling

  Målt etter antall finansierte tiltak for å rette opp kapabilitetsmanglene som er identifisert i kapabilitetsutviklingsplanen, og deres verdi

• Indikator 5: Kontinuerlig støtte gjennom hele FoU-syklusen

  Målt etter bakenforliggende immaterielle rettigheter eller resultater frambrakt under tidligere støttede tiltak

• Indikator 6: Skapte/støttede arbeidsplasser

  Målt etter antall FoU-ansatte i forsvarssektoren som har fått støtte, per medlemsstat.