2 Oppfølging av anmodningsvedtak om grunn- og hjelpestønad

2.1 Innledning og bakgrunn

Stortinget fattet 11. februar 2021 følgende enstemmige vedtak: «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovforslag for å sørge for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold.» Vedtaket (nr. 601) ble fattet i forbindelse med behandlingen av representantforslag 44 S (2020–2021) om å sikre hjelpestønad for barn under langvarig opphold, jf. Innst. 201 S (2020–2021).

Departementet foreslår å ta inn en bestemmelse i folketrygdloven § 6-8 om at hjelpestønad til barn under 18 år skal løpe uendret under opphold i en institusjon etter lov om spesialisthelsetjenesten m.m.

Anmodningsvedtaket gjelder også grunnstønad. Dagens regler om retten til grunnstønad og hjelpestønad under institusjonsopphold er noe ulikt utformet, og endringer kan vurderes hver for seg. Det framgår av Innst. 201 S (2020–2021) og behandlingen av saken i Stortinget at det haster å få på plass endringer i retten til hjelpestønad. Departementet har derfor prioritert denne delen av anmodningsvedtaket og vil på egnet måte komme tilbake på Stortinget når det gjelder grunnstønad.

2.2 Gjeldende rett

Hjelpestønad er en skattefri stønad som ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har behov for særskilt tilsyn eller pleie og det foreligger et privat pleieforhold, jf. folketrygdloven § 6-4. Omfanget av hjelpebehovet må svare til et vederlag på minst samme nivå som satsen for hjelpestønad. Hjelpestønad til et barn gis bare for omsorgs- og pleiebehov som friske barn i samme alder ikke har. Ordinær sats (sats 1) tilsvarer 14 748 kroner per år. Det kan gis forhøyet hjelpestønad til et medlem under 18 år som har vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp enn det som ordinær sats dekker, jf. folketrygdloven § 6-5. Det kan kun ytes forhøyet hjelpestønad dersom denne stønaden gir medlemmet bedre muligheter til å bli boende i familiehjemmet. Forhøyet hjelpestønad utgjør to, fire eller seks ganger ordinær hjelpestønad, hhv. 29 496 kroner, 58 992 kroner og 88 488 kroner per år. Det følger av folketrygdloven § 6-5 tredje ledd at det ved avgjørelsen av om det ytes forhøyet hjelpestønad, og i så fall etter hvilken sats, skal legges vekt på hvor mye barnets fysiske og psykiske funksjonsevne er nedsatt, hvor omfattende pleieoppgavene og tilsynet er, hvor stort behov medlemmet har for stimulering, opplæring og trening og hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet.

Hjelpestønaden kan bare ytes dersom pleien eller tilsynet utføres av privatpersoner. Stønaden skal falle bort ved innleggelse i institusjon, jf. folketrygdloven § 6-8 første ledd. Formålet er å unngå dobbeltdekning ved at det offentlige dekker utgifter både gjennom finansiering av institusjonsopphold og gjennom ytelser etter folketrygdloven.

I folketrygdloven § 6-8 femte og sjette ledd er det gjort unntak når oppholdet i institusjonen er forventet å vare mindre enn tre måneder (korttidsopphold). Ved korttidsopphold utbetales ordinær hjelpestønad uendret, mens forhøyet hjelpestønad reduseres i forhold til den årlige avlastningen.

2.3 Departementets vurdering og forslag

Formålet med dagens bestemmelser er å unngå dobbeltdekning ved at det offentlige dekker utgifter både gjennom finansiering av institusjonsopphold og gjennom ytelser etter folketrygdloven.

Som det også går fram av Innst. 201 S (2020–2021) kan et sykehusopphold ikke beskrives som et avlastningsopphold på lik linje med barnebolig og avlastningsinstitusjoner. Ved et sykehusopphold følger ofte foreldre opp og utfører de samme omsorgsoppgavene som hjemme, men kan også ut over dette få ytterligere pleie- og omsorgsoppgaver. Det ble i innstillingen også vist til at barneavdelingene ikke er tilstrekkelig bemannet for å gi avlastning til foreldre, men tvert imot er avhengig av at foreldre er der og utfører pleien gjennom hele døgnet.

Etter departementets vurdering er det grunn til å kunne beholde den tidligere innvilgede hjelpestønad uendret ved sykehusopphold, også når oppholdet varer lengre enn tre måneder.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 6-8.