4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om halvering av skrivesalæret for forliksklager der det også kreves erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader, vil etter gjeldende rettsgebyr innebære en reduksjon av inkassoforetakenes/fordringshavernes inntekter på 586 kroner for hver forliksklage og en tilsvarende reduksjon i skyldnerens betalingsplikt. I 2019 var det anslagsvis 70 000 forliksklager i inkassosaker der det ble krevet ett rettsgebyr i skrivesalær, og samlet vil forslaget anslagsvis medføre rundt 41 millioner kroner i sparte utgifter for skyldnerne og tapte inntekter for inkassoforetakene og fordringshaverne per år.

Etter det departementet er kjent med, velger de aller fleste å inndrive uomtvistede krav etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav f i stedet for å bringe saken inn for forliksrådet. Det er grunn til å tro at antallet forliksklager om uomtvistede krav ville kunne økt dersom skrivesalæret for utleggsbegjæringer ble halvert uten at skrivesalæret for forliksklage i inkassosaker ble redusert tilsvarende. Slik departementet ser det, er derfor en vesentlig økonomisk og administrativ konsekvens av forslaget forebygging av en økning i antallet forliksklager som følge av halveringen av maksimalsatsen for utleggsbegjæringer som ble vedtatt i den nye forskriften om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse.

Den foreslåtte regelendringen antas å være enkel for fordringshavere og inkassoforetak å gjennomføre systemteknisk.

Departementet antar at staten og kommunene sjeldent tar ut forliksklager i inkassosaker, og de offentlige høringsinstansene har ikke spilt inn at de påvirkes økonomisk av halveringen av skrivesalæret. Departementet legger derfor til grunn at de bare i helt begrenset utstrekning påvirkes, og at den foreslåtte endringen ikke gir grunnlag for å justere anslag for det offentliges inntekter og utgifter. De økonomiske konsekvensene for det offentlige dekkes innen gjeldende budsjettrammer.