7 Vurdering

Norge og norsk næringsliv har i økende grad tatt i bruk de mulighetene som tilknytningen til EUs ulike rammeprogram gir. Dette gjelder også de finansielle virkemidlene. InvestEU vil delvis være en videreføring av eksisterende virkemidler Norge har deltatt i, eksisterende virkemidler Norge ikke har deltatt i og nyutviklede virkemidler. Evalueringen av norsk deltakelse i Horisont 2020 konkluderte med at Norge hadde hatt godt utbytte av deltakelsen. Konklusjonen virker dekkende også for de finansielle virkemidlene selv om evalueringen ikke analyserer enkeltvirkemidler.

Deltakelse i InvestEU kan gi norsk næringsliv tilgang på samme virkemidler som partnere og konkurrenter i EU. Deler av effektene ved disse virkemidlene kan være vanskelig å realisere ved nasjonal virkemiddelbruk, herunder satsinger som skal utvikle og sikre europeiske verdikjeder, gjøre norske aktører til attraktive partnere i samarbeid over landegrensene, og prosjekter som krever finansieringsrammer som er høyere enn rammene for enkelttildelinger i nasjonale virkemidler.

Erfaringen med deltakelsen i investeringsvirkemidler i Horisont 2020 er gode. Det norske bidraget til de finansielle virkemidlene i perioden 2014–2021 er beregnet til 700 mill. kroner. Bevilgningsbehovet for en tilsvarende nasjonal innsats anslås å være om lag 50 pst. høyere. Deltakelsen i foregående periode har gitt minst 5,3 mrd. kroner i målrettet innsats mot norske bedrifter, blant annet etter samarbeid mellom Innovasjon Norge og EIB. Det er god grunn til å tro at Norge og norsk næringsliv vil ha gode muligheter til å utnytte mulighetene en delvis deltakelse i InvestEU gir.

Nærings- og fiskeridepartementet tilrår deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningen som regulerer InvestEU. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.