3 Nærmere om innholdet i forordningen om Programmet for et digitalt Europa

Forordningen om opprettelse av Programmet for et digitalt Europa (2021–2027) etablerer DIGITAL og regulerer organisering og drift av programmet.

Forordningen inneholder målsettinger for programmet, budsjett for 2021–2027 og regler for gjennomføringen av programmet, herunder hvilke løsninger som skal utvikles innenfor programmet, sikkerhetsbestemmelser, styringsstruktur, regler for internasjonalt samarbeid og tredjelandsdeltakelse.

Artikkel 2 definerer begrepene som brukes i forordningen, blant annet europeiske digitale innovasjonsnav, avanserte digitale ferdigheter, cybersikkerhet og små og mellomstore virksomheter.

Artikkel 3 definerer målsettingene og de fem hovedområdene for programmet. Hovedmålsettingen defineres som følger:

«At understøtte og fremskynde den digitale omstilling i den europæiske økonomi og industri og det europæiske samfund, at viderebringe fordelene herved til borgerne, offentlige forvaltninger og virksomheder i hele Unionen og at forbedre Europas konkurrenceevne i den globale digitale økonomi, samtidig med at der bidrages til at slå bro over den digitale kløft i Unionen og styrke Unionens strategiske autonomi ved hjælp af helhedsorienteret, tværsektoriel og grænseoverskridende støtte og et stærkere EU-bidrag.»

Hovedsatsingsområdene defineres som: Tungregning (superdatamaskiner), kunstig intelligens, cybersikkerhet og tillit, avanserte digitale ferdigheter, samt utrulling og beste bruk av digital kapasitet og interoperabilitet.

Artikkel 4 beskriver målsettingene for satsingsområde 1 (SO1), Tungregning (superdatamaskiner). Beskrivelsen under er basert på forordningen sammenholdt med utkast til arbeidsprogram.

SO1: Tungregning (superdatamaskiner)

Målet med SO1 er å bygge opp databehandlingskapasiteten i Europa på høyde med det beste i verden. Det toårige arbeidsprogrammet for tungregning er p.t. ikke tilgjengeliggjort av Europakommisjonen, men det vi vet er at satsingsområdet skal administreres fra EuroHPC og det forventes at man skal samkjøre og prioritere mellom Horisont 2020 og DIGITAL før et endelig arbeidsprogram foreligger.

Utvalgte tiltak:

• Bygge kapasitet innen tungregning ved å anskaffe en exa-skala superdatamaskin

• Forene nasjonale og europeiske tungregningsbaserte dataressurser i en felles plattform

• Sikre bred tilgang ved å tilby tungregningsbaserte tjenester på tvers av næringsliv, forskning og offentlig sektor

• Bygge kapasitet og evne til å ta i bruk tungregning og kunstig intelligens innen helsesektoren

Artikkel 5 beskriver målsettingene for satsingsområde 2 (SO2), Kunstig intelligens (KI). Beskrivelsen under er basert på forordningen sammenholdt med utkast til arbeidsprogram.

SO2: Kunstig intelligens (KI).

Kunstig intelligens er en avgjørende driver for digital transformasjon. Målet er å styrke den europeiske kapasiteten innen kunstig intelligens ved å utvikle nødvendig skyinfrastruktur, legge til rette for deling av data, samt fremme testing og adopsjon av KI-teknologi i møte med sentrale samfunnsrelaterte problemstillinger. Satsingsområdet vil administreres av Europakommisjonen. Medlemslandene vil kunne bidra inn i utvikling av diverse tiltak, se under.

Utvalgte tiltak:

• Bygge og utplassere neste generasjon ‘cloud-to-edge’ infrastruktur og -tjenester i Europa, inkludert markedsplasser for denne type tjenester

• Etablere felles dataområder som tar sikte på å tilby bedrifter og offentlig sektor kontroll på egne data og tilgang på felles data

• Utvikle test- og eksperimenteringsfasiliteter for kunstig intelligens innen prioriterte sektorer

Artikkel 6 beskriver målsettingene for satsingsområde 3 (SO3), Cybersikkerhet og tillit. Beskrivelsen under er basert på forordningen sammenholdt med utkast til arbeidsprogram.

SO3: Cybersikkerhet og tillit

Cybersikkerhet ligger i kjernen av den digitale transformasjonen av Europa. Målet er å styrke Europas evne til å beskytte sine innbyggere og organisasjoner ved å blant annet forbedre sikkerheten til digitale produkter og tjenester. Satsingsområdet vil administreres fra EU gjennom Europeisk Cybersikkerhet kompetansesenter. Det er nylig besluttet at senteret vil lokaliseres i Bucuresti, Romania. EU har foreslått en egen forordning om cybersikkerhet kompetansesenter og nettverk. Forordningen er ikke endelig vedtatt men åpner for deltakelse fra EØS/EFTA-statene.

Utvalgte tiltak

• Støtte utbredelsen av cyberinfrastrukturer slik som kvantekommunikasjons-infrastrukturer

• Styrke EUs samlede beredskap, bevissthet og respons knyttet til cybersikkerhets hendelser

• Støtte gjennomføringen av relevant EU-lov og politiske initiativer

• Støtte kapasitetsbyggingen for SMB-er og sektorer som har blitt hardt rammet av COVID-19

Artikkel 7 beskriver målsettingene for satsingsområde 4 (SO4), Avanserte digitale ferdigheter. Beskrivelsen under er basert på forordningen sammenholdt med utkast til arbeidsprogram.

SO4: Avanserte digitale ferdigheter

Målet er å fremme avansert digital kompetanse knyttet til satsningsområdene tungregning, sky, data og kunstig intelligens og cybersikkerhet ved å utvikle spesialiserte utdanningsprogrammer og opplæringstilbud på områdene, samt bidra til at disse samsvarer med markedets utvikling og behov. Satsingsområdet vil administreres fra EU gjennom New-EASME (Executive Agency for SMEs) og EuroHPC.

Utvalgte tiltak:

• Støtte utvikling og gjennomføring av spesialiserte utdanningsprogrammer og praktikantstillinger som gir opplæring i digitale ferdigheter innen teknologiene i satsingsområdene

• Analysere hvordan eksisterende utdanningstilbud møter arbeidsmarkedets behov for kompetanse, for så å tilpasse og tilrettelegge for mer relevante utdanningsløp

• Tilby opplæringsmuligheter og kurs for den eksisterende arbeidsstyrken slik at den kan holde seg oppdatert på siste utvikling innen satsingsområdene

• Videreføre plattformen for digitale ferdigheter og jobber som tidligere har ligget under EU-programmet CEF

• Støtte digitaliseringen av utdanningssektoren

Artikkel 8 beskriver målsettingene for satsingsområde 5 (SO5), Utrulling, beste bruk av digital kapasitet og interoperabilitet. Beskrivelsen under er basert på forordningen sammenholdt med utkast til arbeidsprogram.

SO5: Utrulling, beste bruk av digital kapasitet og interoperabilitet.

Målet er å legge til rette for utbredelse av digitale teknologier og løsninger innen de øvrige satsningsområdene for å støtte private og offentlige virksomheter i digital transformasjon, samt initiere tiltak som bidrar til å bekjempe samfunnsrelaterte utfordringer innen bla. klima og helse. Satsingsområdet vil administreres fra EU gjennom New-EASME (Executive Agency for Small and Medium-sized Enterprises), samt av Europakommisjonen for områder med offentlig interesse.

Utvalgte tiltak:

• Lansere tiltak som understøtter Europas grønne giv og klimamålene,f.eks. initiativet Destination Earth

• Arbeide med initiativet European Blockchain Services Infrastructure (EBSI) og den regulatoriske sandkassen for blokkjeder

• Tiltak som støtter digitaliseringen av offentlig sektor (europeisk e-Government økosystem, digitalisering av rettssikkerhet og helse)

• Støtte tiltak som bidrar til trygghet i det digitale rom som tryggere internett for barn og ungdom, og tiltak for å begrense spredningen av desinformasjon

Artikkel 9 gjør rede for DIGITALs budsjett i perioden 1. januar 2021 til 31. desember 2027. Det totale budsjettet for perioden er 7,588 milliarder euro. Budsjettet er angitt i løpende priser (det vil si verditall målt i priser som gjelder for den samme periode som transaksjonene registreres). Det tilsvarer ca. 7,17 milliarder euro i 2021-priser.

Den indikative fordelingen av budsjettet på satsingsområdene er som følger (løpende priser):

• SO1: Tungregning (superdatamaskiner) – 2,23 milliarder euro

• SO2: Kunstig intelligens – 2,06 milliarder euro

• SO3: Cybersikkerhet og tillit – 1,65 milliarder euro

• SO4: Avanserte digitale ferdigheter – 0,58 milliarder euro

• SO5: Utrulling, beste bruk av digital kapasitet og interoperabilitet – 1,07 milliarder euro

Artikkel 10 fastsetter regler for assosiering til programmet. Det framgår at det kan inngås avtale om deltakelse for EØS-stater, kandidatstater, stater omfattet av den europeiske naboskapspolitikken og øvrige tredjestater. Det er spesifisert at EØS-stater skal delta basert på vilkårene i EØS-avtalen.

Artikkel 11 inneholder regler for internasjonalt samarbeid, herunder en henvisning til begrensninger som følger av artikkel 12.

Artikkel 12 har regler for sikkerhet, og bestemmer blant annet at det i arbeidsprogrammet kan fastsettes regler om at juridiske enheter som er etablert i assosierte stater eller juridiske enheter som er etablert i medlemstater, men kontrollert fra tredjeland, kan ekskluderes fra deler av programmet av sikkerhetsgrunner.

Artikkel 13 omhandler synergier mot andre EU-programmer og slår blant annet fast at Europakommisjonen skal etablere mekanismer som sørger for synergi mellom programmet og eventuelle relevante finansieringsmekanismer.

Artikkel 14 inneholder regler for programgjennomføring og finansieringsmekanismer.

Artikkel 15 omhandler hvordan programmet kan bli gjennomført gjennom europeiske partnerskap.

Artikkel 16 beskriver ordningen med europeiske digitale innovasjonsnav. Bestemmelsen sier blant annet at i programmets første år skal det som hovedregel etableres minst ett innovasjonsnav i hver medlemsstat. Artikkelen har også bestemmelser om utvelgelsesprosessen, herunder prosess og kriterier for utvelgelse.

Artikkel 17, 18, 19, 20, 21, 22 og 23 inneholder bestemmelser om rett til støtte, former for støtte, kriterier for støtte, evaluering av søknader og støtte fra flere kilder.

Artikkel 24 har bestemmelser om arbeidsprogrammene og slår blant annet fast at disse skal være flerårige, typisk toårige, i tråd med målene i forordningen og at tiltakene i arbeidsprogrammene ikke skal fortrenge private investeringer.

Artikkel 25, 26, 27 og 28 har bestemmelser om overvåking, rapportering, programevaluering, revisjon og beskyttelse av EUs finansielle interesser.

Artikkel 29 gir føringer knyttet til informasjon, kommunikasjon, publisitet og støtte til politikkutvikling.

Artikkel 30, 31, 32, 33 og 34 har bestemmelser om delegasjon av myndighet, komitéprosedyrer, oppheving av tidligere beslutning, overgangsordninger og ikrafttredelse.