3 Nærmere om innholdet i forordningen

Forordningen om etableringen av InvestEU gir overordnede føringer for programmet. Forordningen er delt inn i ti kapitler, med til sammen 37 artikler. Forordningen inneholder referanser til EUs budsjettregler1.

Kapittel I artiklene 1-7 gjelder overordnede føringer for programmet. Artikkel 1 fastslår at forordningen etablerer InvestEU-fondet, InvestEU-rådgivningsplattformen og InvestEU-portalen. Videre fastslår artikkel 1 at målene og rammene for finansieringen av programmet i perioden 2021 til 2027 fastsettes i denne forordningen.

Artikkel 2 angir definisjoner og artikkel 3 fastsetter hvilke overordnede politikkmål programmet skal bidra til og hvilke spesifikke mål programmet har. Artikkel 4 fastsetter hvordan programmet skal finansieres, herunder hvor store beløp EU skal garantere for innenfor programmet og betingelsene for bidrag fra deltakende tredjeland. Artikkelen regulerer også hvordan midlene skal fordeles mellom «European recovery Instrument», de ulike spesifikke målene for InvestEU, og til InvestEU-rådgivningsplattformen og InvestEU-portalen. En nærmere fordeling gis i vedlegg 1 til forordningen. Kommisjonen gis handlingsrom til å avvike fra denne fordelingen med 15 pst.

Artikkel 5 angir vilkårene for deltakelse fra tredjeland, herunder EØS/EFTA-statene. EØS/EFTA-statene kan bidra økonomisk til og delta i virkemidler under InvestEU-fondet i tråd med vilkårene i EØS-avtalen.

Artikkel 6 gir bestemmelser for gjennomføringen av programmet gjennom ulike aktører, og hvilke form for finansiering som kan komme fra programmet (eksempelvis lån, garantier og egenkapital), og hvordan dette kan kombineres med tilskudd fra andre program (blending). Det slås fast at programmet skal gjennomføres gjennom organisasjonene nevnt i artikkel 62 (1) bokstav c romertall ii, iii, v og vi i EUs budsjettregler. Aktørene som omfattes er blant andre EIB og regionale og nasjonale utviklingsbanker.

Artikkel 7 slår fast at midler fra tidligere rammeprogram, herunder tilbakebetalte midler fra investeringer, utlån mv. kan brukes i virkemidler i regi av EIB og EIF. Midlene kan også brukes til å dekke tap.

I kapitel II artikkel 8-10 reguleres InvestEU-fondet nærmere, herunder inndelingen i fire politikkvinduer, og at investeringene skal innrettes mot områder med markedssvikt og sub-optimale investeringssituasjoner, politikkvinduer og nærmere føringer for investeringsvirksomheten. De fire politikkvinduene er a) Bærekraftig infrastruktur, b) Forskning, innovasjon og digitalisering, c) Små og mellomstore bedrifter og d) Sosiale investeringer og ferdigheter. Det reguleres også inn et horisontalt program for rettferdig omstilling (just transition) til en bærekraftig, klimanøytral økonomi. Det åpnes for at alle politikkvinduene kan inkludere viktige prosjekter av felles europeisk interesse (IPCEI). Videre regulerer artikkelen hvordan man skal kategorisere prosjekter som faller inn under flere politikkvindu, og det stilles krav til at alle prosjekter som mottar finansiering skal gjennomgås med tanke på å unngå negative miljøkonsekvenser og maksimere positive bidrag til miljøet. Det skal også opprettes investeringsretningslinjer i tråd med dette. Artikkelen regulerer særskilt investeringer som kan være viktige for europeisk sikkerhet.

Artikkel 9 regulerer at hvert politikkvindu skal bestå av en EU-del (compartment), som er relevant for Norge og en del hvor medlemsstater i EU bidrar med midler rettet mot prosjekter i en stat. Det fastsettes felles føringer for begge delene som sier at innsatsen skal rettes inn mot markedssvikter mv. som kan gjelde hele EU, enkelte stater eller som krever utvikling av nye eller avanserte virkemidler.

Kapittel III artikkel 11 regulerer partnerskapet mellom Europakommisjonen og Den europeiske investeringsbanken, herunder at målet for partnerskapet er å gjennomføre InvestEU. Det gis adgang til at EIB kan gjennomføre programmet gjennom nasjonale institusjoner og det gis føringer for hvordan EIB skal delta i InvestEU-rådgivningsplattformen.

Artikkel 12 regulerer håndtering av interessekonflikter både knyttet til EIB og andre gjennomførende partnere og hvordan disse skal håndteres.

Kapittel IV artikkel 13 regulerer hvordan EU-garantien skal stilles overfor gjennomførende partnere og hvordan den skal beregnes, og fordelingen av EU-garantien mellom EIB og andre gjennomførende partnere, henholdsvis 75 og 25 pst. Artikkel 14 regulerer hva som kan få finansering fra InvestEU-fondet, herunder at prosjektene må bidra til EUs politikk og geografiske nedslagsfelt (EU og deltakende stater).

Artikkel 15 regulerer valg av gjennomførende partnere utover EIB. Artikkel 16 regulerer hvilke typer finansiering som kan tilbys, herunder lån, garantier og egenkapital.

Artikkel 17 -19 regulerer hvordan avtalene om garantier for gjennomførende partnere skal utformes, betingelser for å benytte EU-garantien og betingelser for å få dekning fra EU-garantien.

Kapittel V artikkel 20-24 regulerer styringen av programmet, herunder styringskomiteer, indikatorer på måloppnåelse, undersøkelser fra Europakommisjonen om lovligheten av gjennomføringsforslag fra gjennomførende partnere og investeringsprosedyrer.

Kapittel VI artikkel 25 regulerer etableringen og driften av InvestEU-rådgivningsplattformen som skal bidra med råd og kunnskap til aktører som er med på gjennomføringen av programmet og offentlige og private aktører som utvikler prosjekter med tanke på å søke finansiering. Denne delen av InvestEU-programmet retter seg mot medlemsstatene.

Kapittel VII artikkel 26 regulerer InvestEU-portalen som skal gi oversikt over prosjekter i de ulike medlemsstatene som har fått støtte under programmet.

Kapittel VIII artikkel 27- 31 regulerer overordnet ansvar for programmet, overvåking, rapportering, evaluering og revisjon. Under artikkel 31 slås det fast at Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF), skal kunne føre kontroll og undersøkelser med midler brukt tredjeland i tråd med EUs bestemmelser om dette.

Kapittel IX artikkel 32 regulerer åpenhet, transparens og spredning av informasjon om programmet.

Kapittel X artikkel 33 regulerer EUs innskudd i Det europeiske investeringsfondet, EIF. Kapittel XI artikkel 34-37 regulerer overgangsordninger og ikrafttredelse.

Artikkel 37 fastslår at forordningen trer i kraft når den er publisert i Den europeiske unions tidende. Forordningen har i tillegg fem vedlegg som utdyper bestemmelsene over.