2 Generelt om EDF

EDF er ett av flere initiativ som har til hensikt å forbedre forsvarssamarbeidet mellom medlemsstatene. Bak utviklingen er det sterke politiske drivkrefter. Viktig i denne sammenheng er EUs nye globale strategi (2016), som la vekt på EUs ansvar for å håndtere utfordringer både eksternt og internt. EDF inngår også som del av arbeidet med «Strategic Compass», som er EUs kommende strategi for forsvars- og sikkerhetspolitikk. Målet er at strategien skal omfatte både en felles trusselvurdering, felles ambisjoner på forsvarsområdet og utvikling av forsvarskapabiliteter. For sistnevnte er EDF et sentralt virkemiddel. Europeisk forsvarsindustri er i stor grad fragmentert langs nasjonale skillelinjer, og målet er å styrke og konsolidere den gjennom støtte til samarbeid og felles utvikling av militære kapabiliteter. Derigjennom er målet også å styrke Europas evne til å gjennomføre militære operasjoner, og generelt ta et større ansvar for sikkerheten i og rundt Europa.

Norsk forsvarsindustri er sterkt eksportrettet, og med Europa som et betydelig marked. For norsk forsvarsindustri er EDF derfor et viktig tiltak for å sikre adgang til det europeiske markedet. Industri- og FoU-aktører får også tilgang til prosjektfinansiering i hele TRL-skalaen. Videre gir EDF mulighet til å inngå i flernasjonalt europeisk FoU- og industrisamarbeid, hvor norske forskningsmiljøer og forsvarsindustri allerede er tett integrert. EDF henvender seg til industriaktører og til FoU-aktører både innenfor og utenfor forsvarssektoren, og bidrar således til styrket sivil-militært samarbeid i hele TRL-skalaen. Nytteverdien av tiltaket tilfaller dermed norsk næringsliv og FoU-aktører i stort, både på sivil og militær side.

EDF er etablert som et EU-program med et budsjett på nesten 8 mrd. euro for årene 2021-2027. Programmet er delt i to deler: en forskningsdel og en utviklingsdel. Utviklingsdelen utgjør to tredjedeler av budsjettet, retter seg primært mot forsvarsindustrien, og dekker de øvre nivåene av TRL-skalaen. EDF vil ikke fullfinansiere utviklingsaktivitetene, og forutsetter samfinansiering mellom deltakende myndigheter og forsvarsindustri. Forskningsdelen retter seg mot de lavere nivåene av TRL-skalaen, og her dekker EDF inntil 100 pst. av utgiftene. For både forsknings- og utviklingsdelen vil aktører danne konsortier på tvers av minimum tre medlemsstater, og i fellesskap fremme prosjektsøknader til Europakommisjonen. De viktigste kriteriene for beregning av dekningsgrad er TRL-nivå og aktørenes størrelse.

Nye forsvarskapabiliteter har blitt så teknologisk avanserte og kostbare at få stater kan bære forskning, utvikling, anskaffelse, drift, vedlikehold og oppgraderinger alene. Flernasjonalt samarbeid er i økende grad en forutsetning. Flernasjonale utviklings- og anskaffelsesløp bidrar til å styrke alliertes evne til å operere sammen. Deltakelse i EDF vil være en viktig del av Norges bredere europapolitiske og sikkerhetspolitiske samarbeid med EU og europeiske NATO-allierte. Deltakelsen er i tråd med norske europapolitiske målsettinger om en tett tilknytning til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP). En sentral målsetting for EDF er å skape merverdi for NATO, gjennom å styrke den europeiske søylen i alliansen. Gjennom deltakelse i EDF bidrar Norge dermed også til alliert sikkerhet og forsvar.

EDF sammen med Permanent strukturert samarbeid (Permanent Structured Cooperation, PESCO) og Koordinert årlig gjennomgang av EU-staters forsvar (Coordinated Annual Review on Defence, CARD) har som formål å styrke EUs forsvar og sikkerhet. Det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency, EDA) bidrar også til forsvarssamarbeidet i Europa. Her deltar Norge aktivt gjennom en administrativ avtale. PESCO har nå blitt åpnet for deltakelse fra tredjeland på prosjektbasis. Her har Forsvarsdepartementet til hensikt å søke deltakelse i relevante prosjekter. Overordnet går utviklingen mot stadig større komplementaritet og integrasjon mellom ulike EU-initiativ på forsvarssiden.

EDF er hjemlet i Traktaten om den europeiske unions virkemåte (Treaty on the Functioning of the European Union, TFEU), avdelingene «Industri» og «Forskning, teknologisk utvikling og romfart» (artiklene 173, 182, 183 and 188). Dette er det samme hjemmelsgrunnlaget som for Horisont Europa, rammeprogrammet for forskning og innovasjon. Horisont Europa-forordningen viser til at forskningsaktivitetene på forsvarsområdet gjennomføres gjennom EDF. På denne måten knyttes de to EU-programmene sammen rent juridisk. EDF bygges opp med mange av de samme strukturene som Horisont Europa. I oppfølgingen av EDF vil det fra norsk side være hensiktsmessig å se på mulighetene for synergier med andre EU-programmer der Norge deltar, for eksempel Horisont Europa og EUs romprogram.

Forordningen inneholder en tydelig reservasjon mot å bidra til utvikling av systemer og teknologi som er i strid med folkeretten. Det står i fortalens punkt syv at denne typen systemer skal ikke motta støtte fra forsvarsfondet. Forordningen angir særskilt utvikling av offensive dødelige autonome våpen uten meningsfull menneskelig kontroll for bruk mot mennesker som et område fondet ikke skal støtte.

En målsetting med EDF er videre at det skal bidra til at den flerårige finansielle rammen i EU (Multiannual Financial Framework, MFF) når sine mål om å bidra økonomisk til biologisk mangfold.